Økseskaft fra Tanja Loftsgarden i Statens vegvesen @presserom

Innlegget om av vikepliktreglene for syklende, som jeg kommenterte i Selvtilfredse Statens vegvesen om vikeplikt: Alt er såre vel, vi vet best og vi gjør aldri feil, er også publisert i Vegnett.no. Jeg skrev følende i kommentarfeltet;

“Kan Tanja Loftsgarden forklare hvordan det er en god regel at en syklist har vikeplikt for bilist som passerer en syklist på parallell sykkevei, og svinger inn til høyre foran syklisten? Eller at syklist har vikeplikt for møtende bilist som krysser foran syklist? Det er dette problemene med vikepliktreglene handler om, ikke om gangfelt. Viktipliktreglene er ikke gode. De er direkte farlige, og gjør det som kunne ha vært god infrastruktur dårlig.”

I tillegg viste jeg til blogginnlegget.

Nå har Tanja Loftsgarden presentert et økseskaft, som svar på dette, som jeg tillater meg å gjengi:

“Når en syklist på gang- og sykkelveg kommer til en kryssende veg møter han ofte et gangfelt. Derfor forklarer vi hvorfor det er viktig å være aktsom og ta hensyn ved kryssinger av gangfelt. Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. Det er likevel ikke ulovlig å sykle over gangfelt, men du må ta hensyn og tilpasse farten til de gående, samt at du må være klar over at du har vikeplikt.

Mye handler om god samhandling mellom ulike trafikanter. Samhandling og bruk av blikk og øyekontakt gir økt framkommelighet og økt trafikksikkerhet for både de syklende, gående og bilister. Å gi syklister samme rettighet som de gående over gangfelt, kan føre til høy fart på de syklende slik at det blir vanskelig for bilistene å se de i tide. Dette kan føre til trafikkfarlige situasjoner og dårlig trafikksikkerhet.

På spørsmål om motgående bilist som krysser foran syklist har bilisten vikeplikt for sykkel om man sykler i vegbanen eller i sykkelfelt. Så lenge den syklende er i kjørebanen (inkludert sykkelfelt) gjelder alminnelige vikepliktsregler. Er syklisten på gang- og sykkelveg og skal kysse en veg har syklisten alltid vikeplikt.

Som nevnt i svar over viser studier en klar sammenheng mellom høy sykkelandel og et sammenhengende og godt utbygd sykkelvegnett. Derfor er vi opptatt av å etablere sykkelveger som kan bidra til både god framkommelighet, trygghet og trafikksikkerhet.”

Det er veldig mye å si om dette økseskaftet.

“Når en syklist på gang- og sykkelveg kommer til en kryssende veg møter han ofte et gangfelt.”

Det er noe av problemet, som forsterker virkningene av håpløse vikepliktregler. I siviliserte land føres sykkelvei gjennom krysset, slik det faktisk er gjort på illustrasjonsbildet til artikkelen (jeg vet ikke hvor det bildet er tatt). Der “Tour de Finance” krysser avkjøringen til Tjuvholmen, har man bare latt sykkelveien forsvinne i intet, ved siden av et parallelt gangfelt.

Det er en UBRUKELIG løsning å la sykkelveier, eller den ubrukelige bastarden gang- og sykkelvei ende i et gangfelt. Tanja Lofsgarden fremhver selv hvorfor det er ubrukelig, samtidig som hun viser at hun ikke har forstått reglene:

“Derfor forklarer vi hvorfor det er viktig å være aktsom og ta hensyn ved kryssinger av gangfelt. Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. Det er likevel ikke ulovlig å sykle over gangfelt, men du må ta hensyn og tilpasse farten til de gående, samt at du må være klar over at du har vikeplikt.”

Hva slags tøv er dette? Har Statens vegvesen som mål å bryte opp rytmen til alle som sykler, slik at man skal måtte stoppe opp og konvertere til fotgjenger i alle kryss? Dette minner mer om sykkelsabotasje enn om sykkeltilrettelegging.

