Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2018: 9. etappe. Pesco Sannita — Gran Sasso d’Italia (Campo Imperatore)

Leave a comment

Det var jubel i Equador, da de fikk sin andre etappeseier i Giro d’Italia. Vi som er fra et lite land, vet hvor viktig det er når en av “våre” hevder seg. Det ble drama mot slutten, da Chris Froome igjen gikk i bakken. Men når man faller i motbakke, er heldigvis ikke farten så stor, skjønt de syklet nok fortere oppover enn de fleste av oss gjør på flatmark. I sammendraget ble det ingen endringe av betyning.

Det hardner til. Det er nok en avslutning på toppen, nå med på førstekategoristigninger rett etter hverandre, som tar rytter til målgang over 2000 moh. Vi får håpe at vi får angrep fra noen som gjør at sammenlagtkandidatene må svare, og ikke bare kan avvente de neste to ukene.

Det er fristende å si at Apenninene, fjellkjeden så går gjennom Italia på langs, er Italias ryggrad. Men det blir feil når en støvel er det bildet de fleste av oss bruker for å illustrere Italia. Lårben og leggben gir ikke helt de samme assosiasjonene som ryggrad. Uansett hva slags metafor vi velger, så deler Apenninene Italia på langs. Klimaet å de to sidene av fjellkjeden kan være veldig forskjellig. Ryttene skal i dag opp i massivet Gran Sasso d’Italia, hvor den høyeste toppen, Corno Grande , er 2912 meter høy. Men rytterne skal ikke opp til denne toppen.

Jeg har allerede nevnt jordskjelv. I 2009 var det et kraftig jordskjev i den provinsen rytterne nå skal inn i, L’Aquila.

Vi starter i Campania. Men vi tok noen av Campanias beste viner i går. Ulempen med å ta det beste først, er at det ikke bir mange godbiter igjen til senere.

Vi starter i distriktet Sannio DOC. Her lages en musserende vin med tradisjonell metode, av de tradisjonelle druene Greco og Falanghina. Ellers inkluderer Sanno DOC veldig mange typer vin, og kan være nesten en hvilken som helst vin fra Benevento provinsen. Det er derfor vanskelig å si noe om en typisk stil fra dette området. Noen av de beste lokale produsentene er De Lucia, Fattoria Torre Gaia, Antica Masseria Venditti,Nifo Serrapchiello, Oppiala Aminea og Corte Normanna.

Etter ganske kort tid kommer vi inn i Taburno, som har to DOC som dekker samme område: Aglianico del Taburno DOC ogTaburno DOC. Det er ingen premie for å gjette at  Aglianico del Taburno DOC er en rødvin laget på Aglianico, og at Taburno DOC er for andre viner. Taburno ligger ganske høyt, hvilket betyr relativt lave nattetemperaturer. Det gir mer smak, særlig i Aglianico.

Vi passerer også gjennom de to mer eller mindre overlappende Solopaca DOC og Guardia Sanframondi DOC. Solopaca sies å være en av de kjedeligste DOC i provinsen, i alle fall ut fra et vinperspektiv. Guardia Sanframondi DOC er ganske lik Solopaca. Det meste av vinen drikkes loalt.

Vi forlater Campania, og fortsetter i Molise. For å være ærlig, så er ikke Molise en veldig interessant vinregione. I fjellene, hvor rytterne går i mål, produseres ikke vin.

I morgen er de hviledag.

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.