Er sex-SMS sendt til Liv Signe Navarsete straffbar?

Jeg må først ta det­te for­be­hol­det: Jeg arbei­der van­lig­vis ikke med straffe­rett, og beve­ger meg nå ut på tynn is. Juris­ter som kan straffe­rett bed­re enn meg, må gjer­ne kor­ri­ge­re even­tu­el­le feil og sup­ple­re der noe måt­te mang­le.

Vi kan star­te med noe som ikke er sær­lig juri­disk: Vi kan ikke for­by alt vi ikke liker, og ikke straf­fe alle dum­he­ter som folk gjør. Jeg tror ikke noen for­sva­rer den så alt­for mye omtal­te SMS-mel­din­gen som SP-gut­ta send­te til Liv Sig­ne Navar­sete. Det var dumt, og i bes­te fall en sær­de­les dår­lig spøk fra bonde­menn som synes å ha vært litt for mye ute etter øl, og kan­skje noen ikke lov­li­ge hus­flids­pro­duk­ter. En av de ti ful­le SP-gut­ter føler seg nok usann­syn­lig dum for tiden, i den grad han er i stand til å hus­ke hva han gjor­de på den hytte­tu­ren. Med med så mye medie­styr som det har vært rundt den saken, er det svært lite sann­syn­lig at noen vil stå fram og til­stå. Ved­kom­men­de vil ikke bare frem­stå som en ynke­lig liten mann som kun­ne sen­de en slik mel­ding, men som en enda mer ynke­lig liten mann ved ikke å erkjen­ne for­hol­det. Å etter­fors­ke en slik to år gam­mel sak vil være mildt sagt vans­ke­lig. Men så til det juri­dis­ke.

Det står i Grunn­lo­ven § 96:

Ingen kan døm­mes uten etter lov eller straf­fes uten etter dom.”

Når det står at ingen kan døm­mes uten etter lov, så betyr det at ingen kan døm­mes til straff uten etter lov. Sagt på en annen måte: Hvis noen skal kun­ne straf­fes, må det være en lov­be­stem­mel­se som sier at den aktu­el­le hand­lin­gen er straff­bar.  Jeg star­ter med å vise til en kjent avgjø­rel­se fra Høy­este­rett på 1950-tal­let, om tele­fon­sji­ka­ne, Rt-1952–989. Til­tal­te had­de

i tiden fra og med novem­ber måned 1951 til og med janu­ar 1952, sta­dig har ringt i tele­fo­nen til B og den­nes hus­tru fru B. Opp­ring­nin­ge­ne er fore­gått fra ved 8-tiden om mor­ge­nen og til ved 10-tiden om afte­nen, dels også ved 11-tiden og inn­til hen­imot kl. 12 (24). Vide­re har ret­ten fun­net bevist at dom­fel­tes hen­sikt med opp­ring­nin­ge­ne for en vesent­lig del har vært å sji­ka­ne­re de per­soner han ring­te til.”

Det­te ble han dømt for i byret­ten. Både påtale­myn­dig­he­te­ne og til­tal­te anket. Påtale­myn­dig­he­te­ne for­di de men­te straf­fen var for mild, til­tal­te på grunn av feil lovand­ven­del­se. Til­tal­te var i byret­ten dømt for over­tre­del­se av den dagjel­den­de straffe­lo­ven § 350, som b.a. lød:

Den som ved slags­mål, støy eller annen util­bør­lig atferd for­styr­rer
a) den almin­ne­li­ge fred og orden,?
b) …
c) omgi­vel­se­nes natte­ro eller”

Først­vo­te­ren­de i Høy­este­rett star­ter med å skri­ve at han mener at for­hol­det er for­kas­te­lig og at det bur­de være straff­bart, men at det ikke ble ram­met av den aktu­el­le bestem­mel­sen.

Jeg er enig med byret­ten i at de hand­lin­ger den har fun­net bevist, er for­kas­te­li­ge og at de bur­de være belagt med straff, men jeg er kom­met til at de ikke ram­mes av straffe­lo­vens § 350 førs­te ledd.”

Hand­lin­gen for­styr­ret etter Høy­este­retts vur­de­ring ver­ken “den almin­ne­li­ge fred og orden” eller “omgi­vel­se­nes natte­ro”. Først­vo­te­ren­de kon­klu­der­te slik, og fikk til­slut­ning av de øvri­ge dom­me­re:

Etter min for­stå­el­se ram­mes dom­fel­tes hand­lin­ger såle­des over­ho­det ikke av straffe­lo­vens § 350 førs­te ledd, og iall­fall bare for en dels ved­kom­men­de av § 350 annet ledd. Jeg vil til­føye at jeg hel­ler ikke kjen­ner noen annen bestem­mel­se i straffe­lo­ven som for­hol­det kan hen­fø­res under, for så vidt annet ledd i § 350 ikke kan anven­des og der hel­ler ikke er brukt ukvems­ord eller lig­nen­de som kan ram­mes på annen måte. Dom­men vil der­for måt­te bli å opp­he­ve.”

