Økseskaft fra Tanja Loftsgarden i Statens vegvesen @presserom

Inn­leg­get om av vike­plikt­reg­le­ne for syk­len­de, som jeg kom­men­ter­te i Selv­til­fred­se Sta­tens veg­ve­sen om vike­plikt: Alt er såre vel, vi vet best og vi gjør ald­ri feil, er også pub­li­sert i Vegnett.no. Jeg skrev følen­de i kommentarfeltet;

Kan Tan­ja Lofts­gar­den for­kla­re hvor­dan det er en god regel at en syk­list har vike­plikt for bilist som pas­se­rer en syk­list på paral­lell sykke­vei, og svin­ger inn til høy­re foran syk­lis­ten? Eller at syk­list har vike­plikt for møten­de bilist som krys­ser foran syk­list? Det er det­te pro­ble­me­ne med vike­plikt­reg­le­ne hand­ler om, ikke om gang­felt. Vik­ti­plikt­reg­le­ne er ikke gode. De er direk­te far­li­ge, og gjør det som kun­ne ha vært god infra­struk­tur dårlig.”

I til­legg vis­te jeg til blogginnlegget.

Nå har Tan­ja Lofts­gar­den pre­sen­tert et økse­skaft, som svar på det­te, som jeg til­la­ter meg å gjengi:

Når en syk­list på gang- og syk­kel­veg kom­mer til en krys­sen­de veg møter han ofte et gang­felt. Der­for for­kla­rer vi hvor­for det er vik­tig å være akt­som og ta hen­syn ved krys­sin­ger av gang­felt. Syk­ler man over et gang­felt har du vike­plikt for bilen. Det er like­vel ikke ulov­lig å syk­le over gang­felt, men du må ta hen­syn og til­pas­se far­ten til de gåen­de, samt at du må være klar over at du har vikeplikt.

Mye hand­ler om god sam­hand­ling mel­lom uli­ke tra­fi­kan­ter. Sam­hand­ling og bruk av blikk og øye­kon­takt gir økt fram­kom­me­lig­het og økt tra­fikk­sik­ker­het for både de syk­len­de, gåen­de og bilis­ter. Å gi syk­lis­ter sam­me ret­tig­het som de gåen­de over gang­felt, kan føre til høy fart på de syk­len­de slik at det blir vans­ke­lig for bilis­te­ne å se de i tide. Det­te kan føre til tra­fikk­far­li­ge situa­sjo­ner og dår­lig trafikksikkerhet.

På spørs­mål om mot­gå­en­de bilist som krys­ser foran syk­list har bilis­ten vike­plikt for syk­kel om man syk­ler i veg­ba­nen eller i syk­kel­felt. Så len­ge den syk­len­de er i kjøre­ba­nen (inklu­dert syk­kel­felt) gjel­der almin­ne­li­ge vike­plikts­reg­ler. Er syk­lis­ten på gang- og syk­kel­veg og skal kys­se en veg har syk­lis­ten all­tid vikeplikt.

Som nevnt i svar over viser stu­di­er en klar sam­men­heng mel­lom høy sykke­lan­del og et sam­men­hen­gen­de og godt utbygd syk­kel­veg­nett. Der­for er vi opp­tatt av å etab­le­re syk­kel­ve­ger som kan bidra til både god fram­kom­me­lig­het, trygg­het og trafikksikkerhet.”

Det er vel­dig mye å si om det­te økseskaftet.

Når en syk­list på gang- og syk­kel­veg kom­mer til en krys­sen­de veg møter han ofte et gangfelt.”

Det er noe av pro­ble­met, som for­ster­ker virk­nin­ge­ne av håp­løse vike­plikt­reg­ler. I sivi­li­ser­te land føres syk­kel­vei gjen­nom krys­set, slik det fak­tisk er gjort på illust­ra­sjons­bil­det til artik­ke­len (jeg vet ikke hvor det bil­det er tatt). Der “Tour de Finan­ce” krys­ser avkjø­rin­gen til Tjuv­hol­men, har man bare latt syk­kel­vei­en for­svin­ne i intet, ved siden av et paral­lelt gangfelt.

Det er en UBRUKELIG løs­ning å la syk­kel­vei­er, eller den ubru­ke­li­ge bas­tar­den gang- og syk­kel­vei ende i et gang­felt. Tan­ja Lofs­gar­den frem­h­ver selv hvor­for det er ubru­ke­lig, sam­ti­dig som hun viser at hun ikke har for­stått reglene:

Der­for for­kla­rer vi hvor­for det er vik­tig å være akt­som og ta hen­syn ved krys­sin­ger av gang­felt. Syk­ler man over et gang­felt har du vike­plikt for bilen. Det er like­vel ikke ulov­lig å syk­le over gang­felt, men du må ta hen­syn og til­pas­se far­ten til de gåen­de, samt at du må være klar over at du har vikeplikt.”

Hva slags tøv er det­te? Har Sta­tens veg­ve­sen som mål å bry­te opp ryt­men til alle som syk­ler, slik at man skal måt­te stop­pe opp og kon­ver­te­re til fot­gjen­ger i alle kryss? Det­te min­ner mer om syk­kel­sa­bo­ta­sje enn om sykkeltilrettelegging.

