Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 3: Køge — Rødbyhavn

Dagen i går var ikke sær­lig begi­ven­hets­full. Jeg syk­let fra Køge, nes­ten til Rødby­havn. Været var grått, og litt kjø­lig. Jeg fikk også regn. Jeg fant noen få geocacher. Men man må gjø­re et valg: Enten er man på syk­kel­tur og syk­ler for­bi man­ge cacher, eller man er på cache­tur. Min erfa­ring fra å dra på cache­tur med syk­kel, er at omtrent halv­par­ten av tiden går med til å lete etter cache­ne, halv­par­ten går med til å syk­le. Det er fint å dra på cache­tur med syk­kel. Men hvis man har ambi­sjo­ner om å syk­le drøyt 100 km, da kan man ikke bru­ke mye tid på å lete etter cacher.

Jeg må under­sø­ke opp­set­tet på syk­kel-GPSen. Den har det med å vil­le sen­de meg ut på en del omvei­er, som jeg ikke er inter­es­sert i å ta. Tid­li­ge­re år har jeg navi­gert etter Stra­va-gene­rer­te ruter. De har fun­gert godt. I år har jeg basert meg på punkt til punkt navi­ge­ring, i prak­sis cache til cache navi­ge­ring. Jeg had­de valgt meg ut noen cacher som så ut til å lig­ge greit til langs en rute, og bruk­te dis­se som way­point for navi­ge­ring. Men GPSen syn­tes å vel­ge en annen rute, med avstik­ke­re til de cache­ne jeg had­de valgt meg ut. Etter en helt menings­løs avstik­ker, sjek­ket jeg all­tid rute­va­l­get mot kart på mobil­te­le­fo­nen. Ved et par anled­nin­ger vil­le GPSen ha meg til å syk­le omvei­er på mer enn 20 km, for å kom­me til et angitt punkt. Kan­skje var det vei­er med bed­re til­rette­leg­ging for å syk­le. Men jeg vel­ger stort sett hel­ler å syk­le 8 km på en tra­fik­kert vei, med i alle fall peri­ode­vis til­rette­leg­ging for å syk­le, frem­for 28 km på en bed­re til­rette­lagt vei.

På deler av strek­nin­gen var det fin syk­kel­vei. And­re ste­der var det “blan­det tra­fikk”, hvil­ket vil si ingen til­rette­leg­ging. Men på Sto­re­strøms­bro­en, som for­bin­der Sjæl­land og Flas­ter, var det i alle fall en slags syk­kel­vei. Man kan ikke akku­rat kal­le det en høy­kva­li­tets syk­kel­vei, og med sterk vind fra siden var den en litt blan­det for­nøy­el­se å syk­le her for en som syn­tes dagens etap­pe begyn­te å bli lang. Men det var da noe.

I Nor­ge byg­ge man selv i 2018 bro­er uten at det leg­ges til ret­te for syk­ling, i til­legg til alle tun­ne­le­ne som sten­ger syk­kel­for­bin­del­ser.

Jeg fikk bekref­tet at for­men ikke er så god som den bur­de være. Det har ikke blitt sær­lig man­ge lan­ge syk­kel­tu­rer hit­til i år. Det bed­rer seg for­hå­pent­lig­vis i løpet av turen. Men i dag var drøyt 100 km syk­kel­tur med ferie­ba­ga­sje, langt.

Da jeg kom til Skandskø­bing, had­de klok­ken pas­sert 18.30, og det var fort­satt ca 34 km igjen til Rødby­havn, hvil­ket med mitt tem­po på slut­ten av en lang etap­pe vil bety ca 1,5 til 2 timer. Jeg sjek­ket GPSen, og kon­sta­ter­te at Stra­vas krav for måne­dens Gran Fon­do (100 km) var opp­fylt. Et raskt Goog­le søk vis­te at det gikk et tog om ca 7 minut­ter. Jeg syk­let til jern­bane­sta­sjo­nen, og tok toget den sis­te strek­nin­gen. Der­med fikk jeg en liten erfa­ring med syk­kel på tog i Dan­mark. Det gikk greit. Men jeg lær­te at man må ha en egen bil­lett til syk­ke­len i Dan­mark, på den sam­me måte jeg lær­te at man må ha bil­lett til syk­ke­len i Neder­land. Kon­duk­tø­ren sjek­ket bil­let­ten, spure etter bil­lett til syk­ke­len, og jeg sa at jeg ikke viss­te at man tren­ge bil­lett til den. Du hus­ker nok det til nes­te gang, sa kon­duk­tø­ren, uten å gjø­re noe mer num­mer ut av det.

Jeg had­de bestilt over­nat­ting på noe som heter Home Apar­te­ment i Rødby­havn. I mor­gen er tog­dag. Det er da jeg tes­ter “Bike­rail” kon­sep­tet. Fer­gen fra Røy­by­havn til Putt­bar­ten er også inklu­dert i Inter­rail­bil­let­ten. Der­for valg­te jeg å over­nat­te her, for så å ta båten i mor­gen tid­lig. Da begyn­ner jeg å bru­ke av de tog­da­ge­ne som er omfat­tet av min Inter­rail­bil­lett.

