Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2018: 18. etappe: Abbiategrasso — Prato Nevoso

Leave a comment

Nå er det tre dager med fjell, før spurterne igjen får en muighet til å vise seg fram på avslutningsetappen i Roma. Etappen er ganske flat de første ca 160 km, så begynner det å gå oppover. De siste 15 km er bare oppover, stort sett ca 7%. Her må vi vente angrep fra de som har sammenlagtambisjoner.

Etappen starter i Lombardia like utenfor, eller i utkanten av Milano. Når vi er i det området, pleier jeg å trekke fram franciacorta. Men der var vi i går, og forhåpentligvis har du en flaske i bakhånd til søndagens avslutning i Roma.

Etappen går etter ganske kort tid over i Piemonte, Italias beste vinregion. Vi er ikke innom de aller mest kjente vinområdene, men vi er innom noen av de viner som flest kjenner, i alle fall om vi holder oss til  viner folk har drukket, ikke bare hørt om.

Vi kommer først inn i Asti. Jeg forbinder dette området særlig med to viner: Barbera d’Asti og Moscato d’Asti. Barbera er en gasnke liten drue med tykt skall, mye smak, mye farge, mye syre og lite tanniner. Det er en lettdrikkelig rødvin som passer til mange retter. Asti er et av de viktigste produksjonsområdene for Barbera.

Jeg synes at barberaviner er utmerkede til å bruke i matlaging. Jeg har alltid en kartong barberavin stående i kjøleskapet, som jeg bruker i sauser m.m. Jeg brukte tidligere en ganske kraftig, tanninrik, portugisik vin til slikt. Men når man koker inn vinen til en saus, konsentrers smaken. Jeg synes den vinen ga saus med litt for konsentrerte tanniner. Barbera har ikke det problemet. Til slik bruk er det liten grunn til å lete etter de beste vinene. Jeg sjekket kjøleskapet for å se om vår barberavin var fra Asti eller Alba. Men det sto ikke annet enn at det er barbera fra Piemonte. Det er sikkert ikke den beste barberavinen, men god nok til sitt bruk.

Moscato d’Asti er, som navnet tilsier, laget på druen moscato, eller muskat. Det er en aromatisk drue, og er en av de få druene som både brukes i vinproduksjon og som selges som spisedrue. Det finnes mange varianter, både hvite og røde/sorte. Men Moscato d’Asti er laget på hvit moscato. Noen av sortene har mye sukker, og brukes til å produsere søte viner, som Moscato d’Asti. Men det finnes også tørre viner laget på denne druen.

Moscato d’Asti er en svakt musserende, søt vin, og er en klassiker til jordbær. Noen insisterer på å servere champagne til jordbær. Nå produseres og selges nesten bare tørr champagne, og etter min smak går ikke en tørr champagne (eller annen musserende vin) godt samme med jordbær. En søtere vin passer bedre.

Når vi nå går mot jordbærsesongen, som er sesongen for norske jordbær, ikke importjordbær, tar jeg med en av mine favoritter til jordbær: Brachetto d’Aqui, som produseres ikke langt fra dages eappe. Det er en søt, rød og ganske svakt musserende vin. Den har et umiskjennelig preg av jordbær i lukt og smak. Det er ikke en veldig vanlig vin. Men har du luktet på og smakt vinen, så husker du den. En gang jeg havnet i litt diskusjon om vin med vinkelnere på en av Oslos resturanter, kom han med et glass rød vin da vi var kommet til desserten. Denne kjenner du ikke, sa han. Jeg behøvde bare lukte på vinen og si Brachetto d’Aqui, og han ble litt skuffet. Det er på ingen måte imponerende, det var bare det at jeg tilfeldigvis hadde smakt vinen før, som en del av vinmenyen på en annen restaurant — servert til jordbær. DA var den et nytt og  spennende bekjentskap. Men du trenger bare smake den en gang for å huske den. Jeg elsker jordbær, og har skrevet litt om jordbær og vin her.

Dolcetto er en annen av de klassiske piemontedruene. Dolce betyr søt, og det er en drue som gir, om ikke søt så i alle fall en fruktig og lettdrikkelig vin. Det er en utmerket pastavin. Dolcetto regnes som en enkel drue å dyrke, men vanskelig vin å vinifisere. Den modner tidlig, ca 2-4 uker for barbera og nebbiolo. Dette har bidratt til å gjøre den populær blant en del produsenter, da det gir dem muligheter til å utnytte produksjonsutstyret bedre. Dolcetto er en hverdagsvin i Piemonte, men populariteten har sunket utenfor dette området.

Fra Asti kommer vi inn i Alba-området. Min første assosiasjon til Alba er Barbera d’Alba. Men i Alba brukes de beste vinmarkene til å dyrke nebbiolo, den edleste av Piemontes druer. Dette er druen i Barolo og Barbaresco, som vi ikke er innom i år.

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.