“Splitt og hersk” er et velkjent prinsipp. Men når man splitter sine mulige alliansepartnere, og virker samlende på sine motstandere, da har man bommet. Sylvi Listhaug kan sikkert bidra til en kortvarig økt oppslutning fra høyreekstremister. Kanskje bringer hun FrP tilbake dit hvor de historisk sett har vært: “Best når det ikke gjelder”. Ser vi på FrPs oppslutning, har den typisk vært på topp mellom valg, for så å stupe når det blir alvor og valget nærmer seg.
Jeg håper det blir flertall for mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug, med mindre Erna Solberg viser lederskap og kvitter seg med henne før mistillitsforslaget kommer opp til votering. Jeg vil tro at mange venstrepolitikere holdt seg hardt for nesen da de stemte mot den berømmelige daddelkritikken mot Sylvi Listhaug, og de kan angre bittert på at de knyttet sin sjebne til FrP. Men dette var angivelig Sylvi LIsthaugs utspill som privatperson, og ikke som justisminister. Så Venstre kunne godt ha stemt for kritikken, uten å stemme mot regjeringen. En statsråd kan ikke være privatpraktiserende politiker i strid med den regjeringen hun er en del av.
Jeg regner meg som hjemmehørende i det politiske sentrum, og har stemt Venste noen ganger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de siste valgene. De som i praksis er en garantist for FrP i regjering, får ikke min stemme.
Vi har hørt mange hule unnskyldninger i de senere årene. Jeg forbinder i utgangspunktet disse ikke-unnskyldningene med Gerd Liv Valla: “Jeg beklater om noen følte seg såret av det jeg sa”. Men man beklager ikke det man sa.
Sylvi Listhaug har tatt dette til nye høyder. Eller kanskje til et nytt lavmål. Vi har aldri i det offfentlige Norge sett en så uærlig “unnskyldning” som den Sylvi Listhaug serverte på Stortingets talestol, etter å ha bli tvunget å unnskylde sin famøse Facebook-melding. Det har vært hevdet at Erna Solberg og Sylvi Listhaug var blitt enige om hva Sylvi Listhaug skulle si fra Stortingets talestol, men at Sylvi Listhaug sa noe annet enn de var blitt enige om.
For virkelig å understreke at hun ikke vil unnskylde noe som helst, lar hun seg avbilde med blomster som hennes høyreekstreme tilhengere i facebookgruppen “Slå ring om Norge” har organisert innsamling av. Dette er den gjengen som gjerne sier at Erna Solberg er en foræder, og at Arbeiderpartiet selv var skyld i massakren på Utøya. På bildene kan vi se hvordan hatet blomstrer rundt Sylvi Listhaug. Her er litt av hvordan VG beskriver “Slå ring om Norge”:
«Slå ring om Norge» er en høyreekstrem gruppe som flere ganger har kommet med voldsoppfordringer og har klare allusjoner til gammel, kjent nazipropaganda.
Gruppen skriver følgende under et innlegg om at «Asylsøkere bør DNA-testes, GPS-merkes og interneres i arbeidsleire»:
«Alle asylsøkere hører hjemme i lukkede leire, og alle skal arbeide for kost og losji, medisinsk hjelp, lommepenger, klær, såpe, TV, DNA-test og GPS-brikke. Intet skal være gratis.»
Der har vi Sylvi Listhaugs mest trofaste fanklubb. Hun nyter den brune stanken, og peker nese til alle hun har såret. Hun håner Erna Solberg og den regjeringen hun selv er en del av. Her er et innlegg fra Sylvi Listhaugs heiagjeng:
Mediene kaller disse gruppene for “innvandringskritiske”, hvilket er et stort understatement. Som Øyvind Steinklev skriver på Twitter:
“Hvis Slå ring rundt Norge er «innvandringskritiske,» var 2. verdenskrig en «skuddveksling.»”
Man får kalle en spade for en spade. Dette er rasistiske hatgrupper. Der har Sylvi Listhaug sine mest trofaste tilhengere.
For omtrent et halvt år siden, kunne vi lese: “Erna og Sylvi tok oppgjør mot netthets”. Slikt som dette har selvfølgelig ingen troverdighet, når landets justisminister bidrar aktivt til netthetsen og nører opp under hatet og konspirasjonene på nettet. Frode Elgesem og Tonje Brenna sier de slik i en kommentar i Aftenposten:
“Mye av det som tidligere fantes i ekko-kamrene, er nå kommet opp i lyset og blitt «main stream» i den offentlige debatten. Men trollet sprekker ikke. Vi må nå i alle fall sørge for at usann hatretorikk ikke løftes opp på regjeringsnivå.”
Det er Erna Solbergs ansvar å sørge for at regjeringen og regjeringens medlemmer opptrer på en anstendig måte i den offentlige debatten. Det er absurd at det i det hele tatt er nødvendig å si noe slikt. Det burde være selvsagt, men er det ikke lenger med regjeringsmedlemmer som Syliv Listhaug og en statsminister som ikke tar ordentlig tak i problemet.
Vi som er opptatt av justispolitikk, og vet at det er så mye mer enn monsterretorikk, går triste tider i møte. Erna Solberg har sagt han hun har tillit til Sylvi Listhaug. Det kan man tro på om man vil. Jeg tror ikke noe på det. Men hun kan ikke si noe annet, uten å kaste Sylvi Listhaug ut av regjeringen.
Når har Sylvi Listhaug tatt avstand fra sin fanklubb. Det er omtrent like troverdig som hennes unnskyldning på Stortingets talestol.