Det stemmer ikke at den som sykler over et gangfelt har vikeplikt for bil på kryssende vei. Det som er korrekt, er at bilisten ikke har vikeplikt for den som sykler i gangfeltet, og det er faktisk noe helt annet. Ut fra Tanja Loftsgardens svar, kan man lure på om det er en misforståelse av trafikkreglene som gjør at Statens vegvesen velger dårlige løsninger.

Det som gjør at syklende har vikeplikt, er diskrimineringsbestemmelsen i trafikkreglene § 7 nr 4 annet ledd, første punktum:

“Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen.”

Om det er gangfelt eller ikke har ingen betydning for syklendes vikeplikt. Det er ene og alene nevnte diskrimineringsbestemmelse som betyr noe. Man kan fjerne gangfeltet, og det endrer ikke noe når det gjelder syklendes vikeplikt. Derfor er det Tanja Loftsgarden her svarer, tøv. At gangfeltet har betydning for bilisters vikeplikt overfor gående, er en helt annen sak — som denne debatten ikke dreier seg om.

At en som uttaler seg om vikepliktreglene på vegne av Statens vegvesen ikke synes å ha forstått dette, gir i seg selv grunn til bekymring. Det er ikke overraskende at reglene er dårlige og Statens vegvesen er tilfreds med dem, når de ikke en gang har forstått dem.

“Mye handler om god samhandling mellom ulike trafikanter. Samhandling og bruk av blikk og øyekontakt gir økt framkommelighet og økt trafikksikkerhet for både de syklende, gående og bilister.”

Det er viktig å bruk hodet i trafikken, og god samhandling er viktig. Ingen er uenige i dette. Men dette kan aldri erstatte gode og klare regler. Uklarhet vil i praksis alltid gå ut over den svake part. Når Tanja Loftsgarden svarer med “samhandling”, blir det svada som ikke svarer på noe spørsmål.

“Å gi syklister samme rettighet som de gående over gangfelt, kan føre til høy fart på de syklende slik at det blir vanskelig for bilistene å se de i tide. Dette kan føre til trafikkfarlige situasjoner og dårlig trafikksikkerhet.”

Hvem har foreslått at gi syklende de samme rettigheter som gående over gangfelt? Dette er avsporing. Den er en velkjent form for spore av og forsøke å manipulere debatter: Man tillegger sin motstander meninger de ikke har, konstruerer sine egne spøkelser og argumenterer mot disse. Hvis noe seriøse aktører har foreslått det som Tanja Loftsgarden her sier, så vil jeg gjerne ha det dokumentert.

Problemet er vikeliplikt når man sykler på sykkelveier, inklusive den ubrukelige bastarden gang- og sykkelvei. Det gir forøvrig langt farligere situasjoner og har ført til alvorlige ulykker når bilister har trodd at de har hatt rettigheter som de ikke har hatt, og har krysset gang- og sykkelveier ved utkjørsler fra bensinstasjoner, parkeringsplasser, butikker m.m.

“På spørsmål om motgående bilist som krysser foran syklist har bilisten vikeplikt for sykkel om man sykler i vegbanen eller i sykkelfelt. Så lenge den syklende er i kjørebanen (inkludert sykkelfelt) gjelder alminnelige vikepliktsregler. Er syklisten på gang- og sykkelveg og skal kysse en veg har syklisten alltid vikeplikt.”

Jada, jeg vet dette. Problemet er når man krysser foran syklende på en sykkelvei. Mitt spørsmål er ikke hvem som har vikeplikt, jeg kjenner disse reglene godt. Men Tanja Loftsgarden unnlater å svare på hvorfor hun mener det er en god regel at syklende har vikeplikt i en slik situasjon. Jeg minner om overskriften på innlegget i Vegnett:

“Derfor er vikepliktsreglene for syklister gode i dag”

Jeg vil ha en begrunnelse for hvorfor hun mener nevnte vikepliktregler er gode. Jeg tar det at hun unnviker å svare på det sentrale, som en bekreftelse på at det er en elendig regel, og at hun ikke er i stand til å begrunne hvorfor dette er en god regel, slik hun selv påstår.

