Maleriet av Sylvi Listhaug, retten til eget bilde og en pensjonert høyesterettsadvokat.

En pensjonert høyesterettsadvokat Sverre Thune, skriver i Aftenposten 10. april om maleriet av Sylvi Listhuag. Han mener det var ulovlig å male og stille ut bildet., og at et utbytte ved et eventuelt salg, samt maleriet, bør inndras etter straffeloven kapittel 13 om inndragning, som inndragning av utbytte fra straffbar handling.

Et kort svar til Sverre Thune er publisert i Aftenposten. I overskriften står det at det er korte innlegg torsdag 12. april, men de er på nett allerede om kvelden tirsdag 10. april. I folkeopplysningens tjeneste publiserer jeg også denne litt mer utfyllende kommentaren.

Om hvorfor det er ulovlig, skriver Sverre Thune:

“Etter åndsverklova paragraf 45 c er det ulovleg å fotografere ein person utan samtykke og stille ut fotografiet offentleg. Denne bestemmelsen bør kunne anvendes analogisk på eit maleri. Det kan ikkje vera større grunn til å laga eit maleri av ein person og stille det ut utan samtykke enn å gjere det same med eit fotografi.”

Han er fullstendig på jordet.

Det er ikke ulovlig å fotografere personer. Åvl § 45c gjelder offentliggjøring av fotografer, eller offentlig gjengivelse som er ordlyden i bestemmelsen.

Bestemmelsen gjelder fotografier, ikke malerier. Sverre Thune har ikke lest loven grundig før han skrev sitt innlegg. Det følger av åvl § 39 j at bestemmelsen i § 45c også gjelder for bestilte portretter som ikke er fotografiske. Det er lite som tyder på at Sylvi Listhaug bestilte det protrettet — skjønt man kan jo ikke vite om det ikke bare var nok et PR-stunt fra den meget PR-bevisste og PR-kåte damen.

Vebjørn Sand var litt ute å kjøre i en sak om bestilte portretter av Fredriksen-døtrene. De hadde bestilt portretter av seg selv, som skulle være en gave til deres far. Men den PR-bevisste Vebjørn Sand malte et portrett til, som han stilte ut.

Hvis det virkelig hadde vært slik Sverre Thune hevder, da ville alle avistegnerne måtte slutte å tegne politikere. De måtte i et hele tatt slutte å tegne personer. Karikaturer er forbudt og straffbart, om vi skal tro Sverre Thune.

Det heter i Grunnloven § 96 at ingen kan dømmes uten etter lov, som i praksis betyr at ingen kan dømmes til straff uten etter lov. Bestemmelsen må være klar, og man kan ikke straffes per analogi. Om denne viser jeg til uttalelser i avsnitt 29 i Høyesteretts dom HR-2012-409-A – Rt-2012-313:

«Det er uansett ikke avgjørende hva lovgiver måtte ha ment, når en eventuell lovgiverintensjon ikke har kommet tydelig til uttrykk i loven. Jeg viser til lovskravet i Grunnloven § 96 og i EMK artikkel 7, slik dette er forstått blant annet i Rt-2011-469. Av særlig interesse er avsnitt 9 og 12 i dommen, hvor det fremheves at straffbarheten må følge av loven, og at manglende støtte i ordlyden ikke avhjelpes ved at forholdet er klart straffverdig, og at lovgiver utvilsomt ønsket å ramme det.»

Sverre Thunes lovtolking innebærer en innskrekning i ytringsfriheten. Da støter han på et annet grunnlovsfestet krav om lovhjemmel, nemling Grl § 100 annet ledd, siste punktum, hvor det står:

«Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.»

Bare for å ha sagt det: Også etter revisjonen av Grl § 100 og den språklige oppdateringen som ble gjort i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, har man beholdt en gammel språkform, slik at nå det i Grunnlovne står “bør”, betyr det “skal”, og er ikke en anmodning om hvordan noe bør være, slik vi gjerne vil oppfatte det i moderne språkbruk.

Det er et tilsvarende krav om lovhjemmel i Den europeiske menneskerettskonvensjonens art 7 og art 10.

I en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg HR-2012-1554-U – Rt-2012-1211 sluttet utvalget seg til denne uttalelsen fra lagmannsretten:

«Lagmannsretten vil for sin del bemerke at kravet til klar lovhjemmel for straffansvar ikke minst vil være av betydning i saker hvor straffebudet innebærer en begrensing av ytringsfriheten.»

Om det skulle ha vært straffbart å male og stille ut bildet av Sylvi Listhaug, da måtte det ha vært en klar lovbestemmelse som sier at dette er straffbart. Noen slik lovbestemmelse finnes ikke.

Det er bra denne Sverre Thune er en pensjonert høyesterettsadvokat. Å gi så dårlige og dårlig funderte råd som det han her skriver, kunne ha kommet til å koste ham og hans forsikringsselskap dyrt.

<edit>Jeg valgte i utgangspunktet å “tyvlåne” et bilde Emil Weatherhead Breistein hadde tatt for NTB scanpix. Nå har jeg fått et bilde tatt av Jon Kaare Hoversholm, som jeg har hans tillatelse til å benytte. Så bildet på toppen er tatt av Jon Kaare Hoversholm, og er brukt med tillatelse. Så fra nå av har jeg i alle fall mitt på det tørre. Men jeg lar likevel min syndsbkjennelse stå — den sier tross alt også litt om hva som er tillatt og hva som ikke er tillat bruk av bilder.</edit>

Når det gjelder min bruk av bildet på toppen, innser jeg at jeg i beste fall er på litt tynn is. Det er et fotografi tatt av Emil Weatherhead Breistein for NTB scanpix. Etter åvl § 23a kan bl.a. et fotografi gjengis ved omtale av dagshending. Så i utgngspunktet behøvde jeg ikke ha spurt om lov. Da forutsetter jeg at en blogg i denne sammenhengen må likestilles med “aviser og tidsskrifter”, hvilket ikke er helt opplagt. Men dette unntaket gjelder ikke “verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting”, som må antas å være tilfellet for dette fotografiet. I siste punktum står det: “Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.” Dagshendingen gjelder maleriet, så det kan gjengis uten samtykke og uten å betale vederlag. Men dagshendingen gjelder ikke Emil Weatherhead Breisteins fotografi av dette bildet. Og jeg valgte selvfølgelig dette bildet fordi det var et av de bedre bildene jeg fant, med bl.a. en bedre komposisjon enn de fleste andre bildene jeg har sett.

Når jeg bruker andres bilder, søker jeg gjerne etter bilder som er publisert med en lisens som tillater gjenbruk. Overraskende nok, fant jeg ingen slike bilder av Listhaugmaleriet. Ellers har jeg ofte spurt om samtykke, som jeg har fått i de tilfellene jeg har brukt bildet. Men denne gangen har jeg, med åpne øyne, tatt sjansen på å bruke bildet. Så får vi se om jeg får en regning fra NTB/Scanpix, eller om de tilgir denne synden og sier som Charlie Hebdo: Alt er tilgitt.