Det stem­mer ikke at den som syk­ler over et gang­felt har vike­plikt for bil på krys­sen­de vei. Det som er kor­rekt, er at bilis­ten ikke har vike­plikt for den som syk­ler i gang­fel­tet, og det er fak­tisk noe helt annet. Ut fra Tan­ja Lofts­gar­dens svar, kan man lure på om det er en mis­for­stå­el­se av tra­fikk­reg­le­ne som gjør at Sta­tens veg­ve­sen vel­ger dår­li­ge løsninger.

Det som gjør at syk­len­de har vike­plikt, er dis­kri­mi­ne­rings­be­stem­mel­sen i tra­fikk­reg­le­ne § 7 nr 4 annet ledd, førs­te punkt­um:

Kjø­ren­de som vil inn på eller krys­se veg fra syk­kel­veg, gang­veg, eller for­tau, har vike­plikt for tra­fi­kant på vegen.”

Om det er gang­felt eller ikke har ingen betyd­ning for syk­len­des vike­plikt. Det er ene og ale­ne nevn­te dis­kri­mi­ne­rings­be­stem­mel­se som betyr noe. Man kan fjer­ne gang­fel­tet, og det end­rer ikke noe når det gjel­der syk­len­des vike­plikt. Der­for er det Tan­ja Lofts­gar­den her sva­rer, tøv. At gang­fel­tet har betyd­ning for bilis­ters vike­plikt over­for gåen­de, er en helt annen sak — som den­ne debat­ten ikke drei­er seg om.

At en som utta­ler seg om vike­plikt­reg­le­ne på veg­ne av Sta­tens veg­ve­sen ikke synes å ha for­stått det­te, gir i seg selv grunn til bekym­ring. Det er ikke over­ras­ken­de at reg­le­ne er dår­li­ge og Sta­tens veg­ve­sen er til­freds med dem, når de ikke en gang har for­stått dem.

Mye hand­ler om god sam­hand­ling mel­lom uli­ke tra­fi­kan­ter. Sam­hand­ling og bruk av blikk og øye­kon­takt gir økt fram­kom­me­lig­het og økt tra­fikk­sik­ker­het for både de syk­len­de, gåen­de og bilister.”

Det er vik­tig å bruk hodet i tra­fik­ken, og god sam­hand­ling er vik­tig. Ingen er ueni­ge i det­te. Men det­te kan ald­ri erstat­te gode og kla­re reg­ler. Uklar­het vil i prak­sis all­tid gå ut over den sva­ke part. Når Tan­ja Lofts­gar­den sva­rer med “sam­hand­ling”, blir det sva­da som ikke sva­rer på noe spørsmål.

Å gi syk­lis­ter sam­me ret­tig­het som de gåen­de over gang­felt, kan føre til høy fart på de syk­len­de slik at det blir vans­ke­lig for bilis­te­ne å se de i tide. Det­te kan føre til tra­fikk­far­li­ge situa­sjo­ner og dår­lig trafikksikkerhet.”

Hvem har fore­slått at gi syk­len­de de sam­me ret­tig­he­ter som gåen­de over gang­felt? Det­te er avspo­ring. Den er en vel­kjent form for spo­re av og for­sø­ke å mani­pu­le­re debat­ter: Man til­leg­ger sin mot­stan­der menin­ger de ikke har, kon­stru­erer sine egne spø­kel­ser og argu­men­te­rer mot dis­se. Hvis noe seriø­se aktø­rer har fore­slått det som Tan­ja Lofts­gar­den her sier, så vil jeg gjer­ne ha det dokumentert.

Pro­ble­met er vikeli­plikt når man syk­ler på syk­kel­vei­er, inklu­si­ve den ubru­ke­li­ge bas­tar­den gang- og syk­kel­vei. Det gir for­øv­rig langt far­li­ge­re situa­sjo­ner og har ført til alvor­li­ge ulyk­ker når bilis­ter har trodd at de har hatt ret­tig­he­ter som de ikke har hatt, og har krys­set gang- og syk­kel­vei­er ved utkjørs­ler fra ben­sin­sta­sjo­ner, par­ke­rings­plas­ser, butik­ker m.m.

På spørs­mål om mot­gå­en­de bilist som krys­ser foran syk­list har bilis­ten vike­plikt for syk­kel om man syk­ler i veg­ba­nen eller i syk­kel­felt. Så len­ge den syk­len­de er i kjøre­ba­nen (inklu­dert syk­kel­felt) gjel­der almin­ne­li­ge vike­plikts­reg­ler. Er syk­lis­ten på gang- og syk­kel­veg og skal kys­se en veg har syk­lis­ten all­tid vikeplikt.”