“Som nevnt i svar over viser studier en klar sammenheng mellom høy sykkelandel og et sammenhengende og godt utbygd sykkelvegnett. Derfor er vi opptatt av å etablere sykkelveger som kan bidra til både god framkommelighet, trygghet og trafikksikkerhet.”

Ingen har sagt at vi ikke trenger god infrastruktur. Statens vegvesen har hovedansvaret for den elendige infrastrukturen i Norge. Når skal dere f.eks. rette opp skandalen i Bjørvika? Når skal dere sikre “Tour de Finance”-ruten mot at bilister kjører i den? Statens vegvesen bruker sine egne forsømmelser som begrunnelse for ikke å gjøre noe med dårlige trafikkregler.

Statens vegvesen (og Samferdselsdepartementet) gjør vondt verre ved å gjøre en dårlig infrastruktur enda dårligere gjennom dårlige regler. Det forsterkes ytterligere ved at man ikke skilter, slik man gjør i siviliserte land.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Selvtilfredse Statens vegvesen om vikeplikt: Alt er såre vel, vi vet best og vi gjør aldri feil

Aftenposten satte søkelys på syklendes vikeplikt. Det er mye å si om Aftenpostens vinkling, blant annet at de fokuserte altfor mye på gangfelt. Et selvtilfreds Statens vegvesen, representert ved senioringeniør Tanja Loftsgarden, svarer at vikepliktreglene er gode. Man kan lure på hvilken planet de lever på, og hvordan de beveger seg rundt i samfunnet. Dette er nok som det pleier å være i Statens vegvesen: Folk som beveger seg i, og tenker bil, bil, bil, og som ikke har syklet siden de var barn.

Statens vegvesen, ved Kaisa Froyn, har nylig introdusert konseptet selvforklarende regler for syklende. Regler som verken finnes i trafikkregler eller skiltregler, og som selvfølgelig ikke er er skiltet. Man bare tar for gitt at syklende forstår hvordan disse selforklarende reglene er. Så da må jeg bare slutte meg til , skriver på Twitter:

“For meg virker det “selvforklarende” at bilister har vikeplikt når de krysser gang- og sykkelvei. For dem og, for de aller fleste av dem stopper jo.”

Det kunnet vært interessant å overhøre en lunsjdiskusjon hvor Kaisa Foyn forsøker å forklare selvforklarende trafikkregler til paragrafrytter Tanja Loftsgarden.

Continue reading Selvtilfredse Statens vegvesen om vikeplikt: Alt er såre vel, vi vet best og vi gjør aldri feil

Oslo som sykkelby

På et medlemsmøte i SLF-Oslo for en del år siden, hvor den første lederen for sykkelprosjektet, Eirik Øimoen, presenterte planer for sykkeltilrettelegging i Oslo, sa han omtrent dette:

“Dere skremmer folk fra å sykle, med alt det negative dere kommer med. Finnes det ikke noe positivt å si om Oslo som sykkelby?”

Jeg følte meg truffet. Det var da jeg begynte å lete etter gode sykkelruter, som denne.

Det er fortsatt mye å kritisere, og vi kommer til å fortsette å komme med kritikk. Men det har blitt bedre, og det går riktig vei.

Likevel: Det er for lite, det går for langsomt og kvaliteten er ikke god nok. Ser man seg om i verden, går man for separate sykkelveier. Dessuten svikter håndhevingen totalt. Det er helt uholdbart at de sykkelfeltene til stadighet er sperret av “skal bare” bilister.

Her bør Bymiljøetaten skjerpe beredskapen. Her skal det vanke store gebyrer, og aller helst skal bilene være tauet bort i løpet av få minutter. Det hjelper lite å lage sykkelfelt når de er fylt opp av parkerte biler. Bymlijøetaten bør skaffe seg en hær, eller kanskje er det et kavaleri, av syklende trafikkbetjenter, og en flåte av effektive inntauingsbiler.