Som et svar på den­ne dom­men, fikk vi i 1955 en ny § 390a i straffe­lo­ven, som ram­met hen­syns­løs adferd. Men lover kan ikke gis til­bake­vir­ken­de kraft, så tid­li­ge­re hand­lin­ger kun­ne ikke straf­fes etter den nye bestem­mel­sen.

Jeg tar med en nyere dom, HR-2012409-A — Rt-2012–313, som gjaldt grov kredi­tor­svik og hvit­vas­king av pen­ger. Men kra­vet om lov­hjem­mel for å kun­ne straf­fes er det sam­me. Her sies det i dom­men avsnitt 29:

«Det er uan­sett ikke avgjø­ren­de hva lov­gi­ver måt­te ha ment, når en even­tu­ell lov­gi­ver­in­ten­sjon ikke har kom­met tyde­lig til uttrykk i loven. Jeg viser til lov­s­kra­vet i Grunn­lo­ven § 96 og i EMK artik­kel 7, slik det­te er for­stått blant annet i Rt-2011–469. Av sær­lig inter­es­se er avsnitt 9 og 12 i dom­men, hvor det frem­he­ves at straff­bar­he­ten må føl­ge av loven, og at mang­len­de støt­te i ord­ly­den ikke avhjel­pes ved at for­hol­det er klart straff­ver­dig, og at lov­gi­ver utvil­somt øns­ket å ram­me det.»

Der­med står vi med det spørs­må­let som media ikke har klart å bely­se i sin over­drev­ne inter­es­se for den­ne mel­din­gen: Er det noen lov­be­stem­mel­se som sier at det er straff­bart å sen­de en slik mel­ding?

Det nær­mes­te jeg har fun­net, er strl § 266 om  Hen­syns­løs atferd, som lyder:

Den som ved skrem­men­de eller plag­som opp­tre­den eller annen hen­syns­løs atferd for­føl­ger en per­son eller på annen måte kren­ker en annens fred, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 2 år.”

En enkelt mel­ding kan ikke anses for en for­føl­gel­se, så det alter­na­ti­vet må i alle fall være ute­luk­ket. I HR-20101126-A — Rt-2010–845 had­de en per­son dag­lig i to måne­der sendt tekst­mel­din­ger til direk­tø­ren i Utlen­dings­nemn­da angå­en­de hjem­sen­del­sen av asyl­sø­ke­re til Afgha­ni­stan. Det­te ble ansett for å ram­mes av den dagjel­den­de § 390a, som er videre­ført i dagens § 266.

HR-20141336-A — Rt-2014–669  viser Høy­este­rett til for­ar­bei­de­ne til den da ved­tat­te, men ennå ikke ikraft­sat­te § 266, og site­rer det­te avsnit­tet:

«Det er imid­ler­tid klart at et slikt straffe­bud ikke kan ha som opp­ga­ve å beskyt­te indi­vi­det mot enhver form for for­styr­ren­de eller plag­som opp­tre­den. Et styk­ke på vei må man nøye seg med å være helt uten eller bare ha sivil­retts­lig beskyt­tel­se. Det blir her som så ofte ellers dom­sto­le­nes opp­ga­ve å trek­ke gren­sen mel­lom de straff­ba­re og de ikke straff­ba­re kren­kel­ser …»

Vide­re:

«Kra­vet om at adfer­den skal være ‘hen­syns­løs’ gjel­der også den plag­som­me eller skrem­men­de opp­tre­den og med­fø­rer at dag­lig­li­vets små kren­kel­ser fal­ler uten­for straffe­bu­det. Hen­syns­løs er en gans­ke sterk karak­te­ris­tikk og vil iall­fall som oftest for­ut­set­te at adfer­den helt klart er moralsk for­kas­te­lig. Avgjø­rel­sen må fore­tas kon­kret, og omsten­dig­he­ter som tid, sted og for­nær­me­des indi­vi­du­el­le for­hold vil få betyd­ning ved bedøm­mel­sen.»

