Justisministeren fra Helvete

Splitt og hersk” er et vel­kjent prin­sipp. Men når man split­ter sine muli­ge alli­anse­part­ne­re, og vir­ker sam­len­de på sine mot­stan­de­re, da har man bom­met. Syl­vi List­haug kan sik­kert bidra til en kort­va­rig økt opp­slut­ning fra høyre­eks­tre­mis­ter. Kan­skje brin­ger hun FrP til­ba­ke dit hvor de his­to­risk sett har vært: “Best når det ikke gjel­der”. Ser vi på FrPs opp­slut­ning, har den typisk vært på topp mel­lom valg, for så å stu­pe når det blir alvor og val­get nær­mer seg.

Jeg håper det blir fler­tall for mis­til­lits­for­sla­get mot Syl­vi List­haug, med mind­re Erna Sol­berg viser leder­skap og kvit­ter seg med hen­ne før mis­til­lits­for­sla­get kom­mer opp til vote­ring. Jeg vil tro at man­ge venstre­po­li­ti­ke­re holdt seg hardt for nesen da de stem­te mot den berøm­me­li­ge dad­del­kri­tik­ken mot Syl­vi List­haug, og de kan ang­re bit­tert på at de knyt­tet sin sjeb­ne til FrP. Men det­te var angi­ve­lig Syl­vi LIst­haugs utspill som pri­vat­per­son, og ikke som jus­tis­mi­nis­ter. Så Venst­re kun­ne godt ha stemt for kri­tik­ken, uten å stem­me mot regje­rin­gen. En stats­råd kan ikke være pri­vat­prak­ti­se­ren­de poli­ti­ker i strid med den regje­rin­gen hun er en del av.

Jeg reg­ner meg som hjem­me­hø­ren­de i det poli­tis­ke sen­trum, og har stemt Vens­te noen gan­ger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de sis­te val­ge­ne. De som i prak­sis er en garan­tist for FrP i regje­ring, får ikke min stem­me.

Vi har hørt man­ge hule unn­skyld­nin­ger i de sene­re åre­ne. Jeg for­bin­der i utgangs­punk­tet dis­se ikke-unn­skyld­nin­ge­ne med Gerd Liv Val­la: “Jeg bekla­ter om noen føl­te seg såret av det jeg sa”. Men man bekla­ger ikke det man sa.

Syl­vi List­haug har tatt det­te til nye høy­der. Eller kan­skje til et nytt lav­mål. Vi har ald­ri i det off­fent­li­ge Nor­ge sett en så uær­lig “unn­skyld­ning” som den Syl­vi List­haug ser­ver­te på Stor­tin­gets tale­stol, etter å ha bli tvun­get å unn­skyl­de sin famø­se Face­bo­ok-mel­ding. Det har vært hev­det at Erna Sol­berg og Syl­vi List­haug var blitt eni­ge om hva Syl­vi List­haug skul­le si fra Stor­tin­gets tale­stol, men at Syl­vi List­haug sa noe annet enn de var blitt eni­ge om.

For vir­ke­lig å under­stre­ke at hun ikke vil unn­skyl­de noe som helst, lar hun seg avbil­de med bloms­ter som hen­nes høyre­eks­tre­me til­hen­ge­re i face­bo­ok­grup­pen “Slå ring om Nor­ge” har orga­ni­sert inn­sam­ling av. Det­te er den gjen­gen som gjer­ne sier at Erna Sol­berg er en for­æ­der, og at Arbei­der­par­ti­et selv var skyld i mas­sa­kren på Utøya. På bil­de­ne kan vi se hvor­dan hatet blomst­rer rundt Syl­vi List­haug. Her er litt av hvor­dan VG beskri­ver “Slå ring om Nor­ge”:

«Slå ring om Nor­ge» er en høyre­eks­trem grup­pe som fle­re gan­ger har kom­met med volds­opp­ford­rin­ger og har kla­re allu­sjo­ner til gam­mel, kjent nazi­pro­pa­gan­da.

Grup­pen skri­ver føl­gen­de under et inn­legg om at «Asyl­sø­ke­re bør DNA-tes­tes, GPS-mer­kes og inter­ne­res i arbeids­lei­re»:

«Alle asyl­sø­ke­re hører hjem­me i luk­ke­de lei­re, og alle skal arbei­de for kost og losji, medi­sinsk hjelp, lom­me­pen­ger, klær, såpe, TV, DNA-test og GPS-brik­ke. Intet skal være gra­tis.»

Der har vi Syl­vi List­haugs mest tro­fas­te fan­klubb. Hun nyter den bru­ne stan­ken, og peker nese til alle hun har såret. Hun håner Erna Sol­berg og den regje­rin­gen hun selv er en del av. Her er et inn­legg fra Syl­vi List­haugs heia­gjeng:

Medie­ne kal­ler dis­se grup­pe­ne for “inn­vand­rings­kri­tis­ke”, hvil­ket er et stort under­state­ment. Som Øyvind Stein­klev skri­ver på Twit­ter:

Hvis Slå ring rundt Nor­ge er «inn­vand­rings­kri­tis­ke,» var 2. ver­dens­krig en «skudd­veks­ling.»”

