RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i RINF 1100, ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og for stu­den­ter som skal stu­de­re det­te faget i frem­ti­den.  Opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

Noen gene­rel­le kom­men­ta­rer: Det var stilt seks spørs­mål. Noen har valgt å behand­le to spørs­mål fel­les, og noen har i rea­li­te­ten behand­let et spørs­mål under et annet, kan­skje for­di de ikke fikk helt tak i et av spørs­må­le­ne. Så len­ge spørs­må­le­ne er besvart, er det helt greit at man har slått to sam­men to, eller kan­skje behand­let det under en annen over­skrift, i alle fall så len­ge frem­stil­lin­gen fun­ge­rer.

Det­te er et 10-poengs fag for stu­den­ter som i utgangs­punk­tet ikke stu­de­rer juss, og som ikke har noen juri­disk bak­grunn. Det leg­ger pre­mis­se­ne for hvor mye man kan ven­te av stu­den­te­ne i det­te faget.

Jeg må også leg­ge til at det jeg skri­ver her, er hva det etter min vur­de­ring er mulig å få ut av opp­ga­ven, og det­te går nok langt utover hva vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter i et fag som RINF 1100.

Spørmål 1. Er Arne Dahls utsagn lovlige?

Arne Dahl har kom­met med en rek­ke rasis­tis­ke, eller “inn­vand­rer­kri­tis­ke” syns­punk­ter, og spør­må­let er om dis­se etter sitt inn­hold er lov­li­ge. Det er greit å fast­slå utgangs­punk­tet, at man har ytrings­fri­het etter Grl § 100 og EMK art 10. Vi kan også ta med kra­ve om at inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten skal være lov­be­stemt, og kan uten nær­me­re drøf­tel­se kon­sta­te­re at strl § 185 gjør at det kra­vet er opp­fylt.

Når det gjel­der rasis­tis­ke ytrin­ger, kan vi skil­le mel­lom ytrin­ger frem­satt i en poli­tisk sam­men­heng, og and­re rasis­tis­ke ytrin­ger. Grun­nen til det er at poli­tis­ke ytrin­ger har et sær­lig sterkt vern etter Grl § 100, mens rasis­tis­ke ytrin­ger i seg selv har et mer begren­set vern.

Høy­este­rett frem­he­ver det­te skil­let i HR-2012689-A — Rt-2012–536, hvor en beru­set per­son kom med en rek­ke rasis­tis­ke utta­lel­ser til en dør­vakt, uten at det ble sagt i noen poli­tisk sam­men­heng.

«(13) Høy­este­rett har behand­let rekke­vid­den av § 135a i fle­re tid­li­ge­re saker. Dis­se har i hoved­sak omhand­let ytrin­ger som har vært frem­satt i en poli­tisk — og ikke som her ute­luk­ken­de sji­ka­nøs — sam­men­heng. Nær­væ­ren­de sak rei­ser der­for spørs­mål om anven­del­se av bestem­mel­sen på utsagn som både i form, inn­hold og kon­tekst har en annen karak­ter enn dem som hit­til har vært bedømt i retts­prak­sis.»

Også poli­tis­ke eks­tre­mis­ter har ytrings­fri­het. Høy­este­rett sier i  HR-199775-B — Rt-1997–1821 Hvit valg­al­li­an­se (ple­num):

«Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len har i fle­re avgjø­rel­ser frem­he­vet at ytrings­fri­het er et av de helt fun­da­men­ta­le ele­men­ter i grunn­la­get for et demo­kra­tisk sam­funn. Det påpe­kes at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger.»

Poli­tis­ke ytrin­ger må for­stås gans­ke vidt, og omfat­ter langt mer enn poli­tis­ke par­ti­er. Det sies vide­re i den­ne dom­men:

«Men Grunn­lo­ven § 100 har tra­di­sjo­nelt ikke vært for­stått slik at enhver ytring på det poli­tis­ke områ­det — uan­sett rea­li­tet og form — reser­va­sjons­løst skal være straffri. Det­te er kom­met til uttrykk gjen­nom begrens­nin­ge­ne i § 100 annet punkt­um og er lagt til grunn i retts­prak­sis. Lov­gi­ver har en viss adgang til, gjen­nom en avvei­ning av hen­sy­net til ytrings­fri­he­ten mot hen­sy­net til and­re beskyt­tel­ses­ver­di­ge inter­es­ser, å gjø­re begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Men nett­opp for­di vi befin­ner oss i kjerne­om­rå­det for ytrings­fri­he­ten, vil adgan­gen til å beskjæ­re den­ne være meget begren­set.»