Som jeg plei­er å gjø­re, søk­te jeg etter over­nat­ting når jeg var kom­met såpass langt at jeg reg­net med å kun­ne nå fram til det­te ste­det. Jeg bekref­tet book­in­gen med en epost, og anty­det når jeg reg­net med å være frem­me. Ved inn­gan­gen sto det et tele­fon­num­mer man skul­le rin­ge ved adkomst. Jeg ring­te, og i løpet av få minut­ter var ver­ten der for å slip­pe meg inn.

Jeg valg­te Home Apar­te­ment for­di det var den bil­ligs­te over­nat­tin­gen jeg fant i Rødby­havn, og den har en grei belig­gen­het. Jeg har en lei­lig­het, med sove­rom, kjøk­ken, stue og selv­sagt et bad. Det er en dob­belt­seng, pluss en barne­seng i sove­rom­met, og to sove­so­fa­er i stu­en. Jeg tror dis­se kan slås ut til dob­belt­sen­ger, men det har jeg ikke tes­tet. Så de bør være plass til seks per­soner i den lei­lig­he­ten jeg nå har ale­ne. Ulem­pen med å ha lei­lig­het i ste­det for hotell, er at de ikke ser­ve­rer fro­kost. Men det er et super­mar­ked rett over gaten, og som ikke alle dans­ke byer, er det ikke langt til nær­mes­te baker. Kan­skje vel­ger jeg å spi­se fro­kost på fer­gen — jeg har ikke bestemt meg ennå. Skul­le du ha behov for over­nat­ting i Rødby­havn, kan jeg varmt anbe­fa­le Home Apar­te­ment.

Jeg reg­net ikke med at det­te vil­le være en begi­ven­hets­rik etap­pe. Det har vært en ren trans­port­etap­pe, i hoved­sak på syk­kel. Jeg har der­for plan­lagt at det­te kun­ne være dagen å si noe om hva man, eller i alle fall jeg, har med på en tur som den­ne.

Hva jeg har med på sykkeltur

Det er nok man­ge som har mer erfa­ring med syk­kel­tu­rer enn meg. Men her er hva jeg tar med på den­ne, min fjer­de rela­tivt lan­ge syk­kel­tur.

Jeg kom­mer til å nev­ne en del pro­duk­ter. Jeg vil der­for pre­si­se­re følen­de: Alle pro­duk­ter har jeg selv valgt, og har betalt ordi­nær pris for. Jeg har ingen avta­ler med noen av leve­ran­dø­re­ne, og får ingen form for godt­gjø­rel­se for å omta­le pro­duk­te­ne.

Sykkelen

Det vik­tigs­te er syk­ke­len. Min tur­syk­kel er en cyclo cross (CX), Can­non­da­le CAADX/Rival, som jeg kjøp­te i 2015. En cyclo cross er en slags mel­lom­ting mel­lom en lande­veis­syk­kel og en hybrid. Noen har kalt dem hybrid­syk­kel med bukke­horn­sty­re. Min syk­kel har SRAM/Rival grup­pe, med hydr­au­lis­ke skive­brem­ser.

Hvis jeg skal være ærlig, liker jeg gir­skif­ter­ne til Shi­mano bed­re enn SRAM. Shi­mano bru­ker to gir­hend­ler. Den sto­re, som er bremse­hånd­ta­ket, skif­ter til et stør­re tann­hjul, hvil­ket vil si at man girer ned når man skif­ter bak, og opp når man skif­ter krank­ski­ver. Den lil­le girer and­re vei­en. SRAM bru­ker bare en hen­del. Et klikk inn girer til mind­re drev, et len­ger klkk til stør­re drev. Det er en smak­sak, og sier ikke noe om kva­li­te­ten. Jeg har Shi­mano på mine lande­veis­syk­ler, og SRAM på den­ne. Det er una­sett ikke noe pro­blem å skif­te mel­lom dem. Det tar ikke lang tid å omstil­le seg fra den ene til den and­re.

Da jeg under­søk­te mar­ke­det, kon­sa­ter­te jeg raskt at det ikke var noen grunn til å se etter syk­ler med kar­bon­ram­mer. Ingen av syk­le­ne med kar­bon­ram­me var for­be­redt for å fes­te baga­sje­brett, som gjor­de de ubru­ke­li­ge som tur­syk­ler. (Det fin­nes ves­ker som også kan fes­tes på lande­veis­syk­ler, men da får men ikke med seg sær­lig mye.). Det måt­te bli en syk­kel med alu­mi­ni­ums­ram­me, og Can­non­da­le er kjent for å lage gode alu­mi­ni­ums­ram­mer. Syk­ke­len har kar­bongaf­fel, hvil­ket i alle fall gjør det pro­ble­ma­tisk å fes­te ves­ker foran. Jeg er ikke blant dem som hele tiden føl­ger med i hva nytt som kom­mer på mar­ke­det så len­ge jeg ikke er ute etter å kjø­pe syk­kel. Så jeg er ikke opp­da­tert når det gjel­der hva slags syk­ler som har kom­met å mar­ke­det de sis­te tre åre­ne.

