Jernbanedirektoratet og BaneNOR vil usette den akk så mange ganger utsatte satsingen på InterCity. Moderniserinen av Vestfoldbanen skulle ha vært startet i 1993. Men bare noen småstrekninger er modernisert. I stedet har man prioritert å bygge 4-felts motorvei ved siden av. Slik stimulerer politikerne til at mer transport flyttes fra bane til vei.
Siden en ytterligere utsettelse vil frigjøre betydelige midler, er tiden inne for et virkelig sykkeløft. Det er på tide å satse på et InterCity-nettverk for sykkel.
Sykkel er et utmerket fremkomstmiddel på korte og mellomlange distanser. Sykkelen er arealeffektiv, miljøvennlig og bidrar til folkehelsen. Helsedirektoratet har beregnet en årlig gevinst på 234 mrd kroner, om alle får de anbefalte 30 minutter med lett mosjon hver dag. For mange vil en daglig sykkeltur til og fra jobb, skole eller studiested dekke dette. De fleste sykler et sted mellom 15 og 20 km/t. Da tar det et sted mellom 15 og 20 minutter å sykle 5 km. I praksis vil det ofte være den raskeste reisemåten, om vi tar med tid til å gå til og fra kollektivtransport, til å parkere bil osv.
Jeg har noen ganger blitt overrasket over hvor rask sykkelen er, sammenlignet med annen transport. Jeg bor på Frogner, og syklet i en periode omtrent ukentlig til Grorud. Det er i overkant av 13 km, og det er en stigning på ca 200 høydemetre. Jeg kunne ta buss omtrent fra dør til dør. Oppover brukte jeg omtrent samme tid på sykkel som med buss, om jeg ikke regner ventetid m.m. til bussen, nedover var sykkelen mye raskere — nesten like rask som å kjøre bil på den aktuelle tiden av døgnet.
Men sykkelen har en rekkevidde på langt mer enn 5-6 km. Elsykkel har gjort lenger distanser tilgjengelig for flere. Strekninger opp mot 25 km er innenfor de flestes rekkevidde på elsykkel, også om det er noen motbakker. Jeg minner om at elsykkelen ikke er en motorsykkel. Man får litt drahjelp, men bare så lenge man trår selv. Bruk av elsykkel har også positiv helseeffekt.
I de såkalte “sykkelsatsingene” fra staten, har man hengt seg opp i at sykkel er noe man kan bruke i og rundt de større byene. Det er helt feil. Vi trenger et sykkelnett som binder byer og tettsteder sammen. Det er faktisk også mulig for bygdefolk å sykle, selv om noen synes å tro at de ikke er i stand til det.
Norske politikere liker å si at man skal satse på reiseliv. I Europa er sykkelturisme en av de turistformer som øker mest. I Norge satser man heller på turister som forurenser mye, og som legger igjen lite penger. Som cruiseturister og bilturister. Skal vi tiltrekke oss sykkelturister, må det legges til rette for å sykle, ikke minst i de delene av Norge som sykkelturistene ønsker å oppleve.
Tenker vi en form for Inter City nettverk for sykkel, må vi skalere det ned, sammenlignet med jernbane. Egentlig vil det være mer Inter Town, eller kanskje Inter Village nettverk. Jeg bor i Oslo, men er opprinenlig fra Porsgrunn. Så jeg har for det meste kommet inn til Oslo vestfra, og forlatt Oslo i retning vestover. Derfor starter jeg denne vegen nå også.
Vi kan starte med strekningen Oslo — Sandvika. Det er ca 16 km. De fleste kan sykle dette på litt under en time. De litt spreke (og elsyklister) vil bruke ca 40 minutter, og de virkelig spreke tar turen på en halvtime og kanskje litt mindre enn det. Det er en fin distanse for dem som vil sykle en tur, men det er dessverre ikke noen veier som innbyr til tursykling.
Sandvika til Asker er ca 10 km, eller 20-40 minutter på sykkel. Asker – Oslo blir 1 – 1,5 timer. Drøyt 20 km fra Asker, og man er i Drammen. Tar man hele strekningen Oslo – Drammen, må man regne 2-2,5 timer. Det begynner å bli i meste laget som daglig jobbpendling.
