Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 1: Båt til København

It is by riding a bicy­cle that you learn the con­tours of a coun­try best, sin­ce you have to sweat up the hills and coast down them. Thus you remem­ber them as they actual­ly are, whi­le in a motor car only a high hill impres­ses you, and you have no such accu­rate remem­bran­ce of coun­try you have dri­ven through as you gain by riding a bicy­cle.”

Det­te sa Ernest Heming­way om å syk­le. Ingen er vel over­ras­ket over at jeg er enig.

Vi som liker å syk­le, må inn­røm­me at det ikke er en trans­port­form som egner seg for lan­ge rei­ser. Mine etap­per er typisk på rundt 100 km per dag, når jeg er på syk­kel­tur. Noen gan­ger len­ger, and­re gan­ger kor­te­re. Men i snitt blir det ca 100 km per dag. And­re vil ha dem kor­te­re. De fles­te orga­ni­ser­te syk­kel­tu­rene er, så langt jeg har sett, lagt opp med dagsetap­per på 50–70 km. And­re syk­ler len­ger. Jeg hus­ker at Mar­tin Hoff  en gang syk­let fra Stock­holm til Oslo, og la inn en omvei på slut­ten, for å kun­ne log­ge 700 km. Erfa­ring har lært meg at man skal ikke skal utta­le seg med stor skrå­sik­ker­het om hva man ikke kom­mer til å gjø­re i frem­ti­den. Men jeg tar sjan­sen: Jeg kom­mer ald­ri til å syk­le etap­per på 700 km.

Ved å kom­bi­ne­re tog og syk­kel, kan vi kom­bi­ne­re det å ta de lan­ge trans­port­strek­nin­ge­ne med tog, og syk­le der vi øns­ker å syk­le. Tog og syk­kel er en nær­mest ide­ell kom­bi­na­sjon når man skal rei­se.

Mine pla­ner for som­mer­en er å ta båten til Køben­havn, syk­le der­fra til Rødby og påbe­gyn­ne tog­rei­sen der­fra. Fore­lø­pig har jeg ver­ken syk­let eller reist noe med tog av betyd­ning. Jeg syk­let hjem­me­fra Frog­ner til DFDS-ter­mi­na­len på Vippe­tan­gen, for å ta båten til Køben­havn.

Her er jeg klar til å bli slukt av ski­pet. Eler det er kan­skje hel­ler ski­pet som er klar til å slu­ke meg.

Jeg var ikke vel­dig impo­nert over hva DFDS kun­ne by syk­len­de. En whe­el-ben­der var det de had­de. Med risi­ko for en del sjø­gang, set­ter man ikke syk­ke­len i en slik. Jeg vil ikke få hju­let øde­lagt før ferien begyn­ner. Alter­na­ti­vet var å strop­pe syk­ke­len fast til noe som var godt fes­tet. DFDS er et dansk rede­ri, og jeg had­de ven­tet litt mer av dem.

Bike­rail 2018 del 1

Men jeg kom ombord, og båten sat­te kur­sen ut Oslo­fjor­den.

Jeg har nå ankom­met Køben­havn, med båt. Det vil si: Det er ikke helt sant. Båten er nå på vei inn til Køben­havn. Siden jeg ennå ikke har star­tet rei­sin­gen med tog på den­ne turen, er bil­det på top­pen ikke fra i år, men fra en tid­li­ge­re tur. Det er tatt på et sveit­sisk tog for to år siden.

Å ta toget til Køben­havn var i prak­sis ikke et alter­na­tiv. Så vidt jeg har kun­net brin­ge på det rene, er svens­ke SJ enda ver­re enn NSB når det gjel­der å kun­ne ta med syk­kel på toget. Hvis man skal base­re seg på tog, må man kun­ne sto­le på at man kan rei­se i hen­hold til pla­nen, uten å være pris­gitt kon­duk­tø­rens humør.

En liten paren­tes om nors­ke tog: Hvis jeg tar med syk­kel på et tog i Nor­ge, spør jeg ald­ri kon­duk­tø­ren. Jeg reg­ner med at det er enk­le­re for en kon­duk­tør som har en dår­lig dag å si nei til å ta med syk­ke­len, enn å kas­te meg av når jeg først har kom­met meg på toget og toget har begynt å kjø­re. Jeg har til nå ikke blitt kas­tet av.