På Norges mest trafikkerte sykkelvei, langs Frognerstranden, risikerer man stadig å møte bilister.

Det er båtfolket som har så svake ben at de ikke er i stand til å parkere bilen og GÅ til båten. De har angivelige vakter som er så svake til bens at de må kjøre bil til en vaktbod uten lovlig biladkomst. Hvilken verdi har vakter som ikke klarer å gå et par hundre meter?

En selvbestaltet “havnesjef” deler ut ulovlige parkeringsplasser, og har selvfølgelig gitt en til seg selv.

Statens vegvesen har ansvaret for den strekningen. De synes åpenbart at det er helt greit at båtfolket kjører bil i sykkelveien, for de har ikke gjort en dritt for hindre det. Nedsenkbare pullerter og sikring som gjør at disse ikke kan omkjøres må til.

Men Statens vegvesen, eller Satans bilvegvesen, vil ikke. De prioriterer adkomst for bil, også på sykkelveier. Slik blir det når den ansvarlige etaten ikke tar folk som sykler på alvor. Et sykkelfiendtlig politi har aldri gjort noe for syklende, så de håndhever ikke ulovlig kjøring her. Dette er uakseptabelt.

I Oslo satses det på sykkelfelt, som ikke kan betraktes som mer enn en midlertidig mellomløsning, på vei mot noe bedre. Jeg har sans for at man forsøker å høste lavthengende frukt, og gjør det som man kan få til ganske enkelt. Vi ser litt for ofte at det beste bli det godes fiende. Alt skal gjøres så fantastisk, men det får man ikke til, og resultatet bli at man ikke får til noe. På den annen siden kan det gode bli det bestes fiende. Man sier set fornøyd med det som er “godt nok”, eller enda dårligere. Det kan se ut som om det er noe slikt som er i ferd med å skje i Bjørvika, skjønt der har det dårlige blitt det godes fiende.

Når det er sagt: Det har blitt mye bedre. Byrådsskiftet betød et taktskifte når det gjelder sykkelutbygging i Oslo. En ting er at man har vedtatt en ny sykkelplan. Det betyr ikke så veldig mye. Oslo har ikke manglet planer. Det er i gjennomføringen det har sviktet. Tidligere byråd har lagt seg flate og veket for de første biltut. Det er ikke helt sant. Jeg synes at Guri Melby gjorde en god jobb som byråd. Men hun hadde ganske halvhjertet støtte i et høyredominert byråd. Hun fikk gjort mye til å være i en slik posisjon. Men i dag står byrådet og bystyreflertallet bak sykkelsatsingen — i alle fall mye mer enn tidligere byråd.

Continue reading Oslo som sykkelby

I vini del Giro d’Italia 2018: 21. Finale i Roma

Da Simon Yates var ute av konkurransen om å vinne, kunne Mikel Nieve ta en flott seier på sin 34-årsdag. Selv om Simon Yates ikke holdt til helt til mål, fikk laget 5 etappeseire og et stort antall dager med rosa trøye (jeg har ikke talt opp), så det har ikke vært en veldig dårlig Giro for Mitchelton-Scott, selv om de ble hektet av i sammendraget.

I går var det Thibaut Pinot som fikk “hammeren”. Det var vondt å se hvordan han slet seg oppover. Han kom i mål i grupettoen, sammen med blant andre den forrige dagens store taper Simon Yates, 45.32 etter Mikel Nieve. For dem handler det nå bare om å fullføre.

Chris Froome holdt unna. Tom Dumoulin gjorde noen tapre forsøk, men hadde ikke det som skulle til for å rykke fra Chris Froome.