Jada, jeg vet det­te. Pro­ble­met er når man krys­ser foran syk­len­de på en syk­kel­vei. Mitt spørs­mål er ikke hvem som har vike­plikt, jeg kjen­ner dis­se reg­le­ne godt. Men Tan­ja Lofts­gar­den unn­la­ter å sva­re på hvor­for hun mener det er en god regel at syk­len­de har vike­plikt i en slik situa­sjon. Jeg min­ner om over­skrif­ten på inn­leg­get i Veg­nett:

Der­for er vike­plikts­reg­le­ne for syk­lis­ter gode i dag”

Jeg vil ha en begrun­nel­se for hvor­for hun mener nevn­te vike­plikt­reg­ler er gode. Jeg tar det at hun unn­vi­ker å sva­re på det sen­tra­le, som en bekref­tel­se på at det er en elen­dig regel, og at hun ikke er i stand til å begrun­ne hvor­for det­te er en god regel, slik hun selv påstår.

Som nevnt i svar over viser stu­di­er en klar sam­men­heng mel­lom høy sykke­lan­del og et sam­men­hen­gen­de og godt utbygd syk­kel­veg­nett. Der­for er vi opp­tatt av å etab­le­re syk­kel­ve­ger som kan bidra til både god fram­kom­me­lig­het, trygg­het og trafikksikkerhet.”

Ingen har sagt at vi ikke tren­ger god infra­struk­tur. Sta­tens veg­ve­sen har hoved­an­sva­ret for den elen­di­ge infra­struk­tu­ren i Nor­ge. Når skal dere f.eks. ret­te opp skan­da­len i Bjør­vi­ka? Når skal dere sik­re “Tour de Finance”-ruten mot at bilis­ter kjø­rer i den? Sta­tens veg­ve­sen bru­ker sine egne for­søm­mel­ser som begrun­nel­se for ikke å gjø­re noe med dår­li­ge trafikkregler.

Sta­tens veg­ve­sen (og Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet) gjør vondt ver­re ved å gjø­re en dår­lig infra­struk­tur enda dår­li­ge­re gjen­nom dår­li­ge reg­ler. Det for­ster­kes ytter­li­ge­re ved at man ikke skil­ter, slik man gjør i sivi­li­ser­te land.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Selvtilfredse Statens vegvesen om vikeplikt: Alt er såre vel, vi vet best og vi gjør aldri feil

Aften­pos­ten sat­te søke­lys på syk­len­des vike­plikt. Det er mye å si om Aften­pos­tens vink­ling, blant annet at de foku­ser­te alt­for mye på gang­felt. Et selv­til­freds Sta­tens veg­ve­sen, repre­sen­tert ved senior­in­ge­ni­ør Tan­ja Lofts­gar­den, sva­rer at vike­plikt­reg­le­ne er gode. Man kan lure på hvil­ken pla­net de lever på, og hvor­dan de beve­ger seg rundt i sam­fun­net. Det­te er nok som det plei­er å være i Sta­tens veg­ve­sen: Folk som beve­ger seg i, og ten­ker bil, bil, bil, og som ikke har syk­let siden de var barn.

Sta­tens veg­ve­sen, ved Kai­sa Froyn, har nylig intro­du­sert kon­sep­tet selv­for­kla­ren­de reg­ler for syk­len­de. Reg­ler som ver­ken fin­nes i tra­fikk­reg­ler eller skilt­reg­ler, og som selv­føl­ge­lig ikke er er skil­tet. Man bare tar for gitt at syk­len­de for­står hvor­dan dis­se sel­for­kla­ren­de reg­le­ne er. Så da må jeg bare slut­te meg til , skri­ver på Twit­ter:

For meg vir­ker det “selv­for­kla­ren­de” at bilis­ter har vike­plikt når de krys­ser gang- og syk­kel­vei. For dem og, for de aller fles­te av dem stop­per jo.”

Det kun­net vært inter­es­sant å over­høre en lunsj­dis­ku­sjon hvor Kai­sa Foyn for­sø­ker å for­kla­re selv­for­kla­ren­de tra­fikk­reg­ler til para­graf­ryt­ter Tan­ja Loftsgarden.

Con­ti­nue read­ing Selv­til­fred­se Sta­tens veg­ve­sen om vike­plikt: Alt er såre vel, vi vet best og vi gjør ald­ri feil

Oslo som sykkelby

På et med­lems­møte i SLF-Oslo for en del år siden, hvor den førs­te lede­ren for syk­kel­pro­sjek­tet, Eirik Øimoen, pre­sen­ter­te pla­ner for syk­kel­til­rette­leg­ging i Oslo, sa han omtrent dette:

Dere skrem­mer folk fra å syk­le, med alt det neg­a­ti­ve dere kom­mer med. Fin­nes det ikke noe posi­tivt å si om Oslo som sykkelby?”

Jeg føl­te meg truf­fet. Det var da jeg begyn­te å lete etter gode syk­kel­ru­ter, som den­ne.

Det er fort­satt mye å kri­ti­se­re, og vi kom­mer til å fort­set­te å kom­me med kri­tikk. Men det har blitt bed­re, og det går rik­tig vei.

Like­vel: Det er for lite, det går for lang­somt og kva­li­te­ten er ikke god nok. Ser man seg om i ver­den, går man for sepa­ra­te syk­kel­vei­er. Dess­uten svik­ter hånd­he­vin­gen totalt. Det er helt uhold­bart at de syk­kel­fel­te­ne til sta­dig­het er sper­ret av “skal bare” bilister.