Inter­rail åpnet om ikke ver­den, så i alle fall Euro­pa for oss som var unge på 1970-tal­let. For ung­dom som kan­skje had­de vært en tur i Sve­ri­ge eller Dan­mark, var Euro­pa en stor nok ver­den. Tysk­land, Neder­land, Frank­ri­ke, Ita­lia, Jugo­sla­via (som det het den gan­gen), ble plut­se­lig innen­for rekke­vid­de. Vi kun­ne besø­ke Paris, Roma og and­re byer som vi had­de lest og og drømt om, men ald­ri besøkt. Fran­co regjer­te fort­satt i Spa­nia i de åre­ne jeg reis­te på Inter­rail, noe som gjor­de det mind­re attrak­tivt å rei­se til Spa­nia.

Bil­li­ge fly­bil­let­ter fan­tes ikke, i alle fall ikke noen som var bil­li­ge nok for ung­dom. Den inter­na­sjo­na­le luft­farts­or­ga­ni­sa­sjo­nen IATA var et kar­tell, som sør­get for å hol­de pri­se­ne oppe, med unn­tak for char­ter. En gang jeg skul­le besø­ke en venn som stu­der­te i Man­ches­ter, var bil­ligs­te reise­måte en uke char­ter­tur til Lon­don, med det aller bil­ligs­te hotel­let. Det hotel­let skul­le vi ikke bo på like­vel, så det spil­te ingen rol­le hvor dår­lig det var.

Jeg var på tog­fe­rie tre som­mere. To som­mere på kon­ti­nen­tet, og en som­mer i Stor­bri­tan­nia, med tog­pass som bare gjaldt der.

Nå skal jeg igjen ut på inter­rail. Den­ne gan­gen tar jeg med syk­ke­len, og vil kom­bi­ne­re de to reise­må­ter jeg liker best: Syk­kel og tog. Pla­nen er at jeg i løpet av drøyt to uker skal ta meg ned til vår lei­lig­het i Syd-Frank­ri­ke (og på til­sva­ren­de måte hjem, men langs en litt annen rute, sene­re i som­mer). Da jeg reis­te på Inter­rail i ung­dom­men, var det kun bil­let­ter som gjaldt et ube­gren­set antall rei­ser i en måned, og de var for­be­holdt unge, folk under 26 år, om jeg hus­ker rett.

Vi kan grovt dele rei­ser inn i to grup­per: Punkt til punkt rei­ser, hvor det ste­det man rei­ser til er målet. Det er typisk fly­rei­ser, rei­ser med høy­has­tig­hets­tog, og i noen grad rei­ser med bil. (Jeg synes det er kje­de­lig å rei­se langt med bil.) Den and­re grup­pen er rei­ser hvor selve rei­sen, opp­le­vel­se­ne under­veis, er målet. De ste­de­ne man stop­per under­veis, er bare nød­ven­di­ge stopp for for å spi­se, for over­nat­ting m.m. Fot­tu­rer og syk­kel­tu­rer er typis­ke eksemp­ler på det­te. Folk som går fra hyt­te til hyt­te i fjel­let, går ikke for­di de så gjer­ne vil kom­me fram til og opp­le­ve en bestemt hyt­te. Det er turen mel­lom hyt­te­ne som er turen. Slik er det også når man er på syk­kel­tur. Jeg hus­ker at folk i gam­le dager reis­te på “bil­tur”, hvor man sat­te seg i bilen, f.eks. på en søn­dag, og bare kjør­te på tur. Man hører ikke mye om sli­ke turer i dag. Kan det ten­kes noen mer kje­de­lig måte å til­brin­ge en søn­dag, enn å kjø­re rundt i en bil uten mål og mening?

Jeg dro på min førs­te lang­tur på syk­kel det året jeg fyl­te 60, fra Paris til Kiel, som jeg kal­te reTour de Fran­ce. Da var jeg spent på hvor­dan det vil­le gå: Hvor­dan vil­le krop­pen rea­ge­re på å syk­le ca 100 km per dag, hver dag i to uker? Jeg had­de tog som en mulig back up løs­ning. Men jeg had­de et behov å bevi­se, i all fall over­for meg selv, at jeg kun­ne gjen­nom­føre det­te. Nå har jeg syk­let noen sli­ke turer, og har ikke len­ger noe behov for å bevi­se noe som helst. Der­for er også men­talt enk­le­re å leg­ge opp til en tur med kom­bi­na­sjon av syk­kel og tog, og ikke bare syk­kel.

Hvis jeg skul­le syk­le hele vei­en til vår lei­lig­het i Syd-Frank­ri­ke, måt­te jeg ha reg­net ca fire uker på den turen. Jeg har en jobb som i stor grad består i å ten­ke, og hvor kra­vet til til­stede­væ­rel­se ikke er vel­dig strengt. Det å dri­ve en mono­ton og ikke vel­dig anstren­gen­de fysisk akti­vi­tet, vir­ker beford­ren­de på tan­ken. Man ten­ker godt mens man syk­ler eller går, i alle fall så len­ge man ikke syk­ler i kao­tisk bytra­fikk.