I dag er det sjarmøretappe. Det er ikke den samme tradisjonen for en sjarmøretappe i Giro d’Italia som i Tour de France. Det har ofte vært en avsluttende tempoetappe, som ofte har vært avgjørende. I år er det en 11,5 km lang rundløype inne i byen mellom de syv fjell, Roma, som skal sykles 10 ganger. Tradisjon eller ikke tradisjon, det er en flat etappe hvor ingen kan regne med å komme fra i noe brudd og vinne tid. Sammenlagtplasseringene er avgjort. Nå gjenstår æren for en av spurterne, ved å vinne den siste etappen.

Jeg har ikke klart å finne noen viner produsert inne i selve Roma. Det hadde uansett ikke vært noen vin av betyding, verken kvalitativt eller kvantitativt. Men det kunne ha vært en interessant kuriositet, akkurat som vinene fra Paris. Nedenfor har en gammel romer satt seg til rette for å se finalen.

Roma er i regionen Lazio. Det er ikke Italias mes spennende vinområde. Jeg tillater meg her en digresjon, før jeg kommer tilbake til vinen. Det vi gjerne tenker på som italiensk mat, er nærmest italiensk turistkjøkken. Det er veldig store regionale forskjeller, ikke minst basert på ulik tilgang til råvarer. Det er store forskjeller mellom den maten man får i en fiskerby i Syd-Italia, og det som serveres under fjellene i nord.

En gang jeg var på et møte i Roma, ville vår vert, en ekte romer, vise oss romersk kjøkken, og at vår oppfatning av italiensk kjøkken er noe som først og finnes på “italienske” restauranter, gjerne utenfor Italia. Han tok oss med på en restaurant med romersk mat. Jeg husker ikke hva den het, og det er kanskje like greit. Han bestilte mange ulike forretter, som vi kunne dele så vi fikk smake litt av hvert. Her var det mye innmat, som lungemos, trippa (kumage), osv. Det er den type mat det kan være greit å ha smakt en gang, slik at man kan krysse det ut på listen over “dette har jeg smakt, så det behøver jeg ikke spise flere ganger”. Jeg husker det som interessant, men på ingen måte godt. Hva vi spiste som hovedrett, husker jeg ikke. Det var sikkert noe som var mindre interessant, og sannsynligvis bedre.

Men tilbake til vinen. En av de mest kjente vinene fra Lazio er “Est! Est! Est!”. Den er nok mer kjent for navnet og historien, enn for selve vinen. Biskop Johannes Függer var i 1111 på vei til Henrik Vs kroning i Roma. Han sendte sin tjener i forveien, for blant annet å finne vertshus med god vin. Der skulle han skrive “Est!” på døren, for “vinum bonum est”, “her er det god vin”.) På et vertshus i Montefiascone ble an så begeistrert for vinen at han skrev “Est! Est! Est!”. Biskopen kom visst aldri videre fra dette vertshuset. Det er mange versjoner av denne historien, og man vet ikke om den er sann eller ikke. I alle fall har historien vært god for markedsføringen av vinen.

Vinen er i seg selv ikke særlig spennende. Det er en hvitvin laget i hvoedsak på Trebbiano toscano, med noe malvesa og trebbiano giallo. Enten har kvaliteten sunket siden 1111, eller kvaliteten på den øvrige vinen var dårlig, om denne skulle ha vært så enestående som historien sier. Falesco er en god produsent om du skulle ønske å smake vinen.

Det området som tradisjonelt har forsynt Roma med mest vin er Frascati. Vinområdene begynner like utenfor ringveien rundt Roma, og italienere har alltid hatt en forkjærlighet for det lokale. Nærheten til Roma gjør at området er under press fra utbyggere. Områdene kjøpes opp av utbyggere, som bygger dyre boliger, og vinområdene krymper.

Det produseres ganske mye uinterressant “terrassevin” i Frascati. Men noen produsenter har også her arbeidet for å heve kvaliteten. Men en og samme produsent kan ha mye likegyldig og enkelte gode viner, så det er ikke nok bare å gå etter produsent.  Noen viner som fremheves er Frascati Santa Terasa fra Fontana Candida, Racemo fra Cantina san Maroc og L’oviella, Castel de Paolis, Rumon fra Cantina Conte Zandotti og vinene Villa dei Preti og Vigneto Filonardo fra Villa Simone.