Her bør Bymiljø­eta­ten skjer­pe bered­ska­pen. Her skal det van­ke sto­re geby­rer, og aller helst skal bile­ne være tau­et bort i løpet av få minut­ter. Det hjel­per lite å lage syk­kel­felt når de er fylt opp av par­ker­te biler. Bym­lijø­eta­ten bør skaf­fe seg en hær, eller kan­skje er det et kava­le­ri, av syk­len­de tra­fikk­be­tjen­ter, og en flå­te av effek­ti­ve inntauingsbiler.

På Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, langs Frog­ner­stran­den, risi­ke­rer man sta­dig å møte bilister.

Det er båt­fol­ket som har så sva­ke ben at de ikke er i stand til å par­ke­re bilen og til båten. De har angi­ve­li­ge vak­ter som er så sva­ke til bens at de må kjø­re bil til en vakt­bod uten lov­lig bilad­komst. Hvil­ken ver­di har vak­ter som ikke kla­rer å gå et par hund­re meter?

En selv­be­stal­tet “havne­sjef” deler ut ulov­li­ge par­ke­rings­plas­ser, og har selv­føl­ge­lig gitt en til seg selv.

Sta­tens veg­ve­sen har ansva­ret for den strek­nin­gen. De synes åpen­bart at det er helt greit at båt­fol­ket kjø­rer bil i syk­kel­vei­en, for de har ikke gjort en dritt for hind­re det. Ned­senk­ba­re pul­ler­ter og sik­ring som gjør at dis­se ikke kan omkjø­res må til.

Men Sta­tens veg­ve­sen, eller Satans bil­veg­ve­sen, vil ikke. De prio­ri­te­rer adkomst for bil, også på syk­kel­vei­er. Slik blir det når den ansvar­li­ge eta­ten ikke tar folk som syk­ler på alvor. Et syk­kel­fiendt­lig poli­ti har ald­ri gjort noe for syk­len­de, så de hånd­he­ver ikke ulov­lig kjø­ring her. Det­te er uakseptabelt.

I Oslo sat­ses det på syk­kelfelt, som ikke kan betrak­tes som mer enn en mid­ler­ti­dig mel­lom­løs­ning, på vei mot noe bed­re. Jeg har sans for at man for­sø­ker å høs­te lavt­hen­gen­de frukt, og gjør det som man kan få til gans­ke enkelt. Vi ser litt for ofte at det bes­te bli det godes fien­de. Alt skal gjø­res så fan­tas­tisk, men det får man ikke til, og resul­ta­tet bli at man ikke får til noe. På den annen siden kan det gode bli det bestes fien­de. Man sier set for­nøyd med det som er “godt nok”, eller enda dår­li­ge­re. Det kan se ut som om det er noe slikt som er i ferd med å skje i Bjør­vi­ka, skjønt der har det dår­li­ge blitt det godes fien­de.

Når det er sagt: Det har blitt mye bed­re. Byråds­skif­tet betød et takt­skif­te når det gjel­der syk­kel­ut­byg­ging i Oslo. En ting er at man har ved­tatt en ny syk­kel­plan. Det betyr ikke så vel­dig mye. Oslo har ikke mang­let pla­ner. Det er i gjen­nom­fø­rin­gen det har svik­tet. Tid­li­ge­re byråd har lagt seg fla­te og veket for de førs­te biltut. Det er ikke helt sant. Jeg synes at Guri Mel­by gjor­de en god jobb som byråd. Men hun had­de gans­ke halv­hjer­tet støt­te i et høyre­do­mi­nert byråd. Hun fikk gjort mye til å være i en slik posi­sjon. Men i dag står byrå­det og bystyre­fler­tal­let bak syk­kel­sat­sin­gen — i alle fall mye mer enn tid­li­ge­re byråd.

Con­ti­nue read­ing Oslo som syk­kel­by

I vini del Giro d’Italia 2018: 21. Finale i Roma

Da Simon Yates var ute av kon­kur­ran­sen om å vin­ne, kun­ne Mikel Nie­ve ta en flott sei­er på sin 34-års­dag. Selv om Simon Yates ikke holdt til helt til mål, fikk laget 5 etappe­sei­re og et stort antall dager med rosa trøye (jeg har ikke talt opp), så det har ikke vært en vel­dig dår­lig Giro for Mitch­el­ton-Scott, selv om de ble hek­tet av i sammendraget.

I går var det Thi­baut Pinot som fikk “ham­me­ren”. Det var vondt å se hvor­dan han slet seg opp­over. Han kom i mål i grupetto­en, sam­men med blant and­re den for­ri­ge dagens sto­re taper Simon Yates, 45.32 etter Mikel Nie­ve. For dem hand­ler det nå bare om å fullføre.

Chris Froo­me holdt unna. Tom Dumou­lin gjor­de noen tap­re for­søk, men had­de ikke det som skul­le til for å ryk­ke fra Chris Froome.

