Dette er en kommentar til eksamensoppgaven i RINF 1100, ytringsfrihet og medieregulering, skrevet for studenter som var oppe til eksamen, og for studenter som skal studere dette faget i fremtiden.  Oppgaveteksten er tilgjengelig her.

Noen generelle kommentarer: Det var stilt seks spørsmål. Noen har valgt å behandle to spørsmål felles, og noen har i realiteten behandlet et spørsmål under et annet, kanskje fordi de ikke fikk helt tak i et av spørsmålene. Så lenge spørsmålene er besvart, er det helt greit at man har slått to sammen to, eller kanskje behandlet det under en annen overskrift, i alle fall så lenge fremstillingen fungerer.

Dette er et 10-poengs fag for studenter som i utgangspunktet ikke studerer juss, og som ikke har noen juridisk bakgrunn. Det legger premissene for hvor mye man kan vente av studentene i dette faget.

Jeg må også legge til at det jeg skriver her, er hva det etter min vurdering er mulig å få ut av oppgaven, og dette går nok langt utover hva vi med rimelighet kan vente av studenter i et fag som RINF 1100.

Spørmål 1. Er Arne Dahls utsagn lovlige?

Arne Dahl har kommet med en rekke rasistiske, eller “innvandrerkritiske” synspunkter, og spørmålet er om disse etter sitt innhold er lovlige. Det er greit å fastslå utgangspunktet, at man har ytringsfrihet etter Grl § 100 og EMK art 10. Vi kan også ta med krave om at innskrenkninger i ytringsfriheten skal være lovbestemt, og kan uten nærmere drøftelse konstatere at strl § 185 gjør at det kravet er oppfylt.

Når det gjelder rasistiske ytringer, kan vi skille mellom ytringer fremsatt i en politisk sammenheng, og andre rasistiske ytringer. Grunnen til det er at politiske ytringer har et særlig sterkt vern etter Grl § 100, mens rasistiske ytringer i seg selv har et mer begrenset vern.

Høyesterett fremhever dette skillet i HR-2012-689-A – Rt-2012-536, hvor en beruset person kom med en rekke rasistiske uttalelser til en dørvakt, uten at det ble sagt i noen politisk sammenheng.

«(13) Høyesterett har behandlet rekkevidden av § 135a i flere tidligere saker. Disse har i hovedsak omhandlet ytringer som har vært fremsatt i en politisk – og ikke som her utelukkende sjikanøs – sammenheng. Nærværende sak reiser derfor spørsmål om anvendelse av bestemmelsen på utsagn som både i form, innhold og kontekst har en annen karakter enn dem som hittil har vært bedømt i rettspraksis.»

Også politiske ekstremister har ytringsfrihet. Høyesterett sier i  HR-1997-75-B – Rt-1997-1821 Hvit valgallianse (plenum):

«Menneskerettighetsdomstolen har i flere avgjørelser fremhevet at ytringsfrihet er et av de helt fundamentale elementer i grunnlaget for et demokratisk samfunn. Det påpekes at denne frihet ikke bare omfatter rett til å fremsette utsagn som blir positivt mottatt eller som anses ufarlige, eventuelt ubetydelige, men også utsagn som virker støtende, sjokkerende eller som foruroliger.»

Politiske ytringer må forstås ganske vidt, og omfatter langt mer enn politiske partier. Det sies videre i denne dommen:

«Men Grunnloven § 100 har tradisjonelt ikke vært forstått slik at enhver ytring på det politiske området – uansett realitet og form – reservasjonsløst skal være straffri. Dette er kommet til uttrykk gjennom begrensningene i § 100 annet punktum og er lagt til grunn i rettspraksis. Lovgiver har en viss adgang til, gjennom en avveining av hensynet til ytringsfriheten mot hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, å gjøre begrensninger i ytringsfriheten. Men nettopp fordi vi befinner oss i kjerneområdet for ytringsfriheten, vil adgangen til å beskjære denne være meget begrenset.»

Også når det gjelder politisk motiverte rasistiske uttalelser, går det en grense for hva som er tillatt. Spørsmålet her er om Arne Dahls uttalelser er i strid med strl § 185 (tidligere § 135a, som det vises til i refererte dommer).

