Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

Håkon Wium Lie og Fred­rik Ljo­ne har etab­lert nett­ste­det rettspraksis.no, hvor de har lagt ut dom­mer. De mener at dom­mer må bør være offent­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Men det betyr ikke at man fritt kan for­sy­ne seg av det and­re har gjort. De argu­men­te­rer med retts­sik­ker­het. Jeg tror at fri til­gang til dom­mer betyr like lite for retts­sik­ker­he­ten, som fri til­gang til forsk­nings­ar­tik­ler betyr for kunn­skaps­ni­vå­et i sam­fun­net. Hvis man vil bed­re retts­sik­ker­he­ten, bør man styr­ke dom­sto­le­ne og bed­re retts­hjelps­ord­nin­ge­ne. Det vil bety langt mer.

Lov­data er en selv­sten­dig stif­tel­se, ikke et offent­lig organ, som man kan få inn­trykk av når man leser pro­sesskri­vet fra rettspraksis.no. Den er selv­fi­nan­sie­ren­de, med inn­tek­ter fra sine tje­nes­ter.  I pro­sesskri­vet står det:

Lov­data er ikke en pri­vat aktør som har inves­tert mid­ler i inn­sam­ling og bear­bei­ding av mate­ria­le. Lov­data er det offent­li­ges pub­li­ka­sjons­platt­form for digi­tal inn­hold.”

Det er etter min vur­de­ring feil. Det offent­li­ge har valgt Lov­data som tje­neste­yter for pub­li­se­ring av Norsk Lov­ti­dend, som er den enes­te offi­si­el­le pub­li­ka­sjo­nen for lover. Norsk Lov­ti­dend utgis av Lov­data på veg­ne av Jus­tis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet. Norsk Lov­ti­dend er gra­tis til­gjen­ge­lig hos Lov­data. Norsk Lov­ti­dend er ikke ver­net.

Utover Norsk Lov­ti­dend har det ald­ri vært noen offent­lig pub­li­ka­sjon av lover. Den sto­re røde “Nor­ges Lover”, pub­li­se­res av Det juri­dis­ke fakul­tet ved Uni­ver­si­tet i Oslo, ved “Lov­sam­lings­fon­det”. Det har ald­ri eksis­tert noen offent­lig pub­li­ka­sjo­ner av dom­mer. Norsk Rets­ti­dend og Ret­tens Gang var pri­va­te pub­li­ka­sjo­ner, pub­li­sert av Den nors­ke advo­kat­for­ening.

Dom­mer er, i lik­het med lov­teks­ter, unn­tatt fra vern etter ånds­verk­lo­ven. Det føl­ger uttryk­ke­lig av ånds­verk­lo­ven § 9 (§ 14 i den nye loven). At dom­me­ne er lag­ret i en data­base end­rer ikke det­te, selv om data­ba­sen skul­le være beskyt­tet. Hvis jeg eller and­re øns­ker å gjen­gi en dom, kan vi hen­te den dom­men hos Lov­data, Gyl­den­dal retts­data eller and­re, og gjø­re den til­gjen­ge­lig. Jeg har lagt ut en del dom­mer, og har blitt omtalt for det i rettspraksis.nos begjæ­ring. Om jeg skal være helt ærlig, så had­de jeg glemt at de lig­ger der. Og jeg var over­ras­ket over antal­let. Jeg har stort sett lagt ut dom­mer som jeg har vist til i noen jeg har skre­vet på net­tet. Men jeg hus­ker ikke alle detal­jer. De fles­te file­ne er datert i 2011. Men det er sann­syn­lig­vis dato­en jeg kopier­te dem over fra et annet fil­om­rå­de, ikke dato­en jeg las­tet dem ned. Det var ald­ri menin­gen at det­te skul­le være en offent­lig til­gjen­ge­lig sam­ling, men ment for min egen bruk. Nå har jeg lagt en index-fil i hver av de kata­lo­ge­ne, slik at man ikke uten vide­re får til­gang til kata­lo­gen.

Som jeg skal kom­me til­ba­ke til, mener jeg at det­te er lov­lig. Lov­data har dess­uten vært klar over det­te, og har ikke hatt noen inn­ven­din­ger.