Da jeg kjøp­te min syk­kel, kom de fles­te CX-syk­ler med en 36/46 krank. En kom­paktkrank, som jeg har på mine lande­veis­syk­ler, har 34/50. Det gir litt lave­re let­tes­te utveks­ling, og høy­ere høy­es­te utveks­ling. De har sik­ker sine grun­ner til å vel­te 36/46 hvis man skal syk­le CX. Men jeg vil­le ha 34/50, og fikk syk­ke­len levert med det­te.

Om jeg hus­ker rett, kom syk­ke­len som stan­dard med en 11-delt 11/28 kas­sett. Jeg er ingen utpre­get bakke­klat­rer, og vil­le ha 11/32. Om jeg for­sto det rett, måt­te også gir­skifte­ren bak skif­tes for å kun­ne hånd­te­re det­te stør­re tann­hju­let. Det gir meg en let­tes­te utvek­ling på 34x32. Hvis jeg skul­le ha kjøpt syk­kel i dag, vil­le jeg kan­skje ha gått for 11/34. Den utveks­lin­gen kan fås med noen gruppe­sett, uten at jeg har under­søkt det­te nøye. Jeg hol­der meg til den syk­ke­len jeg har. Jeg har kom­met opp alle bak­ke­ne så langt med den utveks­lin­gen jeg har. Men jeg har ikke opp­søkt de lengs­te og brat­tes­te bak­ke­ne.

Syk­ke­len er selv­sagt utstyrt med lys både foran og bak. Selv om man i utgangs­punk­tet bare plan­leg­ger å syk­le i dags­lys, kan det bli for­sin­kel­ser som gjør at man ikke har kom­met fram til bestem­mel­ses­ste­det før det begyn­ner å bli mørkt. Jeg har bak­lys fra Can­non­da­le som er fes­tet på bag­sje­bret­tet. Jeg har ennå ikke fun­net front­lys som jeg er for­nøyd med. Hvis jeg fes­ter et front­lys på sty­ret, som jeg plei­er å gjø­re, vil den­ne lyk­ten stort sett bare lyse opp bak­si­den av styre­ve­s­ken, og det er ikke til noen nyt­te. De få gan­ge­ne jeg har hatt bruk for slikt lys, har jeg fes­tet det på venst­re side av gaf­fe­l­en. Det er ikke på noen måte ide­elt, bl.a. for­di lyk­ten blir stå­en­de i 90 gra­ders vin­ker i for­hold til det den er desig­net for. Men det vik­tigs­te med å ha lys på syk­ke­len er å bli sett, og den fun­ge­rer godt nok til det.

Bagasjebrett.

Et baga­sje­brett bør være slik at syk­kel­ves­ke­ne kan plas­se­res real­tivt lavt, slik at tyngde­punk­tet blir så lavt som mulig. Jeg valg­te baga­sje­bret­tet Tubus Locc.

Tubus er kjent som pro­du­sent av blant annet gode baga­sje­bæ­re­re. Jeg valg­te Locc for­di den har fes­te for en bøy­le­lås inte­grert i baga­sje­bæ­re­ren. Jeg vil ha en solid lås. Van­lig­vis fore­trek­ker jeg låsen ABUS Bor­do, som man bret­ter sam­men og plas­se­rer i en bra­kett som fes­tet i skrue­hul­le­ne for et flaske­sta­tiv. Men på en syk­kel for lang­tur, vil jeg ha to drikke­flas­ker, så da kun­ne jeg ikke bru­ke et fes­te til lås. Der­med falt val­get på Tubus Locc. Den­ne baga­sje­bæ­re­ren er dess­ver­re gått ut av pro­duk­sjon.

Pedaler

Jeg fore­trek­ker å syk­le med klikk­pe­da­ler, hvor foten fes­tes i peda­le­ne. Det gir et bed­re tråkk, og jeg synes det gir meg bed­re kon­troll. Det tar litt tid å ven­ne seg til sli­ke, og at man må fri foten ut av peda­len når man skal stop­pe. Gjør man ikke det, går man rett i bak­ken når syk­ke­len mis­ter styre­fart. Man skal ikke ha dår­li­ge ven­ner med et mobil­ka­me­ra i nær­he­ten når man for­sø­ker seg med sli­ke.

Da jeg kjøp­te min førs­te lande­veis­syk­kel, had­de jeg Shi­mano XT, ter­reng­syk­kel­pe­da­ler på den­ne. Jeg vet at man­ge mener at det er nær­mest blas­fe­mi å ha ter­reng­pe­da­ler på en lande­veis­syk­kel. Men slikt bryr ikke jeg meg noe om. Det ga meg mulig­he­ten til å bru­ke de syk­kel­sko­ene jeg alle­re­de had­de på den­ne syk­ke­len.