Dette er et spørsmål om Arne Dahls ytringer etter sitt innhold er ulovlige. Spørsmålet er om det er hatefulle eller diskriminerende ytringer som rammes av strl § 185. Den handlingen som rammes er

“forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. “

I bestemmelsens annet ledd er diskriminerende og hatefulle ytringer definert slik:

“Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,”

Det liten tvil om at i alle fall utsagnene på Facebook er fremsatt forsettlig. Det kan nevnes, men det er ingen grunn til å bruke mye plass på dette.

Oppgaven legger opp til at spørsmålet om utsagnene er fremsatt offentlig, diskuteres under spørsmål 2. En del har diskutert det som en del av spørsmål 1, og det er greit nok.

Det sentrale er om utsagnene truer eller forhåner noen, fremmer hat eller ringeakt.

Når det gjelder muslimhets, er det vanskelig å skille mellom diskriminering pga hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, og på grunn av religion eller livssyn. Det blandes gjerne sammen, og det er liten grunn til å diskutere skillet mellom disse to.

Her bør vi ta fro oss hvert enkelt av utsagnene som Arne Dahl kommer med.

“[Muslimene] har kommet for å snylte på våre velferdsordninger. “

Innenfor ytringsfrihetens rammer må vi akseptere overdrivelser og feilaktige beskyldninger. Høyesterett skriver om dette i Rt-1978-1072 Leserbrev:

«Jeg legger også vekt på at det i den offentlige debatt stadig vil fremkomme påstander om at enkelte grupper i samfunnet gis fordeler på andres bekostning, at det stilles for store krav, at tilskudds- og trygdeordninger misbrukes dels med legale, dels med illegale midler osv. Med adgang til fri meningsytring må alle grupper finne seg i slike angrep, selv om det skjer på usaklig grunnlag og med bruk av misvisende opplysninger. Etter min mening må også de grupper som nevnes i § 135a i atskillig utstrekning finne seg i angrep av denne art.»

Men også her går det en grense. I Rt-1981-1305 Løpeseddel skriver Høyesterett:

«Enkelte andre utsagn, som retter seg direkte mot islamske innvandrere, omtaler dem på en så usaklig fordømmende måte at utsagnene etter min oppfatning må telle med i den strafferettslige vurdering.»

Min vurdering er at dette er innenfor det lovlige.

“De formerer seg som kaniner, både med hverandre og ved at mennene voldtar våre kvinner.”

Utsagn om at de får mange barn, med spissformulering at de formerer seg som kaniner, ligger nok også innenfor det lovlige. Beskyldningene om at de er voldtektsforbrytere, er grovere.

I HR-2001-1428 – Rt-2002-1618 Boot Boys (plenum)  hadde tiltalte uttalt:

«Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn …»

Han ble frikjent. Dommen har blitt sterkt kritisert, og i forarbeidene til endringen av Grl § 100 i 2004 står det at denne ikke lenger kan anses for å gi uttrykk for gjeldende rett. Men her kommer vi inn på vanskelige vurderinger av gjeldende rett. En forsvarlig vurdering av utsagnet, er mer enn godt nok.

“Om få år vil de være så mange at de overtar samfunnet. Da må vi alle underkaste oss deres sharialover. “

Dette er nok også utsagn som vi som samfunn, og de som rammes, må tåle.

“Det er en krig mot oss.”

Krigsmetaforer brukes i mange sammenhenger, og er ikke straffbart.

“Vi må forsvare vårt land og vår kultur før det er for sent.”

Dette er det også lov å mene og si. Problemene oppstår når det er spørsmål om med hvilke midler de vil forsvare landet og kulturen.

“Vi må stenge grensene for folk fra muslimske land.”

Dette er også et politisk synspunkt som det må være lov å gi uttrykk for.

“Alle oppholdstillatelser og statsborgerskap som har vært gitt, må trekkes tilbake. De bør sendes tilbake til landene de kom fra.”

Også dette er lovlige politiske ytringer.

“Inntil de kan sendes ut, bør de interneres i egne leire. Vi må stoppe smitten. Hvis de ikke kan sendes ut, må de steriliseres.”

Dette er det mest problematisk utsagnet, og er etter min vurdering ulovlig. I saken   gikk Hvit valgallianse blant annet inn for tvangssterilisering. Om dette sier førstvoterende:

“De er uttrykk for et syn om at det bør foretas helt ekstreme integritetskrenkelser overfor mørkhudete. Reell mulighet for å forlate landet vil bare få av dem som rammes ha. Mørkhudete som man ikke lykkes med å få sendt ut, skal tvangssteriliseres. “

Et viktig stikkord er grove integritetskrenkelser, eller som det sies i denne dommen: ekstreme integritetskrenkelser.