Lov­data har inves­tert bety­de­li­ge beløp i å skan­ne, kon­trol­le­re og pre­sen­te­re dom­mer, med Lov­da­tas søke­sys­tem. Det er den­ne inves­te­rin­gen som begrun­ner Lov­da­tas data­base­vern.

Data­base­ver­net gir et vern for en data­base

hvor inn­sam­ling, kon­troll eller pre­sen­ta­sjon av inn­hol­det inne­bæ­rer en vesent­lig inves­te­ring”

Det er en grei beskri­vel­se av det som Lov­data gjør og har gjort i drøyt 35 år. At inn­hol­det i basen i seg selv ikke er opp­havs­retts­lig ver­net, er uten betyd­ning for vern av basen som sådann. De fles­te data­ba­ser inne­hol­der fakta­opp­lys­nin­ger, som i seg selv ikke er ver­net. Men hvis man inves­te­rer i å sam­le inn, kon­trol­le­re og pre­sen­te­re fakta­opp­lys­nin­ger i en data­base, så vil basen være ver­net.

Data­base­ver­net gir et vern for den inves­te­ring man har fore­tatt, den gir ikke noen ene­rett til å lage den­ne type sys­te­mer. Lov­data kan ikk enek­te Gyl­den­dal retts­data eller and­re å lage til­sva­ren­de data­ba­ser. Rettspraksis.no står helt fritt til å inves­te­re i så sam­le inn, kon­trol­le­re og pre­sen­te­re dom­mer. Men de kan ikke fritt for­sy­ne seg av resul­ta­te­ne av and­res inves­te­rin­ger.

En data­base er ver­net i 15 år etter utlø­pet av det år data­ba­sen ble frem­stilt, even­tu­elt 15 år etter utlø­pet av det år data­ba­sen førs­te gang ble offent­lig­gjort, der­som data­ba­sen er offent­lig­gjort. Når en data­base ved­li­ke­hol­des og opp­da­te­res, vil nye ver­sjo­ner av data­ba­sen få vern for en ny 15-års­pe­riode. I prak­sis har Lovd­tas on-line baser et rul­le­ren­de vern, så len­ge basen opp­da­te­res og ved­li­ke­hol­des.

Lov­data ga tid­li­ge­re ut sitt mate­ria­le på CD og sene­re DVD. Hvis man har en slik CD eller DVD offent­lig­gjort i 2002 eller tid­li­ge­re, vil det ha gått 15 år etter utlø­pet av det år basen ble offent­lig­gjort, og den vil ikke len­ger være ver­net, Rettspraksis.no skri­ver i sitt pro­sesskriv at de har benyt­tet en CD-ver­sjon fra 2002. Den­ne er ikke len­ger ver­net, så den er det til­latt å kopiere fra. Man kan kopiere alt fra den­ne, uten at det kom­mer i kon­flikt med noens data­base­ret­tig­he­ter.

Her vil jeg ta med en pre­si­se­ring. Når en data­base pre­sen­te­res på en CD eller DVD, vil dis­se inn­hol­de data­ene, som utgjør data­ba­sen i retts­lig for­stand, og i til­legg dataprogram(mer) for søking i basen. Data­pro­gram­met vil ha opp­havs­retts­lig vern som data­pro­gram. Den ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Hvis vi reg­ner med at de som utvik­let pro­gram­met fort­satt var i live da de utvik­let det, vil det fort­satt være ver­net — selv om det pro­gram­met Lov­data bru­ket i 2002 kan være utvik­let tid­li­ge­re enn i 2002. Så selv om man i dag fritt kan kopiere inn­hol­det i data­ba­sen på CDen fra 2002, kan man ikke fritt kopiere hele CDen, da det også vil inne­bære en kopie­ring av pro­gram­met.

I pro­sesskri­vet vises det også til at rettspraksis.no har hen­tet dom­mer fra en DVD fra 2005. Den vil ikke være fri før fra 1. janu­ar 2021.