Også når det gjel­der poli­tisk moti­ver­te rasis­tis­ke utta­lel­ser, går det en gren­se for hva som er til­latt. Spørs­må­let her er om Arne Dahls utta­lel­ser er i strid med strl § 185 (tid­li­ge­re § 135a, som det vises til i refe­rer­te dom­mer).

Det­te er et spørs­mål om Arne Dahls ytrin­ger etter sitt inn­hold er ulov­li­ge. Spørs­må­let er om det er hate­ful­le eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger som ram­mes av strl § 185. Den hand­lin­gen som ram­mes er

for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. ”

I bestem­mel­sens annet ledd er dis­kri­mi­ne­ren­de og hate­ful­le ytrin­ger defi­nert slik:

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livs­syn,”

Det liten tvil om at i alle fall utsag­ne­ne på Face­bo­ok er frem­satt for­sett­lig. Det kan nev­nes, men det er ingen grunn til å bru­ke mye plass på det­te.

Opp­ga­ven leg­ger opp til at spørs­må­let om utsag­ne­ne er frem­satt offent­lig, dis­ku­te­res under spørs­mål 2. En del har dis­ku­tert det som en del av spørs­mål 1, og det er greit nok.

Det sen­tra­le er om utsag­ne­ne tru­er eller for­hå­ner noen, frem­mer hat eller ringe­akt.

Når det gjel­der muslim­hets, er det vans­ke­lig å skil­le mel­lom dis­kri­mi­ne­ring pga hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se, og på grunn av reli­gion eller livs­syn. Det blan­des gjer­ne sam­men, og det er liten grunn til å dis­ku­te­re skil­let mel­lom dis­se to.

Her bør vi ta fro oss hvert enkelt av utsag­ne­ne som Arne Dahl kom­mer med.

[Mus­li­me­ne] har kom­met for å snyl­te på våre vel­ferds­ord­nin­ger. ”

Innen­for ytrings­fri­he­tens ram­mer må vi aksep­te­re over­dri­vel­ser og feil­ak­ti­ge beskyld­nin­ger. Høy­este­rett skri­ver om det­te i Rt-1978–1072 Leser­brev:

«Jeg leg­ger også vekt på at det i den offent­li­ge debatt sta­dig vil frem­kom­me påstan­der om at enkel­te grup­per i sam­fun­net gis for­de­ler på and­res bekost­ning, at det stil­les for sto­re krav, at til­skudds- og trygde­ord­nin­ger mis­bru­kes dels med lega­le, dels med ille­ga­le mid­ler osv. Med adgang til fri menings­yt­ring må alle grup­per fin­ne seg i sli­ke angrep, selv om det skjer på usak­lig grunn­lag og med bruk av mis­vi­sen­de opp­lys­nin­ger. Etter min mening må også de grup­per som nev­nes i § 135a i atskil­lig utstrek­ning fin­ne seg i angrep av den­ne art.»

Men også her går det en gren­se. I Rt-1981–1305 Løpe­sed­del skri­ver Høy­este­rett:

«Enkel­te and­re utsagn, som ret­ter seg direk­te mot islams­ke inn­vand­re­re, omta­ler dem på en så usak­lig for­døm­men­de måte at utsag­ne­ne etter min opp­fat­ning må tel­le med i den straffe­retts­li­ge vur­de­ring.»

Min vur­de­ring er at det­te er innen­for det lov­li­ge.

De for­me­rer seg som kani­ner, både med hver­and­re og ved at men­ne­ne vold­tar våre kvin­ner.”

Utsagn om at de får man­ge barn, med spiss­for­mu­le­ring at de for­me­rer seg som kani­ner, lig­ger nok også innen­for det lov­li­ge. Beskyld­nin­ge­ne om at de er vold­tekts­for­bry­te­re, er gro­ve­re.

I HR-2001–1428 — Rt-2002–1618 Boot Boys (ple­num)  had­de til­tal­te uttalt:

«Hver dag raner, vold­tar og dre­per inn­vand­re­re nord­menn …»

Han ble fri­kjent. Dom­men har blitt sterkt kri­ti­sert, og i for­ar­bei­de­ne til end­rin­gen av Grl § 100 i 2004 står det at den­ne ikke len­ger kan anses for å gi uttrykk for gjel­den­de rett. Men her kom­mer vi inn på vans­ke­li­ge vur­de­rin­ger av gjel­den­de rett. En for­svar­lig vur­de­ring av utsag­net, er mer enn godt nok.