I thought of that whi­le riding my bicy­cle.”
sa Albert Ein­stein om realti­vi­tets­teori­en.

Jeg har hatt turer hvor dags­ryt­men har vært å lese doku­men­ter om mor­ge­nen, syk­le (og ten­ke ut løs­nin­ger) i løpet av dagen (kan­skje med noen tele­fo­ner i lunsj­pau­sen), for så å skri­ve om kvel­den, når jeg har fått instal­lert meg på bestem­mel­ses­ste­det. Det er ikke slik jeg øns­ker at det skal være, men det er mulig. Det hind­ret meg ikke i å gjen­nom­føre turen som plan­lagt, og jeg fikk gjort den job­ben jeg skul­le gjø­re i løpet av den turen. Men vi kan like­vel ikke bevil­ge oss selv fire uker på vei til eller fra ferie­ste­det. Det får ven­te til jeg blir pen­sjo­nist.

Jeg plan­leg­ger å rese med tog via Ham­burg til Gro­nin­gen, og så syk­le noen dager i Neder­land. Der­fra tar jeg tog til et styk­ke ned på nord-vest­kys­ten av Frank­ri­ke, og syk­ler så langt jeg kom­mer, før jeg tar toget “hjem” til La Gran­de Mot­te. Hjem­tu­ren er plan­lagt ved å ta toget til så nær star­ten på elven Mosel, eller Mosel­le som den heter i Frank­ri­ke, i Vos­ges­mas­si­vet. Her­fra skal jeg syk­le langs Mosel til der den ren­ner ut i Rhi­nen i Kob­lenz (jeg syk­let langs Rhi­nen for to år siden). Der­et­ter tog til Bre­men og Ham­burg, og vide­re til Kiel og båten hjem fra Kiel.

Det fin­nes nå fle­re typer inter­rail­bil­let­ter. De fin­nes for uli­ke peri­oder, og for uli­ke alders­grup­per. Og noen er begren­set til vis­se land. Nå fin­nes det også senior­bil­let­ter for oss over 60. Vi kan vel­ge mel­lom førs­te og and­re klas­se. Så langt jeg har over­sikt, er det ikke noe poeng å kjø­pe bil­lett på førs­te klas­se hvis man skal ha med syk­kel. De vog­ne­ne hvor det er lagt til ret­te for å ha med syk­kel, er stort sett på and­re klas­se.

Noen inter­rail­pass gjel­der for en viss peri­ode, og innen­for peri­oden kan man rei­se et visst antall dager med tog. Sli­ke bil­let­ter er etter min mening ide­el­le for å kom­bi­ne­re tog og syk­kel. Jeg vur­der­te å kjø­pe en bil­lett for 15 dager, med fem dager på toget og ti dager på syk­kel, innen­for den­ne peri­oden. Det bør være mulig å få til den turen jeg har plan­lagt innen­for den­ne tiden. På den annen side. Det er ingen som ven­ter på meg når jeg kom­mer fram, og jeg skal ikke rek­ke noe spe­si­elt. I alle fall skal jeg ikke rek­ke noe annet enn et tog til Paris, for så å fly til Tallin en del dager etter bereg­net ankomst. En bil­lett som varer i 30 dager, med syv dager på toget, kos­ter ikke så vel­dig mye mer. Så jeg valg­te den i ste­det. Da kan jeg leg­ge inn en dag eller to eks­tra under­veis, even­tu­elt ta et par tog­da­ger til, om jeg skul­le føle for det. Om jeg had­de tenkt på det før, kun­ne jeg også ha reit til Paris på den tog­bil­let­ten, i alle fall om jeg ikke har brukt opp alle tog­da­ge­ne. Men turen til Tallin er jobb­rei­se, så da er det ikke like­ve vik­tig even­tu­elt å kun­ne bru­ke Inter­rail­bil­let­ten.

Når jeg skal hjem, må jeg rek­ke den båten jeg har bil­lett til hjem fra Kiel, så det blir en litt stram­me­re plan­leg­ging. Her har jeg valgt bil­lett som gjel­der for 15 dager, men fem dager på tog.