I dag er det sjar­møretap­pe. Det er ikke den sam­me tra­di­sjo­nen for en sjar­møretap­pe i Giro d’I­ta­lia som i Tour de Fran­ce. Det har ofte vært en avslut­ten­de tempo­etap­pe, som ofte har vært avgjø­ren­de. I år er det en 11,5 km lang rund­løy­pe inne i byen mel­lom de syv fjell, Roma, som skal syk­les 10 gan­ger. Tra­di­sjon eller ikke tra­di­sjon, det er en flat etap­pe hvor ingen kan reg­ne med å kom­me fra i noe brudd og vin­ne tid. Sam­men­lagt­plas­se­rin­ge­ne er avgjort. Nå gjen­står æren for en av spur­ter­ne, ved å vin­ne den sis­te etappen.

Jeg har ikke klart å fin­ne noen viner pro­du­sert inne i selve Roma. Det had­de uan­sett ikke vært noen vin av bety­ding, ver­ken kva­li­ta­tivt eller kvan­ti­ta­tivt. Men det kun­ne ha vært en inter­es­sant kurio­si­tet, akku­rat som vine­ne fra Paris. Neden­for har en gam­mel romer satt seg til ret­te for å se finalen.

Roma er i regio­nen Lazio. Det er ikke Ita­lias mes spen­nen­de vin­om­rå­de. Jeg til­la­ter meg her en digre­sjon, før jeg kom­mer til­ba­ke til vinen. Det vi gjer­ne ten­ker på som ita­li­ensk mat, er nær­mest ita­li­ensk turist­kjøk­ken. Det er vel­dig sto­re regio­na­le for­skjel­ler, ikke minst basert på ulik til­gang til råva­rer. Det er sto­re for­skjel­ler mel­lom den maten man får i en fisker­by i Syd-Ita­lia, og det som ser­ve­res under fjel­le­ne i nord.

En gang jeg var på et møte i Roma, vil­le vår vert, en ekte romer, vise oss romersk kjøk­ken, og at vår opp­fat­ning av ita­li­ensk kjøk­ken er noe som først og fin­nes på “ita­li­ens­ke” res­tau­ran­ter, gjer­ne uten­for Ita­lia. Han tok oss med på en res­tau­rant med romersk mat. Jeg hus­ker ikke hva den het, og det er kan­skje like greit. Han bestil­te man­ge uli­ke for­ret­ter, som vi kun­ne dele så vi fikk sma­ke litt av hvert. Her var det mye inn­mat, som lunge­mos, trip­pa (kumage), osv. Det er den type mat det kan være greit å ha smakt en gang, slik at man kan krys­se det ut på lis­ten over “det­te har jeg smakt, så det behø­ver jeg ikke spi­se fle­re gan­ger”. Jeg hus­ker det som inter­es­sant, men på ingen måte godt. Hva vi spis­te som hoved­rett, hus­ker jeg ikke. Det var sik­kert noe som var mind­re inter­es­sant, og sann­syn­lig­vis bedre.

Men til­ba­ke til vinen. En av de mest kjen­te vine­ne fra Lazio er “Est! Est! Est!”. Den er nok mer kjent for nav­net og his­to­ri­en, enn for selve vinen. Bis­kop Johan­nes Füg­ger var i 1111 på vei til Hen­rik Vs kro­ning i Roma. Han send­te sin tje­ner i for­vei­en, for blant annet å fin­ne verts­hus med god vin. Der skul­le han skri­ve “Est!” på døren, for “vinum bonum est”, “her er det god vin”.) På et verts­hus i Mon­te­fia­s­cone ble an så begeist­rert for vinen at han skrev “Est! Est! Est!”. Bis­ko­pen kom visst ald­ri vide­re fra det­te verts­hu­set. Det er man­ge ver­sjo­ner av den­ne his­to­ri­en, og man vet ikke om den er sann eller ikke. I alle fall har his­to­ri­en vært god for mar­keds­fø­rin­gen av vinen.

Vinen er i seg selv ikke sær­lig spen­nen­de. Det er en hvit­vin laget i hvoed­sak på Tre­b­bia­no tosca­no, med noe malve­sa og tre­b­bia­no gial­lo. Enten har kva­li­te­ten sun­ket siden 1111, eller kva­li­te­ten på den øvri­ge vinen var dår­lig, om den­ne skul­le ha vært så ene­stå­en­de som his­to­ri­en sier. Falesco er en god pro­du­sent om du skul­le øns­ke å sma­ke vinen.

Det områ­det som tra­di­sjo­nelt har for­synt Roma med mest vin er Fras­ca­ti. Vin­om­rå­de­ne begyn­ner like uten­for ring­vei­en rundt Roma, og ita­lie­ne­re har all­tid hatt en for­kjær­lig­het for det loka­le. Nær­he­ten til Roma gjør at områ­det er under press fra utbyg­ge­re. Områ­de­ne kjø­pes opp av utbyg­ge­re, som byg­ger dyre boli­ger, og vin­om­rå­de­ne krymper.