Jeg har forsøkt å finne ut om Sylvi Listhaug har noen andre resultater å vise til, enn å skape konflikt og splittelse på mange områder. Jeg merket meg navnet Sylvi Listhaug først da hun var da hun som helse- og eldrebyråd i Oslo sto for skandaleprosjektet med mislykket bygging av sykehjem i Altea i Spania. Andre konkrete resultater har jeg ikke funnet.
Før hun ble statsråd var hun seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået “First House”. Et av hennes betalte oppdrag her var å påvirke standpunktet det partiet hvor hun selv satt i sentralstyret, i spørsmålet om Norge burde søke OL. Korrupsjon kalles dette. Den damen eier ikke moralsk kompass. I en normalt fungerende organisasjon ville en person som opptrer slik ha blitt kastet “på hue og ræva ut”.
Hvis man ikke forstår hvordan uttalelser som de Sylvi Listhaug har kommet med vil virke og bli forstått, da har man strøket på grunnkurs i kommunikasjon. Enten er denne kommunikasjonsrådgiveren fra “First House” elending når det gjelder kommunikasjon, eller så lyver hun.
I løpet av sine 12 år som vararepresentant til Stortinget, hvor hun til sammen møtte i tre måneder, klarte hun ikke å gjøre stor skade. Statsrådsperioden har vært preget av konflikt og bråk, uten resultater det er lett å få øye på. Som Aftenpostens politiske redaktør, Trine EIlertsen, skriver, beherkser hun ikke det politiske håndverket. Hvis man skal få gjort noe i politikken må man kunne bygge allianser, inngå kompromisser og få ting gjennomført. Å skape støy kan gir midlertidig oppsving på meningsmålinger. Men resultater som blir stående, gir det ikke.
Folk som har møtt Sylvi Listhaug som statsråd beskriver henne gjerne som kunnskapsløs, selvhevdende, konfliktskapende, at hun har dårlig rolleforståelse og er ubehagelig å samarbeide med. Det sier mer enn nok når departementets øverste embetsmann og den som har nærmest kontakt med den politiske ledelsen, departementsråd Tor Saglie, har bedt om å få fratre før tiden. Det blir nok ikke lett å få kvalifiserte søkere til den stillingen, så lenge Sylvi Listhaug er statsråd.
Det er ganske tydelig at Sylvi Listhaug prøver å posisjonere seg for å bli den neste lederen i FrP. Siv Jensen ønsker åpenbart å holde henne utenfor partiledelsen. Hun har varslet at hun tar gjenvalg, og hun skal ha bedt nestlederne Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen om å fortsette. Det må ikke bli noen ledig plass til Sylvi Listhaug.
Jeg ville ikke hatt noe imot Sylvi Listhaug som leder for FrP. Siv Jensen har håndtert en særdeles krevende oppgave på en imponerende måte. Hun har klart å holde partiet sammen, noe jeg hadde håpet og trodd at hun ikke skulle klare. Det er store motsetninger i FrP. Ikke noe annet parti har ekskludert så mange medlemmer som følge av interne konflikter, som de har gjort. En selvhevdende, konfliktskapende og gjennomføringsmessig svak person som Sylvi Listhaug, vil antagelig bidra til å skjerpe konfliktene, mer enn til å dempe dem. For oss som ønsker å minimere FrPs rolle i norsk politikk, vil det være et godt resultat.
Sylvi Listhaug prøver å plukke opp tråden etter Carl I Hagen, og har, ikke overraskende, fått støtte av Carl I Hagen. Når Carl I Hagen kommer med en verbalt sett sterk kritikk mot Erna Solberg, må hun i alle fall ha gjort noe riktig. Etter Carl I Hagens mislykkede forsøk på å trekke seg ut av norsk poitikk, har det blitt mer og mer tydelig at Carl I Hagens prosjekt aldri var FrP, og enda mindre Norge. Carl I Hagens prosjekt var Carl I Hagen. FrP var bare et middel til å få den oppmerksomheten rundt egen person, som han er så sykelig avhengig av. Sylvi Listhaugs prosjekt er Sylvi Listhaug.
Jeg tror det beste for regjeringen vil være å akseptere mistillit mot Sylvi Listhaug, og la henne gå. Det sies at det ikke er parlamentarisk tradisjon for det, men det har skjedd før. Det vil vekke harme i en del av FrP. Andre, også i Frp, vil puste lettet ut. Sylvi Listhaug vil da gå tilbake til Stortinget, hvor hun som nykastet statsråd neppe vil få noen fremtredende posisjon. Sylvi Listhaug vil da være politisk død. Hun vil ikke komme tilbake i noen regjering. Da kan hun fortsette sitt spill som løs FrP-kanon, men skadepotensialet vil være langt mindre.
Hvis FrP skulle svare med å trekke seg fra regjeringen, kan Erna Solberg velge å ommøblere. Da vil det heller ikke være usannsynlig at KrF vil gå med i en regjering. Det vil være en regjering som Bodevik II, men med statsminister fra Høyre. Det er ikke den regjeringen jeg vil ønske meg, men det vil være bedre enn den vi har i dag. En slik regjering vil måtte sjangle seg gjennom Stortinget og søke støtte fra sak til sak. FrP vil gjeninnta sin vante rolle som misnøyepartiet på ytre høyre.
Erna Solbergs regjeringsprosjekt er dødt. Hvis det halter videre mot neste valg, vil det bare være på grunn av manglende alternativer i dagens parlamentariske situasjon. Hun vil bli stående som en som forsøkte å gå i politisk spagat for å samle de borgerlige partiene, og som sprakk i forsøket. Hennes ettermæle kommer ikke til å bli særlig pent.