Digitaliseringsnaivistene. @pcfrolich og de andre

Høy­res Peter Frø­lich vil gjø­re høy­ere utdan­ning til­gjen­ge­lig på nett for alle innen 2025. Han tror sik­kert at han er frem­tids­ret­tet, men sit­ter i rea­li­te­ten solid klist­ret fast i for­ti­den.

Det vil bety at pen­sjo­nis­ter skal kun­ne føl­ge fore­les­nin­ger de synes er spen­nen­de, at arbeids­ta­ge­re som skal videre­ut­dan­ne seg, kan benyt­te seg av det som pro­du­se­res av lærings­ma­te­ri­ell, og at alle kan lese forsk­nings­ar­tik­ler de synes er inter­es­san­te. ”

Dis­se pen­sjo­nis­te­ne dine kan hel­ler lese en bok, Peter Frø­lich. Eller de kan se på noen av de kva­li­tets­se­ri­er som pro­du­se­res for TV. Den som vil vite mer om Viet­nam­kri­gen vil få mer igjen ved å se Peter Burns’ doku­men­tar, enn av å se/høre opp­tak av noen fore­les­nin­ger.

Det er nep­pe and­re pen­sjo­nis­ter som vil lese forsk­nings­ar­tik­ler enn pen­sjo­ner­te pro­fes­so­rer og and­re pen­sjo­ner­te fors­ke­re, som ikke vil slip­pe taket i sitt fag. Å tro at den inter­es­sert almenn­het skal lese forsk­nings­ar­tik­ler, er i bes­te fall naivt. Popu­lær­vi­ten­skap, ja. Men ikke vir­ke­li­ge forsk­nings­ar­tik­ler.

Jeg har ikke noe imot å gjø­re fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig. Jeg har i 10–15 år lagt ut opp­tak av alle mine fore­les­nin­ger. Men jeg vil ha kon­troll over det­te selv, og jeg slet­ter alle opp­tak før jeg begyn­ner å fore­le­se om det sam­me på nytt.

Det mes­te av min under­vis­ning, som det mes­te av uni­ver­si­te­te­nes under­vis­ning gene­relt, er ikke fore­les­nin­ger. Det er her Peter Frø­lich går på try­net. Det mes­te av under­vis­nin­gen er kurs og semi­nar­un­der­vis­ning, ofte gitt uli­ke peda­go­gis­ke mote­be­teg­nel­ser ut fra skif­ten­de peda­go­gis­ke tren­der. Uan­sett merke­lapp: Det er under­vis­ning i mind­re grup­per som for­ut­set­ter aktiv del­ta­kel­se fra stu­den­te­ne, og det er vei­led­ning. Det er selv­føl­ge­lig helt uak­tu­elt å leg­ge ut opp­tak av det­te.

Når vi fore­le­ser, må vi være bevisst hvem vi hen­ven­der oss til. En fore­les­ning skjer der og da, i en kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom fore­le­ser og til­hø­rer, som på tea­ter eller en kon­sert. Selv om fore­les­nin­gen er mono­log­pre­get, er det like­vel en kom­mu­ni­ka­sjon. Mitt inn­trykk er at stu­den­te­ne bru­ker opp­ta­ke­ne for repe­ti­sjon. Noen som har pro­ble­mer med å kom­me, får en hjelp av opp­ta­ke­ne. Men jeg fore­le­ser ikke for de som lyt­ter til opp­ta­ke­ne.

Opp­tak av selv gode fore­les­nin­ger er som regel peda­go­gisk dår­li­ge. Ama­tør­mes­si­ge video­opp­tak tatt med fast­mon­tert kame­ra, av en fore­le­ser som beve­ger seg ut og inn av bil­det. Jeg står ikke stil­le som en salt­støt­te når jeg fore­le­ser, selv om noen har mon­tert et video­ka­me­ra i audi­to­ri­et. Jeg fore­le­ser for stu­den­te­ne, ikke for kame­ra­et.

