Oslo som sykkelby

På et med­lems­møte i SLF-Oslo for en del år siden, hvor den førs­te lede­ren for syk­kel­pro­sjek­tet, Eirik Øimoen, pre­sen­ter­te pla­ner for syk­kel­til­rette­leg­ging i Oslo, sa han omtrent det­te:

Dere skrem­mer folk fra å syk­le, med alt det neg­a­ti­ve dere kom­mer med. Fin­nes det ikke noe posi­tivt å si om Oslo som syk­kel­by?”

Jeg føl­te meg truf­fet. Det var da jeg begyn­te å lete etter gode syk­kel­ru­ter, som den­ne.

Det er fort­satt mye å kri­ti­se­re, og vi kom­mer til å fort­set­te å kom­me med kri­tikk. Men det har blitt bed­re, og det går rik­tig vei.

Like­vel: Det er for lite, det går for lang­somt og kva­li­te­ten er ikke god nok. Ser man seg om i ver­den, går man for sepa­ra­te syk­kel­vei­er. Dess­uten svik­ter hånd­he­vin­gen totalt. Det er helt uhold­bart at de syk­kel­fel­te­ne til sta­dig­het er sper­ret av “skal bare” bilis­ter.

Her bør Bymiljø­eta­ten skjer­pe bered­ska­pen. Her skal det van­ke sto­re geby­rer, og aller helst skal bile­ne være tau­et bort i løpet av få minut­ter. Det hjel­per lite å lage syk­kel­felt når de er fylt opp av par­ker­te biler. Bym­lijø­eta­ten bør skaf­fe seg en hær, eller kan­skje er det et kava­le­ri, av syk­len­de tra­fikk­be­tjen­ter, og en flå­te av effek­ti­ve inn­tau­ings­bi­ler.

På Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, langs Frog­ner­stran­den, risi­ke­rer man sta­dig å møte bilis­ter.

Det er båt­fol­ket som har så sva­ke ben at de ikke er i stand til å par­ke­re bilen og til båten. De har angi­ve­li­ge vak­ter som er så sva­ke til bens at de må kjø­re bil til en vakt­bod uten lov­lig bilad­komst. Hvil­ken ver­di har vak­ter som ikke kla­rer å gå et par hund­re meter?

En selv­be­stal­tet “havne­sjef” deler ut ulov­li­ge par­ke­rings­plas­ser, og har selv­føl­ge­lig gitt en til seg selv.

Sta­tens veg­ve­sen har ansva­ret for den strek­nin­gen. De synes åpen­bart at det er helt greit at båt­fol­ket kjø­rer bil i syk­kel­vei­en, for de har ikke gjort en dritt for hind­re det. Ned­senk­ba­re pul­ler­ter og sik­ring som gjør at dis­se ikke kan omkjø­res må til.

Men Sta­tens veg­ve­sen, eller Satans bil­veg­ve­sen, vil ikke. De prio­ri­te­rer adkomst for bil, også på syk­kel­vei­er. Slik blir det når den ansvar­li­ge eta­ten ikke tar folk som syk­ler på alvor. Et syk­kel­fiendt­lig poli­ti har ald­ri gjort noe for syk­len­de, så de hånd­he­ver ikke ulov­lig kjø­ring her. Det­te er uak­sep­ta­belt.

I Oslo sat­ses det på syk­kelfelt, som ikke kan betrak­tes som mer enn en mid­ler­ti­dig mel­lom­løs­ning, på vei mot noe bed­re. Jeg har sans for at man for­sø­ker å høs­te lavt­hen­gen­de frukt, og gjør det som man kan få til gans­ke enkelt. Vi ser litt for ofte at det bes­te bli det godes fien­de. Alt skal gjø­res så fan­tas­tisk, men det får man ikke til, og resul­ta­tet bli at man ikke får til noe. På den annen siden kan det gode bli det bestes fien­de. Man sier set for­nøyd med det som er “godt nok”, eller enda dår­li­ge­re. Det kan se ut som om det er noe slikt som er i ferd med å skje i Bjør­vi­ka, skjønt der har det dår­li­ge blitt det godes fien­de.