I avsnitt 17  skri­ver førsvo­te­ren­de:

På bak­grunn av ord­ly­den og de for­ar­beids­ut­ta­lel­se­ne jeg har nevnt, leg­ger jeg til grunn at en fred­skren­kel­se først blir straff­bar etter § 390a der­som den går mar­kert ut over sli­ke ube­ha­ge­lig­he­ter som almin­ne­lig men­nes­ke­lig sam­kvem regel­mes­sig kan føre med seg. En kren­kel­se ram­mes såle­des bare der­som den kan karak­te­ri­se­res som «hen­syns­løs», eller som «kva­li­fi­sert klan­der­ver­dig», se Mat­nings­dal og Brat­holm, kom­men­tar­ut­ga­ve til straffe­lo­ven, tred­je del, side 230..”

Spørs­må­let er så om den­ne SMS-mel­din­gen er

skrem­men­de eller plag­som opp­tre­den eller annen hen­syns­løs atferd [som på] på annen måte kren­ker en annens fred”

Det var sik­kert ube­ha­ge­lig å få mel­din­gen, men slik den er refe­rert var det ikke noe tru­en­de i den. Gikk mel­din­gen “mar­kert ut over sli­ke ube­ha­ge­lig­he­ter som almin­ne­lig men­nes­ke­lig sam­kvem regel­mes­sig kan føre med seg”? Jeg hel­ler mot å sva­re nei på det spørs­må­let, og da er hand­lin­gen ikke straff­bar.

Stats­ad­vo­kat Jørn Sigurd Mau­rud har sagt at poli­ti­et ikke bør prio­ri­te­re en sak som det­te. Ser man på alt det and­re som poli­ti­et bur­de ha gjort, men som de ikke gjør, er det ikke vans­ke­lig å være enig med ham i det. De må i så fall set­te i gang et etter­forsk­nings­ar­beid som kan vise seg vans­ke­lig, for even­tu­elt å fin­ne bevis for en hand­ling som skjed­de for to år siden, og som kan­skje viser seg ikke å være straff­bar. Ikke uven­tet fikk han kri­tikk for det­te, og han blir beskyldt for å sen­de ut et sig­nal om at det er greit å sen­de sli­ke mel­din­ger. Jeg synes det er en ube­ret­ti­get kri­tikk. Hvis Liv Sig­ne Navar­sete had­de anmeldt saken da mel­din­gen ble sendt for to år siden, kun­ne saken ha stilt seg anner­le­des. Men i dag bør poli­ti­et ikke prio­ri­te­re slikt.

Selv om man skul­le fin­ne til­strek­ke­lig bevis for hvem som send­te mel­din­gen, og man mener å ha til­strek­ke­lig grunn­lag for å mene at det er straff­bart, er det like­vel ikke åpen­bart at det bør føre til til­ta­le. Straffe­pro­sess­lo­ven § 62a, annet ledd, lyder:

For over­tre­del­se av straffe­bud med en straffe­ram­me på 2 år eller lave­re kan påta­le unn­la­tes hvis ikke all­men­ne hen­syn til­si­er påta­le. Ved vur­de­rin­gen av om all­men­ne hen­syn fore­lig­ger, leg­ges det blant annet vekt på over­tre­del­sens grov­het, hen­sy­net til den almin­ne­li­ge lov­ly­dig­het og om den for­nær­me­de, en annen som har lidt ska­de ved over­tre­del­sen, eller ved­kom­men­de berør­te myn­dig­het øns­ker påta­le.”

Straffe­ram­men etter strl § 266 er to år. Til­si­er all­men­ne hen­syn påta­le, alt­så at det rei­ses offent­lig straffe­sak mot han som sen­de mel­din­gen? Etter min vur­de­ring: Nei. Jeg kan hel­ler ikke se at en enkelt mel­ding repre­sen­te­rer en så grov over­stre­del­se at det til­si­er påta­le. Jeg har ikke sett at forn­mær­me­de, Liv Sig­ne Navrsete, har øns­ket påta­le — men jeg har ikke sett noen grunn til å bru­ke tid på å lese alle det­la­jer i den­ne saken. Kan­skje er Sen­ter­par­ti­et “annen som har lidt ska­de ved over­tre­del­sen”, men de har først og fremst lidt ska­de ved sin dår­li­ge behand­ling av saken siden den først ble meldt i par­ti­et, ikke ved mel­din­gen i seg selv. Jeg mener også at det­te er en sak som poli­ti­et og påtale­myn­dig­he­te­ne ikke bør prio­ri­te­re, uten at jeg der­med mener det er greit å sen­de sli­ke mel­din­ger.

Bil­det på top­pen: Foto Hel­ge Høi­født, Wiki­me­dia Com­mon, Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 3.0 Unported.

Print Friendly, PDF & Email