Jeg har hatt med meg syk­kel på tog i de lan­de­ne jeg har tenkt meg inn­om. Det har fun­gert utmer­ket. Skjønt, jeg tror ikke jeg bruk­te tog i Bel­gia sist jeg syk­let der, så jeg vet ikke hvor­dan det fun­ge­rer i det lan­det. På region­tog og lokal­tog er det stort sett helt upro­be­ma­tisk å ta med syk­kel. I noen land må man kjø­pe en egen bil­lett til syk­ke­len. Det er helt greit. Om jeg hus­ker rett, har jeg betalt 7 € for dags­bil­lett for syk­kel på tog i Neder­land, og 18 SFr i Sveits. I Tysk­land og Frank­ri­ke kos­ter det van­lig­vis ikke noe, i alle fall gjor­de det ikke det sist jeg had­de med syk­kel på tog der. På høy­has­tig­hets­tog må man beta­le. Jeg har betalt 5€ for å ha med syk­kel på TGV i Fran­ri­ke.

På lang­dis­tanse­tog og høy­has­tig­hets­tog må man ofte beta­le til­legg hvis man rei­ser med Inter­rail­bil­lett. Tid­li­ge­re var det vans­ke­lig å ta med syk­kel på dis­se toge­ne. Jeg reis­te for tre år siden med TGV fra Montpel­li­er til Paris. Da kun­ne man ikke ta med syk­kel på TGV, med mind­re den var demon­tert og pak­ket i en bag, omtrent som når man har med syk­ke­len på fly. Så jeg pak­ket syk­ke­len, og send­te bagen hjem med pos­ten etter at jeg had­de mon­tert syk­ke­len. Jeg had­de ikke behov for den på res­ten av turen, og øns­ket ikke mer baga­sje enn nøven­dig på syk­ke­len.

Nå kan man ta med syk­kel på TGV. Jeg tok TGV fra Montpel­li­er til Mul­house for to år siden. Da kun­ne man ta med syk­kel på noen TGV-tog, blant annet på den­ne strek­nin­gen. Nå tror jeg man kan ta med syk­kel på alle TGV-tog. Men plas­sen er begren­set, og man bør bestil­le plass. Det kos­ter bare 5€ å ta med syk­ke­len, så pri­sen er ikke avskrek­ken­de.

Sist jeg syk­let i Tysk­land, for to år siden, kun­ne man ikke ta med syk­kel på ICE tog. Så vidt jeg vet, kan man det nå. På dis­se og på IC-tog er det anbe­falt å reser­ve­re plass til syk­ke­len. (Det må man også gjø­re på vis­se tog i Sveits, som jeg ikke har tenkt meg inn­om i år.) Så langt jeg har klart å fin­ne ut via net­tet, synes det som om det er gode ruti­ner for å bestil­le til­leggs­bil­lett og reser­ve­re plass hvis man rei­ser med Inter­rai­pass, og det er gode ruti­ner for å bestil­le plass til syk­kel. Men det sis­te synes å for­ut­set­te at man bestil­ler plass til og beta­ler for syk­ke­len sam­ti­dig som man kjø­per bil­lett. Hvor­dan det vil fun­ge­re å reser­ve­re plass til meg og syk­ke­len på tog hvor det­te er nød­ven­dig, kan bli en utford­ring som jeg håper jeg kan fin­ne en løs­ning på. Jeg har ikke fun­net noen gode nett­løs­nin­ger for det­te.

Jeg vil for­tel­le mer om hvor­dan det­te har fun­gert under­veis. Men når det­te pos­tes, sei­ler båten inn til Køben­havn. Jeg har avtalt å plas­se­re min baga­sje på kon­to­ret til en venn/kollega ved Køben­havns Uni­ver­si­tet, for der­et­ter å syk­le noen timer rundt i Køben­havn. Jeg har begren­set erfa­ring med å syk­le i en av ver­dens bes­te syk­kel­byer, så det vil jeg gjer­ne gjø­re noe med. I etter­mid­dag syk­ler til Køge, ca 40 km syd­vest for Køben­havn. Jeg har vært i Køge før, og hus­ker det ikke som et vel­dig spen­nen­de sted. Men ved å syk­le dit i etter­mid­dag, blir mor­gen­da­gens syk­kel­e­tap­pe ca 40 km kor­te­re enn om jeg had­de blitt væren­de i Køben­havn.

I mor­gen er det syk­kel­dag, med en for meg lang etap­pe fra Køge til Rødby. Først på fre­dag begyn­ner tog­tu­re­ne.

Jeg leker også med tan­ken om å gjø­re toget til hoved­trans­port­form, for punkt til punkt rei­ser, og ta med meg min Brompton syk­kel for å syk­le rundt på de ste­de­ne jeg stop­per. Men det får bli et annet år.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email