Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2018: 8. etappe. Praia a Mare — Montevergine di Mercogliano

Leave a comment

Som ventet ble det spurtoppgjør, i går. Med 81 ryttere på samme tid, ble det ingen endringer i sammenlagtposisjonene.

På dagens etappe er det igjen målgang på toppen, men avslutningen er ikke like hard som opp til Etna.

Vi er nå i Campania, Campania betyr egentlig noe slikt som åker, eng, bondeland, osv. Det er et ord vi kjenner i ulike former som i champs i Champs Ellysées, Champagne, Kampanje, osv. Kampanje var opprinnelig en militær offensiv hvor man skulle erobre land. Men jeg skal ikke dvele mer ved språket.

Campania, på den italienske skinnleggen, er et av de mest spennende vinområdene i Syd-Italia. Kysten opp til Salerno er vakker, men vinmessig er den ikke så veldig interessant.

Italia er et geologisk aktivt område, men mange vulkaner og hyppige jordskjelv. Afrika presser på Europa på så mange måter, også geologisk. Også her er det Italia som må ta en stor del av støyten. Den afrikanske kontinentlaplaten kolliderer med den europeiske, og i kollisjonssonen er det stor aktivitet og store spenninger. Det er også dette som får Alpene til å reise seg nord i Italia. Det har vært mange og kraftige jordskjelv i den delen av Italia som vi nå skal inn i. Men vi får håpe at det er sykkelrytterne og ikke geologien som står for spenningen denne gangen.

Når rytterne svinger inn fra kysten, og møter motbakkene før mål, kommer vi inn i noen av de mer interessante vinorådene. Etappen avslutter litt øst for Avellino, men vi starter med litt hvitt fra Avellino: Den DOCG-klassifiserte Fiano di Avellino. Vi er her ved den vanlige italienske måten for å angi klassifisert vin: [Drue] + [område]. Det er Fiano fra Avellino. Fiano druen skal ha en lang tradisjon, og sies å være dyrket i mer enn 2000 år. Det er en drue med mye sukker, og navnet Fiano skal visstnok komme av at biene ikke kunne motstå den, uten at jeg har undersøkt etymologien veldig grundig.

Fiano brukes til å lage en halvtørr musserende vin, som er populær lokalt. Men den har aldri slått an utenfor området. Først og fremst produseres en tørr hvitvin. Den har en ren fruktsmak, men eleganse og finesse.  Fiano di Avellino må inneholde minst 85% Fiano. Det er tillatt med inntil 15% av andre druer.

Fiano-druen dykes flere steder i Campania,. Men den er på sitt beste i Avelllino. Vinen er på sitt beste når den har vært lagret i tre til fem år, men neon tåler også lenger lagring.

Vi svinger litt rundt det fjellet hvor dagens mågang er. Her kommer vi til en annen, populær hvitvin: Greco di Tufo.  Dette er Greco fra Tufo. Greco di Tufo er en utmerket hvitvin som produseres litt øst for Taurasi og vest for Avellino.

Vi kan fotsette litt lenger mot øst, hvor vi finner den røde Taurasi DOCG. Også dette er en vin med lange tradisjoner, og den skal ha blitt produsert i en eller annen form siden ca 800 f.Kr. Vinmarkene ligger ganske høyt, fra 400 moh og oppover. Det er en tanninrik vin, som tåer å lagres lenge, og som bør lagres. Til tross for sin lange historie, er Turasi en moderne vin. VInprodusenten Antonio Mastroberardino har hovedæren for å ha brakt vinen fram i lyset, da han i 1968 fikk mye internasjonal oppmerksomhet.

Den kan lages med 100% Aglianico, og de fleste produsenter lager den slik. Men det er tillatt å bruke inntil 15% av andre druer. Dette er Syd-Italias kronjuvel. Noen kaller den Syd-Italias Barolo. Det er en krafig ot tanninrik rødvin, som både kan og bør lagres noen år. Noen gode produsenter er Mastroberandino og Struzziero. 

Det er all mulig grunn til å utvide den italienske rødvinshorisonten fra Piemonte, Veneto og Torscana, til også å omfatte Taurasi. Prøv den!

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.