“It is by riding a bicycle that you learn the contours of a country best, since you have to sweat up the hills and coast down them. Thus you remember them as they actually are, while in a motor car only a high hill impresses you, and you have no such accurate remembrance of country you have driven through as you gain by riding a bicycle.”
Dette sa Ernest Hemingway om å sykle. Ingen er vel overrasket over at jeg er enig.
Vi som liker å sykle, må innrømme at det ikke er en transportform som egner seg for lange reiser. Mine etapper er typisk på rundt 100 km per dag, når jeg er på sykkeltur. Noen ganger lenger, andre ganger kortere. Men i snitt blir det ca 100 km per dag. Andre vil ha dem kortere. De fleste organiserte sykkelturene er, så langt jeg har sett, lagt opp med dagsetapper på 50-70 km. Andre sykler lenger. Jeg husker at Martin Hoff en gang syklet fra Stockholm til Oslo, og la inn en omvei på slutten, for å kunne logge 700 km. Erfaring har lært meg at man skal ikke skal uttale seg med stor skråsikkerhet om hva man ikke kommer til å gjøre i fremtiden. Men jeg tar sjansen: Jeg kommer aldri til å sykle etapper på 700 km.
Ved å kombinere tog og sykkel, kan vi kombinere det å ta de lange transportstrekningene med tog, og sykle der vi ønsker å sykle. Tog og sykkel er en nærmest ideell kombinasjon når man skal reise.
Mine planer for sommeren er å ta båten til København, sykle derfra til Rødby og påbegynne togreisen derfra. Foreløpig har jeg verken syklet eller reist noe med tog av betydning. Jeg syklet hjemmefra Frogner til DFDS-terminalen på Vippetangen, for å ta båten til København.
Her er jeg klar til å bli slukt av skipet. Eler det er kanskje heller skipet som er klar til å sluke meg.
Jeg var ikke veldig imponert over hva DFDS kunne by syklende. En wheel-bender var det de hadde. Med risiko for en del sjøgang, setter man ikke sykkelen i en slik. Jeg vil ikke få hjulet ødelagt før ferien begynner. Alternativet var å stroppe sykkelen fast til noe som var godt festet. DFDS er et dansk rederi, og jeg hadde ventet litt mer av dem.
Men jeg kom ombord, og båten satte kursen ut Oslofjorden.
Jeg har nå ankommet København, med båt. Det vil si: Det er ikke helt sant. Båten er nå på vei inn til København. Siden jeg ennå ikke har startet reisingen med tog på denne turen, er bildet på toppen ikke fra i år, men fra en tidligere tur. Det er tatt på et sveitsisk tog for to år siden.
Å ta toget til København var i praksis ikke et alternativ. Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene, er svenske SJ enda verre enn NSB når det gjelder å kunne ta med sykkel på toget. Hvis man skal basere seg på tog, må man kunne stole på at man kan reise i henhold til planen, uten å være prisgitt konduktørens humør.
En liten parentes om norske tog: Hvis jeg tar med sykkel på et tog i Norge, spør jeg aldri konduktøren. Jeg regner med at det er enklere for en konduktør som har en dårlig dag å si nei til å ta med sykkelen, enn å kaste meg av når jeg først har kommet meg på toget og toget har begynt å kjøre. Jeg har til nå ikke blitt kastet av.
Interrail åpnet om ikke verden, så i alle fall Europa for oss som var unge på 1970-tallet. For ungdom som kanskje hadde vært en tur i Sverige eller Danmark, var Europa en stor nok verden. Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Jugoslavia (som det het den gangen), ble plutselig innenfor rekkevidde. Vi kunne besøke Paris, Roma og andre byer som vi hadde lest og og drømt om, men aldri besøkt. Franco regjerte fortsatt i Spania i de årene jeg reiste på Interrail, noe som gjorde det mindre attraktivt å reise til Spania.
Billige flybilletter fantes ikke, i alle fall ikke noen som var billige nok for ungdom. Den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATA var et kartell, som sørget for å holde prisene oppe, med unntak for charter. En gang jeg skulle besøke en venn som studerte i Manchester, var billigste reisemåte en uke chartertur til London, med det aller billigste hotellet. Det hotellet skulle vi ikke bo på likevel, så det spilte ingen rolle hvor dårlig det var.
Jeg var på togferie tre sommere. To sommere på kontinentet, og en sommer i Storbritannia, med togpass som bare gjaldt der.
Nå skal jeg igjen ut på interrail. Denne gangen tar jeg med sykkelen, og vil kombinere de to reisemåter jeg liker best: Sykkel og tog. Planen er at jeg i løpet av drøyt to uker skal ta meg ned til vår leilighet i Syd-Frankrike (og på tilsvarende måte hjem, men langs en litt annen rute, senere i sommer). Da jeg reiste på Interrail i ungdommen, var det kun billetter som gjaldt et ubegrenset antall reiser i en måned, og de var forbeholdt unge, folk under 26 år, om jeg husker rett.