I den første lektordommen, Rt-1977-114 , hadde tiltalte (og dømte) uttalt:

“Domfelte anfører her at han primært ønsker at norske jøder skal emigrere til Israel. Dersom de ikke frivillig vil flytte, bør de ifølge domfelte, da de opptar plass for nordmenn, isoleres i et eget jødisk lokalsamfunn”

Og gi anvisning på deportasjon, internering og tvangssterilisering er utenfor det lovlige. Jeg ville særlig legge vekt på dette, og konkludere med at Arne Dahls utsagn er ulovlig.

Til Storevikposten sier Arne Dahl:

«Jeg har aldri oppfordret til vold mot muslimske innvandrere. Men de er våre fiender, og folk må selv velge hvordan de vil aksjonere. Det er ikke min oppgave å passe på muslimene, men jeg har ikke noe ansvar for hva andre gjør.»

I Vigridsaken, HR-2007-2150-A – Rt-2007-1807, kan vi lese følgende:

“På spørsmål fra journalistene om hvordan han vil reagere hvis noen av medlemmene skulle skade norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn, svarte han «(J)eg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet …» eller lignende. “

Jeg mener at den [ikke helt tilfeldige] likheten med dette utsagnet, tilsier at Arne Dahls utsagn er ulovlig.

Jeg vurderer dette som det viktigste og vanskeligste spørsmålet i oppgaven. Men jeg venter selvsagt ikke at noen skal ha med alt jeg har tatt med her.

Noen trekker inn skillet mellom faktapåstander og vurderende utsagn, men det er bare relevant for ærekrenkelser, ikke rasistiske utsagn. Det samme gjelder spørsmålet om påstandene er sanne eller ikke.

Noen drøfter også ærekrenkelse. Da har man ikke truffet.

Spørsmål 2. Kan Arne Dahl holdes ansvarlig for det han har skrevet i denne type lukket gruppe på Facebook?

Dette er et spørsmål som særlig knytter seg til følgende anførsel fra Arne Dahl:

“Dessuten måtte han kunne skrive hva han ville i en lukket gruppe å Facebook.”

Det er et vilkår i strl § 185 at ytringene er fremsatt offentlig. Hva som skal regnes for offentlig er regulering i strl § 10. En ytring er  offentlig når den er fremsatt på en måte som er egnet til å nå et større antall personer. Det er ikke nødvendig at det var meningen å nå et større antall personer, så lenge den faktisk var egnet til det.

300 personer er uten tvil et større antall. At gruppen i alle fall i prinsippet er lukket, får ingen betydning så lenge det er et større antall. Det kan ikke være tvil om at dette utsagnet er fremsatt offentlig.

En del av de som hadde valgt å drøfte spørmsålet om offentlighet under 1, hadde litt problemer med å få noe ut av spørsmål 2, som er tilgivelig.

Spørsmål 3. Kan Arne Dahl holdes ansvarlig for at Peder Ås gjengir det han svarte på spørsmål fra Peder Ås?

Spørsmålet om utsagnene etter sitt innhold er lovlige eller ikke, bør være avgjort under spørsmål 1. Dette spørsmålet tar utgangspunkt i følgende anførsel fra Arne Dahl:

“Han kunne ikke holdes ansvarlig for det som sto i Storevikposten. Han hadde ikke sendt noe til dem, og hadde bare svart på noen spørsmål fra Peder Ås. “

I Rt-1977-114 Lektordom I, anførte tiltalte at han bare hadde svart på spørsmål fra journalister, og ikke kunne holdes ansvarlig for dette. Til dette sier Høyesterett.

«Domfelte har uttalt seg i intervjuer med journalister fra Verdens Gang og Dagbladet. Jeg må etter lagmannsrettens dom legge til grunn at domfelte var klar over at hans ytringer skulle inntas i disse avisene. Han kan ikke sies å ha fremsatt uttalelsene offentlig, men han har etter min mening ved sin handlemåte spredt dem blant almenheten. Jeg understreker at domfelte har vedkjent seg uttalelsene og ikke bestridt at de er falt slik som gjengitt i avisene.»

Arne Dahls uttalelser må behandles på samme måte, slik at han koan holdes ansvarlig for dette.

Spørsmål 4: Kunne Storevikposten trykke bildet av Arne Dahl?

Om bildet får vi vite dette:

“Alt dette sto på trykk i Storevikposten, sammen med et bilde som var tatt av Arne Dahl noen måneder tidligere, da han holdt en appell for sine tilhengere på torget i Storevik.”