Sli­ke fore­les­ning­sopp­tak er det van­lig­vis ikke verdt å bru­ke tid på. Jeg har noen gan­ger for­søkt å høre på opp­tak av fore­les­nin­ger om emner som inter­es­se­rer meg. Det har nok vært gode fore­les­nin­ger for de som var til ste­de. Men jeg har gitt opp. Jeg får følel­sen av å stå og lyt­te ved døren. Fore­le­se­ren hen­ven­der seg ikke til meg, og det fun­ge­rer ikke. Og fore­le­se­ren skal hel­ler ikke hen­ven­de seg til meg som lyt­ter på opp­tak, men til de som er til ste­de i audi­to­ri­et.

Hvis Peter Frø­lich får opp­fylt sin digi­tal­nai­vis­tis­ke drøm om at fore­les­nin­ger er tigjen­ge­lig, da er det stor risi­ko for at fore­les­nin­ge­ne blir dår­li­ge­re. Jeg har i mine fore­les­nin­ger det­te semes­te­ret sagt min ærli­ge mening om Syl­vi List­huags opp­tre­den i sosia­le medi­er, og hen­nes og and­res tøve­te utta­lel­ser om ytrings­fri­het og sen­sur. Siden det har vært fore­les­nin­ger om bl.a. ytrings­fri­het, har det pas­set godt inn. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener, og jeg tror stu­den­te­ne er oppe­gå­en­de nok til å kun­ne hånd­te­re det. Men jeg vil slip­pe kom­men­tar­felt­fol­ket og søp­pel­me­dia som skal si at “Uni­ver­si­tets­pro­fes­sor snak­ker ned­set­ten­de om jus­tis­mi­nis­te­ren”, eller noe i den ret­nin­gen. Jeg og man­ge and­re fore­le­se­re sier sik­kert også en del som er ment mer spøke­fullt eller spiss­for­mu­lert, som fun­ge­rer i fore­les­nings­si­tua­sjo­nen, men som kan være godt egnet til å mis­for­stås når det tas ut av sin sam­men­heng.

Det mes­te av uni­ver­si­tets­un­der­vis­nin­gen er ueg­net til å gjø­res til­gjen­ge­lig slik Peter Frø­lich øns­ker, og den som kan gjø­res til­gjen­ge­lig fun­ge­rer ikke i medi­et. Der­for bør han bare glem­me hele pro­sjek­tet.

Det er mulig å pro­du­se­re under­vis­ning for podkast og video. Men det vil ikke fun­ge­re som van­lig under­vis­ning. Alle som har vært til ste­de på f.eks. en kon­sert arran­gert av NRK, mer­ker at den pro­du­se­res ikke for oss. Vi som er til ste­de er kulis­ser i en radio- eller TV-pro­duk­sjon, og det hele pro­du­se­res for radio- eller TV-pub­li­kum.

Jeg har pro­du­sert noen “podkast”, eller “radio­fore­les­nin­ger”, som er laget for det­te medi­et. Jeg har fått man­ge gode til­bake­mel­din­ger fra stu­den­ter for det­te. Men jeg gjør det ikke en gang til. Ikke for­di jeg ikke kun­ne ten­ke meg å gjø­re det. Men det tar vel­dig lang tid å pro­du­se­re noe slikt. Jeg bru­ker ikke så mye tid på det­te en gang til, uten å få en god kom­pen­sa­jon for det­te. Kom­pen­sa­sjon behø­ver ikke bety pen­ger. Det kan være å bli fri­tatt for under­vis­ning og and­re opp­ga­ver i et omfang som reelt dek­ker den tiden det­te tar. Dess­uten gjør jeg det ikke uten et pro­fe­sjo­nelt pro­duk­sjons­ap­pa­rat.