Det pro­du­se­res gans­ke mye uin­ter­res­sant “ter­rasse­vin” i Fras­ca­ti. Men noen pro­du­sen­ter har også her arbei­det for å heve kva­li­te­ten. Men en og sam­me pro­du­sent kan ha mye like­gyl­dig og enkel­te gode viner, så det er ikke nok bare å gå etter pro­du­sent.  Noen viner som frem­he­ves er Fras­ca­ti San­ta Tera­sa fra Fon­ta­na Can­di­da, Race­mo fra Can­ti­na san Maroc og L’oviella, Cas­tel de Pao­lis, Rumon fra Can­ti­na Con­te Zan­dot­ti og vine­ne Vil­la dei Pre­ti og Vig­ne­to Filo­nar­do fra Vil­la Simo­ne.

Det er fris­ten­de å si: “When in Rome, do as the Romans”, eller drikk vin fra Lazio hvis du er i Roma. Men det er ikke en vin å lete etter hvis man er langt der­fra. Selv har jeg fulgt mitt eget råd, og har en flas­ke fran­ciacor­ta i bak­hånd til dagens etap­pe — dog ikke rosé, det had­de de ikke på det vin­mono­pol­ut­sal­get jeg var inn­om. Her mar­ke­rer noen jager­fly mål­om­rå­det ved å for­uren­se litt mer enn hva jager­fly van­lig­vis gjør.

Nå er det slutt med Giro d’I­ta­lia for den­ne gang. på grunn av noen fot­bal­kam­per star­ter Tour de Fran­ce en uke sene­re enn nor­malt, den 7. juli. Det gir Chris Froo­me en uke eks­tra til resti­tu­sjon før han skal prø­ve å vin­ne Tour de Fran­ce. Så vidt jeg for­står har han pla­ner om å for­sø­ke seg på trip­pel, ved å vin­ne Giro d’I­ta­lia, Tour de Fran­ce og Vuel­ta d’E­spag­ne sam­me år. Vi får se hvor­dan det går. Vi møtes i juli til Tour de Fran­ce, og ta far­vel med en utga­ve av Giro d’I­ta­lia hvor man klar­te å hol­de spen­nin­gen til sis­te slutt. Hva kan pas­se bed­re enn å avslut­te med denne:

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2018: 20. etappe: Susa — Cervinia

Det var en sær­de­les impo­ne­ren­de etap­pe av Chris Froo­me. 80 km ale­ne! For Simon Yates var det en hel­svart dag. Etter å ha tapt 38 m 51 sek på gårs­da­gens etap­pe, er det game over for ham, i alle fall for den­ne gang. Synd. Det er all­tid mor­somt når nye stjer­ner begyn­ner å skin­ne, og trist at de sluk­ner på den måten. Men han er ung. Jeg reg­ner med at vi vil se mer til ham siden. selv om Giro­en i år er kjørt for hans del.

I dag skal det hele avgjø­res. Etap­pen star­ter real­tivt flatt, før ryt­ter­ne etter ca 130 km får tre første­ka­te­gori­fjell, og etap­pen avslut­tes på top­pen av det sis­te av dem. Det som er det sto­re spen­nings­mo­men­tet nå, er hvem av sam­men­lagt­kan­di­da­ten som kom­mer til å beta­le den høy­es­te pri­sen for gårs­da­gens anstren­gel­ser. Chris Froo­me slok­net etter Zon­co­lan, så vi får se hvor­dan det går i dag. 40 sekun­der ledel­se til Tom Dumou­lin er ikke mye. På etap­pen etter Zon­co­lan tap­te Chris Froo­me 49 sekun­der til Tom Dumou­lin. Men nå er situa­sjo­nen at de and­re må angri­pe Chris Froome.

I går kjør­te Chris Froo­me for det mes­te solo. Vi kan spe­ku­le­re i om det var for­di laget ikke klar­te å hen­ge med, eller om det er for å ha et lag som er klar for en stor inn­sats i dag. Uan­sett var det inter­es­sant å mer­ke seg at Chris Froo­me tok tid på sine kon­kur­ren­ter også i utfor­kjø­rin­ge­ne, og i de rela­tivt sla­ke stig­nin­ge­ne. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen eks­pert på syk­kel­tak­tikk. Men pro­fi­len på dagens etap­pe ser ut til å kun­ne invi­te­re til å kjø­re slik Lance Arm­strongs lag ofte kjør­te: Høy fart inn mot klat­rin­ge­ne, for å sli­te ut kon­kur­ren­te­nes lag, og så blir de ster­kes­te hjelpe­ryt­ter­ne med så langt de kan i fjel­le­ne. Spen­nen­de blir det i alle fall.

Hvis det ikke skjer uhell, vil ikke mor­gen­da­gens fla­te etap­pe i Roma få avgjø­ren­de betyd­ning i sammendraget.

Også i dag tar jeg med etappe­pro­fi­len, så vi ser hva vi, og ikke minst ryt­ter­ne har i vente.

Etap­pen sta­rer i byen Susa, i dalen Valsusa, som vi var inn­om i går. Der var det ikke mye vin å fin­ne, så vi leter ikke etter mer vin der.