Man får kal­le en spa­de for en spa­de. Det­te er rasis­tis­ke hat­grup­per. Der har Syl­vi List­haug sine mest tro­fas­te til­hen­ge­re.

For omtrent et halvt år siden, kun­ne vi lese:  “Erna og Syl­vi tok opp­gjør mot nett­hets”. Slikt som det­te har selv­føl­ge­lig ingen tro­ver­dig­het, når lan­dets jus­tis­mi­nis­ter bidrar aktivt til nett­het­sen og nører opp under hatet og kon­spi­ra­sjo­ne­ne på net­tet. Fro­de Elge­sem og Ton­je Bren­na sier de slik i en kom­men­tar i Aften­pos­ten:

Mye av det som tid­li­ge­re fan­tes i ekko-kam­re­ne, er nå kom­met opp i lyset og blitt «main stre­am» i den offent­li­ge debat­ten. Men trol­let sprek­ker ikke. Vi må nå i alle fall sør­ge for at usann hatre­to­rikk ikke løf­tes opp på regje­rings­nivå.”

Det er Erna Sol­bergs ansvar å sør­ge for at regje­rin­gen og regje­rin­gens med­lem­mer opp­trer på en ansten­dig måte i den offent­li­ge debat­ten. Det er absurd at det i det hele tatt er nød­ven­dig å si noe slikt. Det bur­de være selv­sagt, men er det ikke len­ger med regje­rings­med­lem­mer som Syliv List­haug og en stats­mi­nis­ter som ikke tar ordent­lig tak i pro­ble­met.

Vi som er opp­tatt av jus­tis­po­li­tikk, og vet at det er så mye mer enn mons­ter­re­to­rikk, går tris­te tider i møte. Erna Sol­berg har sagt han hun har til­lit til Syl­vi List­haug. Det kan man tro på om man vil. Jeg tror ikke noe på det. Men hun kan ikke si noe annet, uten å kas­te Syl­vi List­haug ut av regje­rin­gen.

Når har Syl­vi List­haug tatt avstand fra sin fan­klubb. Det er omtrent like tro­ver­dig som hen­nes unn­skyld­ning på Stor­tin­gets tale­stol.

Jeg har for­søkt å fin­ne ut om Syl­vi List­haug har noen and­re resul­ta­ter å vise til, enn å ska­pe kon­flikt og split­tel­se på man­ge områ­der. Jeg mer­ket meg nav­net Syl­vi List­haug først da hun var da hun som helse- og eldre­by­råd i Oslo sto for skan­dale­pro­sjek­tet med mis­lyk­ket byg­ging av syke­hjem i Altea i Spa­nia. And­re kon­kre­te resul­ta­ter har jeg ikke fun­net.

Før hun ble stats­råd var hun senior­råd­gi­ver i kom­mu­ni­ka­sjons­by­rå­et “First House”. Et av hen­nes betal­te opp­drag her var å påvir­ke stand­punk­tet det par­ti­et hvor hun selv satt i sen­tral­sty­ret, i spørs­må­let om Nor­ge bur­de søke OLKor­rup­sjon kal­les det­te. Den damen eier ikke moralsk kom­pass. I en nor­malt fun­ge­ren­de orga­ni­sa­sjon vil­le en per­son som opp­trer slik ha blitt kas­tet “på hue og ræva ut”.

Hvis man ikke for­står hvor­dan utta­lel­ser som de Syl­vi List­haug har kom­met med vil vir­ke og bli for­stått, da har man strø­ket på grunn­kurs i kom­mu­ni­ka­sjon. Enten er den­ne kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ve­ren fra “First House” elen­ding når det gjel­der kom­mu­ni­ka­sjon, eller så lyver hun.

I løpet av sine 12 år som vara­re­pre­sen­tant til Stor­tin­get, hvor hun til sam­men møt­te i tre måne­der, klar­te hun ikke å gjø­re stor ska­de. Stats­rådspe­rioden har vært pre­get av kon­flikt og bråk, uten resul­ta­ter det er lett å få øye på. Som Aften­pos­tens poli­tis­ke redak­tør, Tri­ne EIlert­sen, skri­ver, beherk­ser hun ikke det poli­tis­ke hånd­ver­ket. Hvis man skal få gjort noe i poli­tik­ken må man kun­ne byg­ge alli­an­ser, inn­gå kom­pro­mis­ser og få ting gjen­nom­ført. Å ska­pe støy kan gir mid­ler­ti­dig opp­sving på menings­må­lin­ger. Men resul­ta­ter som blir stå­en­de, gir det ikke.