Jeg har et hjem­me­stu­dio med gans­ke pro­fe­sjo­nelt opp­taks- og redi­ge­rings­ut­styr, og har til­gang til langt bed­re utstyr enn de fles­te pro­fes­so­rer. Men det er like­vel bed­re å ha pro­fe­sjo­nel­le folk som tar hånd om det tek­nis­ke. Det jeg gjor­de på det­te områ­det var ube­talt fri­tids­ar­beid. Det var inter­es­sant og mor­somt, men jeg gjør det ikke en gang til.

Man kan godt pro­du­se­re det­te som en slags fore­les­ning med til­hø­re­re i stu­dio. Jeg har kjøpt en del sli­ke seri­er, sær­lig om musikk­his­to­rie, fra The Teaching Com­pany i USA. Men også noen om foto­gra­fe­ring, som de har pro­du­sert i sam­ar­beid med Natio­nal Geo­grap­hic. Jeg har også noen om kunst­his­to­rie, og en del and­re emner. Stort sett synes jeg de fun­ge­rer godt. Det er multi­me­dia­le fore­les­nin­ger på sitt bes­te, og de hen­ven­der seg til oss som lyt­ter til audio eller ser på video. De er pro­du­sert for oss, selv om de ofte er pro­du­sert med pub­li­kum i stu­dio.

Det fin­nes også utmer­ke­de eksemp­ler på opp­tak av fore­les­nin­ger. Det fin­nes en serie på seks fore­les­nin­ger som Leo­nard Bern­stein holdt på Har­vard i 1973, om musikk­ut­vik­ling. Leo­nard Bern­stein var en fan­tas­tisk musikk­for­mid­ler, og jeg anbe­fa­ler dis­se fore­les­nin­ge­ne til alle som er inter­es­sert i musikk. De er til­gjen­ge­li­ge på YouT­ube. Helt van­li­ge fore­les­nin­ger var de like­vel ikke. For en stor del fore­le­ser Leo­nart Bern­stein ved fly­ge­let. Men det er også opp­tak hvor Leo­nard Bern­stein diri­ge­rer Bos­ton Sym­pho­ny Orchest­ra, pro­du­sert for dis­se fore­les­nin­ge­ne. Det­te er ikke ama­tør­opp­tak av en fore­les­ning. Det er pro­fe­sjo­nell TV-pro­duk­sjon. Det­te er den førs­te fore­les­nin­gen:

Her kan du fin­ne de and­re. Leo­nard Bern­steins fore­les­nin­ger er slik fore­les­nin­ger er på sitt aller bes­te: De er inspi­re­ren­de og sær­de­les lære­rike. Stu­den­ters hver­dag er ikke pre­get av sli­ke fore­les­nin­ger. Like­vel er det vik­ti­ge­re for stu­den­ter å få god hjelp i sin egen lærings­pro­sess, selv om de ikke får det fra folk av sam­me kali­ber som Leo­nard Bern­stein. Men for all del, uni­ver­si­te­ne bør del­ta i å pro­du­se­re noe av det bes­te av det bes­te, til gle­de både for oss som er ved uni­ver­si­te­tet, og for folk uten­for — hvis poli­ti­ker­ne stil­ler res­sur­ser til dis­po­si­sjon for å gjø­re det­te. Man skal bare ikke tro at det er det­te uni­ver­si­tets­un­der­vis­nin­gen består av. Ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo er det, så vidt jeg har over­sikt over det, Det teo­lo­gis­ke fakul­tet som har kom­met lengst i det­te, ved en del gans­ke høyt pro­fi­ler­te gjelste­fore­les­nin­ger.

Hvis Peter Frø­lich og Høy­re er opp­tatt av å brin­ge kunn­skap ut til fol­ket, så bør det ikke gjø­res ved å las­te enda mer over­head på uni­ver­si­te­te­ne, på måter som vil gjø­re under­vis­nin­gen dår­li­ge­re for den pri­mæ­re mål­grup­pen: Stu­den­ter som stu­de­rer ved uni­ver­si­te­te­ne. Det fin­nes man­ge and­re, og bed­re måter å gjø­re det­te på. Et sted å star­te er å bed­re inn­kjøps­ord­nin­gen for sak­pro­sa, slik at slik lit­te­ra­tur gjø­res til­gjen­ge­lig i biblio­te­ke­ne i et helt annet omfang enn i dag. Den kan utvi­des til å omfat­te ebø­ker og lyd­bø­ker. Det vil bidra til god kunn­skaps­for­mid­ling.