Når det er sagt: Det har blitt mye bed­re. Byråds­skif­tet betød et takt­skif­te når det gjel­der syk­kel­ut­byg­ging i Oslo. En ting er at man har ved­tatt en ny syk­kel­plan. Det betyr ikke så vel­dig mye. Oslo har ikke mang­let pla­ner. Det er i gjen­nom­fø­rin­gen det har svik­tet. Tid­li­ge­re byråd har lagt seg fla­te og veket for de førs­te biltut. Det er ikke helt sant. Jeg synes at Guri Mel­by gjor­de en god jobb som byråd. Men hun had­de gans­ke halv­hjer­tet støt­te i et høyre­do­mi­nert byråd. Hun fikk gjort mye til å være i en slik posi­sjon. Men i dag står byrå­det og bystyre­fler­tal­let bak syk­kel­sat­sin­gen — i alle fall mye mer enn tid­li­ge­re byråd.

Con­ti­nue read­ing Oslo som syk­kel­by

I vini del Giro d’Italia 2018: 21. Finale i Roma

Da Simon Yates var ute av kon­kur­ran­sen om å vin­ne, kun­ne Mikel Nie­ve ta en flott sei­er på sin 34-års­dag. Selv om Simon Yates ikke holdt til helt til mål, fikk laget 5 etappe­sei­re og et stort antall dager med rosa trøye (jeg har ikke talt opp), så det har ikke vært en vel­dig dår­lig Giro for Mitch­el­ton-Scott, selv om de ble hek­tet av i sam­men­dra­get.

I går var det Thi­baut Pinot som fikk “ham­me­ren”. Det var vondt å se hvor­dan han slet seg opp­over. Han kom i mål i grupetto­en, sam­men med blant and­re den for­ri­ge dagens sto­re taper Simon Yates, 45.32 etter Mikel Nie­ve. For dem hand­ler det nå bare om å full­fø­re.

Chris Froo­me holdt unna. Tom Dumou­lin gjor­de noen tap­re for­søk, men had­de ikke det som skul­le til for å ryk­ke fra Chris Froo­me.

I dag er det sjar­møretap­pe. Det er ikke den sam­me tra­di­sjo­nen for en sjar­møretap­pe i Giro d’Italia som i Tour de Fran­ce. Det har ofte vært en avslut­ten­de tempo­etap­pe, som ofte har vært avgjø­ren­de. I år er det en 11,5 km lang rund­løy­pe inne i byen mel­lom de syv fjell, Roma, som skal syk­les 10 gan­ger. Tra­di­sjon eller ikke tra­di­sjon, det er en flat etap­pe hvor ingen kan reg­ne med å kom­me fra i noe brudd og vin­ne tid. Sam­men­lagt­plas­se­rin­ge­ne er avgjort. Nå gjen­står æren for en av spur­ter­ne, ved å vin­ne den sis­te etap­pen.

Jeg har ikke klart å fin­ne noen viner pro­du­sert inne i selve Roma. Det had­de uan­sett ikke vært noen vin av bety­ding, ver­ken kva­li­ta­tivt eller kvan­ti­ta­tivt. Men det kun­ne ha vært en inter­es­sant kurio­si­tet, akku­rat som vine­ne fra Paris. Neden­for har en gam­mel romer satt seg til ret­te for å se fina­len.

Roma er i regio­nen Lazio. Det er ikke Ita­lias mes spen­nen­de vin­om­rå­de. Jeg til­la­ter meg her en digre­sjon, før jeg kom­mer til­ba­ke til vinen. Det vi gjer­ne ten­ker på som ita­li­ensk mat, er nær­mest ita­li­ensk turist­kjøk­ken. Det er vel­dig sto­re regio­na­le for­skjel­ler, ikke minst basert på ulik til­gang til råva­rer. Det er sto­re for­skjel­ler mel­lom den maten man får i en fisker­by i Syd-Ita­lia, og det som ser­ve­res under fjel­le­ne i nord.

En gang jeg var på et møte i Roma, vil­le vår vert, en ekte romer, vise oss romersk kjøk­ken, og at vår opp­fat­ning av ita­li­ensk kjøk­ken er noe som først og fin­nes på “ita­li­ens­ke” res­tau­ran­ter, gjer­ne uten­for Ita­lia. Han tok oss med på en res­tau­rant med romersk mat. Jeg hus­ker ikke hva den het, og det er kan­skje like greit. Han bestil­te man­ge uli­ke for­ret­ter, som vi kun­ne dele så vi fikk sma­ke litt av hvert. Her var det mye inn­mat, som lunge­mos, trip­pa (kumage), osv. Det er den type mat det kan være greit å ha smakt en gang, slik at man kan krys­se det ut på lis­ten over “det­te har jeg smakt, så det behø­ver jeg ikke spi­se fle­re gan­ger”. Jeg hus­ker det som inter­es­sant, men på ingen måte godt. Hva vi spis­te som hoved­rett, hus­ker jeg ikke. Det var sik­kert noe som var mind­re inter­es­sant, og sann­syn­lig­vis bed­re.