Vi kan fortsette. Fra Drammen til Sande er det ca 20 km, og fra Sande til Holmestrand ca 13. Herfra er det ca 17 km til Horten. Når sant skal sies, vil nok jeg velge å sykle fra Oslo til Moss, og følge nasjonal sykkelrute 7 fra Ås til Moss (men ikke fra Oslo til Ås), ta fergen til Horten og fortsette derfra om jeg skulle sykle Vestfold.
Fra Horten er det ca en mil til Åsgårdsstrand, og ytterligere en drøy mil til Tønsberg. Slik kunne vi ha fortsatt til Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Brevik og Stathelle, Kragerø osv. Ikke så mange vil sykle fra Oslo til Kragerø. Men fra by til by underveis, det er greie sykkelturer for de fleste.
Vi kunne fortsatt fra Oslo og nordover, til Lørenskog, Lillestrøm, Skedsmokorset, Gardermoen, Eidsvold, osv. Jeg har syklet noen ganger til og fra Gardermoen. Det er ikke lett å finne en god sykkelrute, om man skal dit.
Det er ikke langt mellom byene i Østfold, så der bør det kunne være fint å sykle.
De få stedene hvor man i noen grad har lagt til rette for sykling utenfor de større byene i Norge, har det gjerne vært i form av gang- og sykkelveier langs en trafikkert vei. Det er feil tankegang på mange måter. For det første er gang- og sykkelvei en ubrukelig bastard. Vi trenger sykkelvei, eventuelt med fortau. Men å blande gående og syklende, det er en ubrukelig løsning som noen har funnet på for at folk som sykler ikke skal hindre de hellige bilistene. Det er ikke et tiltak for å skape fremkommelighet for syklende.
Nå fører forsinkelsen av InterCity-utbyggingen til at det blir færre gamle jernbanespor. Men når gamle jernbanespor frigjøres, er de som skapt for å bygges om til sykkelveier. De har passe brede traséer, og de har ikke veldig bratte bakker. Også når det bygges nye veier, bør syklende prioriteres på gamleveiene. I Norge er Statens vegvesen så opptatt av å ha de gamle veiene som “avlastningsveier”. For man kan ikke risikere at de hellige bilistene blir stående i kø, hvis de har blitt litt for nægående overfor hverandre, at det er vegarbeid eller det rett og slett er for mange som har valgt bil. Da får man heller ofre andre trafikanter på blismens alter. Vi får gjerne høre at det blir mindre trafikk på gamleveien. Men mindre trafikk betyr gjerne større fart, og slett ikke at bilistene blir mer hensynsfulle overfor syklende. Ta en sykkeltur på Gamle Mossevei, for å oppleve hvor “fint” det er å sykle på slike veier.
Dessuten er det ingen grunn til at en sykkelvei skal følge trafikkerte veier. Det er ingen grunn til at vi som vil sykle skal sjeneres av trafikkstøy og eksos. Egne veier er å foretrekke. Bildet på toppen er fra en sykkelvei langs Rhônen i Savoie-regionen i Frankrike. En bred og fin sykkelvei, i behagelig avstand fra biltrafikk.
Jeg har tatt med noen bilder fra fine sykkelveier hvor jeg har syklet. Den første er den berømte sykkelveien gjennom Rijksmuseeum i Amsterdam. De som går i sykkelveien, til tross for at det er fortau, er selvfølgelig dumme turister som ikke forstår at sykkelveier er for folk som sykler. Det skulle ikke forundre meg om det er noen nordmenn blant dem.
Den neste er fra Nederland.
De tre neste er fra Sveits. De to første av dem fra Basel.
Jeg husker ikke nøyaktig hvor i Sveits denne er, men her går sykkelveien langs jernbanen.
Den neste er fra Tyskland, på vei ut fra Bremen i retning Hamburg.
De tre neste er fra Sveits.
De siste er fra Frankrike.
Slike steder er det godt å sykle. Men i Norge er det som kjent fjell, så det er vanskelig å legge til rette for sykling, til forskjell fra f.eks. det flate landet Sveits og Alpeområdene i Frankrike.
Jeg kommer nok også i årene som kommer til å legge mine sykkelferier til andre land enn Norge.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.