Peter Frø­lichs pen­sjo­nist bryr seg nep­pe så vel­dig mye om hva som er utar­bei­det for å for­be­re­de en stu­dent til en uni­ver­si­tets­ek­sa­men. Den som har avslut­tet sin yrkes­kar­rie­re, tren­ger ikke fle­re uni­ver­si­tets­gra­der. Når jeg leser his­to­rie, geo­lo­gi, kunst­his­to­rie, musikk­his­to­rie, musikk­teori eller noe annet som inter­es­se­rer meg, så er ikke det for­di jeg har pla­ner om å ta eksa­men i noen av dis­se fage­ne. Der­for opp­sø­ker jeg van­lig­vis hel­ler ikke bøker og and­re lære­mid­ler utar­bei­det for de som skal ta eksa­men og få en uni­ver­si­tets­grad. Jeg leser det som hand­ler om noe jeg er inter­es­sert i, og som hen­ven­der seg til sli­ke som meg — den opp­lys­te og inter­es­ser­te almenn­het.

Og ærlig talt: Jeg ser ikke noen grunn til at Peter Frø­lichs pen­sjo­nis­ter ikke skal måt­te beta­le for dis­se gode­ne. Gi hel­ler gra­tis kul­tur­opp­le­vel­ser frem­for å under­gra­ve uni­ver­si­tets­un­der­vis­nin­gen og kunn­skaps­for­mid­lin­gen.

Man­ge av oss som er ansatt ved uni­ver­si­te­te­ne er opp­tatt av å for­mid­le kunn­skap. Vi vet at vi må vel­ge en annen form enn aka­de­mis­ke fore­les­nin­ger, lære­bø­ker og viten­ska­pe­li­ge artik­ler for å nå ut til bl.a. Peter Frø­lichs inter­es­ser­te pen­sjons­is­ter. Det er ikke noen insen­ti­ver i sys­te­met til å gjø­re slikt i dag. Det er det­te Peter Frø­lich og Høy­re bør sat­se på. Hvis Høy­re skal gjen­nom­føre det­te ved å ta fra meg rådig­he­ten over de bøker jeg har skre­vet, som for det mes­te er skre­vet på fri­ti­den, da kom­mer jeg ikke til å skri­ve fle­re bøker av den­ne type.

Hvis Peter Frø­lich og Høy­re vil spre kunn­skap til fol­ket, da får de leg­ge pen­ger på bor­det som kan bidra til å finan­siere det­te. De kan ikke sat­se på at man kan fra­ta rela­tivt dår­lig betal­te fors­ke­re det de har, og base­re seg på enda mer ube­talt fri­tids­ar­beid.

Peter Frø­lich vil at det­te skal være gjen­nom­ført innen 2025. Om ikke noe ufor­ut­sett skjer, så vil det være det året jeg blir pen­sjo­nist. Så jeg kom­mer even­tu­elt til å nyte, ikke yte i et slikt sys­tem. Men unge aka­de­mi­ke­re bør ikke få det enda dår­li­ge­re enn de har det i dag, med mid­ler­ti­di­ge stil­lin­ger og usik­ker­het. For min gene­ra­sjon var det ikke et urea­lis­tisk mål å bli pro­fes­sor før man var 40. I dag er hel­ler blitt et kar­rie­re­mål å få fast jobb før man er 50. Det er dis­se som vil fra­tas goder og ret­tig­he­ter, og få stør­re byr­der om Peter Frø­lich skul­le få gjen­nom­slag for sin digi­tal­nai­vis­me.

Print Friendly, PDF & Email