Det er fristende å si: “When in Rome, do as the Romans”, eller drikk vin fra Lazio hvis du er i Roma. Men det er ikke en vin å lete etter hvis man er langt derfra. Selv har jeg fulgt mitt eget råd, og har en flaske franciacorta i bakhånd til dagens etappe — dog ikke rosé, det hadde de ikke på det vinmonopolutsalget jeg var innom. Her markerer noen jagerfly målområdet ved å forurense litt mer enn hva jagerfly vanligvis gjør.

Nå er det slutt med Giro d’Italia for denne gang. på grunn av noen fotbalkamper starter Tour de France en uke senere enn normalt, den 7. juli. Det gir Chris Froome en uke ekstra til restitusjon før han skal prøve å vinne Tour de France. Så vidt jeg forstår har han planer om å forsøke seg på trippel, ved å vinne Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta d’Espagne samme år. Vi får se hvordan det går. Vi møtes i juli til Tour de France, og ta farvel med en utgave av Giro d’Italia hvor man klarte å holde spenningen til siste slutt. Hva kan passe bedre enn å avslutte med denne:

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2018: 20. etappe: Susa — Cervinia

Det var en særdeles imponerende etappe av Chris Froome. 80 km alene! For Simon Yates var det en helsvart dag. Etter å ha tapt 38 m 51 sek på gårsdagens etappe, er det game over for ham, i alle fall for denne gang. Synd. Det er alltid morsomt når nye stjerner begynner å skinne, og trist at de slukner på den måten. Men han er ung. Jeg regner med at vi vil se mer til ham siden. selv om Giroen i år er kjørt for hans del.

I dag skal det hele avgjøres. Etappen starter realtivt flatt, før rytterne etter ca 130 km får tre førstekategorifjell, og etappen avsluttes på toppen av det siste av dem. Det som er det store spenningsmomentet nå, er hvem av sammenlagtkandidaten som kommer til å betale den høyeste prisen for gårsdagens anstrengelser. Chris Froome sloknet etter Zoncolan, så vi får se hvordan det går i dag. 40 sekunder ledelse til Tom Dumoulin er ikke mye. På etappen etter Zoncolan tapte Chris Froome 49 sekunder til Tom Dumoulin. Men nå er situasjonen at de andre må angripe Chris Froome.

I går kjørte Chris Froome for det meste solo. Vi kan spekulere i om det var fordi laget ikke klarte å henge med, eller om det er for å ha et lag som er klar for en stor innsats i dag. Uansett var det interessant å merke seg at Chris Froome tok tid på sine konkurrenter også i utforkjøringene, og i de relativt slake stigningene. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen ekspert på sykkeltaktikk. Men profilen på dagens etappe ser ut til å kunne invitere til å kjøre slik Lance Armstrongs lag ofte kjørte: Høy fart inn mot klatringene, for å slite ut konkurrentenes lag, og så blir de sterkeste hjelperytterne med så langt de kan i fjellene. Spennende blir det i alle fall.

Hvis det ikke skjer uhell, vil ikke morgendagens flate etappe i Roma få avgjørende betydning i sammendraget.

Også i dag tar jeg med etappeprofilen, så vi ser hva vi, og ikke minst rytterne har i vente.

Etappen starer i byen Susa, i dalen Valsusa, som vi var innom i går. Der var det ikke mye vin å finne, så vi leter ikke etter mer vin der.

Rytterne passerer nord-vest for Torino, gjennom vinområdet Canavese. Dette er et område som også inkluderer underområdene Carema og Erbaluce di Caluso. Området er stort, men det er ikke veldig mye vin som produseres under classifikasjonen Canavese DOC. Hvitvinen Canavese Bianco er laget av den lokale druen Erbaluce. Canavese Rosso med blanding av to eller flere av druene Nebbiolo, Barbera, Bonarda, Freisa og den lokale druen Neretto. Jeg har sett Canavese Rosso anbefalt som en vin å velge hvis flere som har valgt ulike kjøttretter på en restaurant, skal dele en flaske vin.