Dette er et spømrsmål om retten til eget bilde, etter åvl § 45c.

Etter denne kan ikke et fotografi som avbilder en person  gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Fra dette gjelder noen nærmere angitte unntak. De som det kan være aktuelt å se på, er

“a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,”

Alternativ a er mest nærliggende. Vi kan merke oss at det bildet de bruker er et som er tatt ved en tidligere anledning. Her kan vi vikle oss inn i vanskelige vurderinger, som vi ikke kan vente at studenter på RINF 1100 gjør, og (om jeg husker rett), ingen gjorde. Det var en aktuell nyhetssak, og det må da ha aktuell og allmenn interesse å bruke et bilde av personen. Det er neppe et krav om at bildet må være tatt i den aktuelle situasjonen, så lenge det er egnet som en illustrasjon i saken. Min konklusjon er at Storevikposten har rett til å trykke bildet.

Det er et bilde av Arne Dahl. Vi vet ikke noe om bildet, annet enn at det var tatt da han holdt en appell til sine tilhengere. Ikke noe tyder på at det er noe her som tilsier at hovedinnholdet i bildet ikke er Arne Dahl.

Bildet er riktignok tatt når han holder en appell. Hvor stor forsamling det var, sier oppgaven ikke noe om. Men det er unasett et bilde av Arne Dahl, ikke av forsamlingen, så heller ikke det unntaket passer her.

Spørsmål 5: Kan Peder Ås holdes ansvarlig for å ha gjengitt Arne Dahls innlegg og hans svar om vold mot innvandrere?

Dette relaterer seg til at Caroline Vold også anmeldte Peder Ås for rasistike ytringer.  Videre Peder Ås’ anførsel;

“Peder Ås hevdet at det var viktig å få fram hva slags grupper vi hadde i samfunnet. Pressen måtte kunne gjengi hva som ble sagt i slike grupper, uten at de selv kunne holdes ansvarlige for eventuelle rasistiske utsagn, så lenge de var korrekt gjengitt. Han måtte også kunne gjengi de svar han fikk på noen oppklarende spørsmål. “

Dette er et spørsmål om pressens referatprivilegium. Det er særlig i tre dommer fra EMD, slått fast at pressen kan referere også ulovlige utsagn, uten selv å bli holdt ansvarlig for disse. Disse sakene er Jersildsaken EMD-1989-15890  (Danmark), EMD-1988-13778. Thorgeir Thorgeirson (Island) og EMD-1993-21980. Avisen Tromsø (Norge).

Her må det legges til at det må være en i hovedsak korrekt gjengivelse, uten noen form for fargelegging med avisens egne vurderinger, I Ambulansesjåførdommen HR-2014-445-A – Rt-2014-152 gikk Dagbladet over fra å gjengi andres beskyldninger om rasistisk begrunnelse for en handling, til selv å konkludere om skyld — noe som gjorde at Dagbladet ble dømt, og ikke kunne påberope seg referatprivilegium.

Spørsmål 6: Kan Åse Holm holdes ansvarlig for den artikkelen som Peder Ås skrev?

Åse Holm var redaktør i Storevikposten, og som sådann har hun ansvar for alt som publiseres i avisen. Etter strl § 269 er som som redaktør ” strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet.”

Hvis hun hadde kjent til et ulovlig innhold, og likevel valgte å publisere, ville hun kunne straffes for det.

“Åse Holm sa at hun ikke hadde rukket å lese denne saken før den ble trykket, og at hun derfor ikke kunne holdes ansvarlig “

Noen trekker inn siste ledd, og mener at ikke noe kan legges Åse Holm til last da hun ikke hadde lest innlegget. Det skal nok mer til av etablering av rutiner, instrukser m.m. før ansvarlig redaktør kan fritas for ansvar. Det er etter min vurdering ingen tvil om at Åse Holm kan holdes ansvarlig her.

(Og ingen ansvarlig redaktør, som er seg sitt ansvar bevisst, vil forsøke å vri seg unna redaktøransvaret. Men det faller utenfor oppgaven.)

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

• RINF 1100 Eksamen vår 2023 med kommentarer.
• RINF 1100 Eksamen vår 2021 med kommentarer.
• RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.
• RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

• RINF 1100 Eksamen vår 2023 med kommentarer.
• RINF 1100 Eksamen vår 2021 med kommentarer.
• RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.
• RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-