I vini del Giro d’Italia 2018: 15. etappe: Tolmezzo — Sappada

Det var interrëssant å se Chris Froome i en posisjon hvor han måtte angripe opp Mont Zoncolan. Han viste at man ikke kan avkrive ham ennå, selv om han bare tok 6 sekunder ( + netto 4 bonussekunder) på Simon  Yates. Som de franske TV-kommentatorne sa: Det passet med dobbelt britisk på dagen for prinsebryllup i London.

Chris Froome ligger fortsatt 3.10 bak Simon Yates i sammendraget. Men han rykket opp fra 12. til 5. plass, og tok mye tid på alle andre enn Simon Yates. Og Simon Yates har økt sin ledelse til alle andre. Det er ikke ofte man ser noen som er så slitne etter målpassering som Thibaut Pinot var i går. Den kan bli interessant å se om han har fått restituert seg til i dag.

De franske TV-kommentatorne sa at man hadde bestemt at det ikke var tillatt å bytte sykkel før rytterne skulle opp Mont Zoncolan, og de var opptatt av hvodan man ville håndtere situasjonen hvis noen skulle få mekaniske problemer. Jeg fikk ikke med meg alle delaljer, men det så i alle fall ikke ut til å bli et aktuelt problem.

I dag er det en ny fjelletappe, med mye opp og ned. Også den avslutter med 10 km stigning, men ikke så hard som Monte Zoncolan. Vi kan få en uderholdende etappe i dag også.

No ser eg atter slike fjell og daler,
hvor det er ikkje mykje vin å få.

Både fjellene og dalene er nok mer hefige her i Dolomittene enn de Asmund Olavsson Vinje så da han skrev diktet “Ved Rondane”. Men særlig mye vin var det nok ikke der heller.

Vi starter nesten så langt mot nordøst som det er mulig å komme i Itala. Vi er ganske få kilomter der vi finner trelandsgrensen mellom Italia, Østerrike og Slovenia. Her er det fjell, og der det er fjell er det lite vin. På noen fjelletapper finner vi i alle fall litt vin nede i dalene. Men heller ikke det finner vi til denne etappen.

Der det er for kaldt til å produsere vin, leter jeg noen ganger etter godt øl. Min leting foregår da i praksis å internett, og det er ikke så enkelt å søke etter små, italienske bryggerier for en som ikke kan italiensk. Jeg fant et bryggeri som virker interessant, Birra Gjulia, som brygger sitt øl med i hovedsak lokale ingredienser. Men de ligger mellom byen Undine og grensen mot Slovenia. Da er vi ikke veldig lagt fra der vi startet i går, og vi er inne i de beste vinområdene i Friuli Skal vi først reise så langt for å bunkre, ville jeg heller ha valgt vin enn øl.

Det er noen viktige forskjeller mellom vin og øl i en sammenheng som dette. Vindruer har karakter etter stedet hvor de har vokst, det franskmen kaller terroir. Det dyrkes chardonnay mange steder i verden, men ikke noe sted gir den like god vin som i Burgund. Nebbiolo gir best vin i Piemonte, osv. Men en IPA er en IPA, enten den er brygget i Friuli eller Flåm. Vannkvaliteten betyr en del for ølet. Men det er først og fremst et spørsmål om bryggeren, og bryggerens kreativitet og dyktighet, ikke om stedet. Ølet har ikke terroir på samme måte som vin. Det er ikke uten grunn at Vinmonopolet har begynt å sortere øl etter type, ikke etter produksjonssted.

Når det er sagt, finnes det en del tradisjonelle øltyper med lokal forankring. PIls er et øl som opprinnelig kommer fra Pilsen i Tsjekkia. Altbier er en spesialitet fra Düsseldorf, og det er en del tradisjonelle øltyper i Nord-Frankrike, og ikke minst i Belgia, for å nevne noen. Belgisk blond er et godt øl. Men det er ikke like interessant med et italiensk eller norsk belgisk blond, som øl fra noen av de tradisjonelle belgiske bryggeriene.

Jeg er av dem som mener at man alltid skal servere vann ved siden av vin. Man drikker vann for tørsten og vin for smaken. Vi finner ofte godt vann i fjellene, men jeg har ikke funnet noen kjente kilder og derav deriverte merkevarer i det området vi er i. Men vi kan ta med at dolomitt, en kalkholdig steinsort som har navn etter Dolomittene som vi nå er inne i, har vært mye brukt for å nøytralisere vann som er skadet av sur nedbør. Men da er det nok mer snakk om fiskevann enn drikkevann.

Vi må bare konstatere at til dagens etappe må vi drikke medbrakt, f.eks. fra området rundt, aller kankje litt øst for gårsdagens etappe. Vi finner ikke noe er de skal sykle i dag.

I morgen er det hviledag.

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.