Opptak av forelesninger, videoproduksjoner mm @pcfrolich

Etter at jeg skrev kom­men­ta­ren om “Digi­ta­li­se­rings­nai­vis­te­ne”, har noen hev­det at det fin­nes man­ge fore­les­ning­sopp­tak som er vel­dig gode, og at sto­re uni­ver­si­te­ter i USA har lagt ut det­te. Jeg må erkjen­ne at jeg så gjen­nom en del sli­ke for en del tid til­ba­ke, og var ikke impo­nert. Men man må være åpen for at også her skjer det for­bedrein­ger. Jeg har der­for nå sett på noe av det som for tiden lig­ger ute fra noen uni­ver­si­te­ter, men selv­føl­ge­lig ikke alt som fin­nes.

Det mes­te av det som folk har vist til, er ikke enk­le fore­les­ning­sopp­tak. Det er påkos­te­de TV- eller video­pro­duk­sjo­ner gjort med utgangs­punkt i en fore­les­ning, og det er fak­tisk noe helt annet. Det er typisk tatt opp med fle­re kame­ra­er styrt av ordent­li­ge foto­gra­fer, kan­skje også med en pro­du­sent som har regi­en under opp­ta­ket. Sann­syn­lig­vis er det også pro­fe­sjo­nel­le lyd­folk som sør­ger for at lyden er god. Selv­føl­ge­lig kan det lages utmer­ke­de video- (og audio­pro­duk­sjo­ner) som er utmer­ke­de lære­mid­ler. Men det er res­surs­kre­ven­de. Vi kan ikke ha et pro­fe­sjo­nelt TV-team på enhver fore­les­ning for å sør­ge for gode opp­tak. Det er kan­skje mulig, men vil være helt feil bruk av res­sur­ser.

For uni­ver­si­te­ter i USA, som kre­ver sky­høy stu­dent­be­ta­ling, og som har mye pen­ger, vil det­te være god rekla­me. Hele ver­den, eller i alle fall sto­re deler av den, vil se til Har­vard, Yale, MIT, Stan­ford etc, og hol­de dem fram som eksemp­ler på det bes­te av det bes­te, og bidra til at de får mer av det de tje­ner godt på: Beta­len­de stu­den­ter.

Jeg har vært gjen­nom det­te under man­ge over­skrif­ter: Fjern­un­der­vis­ning, “flek­si­bel læring”, via MOOC til man nå bru­ker ordet “digi­ta­li­se­ring”. Det er for det mes­te det sam­me, i ny inn­pak­ning: En drøm om å brin­ge kunn­skap ut til fol­ket, uten at det skal kos­te noe sær­lig. Stort sett har det vært dyrt, men i bes­te fall begren­se­de resul­ta­ter. MOOC var en bøl­ge. Man­ge kas­tet seg på og meld­te seg på kur­se­ne. Det var fris­te­ne å få et papir på at man had­de kurs fra f.eks. Har­vard, uten å måt­te flyt­te dit og uten å måt­te beta­le dere høye stu­die­av­gif­ter. Og uten å måt­te sli­ke med stren­ge opp­taks­krav.  Men resul­ta­te­ne ute­ble.

Hvis man skal inves­te­re i dyre video­pro­duk­sjo­ner, må det være “fore­les­nin­ger” som man kan reg­ne med vil kun­ne bru­kes i en del år. Noe har et visst tid­løst preg, og er ikke avhen­gig av å være opp­da­tert til enhver tid. Jeg tror at man i man­ge fag vil kun­ne pre­sen­te­re en del grunn­pro­ble­mer i den­ne for­men, som man så kan byg­ge vide­re på i annen unde­vis­ning.

Jeg har selv laget noen podkas­ter, eller radio­fore­les­nin­ger om man vil, i noen juri­dis­ke emner. Det var inter­es­sant og mor­somt å lage dem, og jeg gjor­de det for­di jeg had­de lyst til å prø­ve for­ma­tet. Men det var også vel­dig tid­kre­ven­de, så det er noe jeg ikke kom­mer til å gjø­re igjen. De bur­de også vært opp­da­tert, men det kom­mer hel­ler ikke til å bli gjort. Det vil si: Jeg kom­mer ikke til å gjø­re det med mind­re jeg får en rime­lig kom­pen­sa­sjon for å gjø­re det, enten i form av pen­ger, eller fri­tak for annen under­vis­ning. Og jeg skal ha et pro­duk­sjons­team som tar hånd om det tek­nis­ke. Med sli­ke betin­gel­ser er nok det mest rea­lis­tis­ke å kon­klu­de­re med at det ikke vil skje.