Jeg kon­sta­ter­te at jeg på lan­ge turer, som for meg er turer på mer enn ca 100 km, ble litt num­men under føt­te­ne. Jeg tol­ket det­te som et utslag av at ter­reng­pe­da­le­ne har rela­tivt liten fla­te, slik at det mes­te av tryk­ket kom på et gans­ke lite områ­de under foten. Jeg skif­tet til lande­veis­pe­da­ler, og kjø­pet et par syk­kel­sko med cle­ats for dis­se peda­le­ne. Jeg syn­tes det ble bed­re.

Jeg kjøp­te lande­veis­pe­da­ler til min CAADX, og bruk­te dis­se på min førs­te tur, reTour de Fran­ce i 2015. De fun­ger­te utmer­ket. Ulem­pen er at syk­kel­sko for lande­veis­pe­da­ler er nær­mest umu­li­ge å gå med, så jeg måt­te ha med meg et annet par sko til bruk når jeg ikke syk­let. Det ble eks­tra baga­sje og eks­tra vekt.

En av mine syk­kel­ven­ner, som er en meget erfa­ren tur­syk­list, ga meg føl­gen­de råd: Prøv Shi­mano A/520-peda­ler. Det ser på man­ge måter ut som lande­veis­pe­da­ler, men er laget for van­li­ge SPD-cle­ats. Jeg er godt for­nøyd med dis­se, og har brukt dis­se siden. Det­te brin­ger meg over ti nes­te tema:

Sko.

Klikk­pe­da­ler kre­ver syk­kel­sko med fes­te for cle­ats. Jeg har en del sli­ke par, fra san­da­ler til vin­ter­støv­ler. Jeg har len­ge jak­tet på syk­kel­sko som fun­ge­rer som syk­kel­sko, og sam­ti­dig er såpass gode å gå med at man ikke tren­ger å ha med fle­re par sko. Det vil være et kom­pro­miss. En syk­kel­sko bør ha en så stiv såle som mulig. Syk­ler til å gå med bør der­imot ha en gans­ke myk såle. Sålen må dess­uten være tykk nok til at man kan fes­te cle­ats i en for­dyp­ning i sålen, slik at man ikke går på metal­let når man går på et gulv. Men går man på grus, kan det kna­se gans­ke mye. Jeg har fun­net noen sli­ke sko. Det vik­tigs­te når man skal kjø­pe sko, er at sko­en pas­ser til foten. Vi har alle uli­ke føt­ter. Jeg har en bred fot med høy vrist, hvil­ket gjør at sko som pas­ser meg, ikke pas­ser for alle and­re. Og det er man­ge sko på mar­ke­det som jeg ikke kan bru­ke. Her vil jeg der­for ikke si noe om mer­ker. Man må prø­ve seg fram til man fin­ne det sko­en som pas­ser ens egne føt­ter.

Hjul

På min førs­te tur had­de jeg pro­ble­mer med eike­brudd. Ryker først en eike, får man kast i hju­let som lett fører til at fle­re eiker ryker. Så det­te nøven­dig­gjor­de noen besøk på syk­kel­verk­ste­der, med der­av føl­gen­de for­sin­kel­ser. Da jeg kom hjem, skif­tet jeg det ori­gi­na­le hjul­set­tet med et Mavic Aksi­um Disc. Det er gene­relt et bed­re hjul­sett, og jeg har ikke hatt pro­ble­mer med eike­brudd etter at jeg byt­tet hjul­sett. Det ori­gi­na­le hjul­set­tet er nå utstyrt med pigg­dekk, slik at jeg kan set­te på de hju­le­ne hvis jeg skal ut på litt mer enn bare en helt kort tur om vin­te­ren.

De som kan mer om syk­ler enn meg, sier at hvis du skal opp­gra­de­re en syk­kel, da får du mest igjen for å kjø­pe et bed­re hjul­sett.

Dekk

Min syk­kel­venn som anbe­fal­te meg Shi­mano A/520 peda­ler, anbe­fal­te også varmt Schwal­be Marat­hon Plus dekk. Dis­se har et tykt og solid beskyt­tel­se­lag som gjør dem meget punk­te­rings­sik­re. De er ikke de bil­ligs­te dek­ke­ne man kan kjø­pe, og nok hel­ler ikke de ras­kes­te. I en test jeg en gang les­te, hev­det tes­te­ren at han bruk­te et minutt mer på en “45 min­utes com­mute” med dis­se dek­ke­ne, sam­men­lig­net med noen and­re dekk. Det betyr sik­kert litt i en kon­kur­ran­se hvor man kni­ver om sekun­der, men ikke for meg når jeg er på tur, eller syk­ler i det dag­li­ge. Da beta­ler jeg gjer­ne litt eks­tra for dek­ke­ne, og bru­ker noen få minut­ter len­ger tid, frem­for å måt­te stå i vei­kan­ten å skif­te slan­ge etter en punk­te­ring. Jeg har syk­let noen tusen kilo­me­ter på den­ne syk­ke­len med sli­ke dekk, og jeg har også sli­ke dekk på den syk­ke­len jeg bru­ker til dag­lig. Fram til nå har jeg ikke punk­tert med sli­ke dekk.