Carema er et lite område hvor det dyrkes vin i fjellsidene. Det dyrkes mest nebbiolo, og vinene produseres med 85-00% nebbiolo. Bare for å gjøre det forvirrende, kaller man her nebbiolo for picutener. Været i området kan variere mye, hvilket gjør at kvaliteten kan variere mye fra år til år.

Erbaluce di Caluso. Erbaluce er navnet på druen, Caluso er navnet på området. Her produseres bare hvitvin, som er DOCG-klassifisert. Det produseres en tørr vin, samt en søt dessertvin. Og som nesten over alt ellers i Italia, produseres det en spumante.

Rytterne svinger så vidt inn i Vallé Aosta, men dreier av fra dalen når de begynner på den først av de tre klatringene. Vi reiser ikke lenger inn i dalen for å lete etter vin denne gangen.

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2018: 19. etappe: Venaria Reale — Bardonecchia

Så ble det endelig et brudd som gikk inn. Men det mest interessante skjedde lenger bak, i konkurransen mellom sammenlagtkandidatene Simon Yates viste svakhetstegn, og Chris Froome viste at han i alle fall er kandidat til en pallplass.

I dag er årets Cima Coppi etappe, det høyeste punktet i årets Giro: Colla delle Finestre på 2178 meter. Det er et av fire fjell i dag, og det hele avsluttes med nok en toppavslutning. Intet er så langt avgjort.

Jeg tar med løypeprofilen, for å gi et inntrykk av hva rytterne har i vente.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2018: 19. etappe: Venaria Reale — Bardonecchia

I vini del Giro d’Italia 2018: 18. etappe: Abbiategrasso — Prato Nevoso

Nå er det tre dager med fjell, før spurterne igjen får en muighet til å vise seg fram på avslutningsetappen i Roma. Etappen er ganske flat de første ca 160 km, så begynner det å gå oppover. De siste 15 km er bare oppover, stort sett ca 7%. Her må vi vente angrep fra de som har sammenlagtambisjoner.

Etappen starter i Lombardia like utenfor, eller i utkanten av Milano. Når vi er i det området, pleier jeg å trekke fram franciacorta. Men der var vi i går, og forhåpentligvis har du en flaske i bakhånd til søndagens avslutning i Roma.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2018: 18. etappe: Abbiategrasso — Prato Nevoso

I vini del Giro d’Italia 2018: 17. etappe: Riva del Garda — Iseo (Franciacorta stage)

Ingen store endringer i går.Jeg var på reise det meste av dagen i går, og når man kommer hjem er det alltid mye man må ta tak i. Så jeg fikk ikke oppdatert denne før et godt stykke utpå ettermiddagen. Da jeg kom hjem igjen på ettermiddagen, kunne jeg ikke finne noen norske TV-kanaler som sender Giro d’Italia. Jeg har vanligvis hatt problemer med å finne noen som sender Giroen i Frankrike, men ikke i Norge. I år er det visst omvendt.

I dag er den noen mindre stigningrer i første del, deretter er det ganske flatt, og etappen avslutter nedover. Det er en etappe for spurterne.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2018: 17. etappe: Riva del Garda — Iseo (Franciacorta stage)

I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etappe: Trento — Rovereto (Tempo).

Lørdag så det ut som om Chris Froome hadde syklet seg i form, og kunne være en å regne med i årets Giro likevel. Søndag så det ikke lenger sik ut. En ting er at han ikke fulgte Simon Yates til mål. Mer alvorlig og et klart svakhetstegn var det at han også måtte slippe den andre forfølgergruppen som han satt i. Nå begynner det å bli mye tid å skulle ta igjen den siste uken. Etappen var en maktdemonstrasjon av Simon Yates.