Jeg får sta­dig hyg­ge­li­ge til­bake­mel­din­ger fra folk som har hatt utbyt­te av dem. Da jeg møt­te Høy­res Petter Frø­lich til debatt om digi­ta­li­se­ring av lære­mid­ler i Dags­nytt 18 10. april 2018, sa han før vi gikk i stu­dio at han had­de hatt stort utbyt­te av noen av dis­se da han stu­der­te i Ber­gen. Det var nes­ten litt synd at han ikke gjen­tok det i stu­dio.

En del av vidoe­pro­duk­sjo­ne­ne fra fore­les­nin­ger som jeg har sett, er fort­satt pre­get av at de er tatt opp i et audi­to­ri­um, med de svak­he­te­ne det inne­bæ­rer. Fore­le­se­ren hen­ven­der seg stort sett til de som sit­ter i audi­to­ri­et, ikke til meg som ser på video­en. Kan­skje det er meg det er noe galt med, men jeg synes det er vans­ke­lig å hen­ge med når de ikke snak­ker til meg. Det­te er fra MIT:

Det er inter­es­sant å mer­ke seg at det som er til­gjen­ge­lig om det­te fra MIT er tatt opp høs­ten 2008, og ble pub­li­sert august 2009. De pre­sen­te­rer alt­så en nes­ten 10 år gam­mel fore­les­ning, og det har vært nær et års pro­du­skjons­tid fra fore­les­nin­gen ble holdt til opp­ta­ket ble pub­li­sert. Jeg er ikke pro­gram­me­rer, men jeg er litt over­ras­ket over at MIT pre­sen­te­rer ti år gam­le fore­les­nin­ger i pro­gram­me­ring.

Den nes­te er fra Stan­ford, om Ein­steins rela­ti­vi­tets­teori. Inter­es­sant nok er også det­te en fore­les­ning holdt i 2008, og pub­li­sert i 2009. Ti år gam­mel, et års pro­duk­sjons­tid fra fore­les­ning til pub­li­se­ring. Men jeg reg­ner med at rela­ti­vi­tets­teori­en ikke utvik­ler seg like mye som pro­gram­me­ring.

Jeg nevn­te det i min for­ri­ge kom­men­tar om det­te. Men en av mine abso­lut­te favo­rit­ter av pro­duk­sjo­ner av den­ne type er Leo­nard Bern­steins seks Har­vard fore­les­nin­ger om musikk. Jeg har sett gjen­nom den førs­te av dis­se seks på nytt nå. Jeg mer­ket meg at han på slut­ten av den førs­te snak­ker om noe som hend­te under den førs­te pre­sen­ta­sjo­nen av den­ne fore­les­nin­gen, i “Har­vard Squa­re Thea­ter”. Det­te had­de jeg ikke lagt mer­ke til tid­li­ge­re. Når jeg har sett på dis­se opp­ta­ke­ne tid­li­ge­re, har jeg trodd at det fak­tisk var opp­tak, om enn gode opp­tak, av de fore­les­nin­ge­ne han holdt for en utvalgt grup­pe stu­den­ter. Men det er det ikke.

Det vi ser i opp­ta­ket, er en ver­sjon laget for video med pub­li­kum i stu­dio. Det må ha vært en opp­le­vel­se for de utvalg­te som fikk være til ste­de, og f.eks. stå tett sam­men med Leo­nard Bern­steins bøyd over diri­gent­par­ti­tu­ret mens de føl­ger med den musik­ken som er for­hånds­inn­spilt, med Bos­ton Sym­po­ny Orchest­ra, diri­gert av Leo­nard Bern­stein.

Han hen­ven­der seg til kame­ra­et, alt­så til oss som ser det­te som video. Rulle­teks­ten viser at det er et helt film­team som står bak den­ne pro­duk­sjo­nen: Regis­sør, lyd­folk, “Exec­tu­ti­ve dire­tor”, sce­no­gra­fi, lys­folk, foto­gra­fer, osv, osv. Det­te er med and­re ord en påkos­tet pro­duk­sjon. Og det var det selv­føl­ge­lig all mulig grunn til å gjø­re, da Har­vard fikk besøk av en av sine sær­de­les suk­sess­ful­le tid­li­ge­re stu­den­ter: Leo­nard Bern­stein.

Jeg har med stort utbyt­te sett og hørt man­ge kom­mer­si­el­le pro­duk­sjo­ner fra “The Great Cour­ses” eller “The Teaching Com­pany”. De fun­ge­rer omtrent som et for­lag, bare at de lager audio- og video­pro­duk­sjo­ner i ste­det for bøker (det kom­mer gjer­ne en bok med kur­se­ne, så de lager det også). Hvis noen skul­le bli fris­tet til å prø­ve noen av dis­se kur­se­ne, bør man være klar over at en stor del av kur­se­ne er til enhver tid på salg — og da er pri­sen gjer­ne redu­sert med 70%. Så man må ha litt tål­mo­dig­het og ven­te til det kur­set man er inter­es­sert i, kom­mer på salg.