Høy­este­rett gjør nå selv sine dom­mer til­gjen­ge­lig på net­tet, og dis­se kan man fritt las­te ned og bru­ke som man vil. Når jeg i sene­re tid har kom­men­tert høy­este­retts­dom­mer, har jeg som regel vist til dom­me­ne som er gjort til­gjen­ge­lig under domstol.no, eller jag har las­tet dem ned og gjort dem til­gjen­ge­lig på mine nett­si­der. Klok av ska­de er jeg skep­tisk til å vise til vik­ti­ge doku­men­ter hos and­re, om det ikke er pro­fe­sjo­nel­le infor­ma­sjons­tje­nes­ter. Jeg har litt for ofte opp­da­get at de doku­men­te­ne jeg viser til har blitt borte eller ha fått ny nett­adres­se, og der­med i prak­sis er døde.

Rettspraksis.no sier i pro­sesskri­vet at de har hen­tet en rek­ke høyste­retts­av­gjø­rel­ser fra peri­oden 2008–2018 fra domstol.no. Det er også lov­lig.

Data­base­ret­ten gir “ene­rett til å råde over hele eller vesent­li­ge deler av data­ba­sens inn­hold ved uttrekk fra eller gjen­bruk av data­ba­sen.”

Det står vide­re:

Ene­ret­ten etter førs­te ledd gjel­der til­sva­ren­de ved gjen­tatt og sys­te­ma­tisk uttrekk eller gjen­bruk av uve­sent­li­ge deler av data­ba­sen, der­som det­te utgjør hand­lin­ger som ska­der den nor­ma­le bru­ken av data­ba­sen eller uri­me­lig til­side­set­ter frem­stil­le­rens legi­ti­me inter­es­ser. ”

Man kan alt­så ikke sys­te­ma­tisk tøm­me en data­base bit for bit.

Hva som utgjør vesent­li­ge deler av en data­base, fin­nes det ikke noe klart svar på. Går vi til databse­di­rek­ti­vet, som bestem­mel­sen byg­ger på og må for­stås på bak­grunn av, står det i artik­kel 7, avsnitt 1:

a sub­stan­ti­al part, eva­lua­ted qua­li­ta­tive­ly and/or quanti­ta­tive­ly, of the con­tents of that data­base.”

Hva som utgjør en vesent­lig del ut fra en kva­li­ta­tiv vur­de­ring er det ikke lett å si noe sik­kert om. Noen har brukt meta­fo­ren “juve­len i kro­nen”, alt­så det som gjør en base unik og som gjør den sær­lig ver­di­full. Det kan ut fra det­te argu­men­te­res for at den delen av en data­base som inne­hol­der mate­ria­le man ikke på en enkel måte kan få lov­lig til­gang til fra and­re kil­der, i det­te til­fel­let dom­mer fra peri­oden 2002-CDen slut­ter til dom­me­ne ble til­gjen­ge­li­ge hos Høy­este­rett, kva­li­ta­tivt utgjør en vesent­lig del.

Det har ald­ri vært noen sys­te­ma­tisk pub­li­se­ring av dom­mer fra ting­ret­ter og lag­manns­ret­ter. Det er det hel­ler ikke i dag. Det er et utvalg som pub­li­se­res, et utvalg som så vidt jeg har for­stått ikke gjø­res etter kla­re kri­te­ri­er. Det er hel­ler ikke inter­es­sant å ha til­gang til alle sli­ke dom­mer. Man­ge vil være av typen “Peder Ås døm­mes til xx dager i feng­sels for å ha kjørt bil med y pro­mil­le”, “Lars Holm døm­mes for salg av x gram hasjis”, “Ret­ten har kom­met til at moren, Caro­li­ne Vold bør ha omsor­gen for bar­na”, osv. Det er ofte kon­kre­te bevis­vur­de­rin­ger og skjønns­vur­de­rin­ger, og gans­ke banal juss.