Om få år vil de være så man­ge at de over­tar sam­fun­net. Da må vi alle under­kas­te oss deres sha­rialo­ver. ”

Det­te er nok også utsagn som vi som sam­funn, og de som ram­mes, må tåle.

Det er en krig mot oss.”

Krigs­meta­fo­rer bru­kes i man­ge sam­men­hen­ger, og er ikke straff­bart.

Vi må for­sva­re vårt land og vår kul­tur før det er for sent.”

Det­te er det også lov å mene og si. Pro­ble­me­ne opp­står når det er spørs­mål om med hvil­ke mid­ler de vil for­sva­re lan­det og kul­tu­ren.

Vi må sten­ge gren­se­ne for folk fra mus­lims­ke land.”

Det­te er også et poli­tisk syns­punkt som det må være lov å gi uttrykk for.

Alle opp­holds­til­la­tel­ser og stats­bor­ger­skap som har vært gitt, må trek­kes til­ba­ke. De bør sen­des til­ba­ke til lan­de­ne de kom fra.”

Også det­te er lov­li­ge poli­tis­ke ytrin­ger.

Inn­til de kan sen­des ut, bør de inter­ne­res i egne lei­re. Vi må stop­pe smit­ten. Hvis de ikke kan sen­des ut, må de ste­ri­li­se­res.”

Det­te er det mest pro­ble­ma­tisk utsag­net, og er etter min vur­de­ring ulov­lig. I saken   gikk Hvit valg­al­li­an­se blant annet inn for tvangs­ste­ri­li­se­ring. Om det­te sier først­vo­te­ren­de:

De er uttrykk for et syn om at det bør fore­tas helt eks­tre­me integri­tets­kren­kel­ser over­for mørk­hud­e­te. Reell mulig­het for å for­la­te lan­det vil bare få av dem som ram­mes ha. Mørk­hud­e­te som man ikke lyk­kes med å få sendt ut, skal tvangs­ste­ri­li­se­res. ”

Et vik­tig stikk­ord er grove integri­tets­kren­kel­ser, eller som det sies i den­ne dom­men: eks­tre­me integri­tets­kren­kel­ser.

I den førs­te lekt­or­dom­men, Rt-1977–114 , had­de til­tal­te (og døm­te) uttalt:

Dom­fel­te anfø­rer her at han pri­mært øns­ker at nors­ke jøder skal emi­gre­re til Israel. Der­som de ikke fri­vil­lig vil flyt­te, bør de iføl­ge dom­fel­te, da de opp­tar plass for nord­menn, iso­le­res i et eget jødisk lokal­sam­funn”

Og gi anvis­ning på depor­ta­sjon, inter­ne­ring og tvangs­ste­ri­li­se­ring er uten­for det lov­li­ge. Jeg vil­le sær­lig leg­ge vekt på det­te, og kon­klu­de­re med at Arne Dahls utsagn er ulov­lig.

Til Store­vik­pos­ten sier Arne Dahl:

«Jeg har ald­ri opp­ford­ret til vold mot mus­lims­ke inn­vand­re­re. Men de er våre fien­der, og folk må selv vel­ge hvor­dan de vil aksjo­ne­re. Det er ikke min opp­ga­ve å pas­se på mus­li­me­ne, men jeg har ikke noe ansvar for hva and­re gjør.»

I Vigrid­sa­ken, HR-20072150-A — Rt-2007–1807, kan vi lese føl­gen­de:

På spørs­mål fra jour­na­lis­te­ne om hvor­dan han vil rea­ge­re hvis noen av med­lem­me­ne skul­le ska­de nors­ke jøder eller noen med inn­vand­rer­bak­grunn, svar­te han «(J)eg bekla­ger ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke øns­ker her i lan­det …» eller lig­nen­de. ”

Jeg mener at den [ikke helt til­fel­di­ge] lik­he­ten med det­te utsag­net, til­si­er at Arne Dahls utsagn er ulov­lig.

Jeg vur­de­rer det­te som det vik­tigs­te og vans­ke­ligs­te spørs­må­let i opp­ga­ven. Men jeg ven­ter selv­sagt ikke at noen skal ha med alt jeg har tatt med her.

Noen trek­ker inn skil­let mel­lom fakta­på­stan­der og vur­de­ren­de utsagn, men det er bare rele­vant for ære­kren­kel­ser, ikke rasis­tis­ke utsagn. Det sam­me gjel­der spørs­må­let om påstan­de­ne er san­ne eller ikke.

Noen drøf­ter også ære­kren­kel­se. Da har man ikke truf­fet.