Vesker

Jeg har et par Ortlieb Back Rol­ler Clas­sic syk­kel­ves­ker og en Ortlieb Rack Pack bag som jeg fes­ter på baga­sje­bret­tet. Ortlieb gull­stan­dar­den når det gjel­der syk­kel­ves­ker. Som med­lem av Syk­lis­te­nes land­for­ening kan du kjø­pe dis­se til en guns­tig med­lems­pris.

Jeg har også en styre­ve­s­ke. Jeg har man­ge gan­ger irri­tert meg over at f.eks. pro­du­sen­ter av styre­ve­s­ker har hver sine fes­te­an­ord­nin­ger, slik at om man skul­le øns­ke seg en annen ves­ke, pas­ser den ikke med det feste­bra­ket­tet man har. Kan­skje er pro­duk­te­ne ikke lener i han­de­len, slik at man ikke kan kjø­pe en ny ves­ke med et feste­bra­kett man ikke bru­ker, even­tu­elt fes­ter på en annen syk­kel. Jeg har der­for valgt å hol­de meg til styre­ve­s­ker som har Klick Fix fes­te. Ortlieb har noen med slikt fes­te, men jeg har en styre­ve­s­ke fra en annen pro­du­sent.

Jeg har med meg reserve­slan­ge, lappe­sa­ker, et multi­verk­tøy og dekkspa­ker.

Jeg har også med meg noe jeg hel­dig­vis ald­ri har fått bruk for: Et første­hjelp­sett, også det fra Ortlieb.

Litt “leketøy”.

Jeg er glad i “leke­tøy”. Jeg har en Gar­min Edge 800 GPS syk­kel­com­pu­ter. Den begyn­ner å bli noen år gam­mel, og der er fris­ten­de å byt­te til en nyere modell, f.eks. en Edge 1030. Jeg har opp­da­tert den med nye, gra­tis kart fra Open Cycling Maps for de lan­de­ne jeg har tenkt å besø­ke på turen. Den får hol­de den­ne seson­gen også, så får vi se hva jeg gjør nes­te år.

Jeg har også en Gar­min Vivoa­c­ti­ve HR pulsklokke/aktivitetsmåler. Jeg kan bru­ke et puls­bel­te sam­men med min Edge 800. Men jeg har ven­net meg til min Vivoa­c­ti­ve, som måler puls på hånd­led­det, og i til­legg regist­re­rer rute, fart etc, skritt og and­re akti­vi­te­ter. Det som er log­get på Stra­va er log­get med Vivoa­c­ti­ve.

Jeg har også ambi­sjo­ner om å fin­ne noen geocacher i løpet av turen. Til det­te for­må­let har jeg en Gar­min Ore­gon 650t GPS. Det er kan­skje litt unød­ven­dig med to GPSer på turen, ikke minst når jeg også har med to mobil­te­le­fo­ner som beg­ge har GPS og geocaching apper. Men jeg fore­trek­ker van­lig­vis å bru­ke min Gar­min Ore­gon til det­te. På min syk­kel-GPS har jeg syk­kel­kart med sving for sving navi­ga­sjon, mens jeg på min Ore­gon har topo­gra­fis­ke kart som er bed­re når man beve­ger seg uten­for vei.

Når jeg har med to tele­fo­ner, er det for­di jeg har en med norsk og en med fransk abon­ne­ment. Etter at det ble fri data­roaming innen­for EU/EØS, er det ikke like mye poeng som det en gang var å ha en tele­fon med fransk abon­ne­ment til bruk i Frank­ri­ke. Men mobil­dek­nin­gen i Frank­ri­ke og man­ge and­re ste­der i Euro­pa er ikke så god som den er i Nor­ge. Vi ven­ter at det skal være 4G-dek­ning i fjell­hei­men. I and­re land, til dels også i Frank­ri­ke, er det kna­pt mobil­dek­ning i det hele tatt på lands­byg­den. I en del områ­der i Frank­ri­ke har jeg opp­levd at jeg har dek­ning på min frans­ke tele­fon, men ikke på min nors­ke. Det skal ikke være slik, men det synes å være i teori­en, ikke i prak­sis.

Jeg har også med meg en bær­bar PC, en ASUS UX390UAK. Tid­li­ge­re had­de jeg med nett­brett, men det har jeg i prak­sis brukt lite etter at jeg kjøp­te den­ne PCen. Et nett­brett er utmer­ket hvis man skal kon­su­me­re et inn­hold, men er mind­re egnet når man skal pro­du­se­re noe. Jeg had­de all­tid med meg et løst tas­ta­tur til mitt Sony nett­brett. Min ASUS lap­top vei­er 911 gram, mens nett­brett og tas­ta­tur til sam­men vei­er 1057 gram. Min PC har en 13″ skjerm, 16 Gb min­ne og 1 TB SSD. Det gir en ytel­se som intet nett­brett kan ham­le opp med.