Lange etapperitt vinnes av ryttere som er gode til å klatre og gode til å sykle tempo. Gode spurtere kan vinne etapper og poengkonkurransen. Men de vinner ikke tid på de flate spurtetappene, så de vinner ikke sammenlagt. Når sammenlagtposisjonene har satt seg, lar man noen ganger et brudd med “ufarlige” ryttere få gå inn, slik at en rytter i bruddet vinner etappen. Men sitter det en rytter i bruddet som konkurrerer om en av sammenlagtpremiene, enten det er tid, poeng, klaring eller ungdomstrøye, da kjøres de inn. Etter den 13. etappen i Tour de France i 2006 har man nok også lært at det er grenser for hvor stort forsprang et “ufarlig” brudd kan få i mål. Da fikk et brudd gå i mål med 30 minutters ledelse. Jens Voigt vant etappen, mens Óscar Pereiro Sío ble nummer to, og overtok den gule ledertrøyen. Etter at Floyd Landis ble utestengt for doping, klarte ingen av de andre å hente inn det forspranget Óscar Pereiro Sío fikk ved å sitte i bruddet på denne ene etappen. Her fikk det “ufarlige” bruddet et så langt forsprang at det ble farlig.

En tempoetappe er viktig for ryttere med sammenlagtambisjoner. De bør helst vinne, og i alle fall ikke tape tid på disse etappene. Noen ryttere er tempospesialister, og vil sykle for etappeseier på tempoetappene. Men for spurterne og alle hjelperytterne i feltet, betyr dagens etappe ingen ting. De kan ikke hjelpe sin kaptein, og har ingen ambisjoner på egne vegne. De skal bare komme i mål innenfor tidsgrensen. Jens Voigt kalte en gang slike tempo.etapper for “semi-restday”.

Dagens tempoetappe er 34,2 km og flat. Både Simon Yates og Tom Dumoulin er habile temposyklister. Selv en Chris Froome i toppform ville ikke ha kunnet hente inn deres forsprang på en tempoetappe som denne. Det er første dagen etter en hviledag, etter å ha syklet i to uker. Rytterne reagerer litt uikt på dette. Noen kan virke uthvilte og spreke, andre trenger en dag eller to for å komme ordentlig i gang igjen.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etappe: Trento — Rovereto (Tempo).

I vini del Giro d’Italia 2018: 15. etappe: Tolmezzo — Sappada

Det var interrëssant å se Chris Froome i en posisjon hvor han måtte angripe opp Mont Zoncolan. Han viste at man ikke kan avkrive ham ennå, selv om han bare tok 6 sekunder ( + netto 4 bonussekunder) på Simon  Yates. Som de franske TV-kommentatorne sa: Det passet med dobbelt britisk på dagen for prinsebryllup i London.

Chris Froome ligger fortsatt 3.10 bak Simon Yates i sammendraget. Men han rykket opp fra 12. til 5. plass, og tok mye tid på alle andre enn Simon Yates. Og Simon Yates har økt sin ledelse til alle andre. Det er ikke ofte man ser noen som er så slitne etter målpassering som Thibaut Pinot var i går. Den kan bli interessant å se om han har fått restituert seg til i dag.

De franske TV-kommentatorne sa at man hadde bestemt at det ikke var tillatt å bytte sykkel før rytterne skulle opp Mont Zoncolan, og de var opptatt av hvodan man ville håndtere situasjonen hvis noen skulle få mekaniske problemer. Jeg fikk ikke med meg alle delaljer, men det så i alle fall ikke ut til å bli et aktuelt problem.

I dag er det en ny fjelletappe, med mye opp og ned. Også den avslutter med 10 km stigning, men ikke så hard som Monte Zoncolan. Vi kan få en uderholdende etappe i dag også.

No ser eg atter slike fjell og daler,
hvor det er ikkje mykje vin å få.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2018: 15. etappe: Tolmezzo — Sappada