Spørsmål 2. Kan Arne Dahl holdes ansvarlig for det han har skrevet i denne type lukket gruppe på Facebook?

Det­te er et spørs­mål som sær­lig knyt­ter seg til føl­gen­de anfør­sel fra Arne Dahl:

Dess­uten måt­te han kun­ne skri­ve hva han vil­le i en luk­ket grup­pe å Face­bo­ok.”

Det er et vil­kår i strl § 185 at ytrin­ge­ne er frem­satt offent­lig. Hva som skal reg­nes for offent­lig er regu­le­ring i strl § 10. En ytring er  offent­lig når den er frem­satt på en måte som er egnet til å nå et stør­re antall per­soner. Det er ikke nød­ven­dig at det var menin­gen å nå et stør­re antall per­soner, så len­ge den fak­tisk var egnet til det.

300 per­soner er uten tvil et stør­re antall. At grup­pen i alle fall i prin­sip­pet er luk­ket, får ingen betyd­ning så len­ge det er et stør­re antall. Det kan ikke være tvil om at det­te utsag­net er frem­satt offent­lig.

En del av de som had­de valgt å drøf­te spørm­så­let om offent­lig­het under 1, had­de litt pro­ble­mer med å få noe ut av spørs­mål 2, som er til­gi­ve­lig.

Spørsmål 3. Kan Arne Dahl holdes ansvarlig for at Peder Ås gjengir det han svarte på spørsmål fra Peder Ås?

Spørs­må­let om utsag­ne­ne etter sitt inn­hold er lov­li­ge eller ikke, bør være avgjort under spørs­mål 1. Det­te spørs­må­let tar utgangs­punkt i føl­gen­de anfør­sel fra Arne Dahl:

Han kun­ne ikke hol­des ansvar­lig for det som sto i Store­vik­pos­ten. Han had­de ikke sendt noe til dem, og had­de bare svart på noen spørs­mål fra Peder Ås. ”

I Rt-1977–114 Lekt­or­dom I, anfør­te til­tal­te at han bare had­de svart på spørs­mål fra jour­na­lis­ter, og ikke kun­ne hol­des ansvar­lig for det­te. Til det­te sier Høy­este­rett.

«Dom­fel­te har uttalt seg i inter­vju­er med jour­na­lis­ter fra Ver­dens Gang og Dag­bla­det. Jeg må etter lag­manns­ret­tens dom leg­ge til grunn at dom­fel­te var klar over at hans ytrin­ger skul­le inn­tas i dis­se avi­se­ne. Han kan ikke sies å ha frem­satt utta­lel­se­ne offent­lig, men han har etter min mening ved sin handle­måte spredt dem blant almen­he­ten. Jeg under­stre­ker at dom­fel­te har ved­kjent seg utta­lel­se­ne og ikke bestridt at de er falt slik som gjen­gitt i avi­se­ne.»

Arne Dahls utta­lel­ser må behand­les på sam­me måte, slik at han koan hol­des ansvar­lig for det­te.

Spørsmål 4: Kunne Storevikposten trykke bildet av Arne Dahl?

Om bil­det får vi vite det­te:

Alt det­te sto på trykk i Store­vik­pos­ten, sam­men med et bil­de som var tatt av Arne Dahl noen måne­der tid­li­ge­re, da han holdt en appell for sine til­hen­ge­re på tor­get i Store­vik.”

Det­te er et spømrs­mål om ret­ten til eget bil­de, etter åvl § 45c.

Etter den­ne kan ikke et foto­gra­fi som avbil­der en per­son  gjen­gis eller vises offent­lig uten sam­tyk­ke av den avbil­de­de. Fra det­te gjel­der noen nær­me­re angit­te unn­tak. De som det kan være aktu­elt å se på, er

a) avbild­nin­gen har aktu­ell og all­menn inter­es­se,
b) avbild­nin­gen av per­sonen er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det,
c) bil­det gjen­gir for­sam­lin­ger, folke­tog i fri­luft eller for­hold eller hen­del­ser som har all­menn inter­es­se,”

Alter­na­tiv a er mest nær­lig­gen­de. Vi kan mer­ke oss at det bil­det de bru­ker er et som er tatt ved en tid­li­ge­re anled­ning. Her kan vi vik­le oss inn i vans­ke­li­ge vur­de­rin­ger, som vi ikke kan ven­te at stu­den­ter på RINF 1100 gjør, og (om jeg hus­ker rett), ingen gjor­de. Det var en aktu­ell nyhets­sak, og det må da ha aktu­ell og all­menn inter­es­se å bru­ke et bil­de av per­sonen. Det er nep­pe et krav om at bil­det må være tatt i den aktu­el­le situa­sjo­nen, så len­ge det er egnet som en illust­ra­sjon i saken. Min kon­klu­sjon er at Store­vik­pos­ten har rett til å tryk­ke bil­det.