Det er skre­vet sam­men­drag til i alle fall de fles­te dom­mer som er pub­li­sert i Lov­data. Tid­li­ge­re ble dis­se sam­men­dra­ge­ne skre­vet av redak­tø­ren i Norsk Rets­ti­dend og Ret­tens Gang. Så vidt jeg vet, har Lov­data betalt Den nors­ke advo­kat­for­ening for ret­ten til å bru­ke dis­se sam­men­dra­ge­ne. Nå skri­ves noen sam­men­drag av dom­mer­ne, men man­ge skri­ves av Lov­data. Dis­se sam­men­dra­ge­ne er ikke en del av selve dom­men. Dis­se sam­men­dra­ge­ne kan Info­paq-dom­men C-2009/465 være opp­havs­retts­lig ver­net.

Den som har for­søkt å skri­ve kor­te og kon­si­se sam­me­drag av sto­re og ofte kom­pli­ser­te doku­men­ter, vet at det­te ikke er noen enkel opp­ga­ve. De er kan­skje resul­tat av en selv­sten­dig, ska­pen­de inn­sats, og føl­ge­lig opp­havs­retts­lig ver­net. I , kon­klu­der­te EU-dom­sto­len med at et utdrag på 11 ord kan være opp­havs­retts­lig ver­net “if the ele­ments thus repro­du­ced are the expres­sion of the intel­lec­tu­al crea­tion of their aut­hor”.  Dom­men blir ofte feil­ak­tig utlagt som om den sier at 11 ord er opp­havs­retts­lig ver­net. Men det er en vik­tig for­skjell mel­lom kan være og er i en slik sam­men­heng. Men det er i alle fall ikke en kvan­ti­ta­tiv minste­gren­se som til­si­er at et sam­men­drag på 11 ord ikke kan være opp­havs­retts­lig ver­net.

Det er ikke vans­ke­lig å være enig i det prin­si­pi­el­le utgangs­punk­tet, at dom­mer bør være offent­lig til­gjen­ge­lig. Men Lov­data bør fort­satt være en selv­sten­dig tje­nes­te, som base­rer seg på inn­tek­ter fra bru­ke­re, ikke en offent­lig infor­ma­sjons­tje­nes­te. For noen år siden kom det en utred­ning hvor det ble fore­slått at det offent­li­ge skul­le over­ta Lov­data. Den had­de man­ge svak­he­ter, og den kok­te bort etter kort tid. Et abon­ne­ment på Lov­data Pro kos­ter fra 12.500 til 77.900 kro­ner per år, avhen­gig av hvor man­ge bru­ke­re det er. For pro­fe­sjo­nel­le bru­ke­re er ikke det en høy pris. Det er mind­re enn hva man beta­ler for man­ge av de data­pro­gram­mer man bru­ker. Lov­data Pro inne­hol­der mye som det nep­pe noen gang vil være aktu­elt å gjø­re fritt til­gjen­ge­lig, så som langt mer avan­ser­te verk­tøy for søking og sor­te­ring av infor­ma­sjon enn hva som fin­nes i gra­tis­ut­ga­ven, juri­dis­ke fag­ar­tik­ler, osv.

Hvis Lov­data had­de blitt gjort til en offent­lig tje­nes­te, vil­le man lett å ha fått bud­sjett­mes­si­ge prio­ri­te­rin­ger som i tab­lo­id frem­stil­ling vil­le være å vel­ge mel­lom å bru­ke pen­ger på over­be­tal­te advo­ka­ter, eller gam­le og syke. Der­for er det bed­re at dis­se over­be­tal­te advo­ka­te­ne beta­ler for den tje­nes­ten som er utvik­let for å dek­ke deres behov.

Men de kan ikke offent­lig­gjø­res i den for dom­me­ne avsies, Blant annet vil det være behov for å ano­ny­mi­se­re de fles­te av sake­ne. Det er ikke all­tid en helt enkel jobb. Det er også en for­del om dom­me­ne utsty­res med meta­data. Alt det­te gjø­res i dag av Lov­data. Den bes­te løs­nin­gen vil anta­ge­lig­vis være at Dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen inn­går en avta­le med Lov­data om offent­lig­gjø­ring av dom­mer, noe til­sva­ren­de den avta­len Lov­data har om å pub­li­se­re Norsk Lov­ti­dend. Det vil sann­syn­lig­vis være både bed­re og bil­li­ge­re enn om dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen skal etab­le­re og dri­ve sitt eget sys­tem.

Print Friendly, PDF & Email