Ryt­ter­ne pas­se­rer nord-vest for Tori­no, gjen­nom vin­om­rå­det Canave­se. Det­te er et områ­de som også inklu­de­rer under­om­rå­de­ne Care­ma og Erba­lu­ce di Caluso. Områ­det er stort, men det er ikke vel­dig mye vin som pro­du­se­res under clas­si­fi­ka­sjo­nen Canave­se DOC. Hvit­vi­nen Canave­se Bian­co er laget av den loka­le dru­en Erba­lu­ce. Canave­se Ros­so med blan­ding av to eller fle­re av dru­ene Neb­bio­lo, Bar­be­ra, Bonar­da, Frei­sa og den loka­le dru­en Neret­to. Jeg har sett Canave­se Ros­so anbe­falt som en vin å vel­ge hvis fle­re som har valgt uli­ke kjøtt­ret­ter på en res­tau­rant, skal dele en flas­ke vin.

Care­ma er et lite områ­de hvor det dyr­kes vin i fjell­si­de­ne. Det dyr­kes mest neb­bio­lo, og vine­ne pro­du­se­res med 85–00% neb­bio­lo. Bare for å gjø­re det for­vir­ren­de, kal­ler man her neb­bio­lo for picute­ner. Været i områ­det kan variere mye, hvil­ket gjør at kva­li­te­ten kan variere mye fra år til år.

Erba­lu­ce di Caluso. Erba­lu­ce er nav­net på dru­en, Caluso er nav­net på områ­det. Her pro­du­se­res bare hvit­vin, som er DOCG-klas­si­fi­sert. Det pro­du­se­res en tørr vin, samt en søt des­sert­vin. Og som nes­ten over alt ellers i Ita­lia, pro­du­se­res det en spumante.

Ryt­ter­ne svin­ger så vidt inn i Vallé Aos­ta, men drei­er av fra dalen når de begyn­ner på den først av de tre klat­rin­ge­ne. Vi rei­ser ikke len­ger inn i dalen for å lete etter vin den­ne gangen.

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2018: 19. etappe: Venaria Reale — Bardonecchia

Så ble det ende­lig et brudd som gikk inn. Men det mest inter­es­san­te skjed­de len­ger bak, i kon­kur­ran­sen mel­lom sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne Simon Yates vis­te svak­hets­tegn, og Chris Froo­me vis­te at han i alle fall er kan­di­dat til en pallplass.

I dag er årets Cima Coppi etap­pe, det høy­es­te punk­tet i årets Giro: Col­la del­le Fine­st­re på 2178 meter. Det er et av fire fjell i dag, og det hele avslut­tes med nok en toppav­slut­ning. Intet er så langt avgjort.

Jeg tar med løype­pro­fi­len, for å gi et inn­trykk av hva ryt­ter­ne har i vente.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 19. etap­pe: Vena­ria Rea­le — Bar­do­necchia

I vini del Giro d’Italia 2018: 18. etappe: Abbiategrasso — Prato Nevoso

Nå er det tre dager med fjell, før spur­ter­ne igjen får en muig­het til å vise seg fram på avslut­nings­etap­pen i Roma. Etap­pen er gans­ke flat de førs­te ca 160 km, så begyn­ner det å gå opp­over. De sis­te 15 km er bare opp­over, stort sett ca 7%. Her må vi ven­te angrep fra de som har sammenlagtambisjoner.

Etap­pen star­ter i Lom­bar­dia like uten­for, eller i utkant­en av Mila­no. Når vi er i det områ­det, plei­er jeg å trek­ke fram fran­ciacor­ta. Men der var vi i går, og for­hå­pent­lig­vis har du en flas­ke i bak­hånd til søn­da­gens avslut­ning i Roma.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 18. etap­pe: Abbia­te­gras­so — Pra­to Nevo­so

I vini del Giro d’Italia 2018: 17. etappe: Riva del Garda — Iseo (Franciacorta stage)

Ingen sto­re end­rin­ger i går.Jeg var på rei­se det mes­te av dagen i går, og når man kom­mer hjem er det all­tid mye man må ta tak i. Så jeg fikk ikke opp­da­tert den­ne før et godt styk­ke utpå etter­mid­da­gen. Da jeg kom hjem igjen på etter­mid­da­gen, kun­ne jeg ikke fin­ne noen nors­ke TV-kana­ler som sen­der Giro d’I­ta­lia. Jeg har van­lig­vis hatt pro­ble­mer med å fin­ne noen som sen­der Giro­en i Frank­ri­ke, men ikke i Nor­ge. I år er det visst omvendt.

I dag er den noen mind­re stig­nin­grer i førs­te del, der­et­ter er det gans­ke flatt, og etap­pen avslut­ter ned­over. Det er en etap­pe for spurterne.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 17. etap­pe: Riva del Gar­da — Iseo (Fran­ciacor­ta sta­ge)

I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etappe: Trento — Rovereto (Tempo).

Lør­dag så det ut som om Chris Froo­me had­de syk­let seg i form, og kun­ne være en å reg­ne med i årets Giro like­vel. Søn­dag så det ikke len­ger sik ut. En ting er at han ikke fulg­te Simon Yates til mål. Mer alvor­lig og et klart svak­hets­tegn var det at han også måt­te slip­pe den and­re for­føl­ger­grup­pen som han satt i. Nå begyn­ner det å bli mye tid å skul­le ta igjen den sis­te uken. Etap­pen var en makt­de­mon­stra­sjon av Simon Yates.

