Lørdag så det ut som om Chris Froome hadde syklet seg i form, og kunne være en å regne med i årets Giro likevel. Søndag så det ikke lenger sik ut. En ting er at han ikke fulgte Simon Yates til mål. Mer alvorlig og et klart svakhetstegn var det at han også måtte slippe den andre forfølgergruppen som han satt i. Nå begynner det å bli mye tid å skulle ta igjen den siste uken. Etappen var en maktdemonstrasjon av Simon Yates.
Lange etapperitt vinnes av ryttere som er gode til å klatre og gode til å sykle tempo. Gode spurtere kan vinne etapper og poengkonkurransen. Men de vinner ikke tid på de flate spurtetappene, så de vinner ikke sammenlagt. Når sammenlagtposisjonene har satt seg, lar man noen ganger et brudd med “ufarlige” ryttere få gå inn, slik at en rytter i bruddet vinner etappen. Men sitter det en rytter i bruddet som konkurrerer om en av sammenlagtpremiene, enten det er tid, poeng, klaring eller ungdomstrøye, da kjøres de inn. Etter den 13. etappen i Tour de France i 2006 har man nok også lært at det er grenser for hvor stort forsprang et “ufarlig” brudd kan få i mål. Da fikk et brudd gå i mål med 30 minutters ledelse. Jens Voigt vant etappen, mens Óscar Pereiro Sío ble nummer to, og overtok den gule ledertrøyen. Etter at Floyd Landis ble utestengt for doping, klarte ingen av de andre å hente inn det forspranget Óscar Pereiro Sío fikk ved å sitte i bruddet på denne ene etappen. Her fikk det “ufarlige” bruddet et så langt forsprang at det ble farlig.
En tempoetappe er viktig for ryttere med sammenlagtambisjoner. De bør helst vinne, og i alle fall ikke tape tid på disse etappene. Noen ryttere er tempospesialister, og vil sykle for etappeseier på tempoetappene. Men for spurterne og alle hjelperytterne i feltet, betyr dagens etappe ingen ting. De kan ikke hjelpe sin kaptein, og har ingen ambisjoner på egne vegne. De skal bare komme i mål innenfor tidsgrensen. Jens Voigt kalte en gang slike tempo.etapper for “semi-restday”.
Dagens tempoetappe er 34,2 km og flat. Både Simon Yates og Tom Dumoulin er habile temposyklister. Selv en Chris Froome i toppform ville ikke ha kunnet hente inn deres forsprang på en tempoetappe som denne. Det er første dagen etter en hviledag, etter å ha syklet i to uker. Rytterne reagerer litt uikt på dette. Noen kan virke uthvilte og spreke, andre trenger en dag eller to for å komme ordentlig i gang igjen.
Continue reading I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etappe: Trento — Rovereto (Tempo).