Jeg har mest holdt meg til musikk, og Robert Gre­en­berg er en av mine favo­rit­ter. Her er en smake­bit fra et av hans kurs. Jeg har alle hans kurs, og har hørt gjen­nom dem man­ge gan­ger. Jeg har dem i audio-, ikke video­for­mat. Musikk er for meg å høre, ikke så mye å se. Jeg synes han kan bli litt over­vel­den­de på video.

Robert Gre­en­bergs seri­er er gjer­ne fra 24 til 32 45 minut­ters epi­so­der, fore­les­nin­ger eller hva man vel­ger å kal­le dem. (Noen består av 6 lek­sjo­ner). Han sier det tar 18 til 24 måne­der å pro­du­se­re en slik serie. Det er litt mer tid enn hva vi kan bru­ke på en fore­les­nings­se­rie.

Her er et mer typisk fore­les­ning­sopp­tak, fort­satt om musikk, den­ne gan­gen fra Yale Uni­ver­sity. Jeg synes det­te er gode fore­les­nin­ger. Men de fun­ge­rer ikke like godt som de som er pro­du­sert for video. Vi får blant annet ikke med oss sær­lig mye av hans inter­ak­sjon med stu­den­te­ne.

Men jeg har også med stort utbyt­te gått gjen­nom en del seri­er om foto­gra­fe­ring, som er pro­du­sert av The Great Cour­ses sam­men med Natio­nal Geo­grap­hic.

Jeg tar også med noe om kunst­his­to­rie.

Jeg må også ta med noe fra mitt eget fag, den­ne gan­gen fra Yale Law School. Men også det­te er en pro­fi­lert gjeste­fore­les­ning, ikke fra van­lig under­vis­ning. Glenn Green­wald at Yale Law School — “With Liber­ty and Jus­tice for Some”

Det er også en annen vik­tig for­skjell når vi sam­men­lig­ner oss med USA. Det er ingen flat lønns­struk­tur ved uni­ver­si­te­ter i USA. Uten at jeg har spurt folk om det­te direk­te, så er mitt inn­trykk at jus­pro­fes­so­rer i utgangs­punk­tet tje­ner en del mer enn hva vi gjør i Nor­ge. Men det er nok også slik at de som bidrar til å pro­fi­le­re uni­ver­si­te­tet på en god måte, f.eks. gjen­nom video­pro­duk­sjo­ner som blir godt mot­tatt, får høy­ere lønn enn de som er mer ano­ny­me.

Jeg synes at sli­ke pro­duk­sjo­ner kan kal­les lære­mid­ler, mer enn under­vis­ning — uten at det er noen grunn til å trek­ke noen skar­pe skil­ler mel­lom dis­se. Men de har det til fel­les med and­re lære­mid­ler, at de kan ikke lages i nye utga­ver hvert semes­ter — mens under­vis­nin­gen all­tid vil være opp­da­tert fersk­vare.

Hvil­ket for­mat som fun­ge­rer best som lære­mid­ler, vil variere både med faget og med per­sone­ne. Noen lærer mest av det de hører, and­re lærer mer av å lese. Jeg synes der­for det er bra at vi kan til­by uli­ke lære­mid­ler gjen­nom for­skjel­li­ge kana­ler. Noen vil ha mer utbyt­te av det ene enn det and­re, de fles­te vil ha ubyt­te av å kom­bi­ne­re fle­re kana­ler. Vi hus­ker alle bed­re det vi har sett eller opp­levd, enn det vi har hørt eller lest.

Men snak­ker vi om læring, da for­tu­set­ter det aktiv del­ta­kel­se fra de som stu­de­rer. Man blir ikke en god musi­ker uten å spil­le musikk, og man blir ikke en god jurist uten å arbei­de med å ana­ly­se­re og løse juri­dis­ke pro­ble­mer gjen­nom opp­ga­ver, før man får sitt “fører­kort” og slip­pes løs på sam­fun­net. Innen­for man­ge fag og områ­der fin­nes det digi­ta­le tre­nings­pro­gram­mer. Men jeg har fort­satt såpass tro på men­nes­ket at jeg har tro på at ingen maskin kan erstat­te god kon­takt og kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom en leven­de lærer og en stu­dent.

