En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Det­te er et inn­legg i Khrono, som svar på Hel­ge Høi­viks inn­legg “Det trengs en bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker”.

Lære­bok. Stort sett er det dår­lig betalt fri­tids­ar­beid å skri­ve lære­bø­ker. Men noen av oss gjør det like­vel, og vi gjør det i alle fall ikke for pen­ge­nes skyld, skri­ver pro­fes­sor Olav Tor­vund.

Som lære­bok­for­fat­ter og fag­lit­te­rær for­fat­ter kjen­ner jeg meg ikke sær­lig godt igjen i det Hel­ge Høi­vik skri­ver om lære­bok­pro­duk­sjon. Situa­sjo­nen kan sik­kert variere fra fag til fag. Jeg skal la det­te med kjen­dis­fo­ku­set i for­lags­bran­sjen lig­ge. Det er helt irre­le­vant når det gjel­der lære­bø­ker. «Mitt» for­lag, Uni­ver­si­tets­for­la­get, har dess­uten ikke noe kjen­dis­fo­kus – selv om det også er en bedrift som må tje­ne pen­ger for at de skal kun­ne fort­set­te å gi ut kva­li­tets­lit­te­ra­tur.

?Jeg ser hel­ler ikke det uri­me­li­ge i at de som skal bru­ke lit­te­ra­tur, enten det er lære­bø­ker eller forsk­nings­lit­te­ra­tur, beta­ler for det­te. Noen må beta­le reg­nin­gen uan­sett, og det er i alle fall ikke hold­bart at det skjer ved at det for­ven­tes mer gra­tis­ar­beid fra uni­ver­si­tets­an­sat­te. Stu­den­te­ne synes å være mer opp­tatt av lære­mid­le­nes kva­li­tet enn av pris.

Det kan vir­ke som om Hel­ge Høi­vik mener at en fag­re­dak­sjon er et for­dy­ren­de og unød­ven­dig ledd. Jeg er helt uenig. Kva­li­tets­sik­ring kos­ter. En for­lags­re­dak­sjon kjen­ner mar­ke­det, utover pen­sum­lis­te­ne ved egen insti­tu­sjon. De kan bidra til manus­ut­vik­ling, de bidrar med pro­fe­sjo­nell kor­rek­tur og språk­vask, som gjør at den fer­di­ge boken blir bed­re. Mener Hel­ge Høi­vik at slik kva­li­tets­sik­ring skal drop­pes, eller skal uni­ver­si­te­te­ne og høy­sko­le­ne anset­te egne folk som skal gjø­re sli­ke job­ber? Da trengs det i alle fall egne redak­tø­rer for man­ge fag, og det kan fort bli gans­ke dyrt.

Jeg øns­ker meg ikke et nytt NDLA for høy­ere utdan­ning. Hvem skal vur­de­re om det er behov for en ny lære­bok i et fag? Hvis det fin­nes en lære­bok som man selv mener ikke er sær­lig god, og man mener seg i stand til å skri­ve noe bed­re, skal noen uni­ver­si­tets­by­rå­kra­ter vur­de­re om det er behov for den? Skal de bestem­me hvem som, om noen, skal få lov til å utford­re eksis­te­ren­de lære­bø­ker? Som for­fat­ter vil jeg for­hol­de meg til en pro­fe­sjo­nell redak­sjon, ikke til uni­ver­si­tets­by­rå­kra­ter. Og jeg vil stå fritt til å vel­ge hvil­ken redak­sjon jeg øns­ker å for­hol­de meg til.

Det gam­le Uni­ver­si­tets­for­la­get ble i sin tid opp­ret­tet for­di uni­ver­si­te­te­ne inn­så at de måt­te over­late pub­li­se­rin­gen til pro­fe­sjo­nel­le, og at det­te ikke var noe uni­ver­si­tets­an­sat­te kun­ne gjø­re på si. Det er ingen grunn til at den­ne virk­som­he­ten nå skal tas til­ba­ke til ama­tø­rer og byrå­kra­ter.

Selv om jeg gjer­ne skri­ver bøker med stu­den­ter som pri­mær­mål­grup­pe, er de ikke all­tid den enes­te mål­grup­pen. Noen av de bøke­ne jeg har skre­vet, er kun skre­vet for stu­den­ter. And­re er skre­vet også med tan­ke på at de også kan nå fram til and­re: Til pro­fe­sjo­nen, og noen gan­ger til «den inter­es­ser­te all­menn­het». Gode bøker er både gode lære­mid­ler og god kunn­skaps­for­mid­ling. Hvor­dan skal man nå dis­se i Hel­ge Høi­viks modell? I alle fall for jus­stu­den­ter fin­nes det også bøker som ikke er lære­bø­ker i tra­di­sjo­nell for­stand, men som er skre­vet med tan­ke på at de like­vel kan være ver­di­ful­le for stu­den­ter. Sli­ke bøker kan være popu­læ­re. Får de plass i Hel­ge Høi­viks modell?

Det er dår­lig betalt å skri­ve lære­bø­ker. Stort sett er det dår­lig betalt fri­tids­ar­beid. Men noen av oss gjør det like­vel, og vi gjør det i alle fall ikke for pen­ge­nes skyld. Hvis det­te bare skul­le bli en del av arbeids­plik­ten innen­for den stil­lin­gen vi har, mot et sym­bolsk til­legg i lønn, da blir det uin­ter­es­sant for meg. Jeg skul­le gjer­ne også likt å vite hvor mye Hel­ge Høi­vik mener at under­vis­nings­plik­ten bør redu­se­res for folk som skri­ver lære­bø­ker.

Jeg liker følel­sen av å sit­te med en ordent­lig bok i hån­den, utgitt på et ordent­lig for­lag, og å se den i bok­hand­ler­ne. Kall det gjer­ne for­fen­ge­lig­het, men jeg liker det. Dess­uten: Skul­le en bok bli popu­lær, og fak­tisk sel­ge rime­lig godt, da vil jeg ha noe av den gevins­ten.

Jeg er ikke helt ung len­ger. Jeg er der hvor jeg må vur­de­re hvil­ke pro­sjek­ter jeg skal sat­se på å full­fø­re før jeg går av. Hvis man skul­le inn­føre Hel­ge Høi­viks modell, vil jeg nep­pe prio­ri­te­re lære­bø­ker.

Print Friendly, PDF & Email