Vi kan grovt dele reiser inn i to grupper: Punkt til punkt reiser, hvor det stedet man reiser til er målet. Det er typisk flyreiser, reiser med høyhastighetstog, og i noen grad reiser med bil. (Jeg synes det er kjedelig å reise langt med bil.) Den andre gruppen er reiser hvor selve reisen, opplevelsene underveis, er målet. De stedene man stopper underveis, er bare nødvendige stopp for for å spise, for overnatting m.m. Fotturer og sykkelturer er typiske eksempler på dette. Folk som går fra hytte til hytte i fjellet, går ikke fordi de så gjerne vil komme fram til og oppleve en bestemt hytte. Det er turen mellom hyttene som er turen. Slik er det også når man er på sykkeltur. Jeg husker at folk i gamle dager reiste på “biltur”, hvor man satte seg i bilen, f.eks. på en søndag, og bare kjørte på tur. Man hører ikke mye om slike turer i dag. Kan det tenkes noen mer kjedelig måte å tilbringe en søndag, enn å kjøre rundt i en bil uten mål og mening?
Jeg dro på min første langtur på sykkel det året jeg fylte 60, fra Paris til Kiel, som jeg kalte reTour de France. Da var jeg spent på hvordan det ville gå: Hvordan ville kroppen reagere på å sykle ca 100 km per dag, hver dag i to uker? Jeg hadde tog som en mulig back up løsning. Men jeg hadde et behov å bevise, i all fall overfor meg selv, at jeg kunne gjennomføre dette. Nå har jeg syklet noen slike turer, og har ikke lenger noe behov for å bevise noe som helst. Derfor er også mentalt enklere å legge opp til en tur med kombinasjon av sykkel og tog, og ikke bare sykkel.
Hvis jeg skulle sykle hele veien til vår leilighet i Syd-Frankrike, måtte jeg ha regnet ca fire uker på den turen. Jeg har en jobb som i stor grad består i å tenke, og hvor kravet til tilstedeværelse ikke er veldig strengt. Det å drive en monoton og ikke veldig anstrengende fysisk aktivitet, virker befordrende på tanken. Man tenker godt mens man sykler eller går, i alle fall så lenge man ikke sykler i kaotisk bytrafikk.
“I thought of that while riding my bicycle.”
sa Albert Einstein om realtivitetsteorien.
Jeg har hatt turer hvor dagsrytmen har vært å lese dokumenter om morgenen, sykle (og tenke ut løsninger) i løpet av dagen (kanskje med noen telefoner i lunsjpausen), for så å skrive om kvelden, når jeg har fått installert meg på bestemmelsesstedet. Det er ikke slik jeg ønsker at det skal være, men det er mulig. Det hindret meg ikke i å gjennomføre turen som planlagt, og jeg fikk gjort den jobben jeg skulle gjøre i løpet av den turen. Men vi kan likevel ikke bevilge oss selv fire uker på vei til eller fra feriestedet. Det får vente til jeg blir pensjonist.
Jeg planlegger å rese med tog via Hamburg til Groningen, og så sykle noen dager i Nederland. Derfra tar jeg tog til et stykke ned på nord-vestkysten av Frankrike, og sykler så langt jeg kommer, før jeg tar toget “hjem” til La Grande Motte. Hjemturen er planlagt ved å ta toget til så nær starten på elven Mosel, eller Moselle som den heter i Frankrike, i Vosgesmassivet. Herfra skal jeg sykle langs Mosel til der den renner ut i Rhinen i Koblenz (jeg syklet langs Rhinen for to år siden). Deretter tog til Bremen og Hamburg, og videre til Kiel og båten hjem fra Kiel.
Det finnes nå flere typer interrailbilletter. De finnes for ulike perioder, og for ulike aldersgrupper. Og noen er begrenset til visse land. Nå finnes det også seniorbilletter for oss over 60. Vi kan velge mellom første og andre klasse. Så langt jeg har oversikt, er det ikke noe poeng å kjøpe billett på første klasse hvis man skal ha med sykkel. De vognene hvor det er lagt til rette for å ha med sykkel, er stort sett på andre klasse.
Noen interrailpass gjelder for en viss periode, og innenfor perioden kan man reise et visst antall dager med tog. Slike billetter er etter min mening ideelle for å kombinere tog og sykkel. Jeg vurderte å kjøpe en billett for 15 dager, med fem dager på toget og ti dager på sykkel, innenfor denne perioden. Det bør være mulig å få til den turen jeg har planlagt innenfor denne tiden. På den annen side. Det er ingen som venter på meg når jeg kommer fram, og jeg skal ikke rekke noe spesielt. I alle fall skal jeg ikke rekke noe annet enn et tog til Paris, for så å fly til Tallin en del dager etter beregnet ankomst. En billett som varer i 30 dager, med syv dager på toget, koster ikke så veldig mye mer. Så jeg valgte den i stedet. Da kan jeg legge inn en dag eller to ekstra underveis, eventuelt ta et par togdager til, om jeg skulle føle for det. Om jeg hadde tenkt på det før, kunne jeg også ha reit til Paris på den togbilletten, i alle fall om jeg ikke har brukt opp alle togdagene. Men turen til Tallin er jobbreise, så da er det ikke likeve viktig eventuelt å kunne bruke Interrailbilletten.