For musikk bør det være gans­ke åpen­bart at vi må ha med musik­ken. Noen kan lese et par­ti­tur med stort musi­kalsk utbyt­te. Jeg er ikke der. Jeg kan rik­tig­nok føl­ge par­ti­tu­ret når jeg hører musikk, og jeg kan et styk­ke på vei ana­ly­se­re musik­ken ut fra par­ti­tu­ret. Men jeg må høre den for at den skal bli leven­de for meg. Inte­gra­sjo­nen mel­lom tekst og musikk i en god audio- eller video­pro­duk­sjon, gjør den­ne for­men langt bed­re enn f.eks. tekst kom­bi­nert med inn­spilt musikk, som man kan lyt­te til ved siden av teks­ten.

For foto­gra­fi må man selv­sagt ha bil­der. Ren audio fun­ge­rer ikke. Jeg synes video er det bes­te, for­di man da kan vise direk­te hva som skjer om f.eks. lyset end­res noe. Den­ne dyna­mik­ken får man ikke i en bok med bil­der. For kunst­his­to­rie kan en bok med gode bil­der fun­ge­re like godt som video.

Jus er vel­dig tekst­ori­en­tert. Alle vik­ti­ge retts­kil­der er teks­ter: Lover, lovers for­ar­bei­der, dom­mer osv. I til­legg til å til­eg­ne oss juri­disk meto­de og juri­dis­ke kunn­ska­per, skal vi også lære å for­hol­de oss til teks­ter. Da bør det ikke over­ras­ke at teks­ter, ikke minst i form av bøker, er vik­ti­ge.

En av under­vis­nin­gens, her­under fore­les­nin­gens sto­re for­de­ler er at den kan være opp­da­tert. Her vil det sik­kert også være sto­re varia­sjo­ner. Vi hører av og til om nye opp­da­gel­ser “som gjør at his­to­ri­en må skri­ves om”. Men det skjer vel ikke så vel­dig ofte, og his­to­ri­en end­rer seg ikke vel­dig mye. Selv om man kan ha helt uli­ke per­spek­ti­ver på his­to­ri­en.

Noen frem­stil­lin­ger er gans­ke tid­løse. Jeg har stort utbytt­te av å se og høre de fore­les­nin­ge­ne Leo­nard Bern­stein holdt for 45 år siden, akku­rat som jeg har utbyt­te av å lese Aaron Cop­lands bok “What to lis­ten for in music”, som først ble utgitt i 1939.

En under­sø­kel­se som ble gjort for gans­ke man­ge år siden, av jus­stu­den­ter som slet med stu­di­et, vis­te at en stor andel av dis­se stu­den­te­ne had­de pro­ble­mer med å rela­te­re det de les­te til en vir­ke­lig­het som angikk dem. Det er en av grun­ne­ne til at jeg så langt som mulig øns­ker å knyt­te mine fore­les­nin­ger til det som skjer rundt oss her og nå. Retts­spørs­mål hand­ler om sam­fun­net rundt oss, ikke om en kon­stru­ert fan­tasi­ver­den. Jeg vil gjer­ne vise den­ne sam­men­hen­gen, og da må fore­les­nin­ge­ne være aktu­el­le.

Det skjer end­rin­ger hele tiden. Noen gan­ger kom­mer det ny lov­giv­ning. And­re gan­ger kom­mer det en ny dom fra Høy­este­rett, EU-dom­sto­len eller Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len, som er rele­van­te for det faget vi under­vi­ser. Det­te må vi kun­ne ta tak i, og brin­ge inn i vår under­vis­ning. Da kan vi ikke ser­ve­re stu­den­te­ne opp­tak som ble gjort for et par år siden, uan­sett hvor gode dis­se pro­duk­sjo­ne­ne måt­te være.

Det­te er en av styr­ke­ne ved fore­les­nin­ge­ne, med høyst leven­de fore­le­se­re: De kan være, og bør være opp­da­ter­te når de hol­des. Noe ver­ken lære­bø­ker eller video­pro­duk­sjo­ner vil være.

Det drei­er seg om uli­ke for­ma­ter. En tran­skrip­sjon av en god fore­les­ning blir ikke en god lære­bok. På sam­me måte blir høyt­le­sing fra en god lære­bok ikke en god fore­les­ning. Opp­tak av en god fore­les­ning blir ikke god radio eller godt TV. En radio- eller TV-pro­duk­sjon med pub­li­kum, kan gi begren­set utbyt­te til de som er til ste­de i stu­dio.

Vi tren­ger et mang­fold med uli­ke under­vis­nings­for­mer og uli­ke lære­mid­ler. Kva­li­tet kos­ter. Alfor ofte blir poli­ti­ker­nes digi­ta­li­se­rings­iver bare inn­spa­rings­til­tak, hvor rea­li­te­ten er at vi som er ansatt ved uni­ver­si­te­te­ne skal gjø­re mer for mind­re.

 

Print Friendly, PDF & Email