“Splitt og hersk” er et velkjent prinsipp. Men når man splitter sine mulige alliansepartnere, og virker samlende på sine motstandere, da har man bommet. Sylvi Listhaug kan sikkert bidra til en kortvarig økt oppslutning fra høyreekstremister. Kanskje bringer hun FrP tilbake dit hvor de historisk sett har vært: “Best når det ikke gjelder”. Ser vi på FrPs oppslutning, har den typisk vært på topp mellom valg, for så å stupe når det blir alvor og valget nærmer seg.
Jeg håper det blir flertall for mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug, med mindre Erna Solberg viser lederskap og kvitter seg med henne før mistillitsforslaget kommer opp til votering. Jeg vil tro at mange venstrepolitikere holdt seg hardt for nesen da de stemte mot den berømmelige daddelkritikken mot Sylvi Listhaug, og de kan angre bittert på at de knyttet sin sjebne til FrP. Men dette var angivelig Sylvi LIsthaugs utspill som privatperson, og ikke som justisminister. Så Venstre kunne godt ha stemt for kritikken, uten å stemme mot regjeringen. En statsråd kan ikke være privatpraktiserende politiker i strid med den regjeringen hun er en del av.
Jeg regner meg som hjemmehørende i det politiske sentrum, og har stemt Venste noen ganger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de siste valgene. De som i praksis er en garantist for FrP i regjering, får ikke min stemme.