Det er et bil­de av Arne Dahl. Vi vet ikke noe om bil­det, annet enn at det var tatt da han holdt en appell til sine til­hen­ge­re. Ikke noe tyder på at det er noe her som til­si­er at hoved­inn­hol­det i bil­det ikke er Arne Dahl.

Bil­det er rik­tig­nok tatt når han hol­der en appell. Hvor stor for­sam­ling det var, sier opp­ga­ven ikke noe om. Men det er una­sett et bil­de av Arne Dahl, ikke av for­sam­lin­gen, så hel­ler ikke det unn­ta­ket pas­ser her.

Spørsmål 5: Kan Peder Ås holdes ansvarlig for å ha gjengitt Arne Dahls innlegg og hans svar om vold mot innvandrere?

Det­te rela­te­rer seg til at Caro­li­ne Vold også anmeld­te Peder Ås for rasis­ti­ke ytrin­ger.  Vide­re Peder Ås’ anfør­sel;

Peder Ås hev­det at det var vik­tig å få fram hva slags grup­per vi had­de i sam­fun­net. Pres­sen måt­te kun­ne gjen­gi hva som ble sagt i sli­ke grup­per, uten at de selv kun­ne hol­des ansvar­li­ge for even­tu­el­le rasis­tis­ke utsagn, så len­ge de var kor­rekt gjen­gitt. Han måt­te også kun­ne gjen­gi de svar han fikk på noen opp­kla­ren­de spørs­mål. ”

Det­te er et spørs­mål om pres­sens refe­rat­pri­vi­le­gi­um. Det er sær­lig i tre dom­mer fra EMD, slått fast at pres­sen kan refe­re­re også ulov­li­ge utsagn, uten selv å bli holdt ansvar­lig for dis­se. Dis­se sake­ne er Jer­sild­sa­ken EMD-1989–15890  (Dan­mark), EMD-1988–13778. Thor­geir Thor­geir­son (Island) og EMD-1993–21980. Avi­sen Tromsø (Nor­ge).

Her må det leg­ges til at det må være en i hoved­sak kor­rekt gjen­gi­vel­se, uten noen form for farge­leg­ging med avi­sens egne vur­de­rin­ger, I Ambu­lanse­sjå­før­dom­men HR-2014445-A — Rt-2014–152 gikk Dag­bla­det over fra å gjen­gi and­res beskyld­nin­ger om rasis­tisk begrun­nel­se for en hand­ling, til selv å kon­klu­de­re om skyld — noe som gjor­de at Dag­bla­det ble dømt, og ikke kun­ne påbe­ro­pe seg refe­rat­pri­vi­le­gi­um.

Spørsmål 6: Kan Åse Holm holdes ansvarlig for den artikkelen som Peder Ås skrev?

Åse Holm var redak­tør i Store­vik­pos­ten, og som sådann har hun ansvar for alt som pub­li­se­res i avi­sen. Etter strl § 269 er som som redak­tør ” straffe­retts­lig ansvar­lig der­som det der offent­lig­gjø­res noe som vil­le ha pådratt redak­tø­ren ansvar etter noen annen lov­be­stem­mel­se om han had­de kjent til inn­hol­det.”

Hvis hun had­de kjent til et ulov­lig inn­hold, og like­vel valg­te å pub­li­se­re, vil­le hun kun­ne straf­fes for det.

Åse Holm sa at hun ikke had­de ruk­ket å lese den­ne saken før den ble tryk­ket, og at hun der­for ikke kun­ne hol­des ansvar­lig ”

Noen trek­ker inn sis­te ledd, og mener at ikke noe kan leg­ges Åse Holm til last da hun ikke had­de lest inn­leg­get. Det skal nok mer til av etab­le­ring av ruti­ner, instruk­ser m.m. før ansvar­lig redak­tør kan fri­tas for ansvar. Det er etter min vur­de­ring ingen tvil om at Åse Holm kan hol­des ansvar­lig her.

(Og ingen ansvar­lig redak­tør, som er seg sitt ansvar bevisst, vil for­sø­ke å vri seg unna redak­tør­an­sva­ret. Men det fal­ler uten­for opp­ga­ven.)

 

Print Friendly, PDF & Email