Når jeg skal hjem, må jeg rekke den båten jeg har billett til hjem fra Kiel, så det blir en litt strammere planlegging. Her har jeg valgt billett som gjelder for 15 dager, men fem dager på tog.
Jeg har hatt med meg sykkel på tog i de landene jeg har tenkt meg innom. Det har fungert utmerket. Skjønt, jeg tror ikke jeg brukte tog i Belgia sist jeg syklet der, så jeg vet ikke hvordan det fungerer i det landet. På regiontog og lokaltog er det stort sett helt uprobematisk å ta med sykkel. I noen land må man kjøpe en egen billett til sykkelen. Det er helt greit. Om jeg husker rett, har jeg betalt 7 € for dagsbillett for sykkel på tog i Nederland, og 18 SFr i Sveits. I Tyskland og Frankrike koster det vanligvis ikke noe, i alle fall gjorde det ikke det sist jeg hadde med sykkel på tog der. På høyhastighetstog må man betale. Jeg har betalt 5€ for å ha med sykkel på TGV i Franrike.
På langdistansetog og høyhastighetstog må man ofte betale tillegg hvis man reiser med Interrailbillett. Tidligere var det vanskelig å ta med sykkel på disse togene. Jeg reiste for tre år siden med TGV fra Montpellier til Paris. Da kunne man ikke ta med sykkel på TGV, med mindre den var demontert og pakket i en bag, omtrent som når man har med sykkelen på fly. Så jeg pakket sykkelen, og sendte bagen hjem med posten etter at jeg hadde montert sykkelen. Jeg hadde ikke behov for den på resten av turen, og ønsket ikke mer bagasje enn nøvendig på sykkelen.
Nå kan man ta med sykkel på TGV. Jeg tok TGV fra Montpellier til Mulhouse for to år siden. Da kunne man ta med sykkel på noen TGV-tog, blant annet på denne strekningen. Nå tror jeg man kan ta med sykkel på alle TGV-tog. Men plassen er begrenset, og man bør bestille plass. Det koster bare 5€ å ta med sykkelen, så prisen er ikke avskrekkende.
Sist jeg syklet i Tyskland, for to år siden, kunne man ikke ta med sykkel på ICE tog. Så vidt jeg vet, kan man det nå. På disse og på IC-tog er det anbefalt å reservere plass til sykkelen. (Det må man også gjøre på visse tog i Sveits, som jeg ikke har tenkt meg innom i år.) Så langt jeg har klart å finne ut via nettet, synes det som om det er gode rutiner for å bestille tilleggsbillett og reservere plass hvis man reiser med Interraipass, og det er gode rutiner for å bestille plass til sykkel. Men det siste synes å forutsette at man bestiller plass til og betaler for sykkelen samtidig som man kjøper billett. Hvordan det vil fungere å reservere plass til meg og sykkelen på tog hvor dette er nødvendig, kan bli en utfordring som jeg håper jeg kan finne en løsning på. Jeg har ikke funnet noen gode nettløsninger for dette.
Jeg vil fortelle mer om hvordan dette har fungert underveis. Men når dette postes, seiler båten inn til København. Jeg har avtalt å plassere min bagasje på kontoret til en venn/kollega ved Københavns Universitet, for deretter å sykle noen timer rundt i København. Jeg har begrenset erfaring med å sykle i en av verdens beste sykkelbyer, så det vil jeg gjerne gjøre noe med. I ettermiddag sykler til Køge, ca 40 km sydvest for København. Jeg har vært i Køge før, og husker det ikke som et veldig spennende sted. Men ved å sykle dit i ettermiddag, blir morgendagens sykkeletappe ca 40 km kortere enn om jeg hadde blitt værende i København.
I morgen er det sykkeldag, med en for meg lang etappe fra Køge til Rødby. Først på fredag begynner togturene.
Jeg leker også med tanken om å gjøre toget til hovedtransportform, for punkt til punkt reiser, og ta med meg min Brompton sykkel for å sykle rundt på de stedene jeg stopper. Men det får bli et annet år.
Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.
- Dag 1: Båt til København
- Dag 3: Køge — Rødbyhavn
- Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen
- Dag 5: Groeningen
- Dag 6: Groeningen — Heerenveen
- Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom
- Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen
- Dag 11: Amiens — Rouen
- Dag 12: Rouen — Honfleur
- Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen
Sykkelturer
- Interrail med Brompton 2019. Hjemreise
- 2019. På interrail med en Brompton. Del I
- Bikerail 2018 II: Hjemreise, Montpellier -- Kiel (Oslo)
- Bikerail 2018 I. Med sykkel på interrail. Utreise: Oslo -- La Grande Motte (Montpellier)
- Rhinruten 2016
- ViaRhona 2016
- ReTour de France: Paris -- Kiel 2015