Lan­ge etappe­ritt vin­nes av ryt­te­re som er gode til å klat­re og gode til å syk­le tem­po. Gode spur­te­re kan vin­ne etap­per og poeng­kon­kur­ran­sen. Men de vin­ner ikke tid på de fla­te spurt­etap­pe­ne, så de vin­ner ikke sam­men­lagt. Når sam­men­lagt­po­si­sjo­ne­ne har satt seg, lar man noen gan­ger et brudd med “ufar­li­ge” ryt­te­re få gå inn, slik at en ryt­ter i brud­det vin­ner etap­pen. Men sit­ter det en ryt­ter i brud­det som kon­kur­re­rer om en av sam­men­lagt­pre­mie­ne, enten det er tid, poeng, kla­ring eller ung­doms­trøye, da kjø­res de inn. Etter den 13. etap­pen i Tour de Fran­ce i 2006 har man nok også lært at det er gren­ser for hvor stort for­sprang et “ufar­lig” brudd kan få i mål. Da fikk et brudd gå i mål med 30 minut­ters ledel­se. Jens Voigt vant etap­pen, mens Óscar Pereiro Sío ble num­mer to, og over­tok den gule leder­trøy­en. Etter at Floyd Lan­dis ble ute­stengt for doping, klar­te ingen av de and­re å hen­te inn det for­spran­get Óscar Pereiro Sío fikk ved å sit­te i brud­det på den­ne ene etap­pen. Her fikk det “ufar­li­ge” brud­det et så langt for­sprang at det ble farlig.

En tempo­etap­pe er vik­tig for ryt­te­re med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. De bør helst vin­ne, og i alle fall ikke tape tid på dis­se etap­pe­ne. Noen ryt­te­re er tempo­spe­sia­lis­ter, og vil syk­le for etappe­sei­er på tempo­etap­pe­ne. Men for spur­ter­ne og alle hjelpe­ryt­ter­ne i fel­tet, betyr dagens etap­pe ingen ting. De kan ikke hjel­pe sin kap­tein, og har ingen ambi­sjo­ner på egne veg­ne. De skal bare kom­me i mål innen­for tids­gren­sen. Jens Voigt kal­te en gang sli­ke tempo.etapper for “semi-rest­day”.

Dagens tempo­etap­pe er 34,2 km og flat. Både Simon Yates og Tom Dumou­lin er habi­le tempo­syk­lis­ter. Selv en Chris Froo­me i topp­form vil­le ikke ha kun­net hen­te inn deres for­sprang på en tempo­etap­pe som den­ne. Det er førs­te dagen etter en hvile­dag, etter å ha syk­let i to uker. Ryt­ter­ne rea­ge­rer litt uikt på det­te. Noen kan vir­ke uthvil­te og spre­ke, and­re tren­ger en dag eller to for å kom­me ordent­lig i gang igjen.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etap­pe: Tren­to — Rove­reto (Tem­po).

I vini del Giro d’Italia 2018: 15. etappe: Tolmezzo — Sappada

Det var inter­rës­sant å se Chris Froo­me i en posi­sjon hvor han måt­te angri­pe opp Mont Zon­co­lan. Han vis­te at man ikke kan avkri­ve ham ennå, selv om han bare tok 6 sekun­der ( + net­to 4 bonus­se­kun­der) på Simon  Yates. Som de frans­ke TV-kom­men­ta­tor­ne sa: Det pas­set med dob­belt bri­tisk på dagen for prin­se­bryl­lup i London.

Chris Froo­me lig­ger fort­satt 3.10 bak Simon Yates i sam­men­dra­get. Men han ryk­ket opp fra 12. til 5. plass, og tok mye tid på alle and­re enn Simon Yates. Og Simon Yates har økt sin ledel­se til alle and­re. Det er ikke ofte man ser noen som er så slit­ne etter mål­pas­se­ring som Thi­baut Pinot var i går. Den kan bli inter­es­sant å se om han har fått resti­tu­ert seg til i dag.

De frans­ke TV-kom­men­ta­tor­ne sa at man had­de bestemt at det ikke var til­latt å byt­te syk­kel før ryt­ter­ne skul­le opp Mont Zon­co­lan, og de var opp­tatt av hvo­dan man vil­le hånd­te­re situa­sjo­nen hvis noen skul­le få meka­nis­ke pro­ble­mer. Jeg fikk ikke med meg alle del­al­jer, men det så i alle fall ikke ut til å bli et aktu­elt problem.

I dag er det en ny fjell­e­tap­pe, med mye opp og ned. Også den avslut­ter med 10 km stig­ning, men ikke så hard som Mon­te Zon­co­lan. Vi kan få en uder­hol­den­de etap­pe i dag også.

No ser eg atter sli­ke fjell og daler,
hvor det er ikkje mykje vin å få.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 15. etap­pe: Tol­mez­zo — Sappa­da