Med alt man har med av elekt­ro­nisk utstyr, blir det mye som skal lades. Jeg har med en USB-lader med fem USB-kon­ta­ker, i til­legg til strøm­for­sy­ning til PC (den spi­ser nok opp vekt­ge­vins­ten sam­men­lig­net med nett­brett, som lader på USB), og lader til kamera­bat­te­ri­er. Min erfa­ring er at det nes­ten all­tid er for få stikkon­tak­ter på hotell­rom, til alt som skal lades. Så len­ge jeg er ale­ne, pelei­er det ikke å være noe stort pro­blem. Men når vi er fler, kan resul­ta­tet lett bli at vi må lade etter tur. Jeg plei­er der­for all­tid å ha med en for­gre­nings­kon­takt, slik at jeg har nok stikkon­tak­ter til det som skal lades. Det er sær­lig prak­tisk om man er i Stor­bri­tan­nia, USA eller and­re land som har en annen stan­dard på stikkon­tak­ter enn den som er mest van­lig i Euro­pa, da det betyr at man kla­rer seg med ett adap­ter.

Kamera og billedbehandling

På min førs­te syk­kel­tur had­de jeg med min Canon EOS 6D speil­re­fleks, med en 24–105 mm og en 70–200 mm zoom, men en 2x tele­kon­ver­ter til den sis­te som gjor­de at den kun­ne bli 140–400 mm. I til­legg had­de jeg med en Olym­pus TG3. Min Canon EOS 6D er et godt kame­ra. Jeg har rik­tig­nok hatt det i snart fem år, så kan­skje begyn­ner tiden å bli moden for å se etter et nytt. Men det er tungt når man skal ha med et par objek­ti­ver. Det er litt for stort, og også litt for tungt til å gå i min styre­ve­s­ke. Det førs­te året star­tet jeg med å se fina­len i Tour de Fran­ce i Paris, før jeg syk­let til Kiel. Da bruk­te jeg min Canon EOS 6D. Men ellers ble det for det mes­te lig­gen­de nede i en av syk­kel­ves­ke­ne, og jeg tok det fram når jeg had­de kom­met fram til et sted jeg vil­le slå meg til for nat­ten, og bruk­te det når jeg gikk rundt på ste­det.

Olym­pus TG3 er et kame­ra som tåler det mes­te, ikke minst vann. Jeg har ikke for­søkt å dyk­ke med det, selv om det skal være vann­tett ned til en del meter. Men jeg har badet med det man­ge gan­ger, også i salt­vann. Det går helt utmer­ket. Min størs­te inn­ven­ding mot det kame­ra­et er at det ikke tar bil­der i RAW-for­mat, som er det for­ma­tet jeg fore­trek­ker. Hvis du ikke vet hva RAW-for­mat er, vil jeg ikke bru­ke plass på å for­kla­re det. Da er de sann­syn­lig­vis ikke et pro­blem for deg. Den har kom­met i nyere utga­ver, og i dag er TG5 den model­len som er på mar­ke­det. Det har hatt RAW-for­mat fra TG4, så jeg kom­mer nok til å kjø­pe en nyere utga­ve av det­te.

Etter min førs­te tur, kom jeg til at jeg vil­le ha et kame­ra som dek­ker det områ­det jeg øns­ker, og sam­ti­dig ikke er for stort og ikke vei­er for mye. Val­get falt på en Canon G3X. Canons G-serie er Canons “halv­prof­fe” kom­pakt­ka­me­ra­er. G3X har en zoom med et områ­de som til­sva­rer 24–600 mm for et 35mm kame­ra, eller full­for­mat digi­tal­ka­me­ra (som 6D). I prak­sis er det­te nå mitt vik­tigs­te og mest bruk­te kame­ra. Hvis jeg drar et sted med det mål å ta bil­der, tar jeg med min Canon EOS 6D, med der­til egne­de objek­ti­ver. Men put­ter jeg et kame­ra i ves­ken, “just in case”, da blir det min G3X Min enes­te inn­ven­ding mot det kame­ra­et, er at det ikke har GPS. Når alle mobil­te­le­fo­ner har GPS, bur­de det ikke være noe pro­blem å put­te det i kame­ra­er (EOS 6D og Olym­pus TG har GPS). Det er ikke noe pro­blem å lage et GPS-spor på tele­fo­nen, som så las­tes opp på kame­ra­et for å geotag­ge bil­de­ne, med en app fra Canon. Men jeg fore­trek­ker like­vel å ha GPS i kame­ra­et.

