I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etappe: Trento — Rovereto (Tempo).

Lør­dag så det ut som om Chris Froo­me had­de syk­let seg i form, og kun­ne være en å reg­ne med i årets Giro like­vel. Søn­dag så det ikke len­ger sik ut. En ting er at han ikke fulg­te Simon Yates til mål. Mer alvor­lig og et klart svak­hets­tegn var det at han også måt­te slip­pe den and­re for­føl­ger­grup­pen som han satt i. Nå begyn­ner det å bli mye tid å skul­le ta igjen den sis­te uken. Etap­pen var en makt­de­mon­stra­sjon av Simon Yates.

Lan­ge etappe­ritt vin­nes av ryt­te­re som er gode til å klat­re og gode til å syk­le tem­po. Gode spur­te­re kan vin­ne etap­per og poeng­kon­kur­ran­sen. Men de vin­ner ikke tid på de fla­te spurt­etap­pe­ne, så de vin­ner ikke sam­men­lagt. Når sam­men­lagt­po­si­sjo­ne­ne har satt seg, lar man noen gan­ger et brudd med “ufar­li­ge” ryt­te­re få gå inn, slik at en ryt­ter i brud­det vin­ner etap­pen. Men sit­ter det en ryt­ter i brud­det som kon­kur­re­rer om en av sam­men­lagt­pre­mie­ne, enten det er tid, poeng, kla­ring eller ung­doms­trøye, da kjø­res de inn. Etter den 13. etap­pen i Tour de Fran­ce i 2006 har man nok også lært at det er gren­ser for hvor stort for­sprang et “ufar­lig” brudd kan få i mål. Da fikk et brudd gå i mål med 30 minut­ters ledel­se. Jens Voigt vant etap­pen, mens Óscar Pereiro Sío ble num­mer to, og over­tok den gule leder­trøy­en. Etter at Floyd Lan­dis ble ute­stengt for doping, klar­te ingen av de and­re å hen­te inn det for­spran­get Óscar Pereiro Sío fikk ved å sit­te i brud­det på den­ne ene etap­pen. Her fikk det “ufar­li­ge” brud­det et så langt for­sprang at det ble far­lig.

En tempo­etap­pe er vik­tig for ryt­te­re med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. De bør helst vin­ne, og i alle fall ikke tape tid på dis­se etap­pe­ne. Noen ryt­te­re er tempo­spe­sia­lis­ter, og vil syk­le for etappe­sei­er på tempo­etap­pe­ne. Men for spur­ter­ne og alle hjelpe­ryt­ter­ne i fel­tet, betyr dagens etap­pe ingen ting. De kan ikke hjel­pe sin kap­tein, og har ingen ambi­sjo­ner på egne veg­ne. De skal bare kom­me i mål innen­for tids­gren­sen. Jens Voigt kal­te en gang sli­ke tempo.etapper for “semi-rest­day”.

Dagens tempo­etap­pe er 34,2 km og flat. Både Simon Yates og Tom Dumou­lin er habi­le tempo­syk­lis­ter. Selv en Chris Froo­me i topp­form vil­le ikke ha kun­net hen­te inn deres for­sprang på en tempo­etap­pe som den­ne. Det er førs­te dagen etter en hvile­dag, etter å ha syk­let i to uker. Ryt­ter­ne rea­ge­rer litt uikt på det­te. Noen kan vir­ke uthvil­te og spre­ke, and­re tren­ger en dag eller to for å kom­me ordent­lig i gang igjen.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etap­pe: Tren­to — Rove­reto (Tem­po).