Men til­ba­ke til vinen. En av de mest kjen­te vine­ne fra Lazio er “Est! Est! Est!”. Den er nok mer kjent for nav­net og his­to­ri­en, enn for selve vinen. Bis­kop Johan­nes Füg­ger var i 1111 på vei til Hen­rik Vs kro­ning i Roma. Han send­te sin tje­ner i for­vei­en, for blant annet å fin­ne verts­hus med god vin. Der skul­le han skri­ve “Est!” på døren, for “vinum bonum est”, “her er det god vin”.) På et verts­hus i Mon­te­fia­s­cone ble an så begeist­rert for vinen at han skrev “Est! Est! Est!”. Bis­ko­pen kom visst ald­ri vide­re fra det­te verts­hu­set. Det er man­ge ver­sjo­ner av den­ne his­to­ri­en, og man vet ikke om den er sann eller ikke. I alle fall har his­to­ri­en vært god for mar­keds­fø­rin­gen av vinen.

Vinen er i seg selv ikke sær­lig spen­nen­de. Det er en hvit­vin laget i hvoed­sak på Tre­b­bia­no tosca­no, med noe malve­sa og tre­b­bia­no gial­lo. Enten har kva­li­te­ten sun­ket siden 1111, eller kva­li­te­ten på den øvri­ge vinen var dår­lig, om den­ne skul­le ha vært så ene­stå­en­de som his­to­ri­en sier. Falesco er en god pro­du­sent om du skul­le øns­ke å sma­ke vinen.

Det områ­det som tra­di­sjo­nelt har for­synt Roma med mest vin er Fras­ca­ti. Vin­om­rå­de­ne begyn­ner like uten­for ring­vei­en rundt Roma, og ita­lie­ne­re har all­tid hatt en for­kjær­lig­het for det loka­le. Nær­he­ten til Roma gjør at områ­det er under press fra utbyg­ge­re. Områ­de­ne kjø­pes opp av utbyg­ge­re, som byg­ger dyre boli­ger, og vin­om­rå­de­ne krym­per.

Det pro­du­se­res gans­ke mye uin­ter­res­sant “ter­rasse­vin” i Fras­ca­ti. Men noen pro­du­sen­ter har også her arbei­det for å heve kva­li­te­ten. Men en og sam­me pro­du­sent kan ha mye like­gyl­dig og enkel­te gode viner, så det er ikke nok bare å gå etter pro­du­sent.  Noen viner som frem­he­ves er Fras­ca­ti San­ta Tera­sa fra Fon­ta­na Can­di­da, Race­mo fra Can­ti­na san Maroc og L’oviella, Cas­tel de Pao­lis, Rumon fra Can­ti­na Con­te Zan­dot­ti og vine­ne Vil­la dei Pre­ti og Vig­ne­to Filo­nar­do fra Vil­la Simo­ne.

Det er fris­ten­de å si: “When in Rome, do as the Romans”, eller drikk vin fra Lazio hvis du er i Roma. Men det er ikke en vin å lete etter hvis man er langt der­fra. Selv har jeg fulgt mitt eget råd, og har en flas­ke fran­ciacor­ta i bak­hånd til dagens etap­pe — dog ikke rosé, det had­de de ikke på det vin­mono­pol­ut­sal­get jeg var inn­om. Her mar­ke­rer noen jager­fly mål­om­rå­det ved å for­uren­se litt mer enn hva jager­fly van­lig­vis gjør.

Nå er det slutt med Giro d’Italia for den­ne gang. på grunn av noen fot­bal­kam­per star­ter Tour de Fran­ce en uke sene­re enn nor­malt, den 7. juli. Det gir Chris Froo­me en uke eks­tra til resti­tu­sjon før han skal prø­ve å vin­ne Tour de Fran­ce. Så vidt jeg for­står har han pla­ner om å for­sø­ke seg på trip­pel, ved å vin­ne Giro d’Italia, Tour de Fran­ce og Vuel­ta d’Espagne sam­me år. Vi får se hvor­dan det går. Vi møtes i juli til Tour de Fran­ce, og ta far­vel med en utga­ve av Giro d’Italia hvor man klar­te å hol­de spen­nin­gen til sis­te slutt. Hva kan pas­se bed­re enn å avslut­te med den­ne:

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.