Jeg bru­ker pro­gram­met Pho­tomeca­nic 5 til å las­te bil­de­ne opp på min PC. Jeg har satt det opp slik at bide­ne sor­te­res i den rekke­føl­gen de er tatt, uav­hen­gig av hvil­ket kame­ra jeg har brukt. Jeg plei­er så å end­re navn på bil­led­fi­le­ne og utsty­re dem med meta­data. Noen set­ter navn som iden­ti­fi­se­rer pro­sjekt, opp­drag osv. Som glad ama­tør, som stort sett ikke gjør foto­opp­drag for and­re, tren­ger jeg ikke iden­ti­fi­se­re opp­drag eller pro­sjekt. Jeg navn­gir bil­led­fi­le­ne etter dato, num­mer i sekvens per måned, og som regel steds­navn. Men det kun­ne også vært et pro­sjekt­navn. Et bil­de kan f.eks. være 2018-06 01582 Køben­havn. De meta­data jeg leg­ger til på det­te sta­di­et, er som regel steds­navn, “pro­sjekt”, navn på per­soner m.m. Dis­se lag­res i IPTC-for­mat.

Jeg plei­er så å la pro­gram­met DxO Photo Stu­dio ta hånd om mine RAW-filer. Jeg synes at det­te pro­gram­met gjør under­ver­ker med bil­de­ne, ved å få mer ut av skygge­par­ti­ene, redu­se­re bil­led­støy, osv. Det behand­ler RAW-filer uten å end­re dem, og lager utmer­ke­de jpg-bil­der som resul­tat. Det er hva det­te pro­gram­met kan få ut av RAW-filer som gjør at jeg vil ha bil­de­ne i RAW-for­mat. Pro­gram­met kan bru­kes til mye mer enn hva jeg bru­ker det til. Jeg har ald­ri tatt meg tid til å lære det­te ordent­lig. Jeg bru­ker de uli­ke stan­dard­opp­set­te­ne for behand­ling av bil­der. Min erfa­ring er at om jeg for­sø­ker å jus­te­re noe av det­te manu­elt, blir resul­ta­tet dår­li­ge­re enn om jeg hol­der med til stan­dard­opp­set­te­ne.

Selv om min bær­ba­re PC har gans­ke god lag­rings­plass, er det lett å fyl­le opp den plas­sen som er til­gjen­ge­lig med bl.a. bil­led­fi­ler. Jeg har der­for med meg to dis­ker, ja to, litt para­no­id må man være, hver på 4 Tb. Jeg kopie­rer bil­de­ne over på dis­se to, de sam­me på beg­ge dis­ke­ne. Og jeg pas­ser på at de lig­ger i hver sin av de to syk­kel­ves­ke­ne. Ved behov slet­ter jeg bil­de­ne på PCen for å fri­gjø­re plass, og jeg for­ma­te­rer jevn­lig minne­kor­te­ne i kame­ra­ene.

Ekstra batterier og minnekort

Lite er så irri­te­ren­de som at moti­vet er der og lyset er der, og så er enten bat­te­ri­et tomt eller minne­kor­tet fullt. Jeg har der­for all­tid fle­re fulla­de­de bat­te­ri­er, samt eks­tra minne­kort. Hvor man­ge bat­te­ri­er man tren­ger, avhen­ger av hvor mye strøm kame­ara­et bru­ker, hvor stor kapa­si­tet bat­te­ri­et har, og hvor man­ge bil­der man tar. Jeg plei­er å ha fire bat­te­ri­er til hvert kame­ra (gikk at det bare er et bat­te­ri i kame­ra­et).

Alt skal lades. Nødlader og forgreningskontakt.

Man bør også ha minst en “nød­la­der”, som er et opp­lad­bat­te­ri som man kan bru­ke for å lade and­re enhe­ter med USB. Det er all­tid noe (ofte tele­fo­nen) som trek­ker mer strøm enn man had­de trodd, slik at de må lades fra et bat­te­ri, inn­til man har fått instal­lert seg et sted med stikkon­tak­ter og lade­mu­lig­he­ter.

Klær mm

I utgangs­punk­tet tren­ger man to sett syk­kel­klær. Det for­ut­set­ter at man all­tid vas­ker det man har brukt etter dagens etap­pe. Jeg vas­ker dis­se klær­ne omtrent sam­ti­dig som jeg tar en dusj. De bli selv­føl­ge­lig ikke ordent­lig rene, men rene nok. For å få dem tør­re, rul­ler man tøy­et stramt inn i et hånd­kle, som man så vrir, og lar lig­ge en stund. Så kan man hen­ge dem til tørk, og de er kla­re til nes­te dag.

Når mulig­he­ten byr seg, f.eks. om man har en hvile­dag, må man fin­ne et vas­ke­ri og få vas­ket klær­ne ordent­lig.