Folk som har møtt Syl­vi List­haug som stats­råd beskri­ver hen­ne gjer­ne som kunn­skaps­løs, selv­hev­den­de, kon­flikt­ska­pen­de, at hun har dår­lig rolle­for­stå­el­se og er ube­ha­ge­lig å sam­ar­bei­de med. Det sier mer enn nok når depar­te­men­tets øvers­te embets­mann og den som har nær­mest kon­takt med den poli­tis­ke ledel­sen, depar­te­ments­råd Tor Sag­lie, har bedt om å få fra­tre før tiden. Det blir nok ikke lett å få kva­li­fi­ser­te søke­re til den stil­lin­gen, så len­ge Syl­vi List­haug er stats­råd.

Det er gans­ke tyde­lig at Syl­vi List­haug prø­ver å posi­sjo­ne­re seg for å bli den nes­te lede­ren i FrP.  Siv Jen­sen øns­ker åpen­bart å hol­de hen­ne uten­for parti­le­del­sen. Hun har vars­let at hun tar gjen­valg, og hun skal ha bedt nest­le­der­ne Per Sand­berg og Ketil Sol­vik-Olsen om å fort­set­te. Det må ikke bli noen ledig plass til Syl­vi List­haug.

Jeg vil­le ikke hatt noe imot Syl­vi List­haug som leder for FrP. Siv Jen­sen har hånd­tert en sær­de­les kre­ven­de opp­ga­ve på en impo­ne­ren­de måte. Hun har klart å hol­de par­ti­et sam­men, noe jeg had­de håpet og trodd at hun ikke skul­le kla­re. Det er sto­re mot­set­nin­ger i FrP. Ikke noe annet par­ti har eks­klu­dert så man­ge med­lem­mer som føl­ge av inter­ne kon­flik­ter, som de har gjort. En selv­hev­den­de, kon­flikt­ska­pen­de og gjen­nom­fø­rings­mes­sig svak per­son som Syl­vi List­haug, vil anta­ge­lig bidra til å skjer­pe kon­flik­te­ne, mer enn til å dem­pe dem. For oss som øns­ker å mini­me­re FrPs rol­le i norsk poli­tikk, vil det være et godt resul­tat.

Syl­vi List­haug prø­ver å pluk­ke opp trå­den etter Carl I Hagen, og har, ikke over­ras­ken­de, fått støt­te av Carl I Hagen. Når Carl I Hagen kom­mer med en ver­balt sett sterk kri­tikk mot Erna Sol­berg, må hun i alle fall ha gjort noe rik­tig. Etter Carl I Hagens mis­lyk­ke­de for­søk på å trek­ke seg ut av norsk poi­tikk, har det blitt mer og mer tyde­lig at Carl I Hagens pro­sjekt ald­ri var FrP, og enda mind­re Nor­ge. Carl I Hagens pro­sjekt var Carl I Hagen. FrP var bare et mid­del til å få den opp­merk­som­he­ten rundt egen per­son, som han er så syke­lig avhen­gig av. Syl­vi List­haugs pro­sjekt er Syl­vi List­haug.

Jeg tror det bes­te for regje­rin­gen vil være å aksep­te­re mis­til­lit mot Syl­vi List­haug, og la hen­ne gå. Det sies at det ikke er par­la­men­ta­risk tra­di­sjon for det, men det har skjedd før. Det vil vek­ke har­me i en del av FrP. And­re, også i Frp, vil pus­te let­tet ut. Syl­vi List­haug vil da gå til­ba­ke til Stor­tin­get, hvor hun som nykas­tet stats­råd nep­pe vil få noen frem­tre­den­de posi­sjon. Syl­vi List­haug vil da være poli­tisk død. Hun vil ikke kom­me til­ba­ke i noen regje­ring. Da kan hun fort­set­te sitt spill som løs FrP-kanon, men skade­po­ten­sia­let vil være langt mind­re.

Hvis FrP skul­le sva­re med å trek­ke seg fra regje­rin­gen, kan Erna Sol­berg vel­ge å ommøb­le­re. Da vil det hel­ler ikke være usann­syn­lig at KrF vil gå med i en regje­ring. Det vil være en regje­ring som Bode­vik II, men med stats­mi­nis­ter fra Høy­re. Det er ikke den regje­rin­gen jeg vil øns­ke meg, men det vil være bed­re enn den vi har i dag. En slik regje­ring vil måt­te sjang­le seg gjen­nom Stor­tin­get og søke støt­te fra sak til sak. FrP vil gjen­inn­ta sin van­te rol­le som mis­nøye­par­ti­et på ytre høy­re.

Erna Sol­bergs regje­rings­pro­sjekt er dødt. Hvis det hal­ter vide­re mot nes­te valg, vil det bare være på grunn av mang­len­de alter­na­ti­ver i dagens par­la­men­ta­ris­ke situa­sjon. Hun vil bli stå­en­de som en som for­søk­te å gå i poli­tisk spa­gat for å sam­le de bor­ger­li­ge par­ti­ene, og som sprakk i for­sø­ket. Hen­nes etter­mæle kom­mer ikke til å bli sær­lig pent.

Print Friendly, PDF & Email