Jeg fore­trek­ker å skif­te til “sivilt” tøy når dagens etap­pe er unna­gjort. Jeg har med en lang­buk­se, en shorts, noen under­buk­ser, noen par sok­ker og noen skjor­ter. Jeg liker skjor­ter bed­re enn T-skjor­ter. Det er en smak­sak. Skjor­ter vei­er uan­sett ikke mer enn T-skjor­ter. Hvis man stort sett syk­ler hver dag, har man bare på slikt tøy når man har kom­met fram til et sted man skal bli væren­de over nat­ten. Man kan ikke være så kre­sen at man tar på seg nyvas­ke­de klær når man bare skal ha dem på noen få timer. Da må man tåle å bru­ke dem et par-tre dager. Nå plan­leg­ger jeg å rei­se med tog en god del av tiden, så da tren­ger jeg litt mer av slikt tøy, Men fin­ner man et vas­ke­ri, kan man vas­ke det også.

Jeg er prin­si­pi­ell til­hen­ger av at det all­tid skal være fint være når jeg er på ferie. Det skal ikke være for varmt, og ikke kaldt, og det skal ikke reg­ne. Dess­ver­re hører ikke all­tid de som sty­rer været på meg. Vi må være for­be­redt på kjø­li­ge dager og regn. Skal man opp i fjel­le­ne, må man reg­ne med at det er kjø­lig. Det var gans­ke kjø­lig over 2.000 meter i Sveits, selv om været i utgangs­punk­tet var OK. Jeg har syk­kel­shorts og kort­er­met syk­kel­trøye, og har i til­legg løse ermer og ben som jeg kan ta på hvis det er kjø­lig. Jeg har også med en rela­tivt tynn fle­ece­gen­ser, og en “buff” som kan var­me hal­sen. Jeg har fått diver­se sli­ke som rekla­me, og vel­ger den fra den som jeg er mest vil­lig til å rekla­me­re for: Bib­sys.

Along with the suns­hi­ne,
there’s gon­na be a litt­le rain some­ti­mes.

Syn­ger Lynn Anders­son i “(I never pro­mi­sed you a) Rose gar­den”. Vi må være for­be­redt på regn. Regn­tøy er vans­ke­lig, og det vil all­tid være et kom­pro­miss. Ide­elt sett skal regn­tøy­et hol­de reg­net ute, og sam­ti­dig slip­pe fuk­tig­het fra krop­pen ut. Man­ge pro­du­sen­ter hev­der at deres regn­tøy gjør det. Min erfa­ring er at det ald­ri er helt slik som rekla­men sier. Enten slip­per det for mye regn inne, eller det slip­per for lite fuk­tig­het ut. Min erfa­ring er at hvis man syk­ler 3–4 timer i ordent­lig regn­vær, blir man våt uan­sett. Enten tren­ger reg­net gjen­nom regn­tøy­et, eller man blir våt av kon­dens fra krop­pen som ikke slip­per ut.

Hvis det er varmt, gjør det ikke så mye om man blir våt. Men kul­de og regn, det kan være en prø­vel­se. Jeg har en regn­tett syk­kel­caps som jeg kan ta under hjel­men. Jeg har også regn­trekk til hjel­men, men det lar jeg lig­ge hjem­me. Men jeg tar med meg skotrekk, slik at jeg kan unn­gå å bli gjen­nom­våt på føt­te­ne.

Jeg syk­ler all­tid med hans­ker når jeg syk­ler langt. Hans­ker uten fing­re på fine dager, men jeg har også et par gore-tex hans­ker med fing­re for kjø­li­ge og even­tu­elt regn­ful­le dager. På en av mine turer fikk for­fen­ge­lig­he­ten over­ta­ket, og jeg star­tet uten hans­ker — for ikke å få typis­ke syk­list­hen­der hvor hen­de­ne er lik­ble­ke og fing­re­ne bru­ne. Jeg vet at noen mener det skal være slik, for å vise at man vir­ke­lig er syk­list. Men jeg vil­le helst unn­gå det. Ette en uke på syk­ke­len, begyn­te jeg å få tenden­ser til vann­blem­mer i hen­de­ne. Da var de på med hans­ke­ne, men det var egent­lig litt for sent. Jeg smør­te hånd­fla­te­ne med Compe­ed stick, som skal beskyt­te mot gnag­sår, før jeg star­tet dagens etap­pe. Det gikk greit, og jeg fikk ikke gnag­sår som ble et alvor­lig pro­blem. Men nå star­ter jeg med hans­ker.

Jeg bru­ker også all­tid syk­kel­bril­ler. På fine dager er de sol­bril­ler. Men de beskyt­ter også mot støv, inn­sek­ter, regn og mot bil­bøl­ler som plut­se­lig kom­mer på at de må spy­le vin­du­ene i det de pas­se­rer en som syk­ler. En del bril­ler har uskift­ba­re glass: Sol­bril­ler, blan­ke og oran­sje som visst­nok skal gjø­re at man ser bed­re på grå dager. Men min erfa­ring med rime­li­ge bril­ler med utskift­ba­re glass, er at glas­se­ne har en tendens til å fal­le ut av selv etter at de er skif­tet noen gan­ger.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email