Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 5: Groeningen

En søn­dag mor­gen i Gro­enin­gen i en tid med fot­ball­mes­ter­skap, gir flash backs. Jeg har ald­ri vært sær­lig opp­tatt av fot­ball. Men like­vel. Førs­te gan­gen jeg var i Gro­enin­gen, var i 1988. Vi skul­le på ferie med bil i Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Nord-Frank­ri­ke og Lux­em­burg. Vi star­tet med å ta båten til Kiel. Da vi kom til Kiel lør­dag mor­gen, gikk det opp for meg at den dagen var det fina­le i fot­ball-EM, mel­lom Neder­land og det davæ­ren­de Sov­jet. Å sit­te på et hotell­rom i Tysk­land og se den­ne kam­pen, vil­le ikke være sær­lig inter­es­sant for en som egent­lig ikke er sær­lig inter­es­sert i fot­ball. Vi kon­klu­der­te raskt med at vi vil­le kjø­re direk­te til Neder­land. Vi stop­pet i den førs­te lil­le byen vi kom til over gren­sen, Bad Nie­eu­w­shans. Vi fant et hotell, og en café hvor man had­de utstyrt seg med et etter dati­dens stan­dard stort TV. Vi gikk dit for å se kam­pen. Å se EM-fina­le med Neder­land på en café i Neder­land full av gale neder­len­de­re, det er mor­somt selv om man ikke bryr seg så vel­dig mye om det som skjer på banen. At Neder­land vant, jeg tror det var 3–1, gjor­de det bare enda bed­re.

Mor­ge­nen eller for­mid­da­gen etter var vi i Gro­enin­gen. Byen bar sterkt preg av at folk had­de fei­ret sei­e­ren dagen før. Det var en by som bok­sta­ve­lig talt stin­ket av øl.

Til­ba­ke til vår egen tid. Når man ikke bare skal over­nat­te og så syk­le vide­re, er det noen av det førs­te man må gjø­re å fin­ne et vas­ke­ri, og få vas­ket de klær­ne man har brukt de sis­te dage­ne. Noen gan­ger må man leg­ge inn det også om man bare skal over­nat­te og syk­le vide­re — enten på kvel­den når man kom­mer, eller den mor­ge­nen man skal dra vide­re. Jeg goog­let vas­ke­ri­er i Gro­enin­gen, og fant et i grei avstand fra hotel­let. Jeg pak­ket det som skul­le vas­kes i en bag, og gikk dit. Jeg had­de tid­li­ge­re opp­da­get at jeg måt­te ha glemt å leg­ge de sok­ke­ne jeg had­de fun­net fram før jeg dro, i bagen. Så jeg had­de fær­re sok­ker enn jeg had­de plan­lagt. Hel­dig­vis er det slik at mye lar seg kjø­pe under­veis, så jeg var inn­om en butikk og kjøp­te en bun­ke sok­ker på vei­en til vas­ke­ri­et.

Det er ikke sær­lig spen­nen­de å se på tøy som snur­rer rundt og rundt i en vaske­ma­skin. Mens vaske­ma­ski­nen tok hånd om tøy­et, gikk jeg en tur i områ­det, og pluk­ket blant annet med meg en geocache.

Jeg plei­er ikke leg­ge inn man­ge besøk på sever­dig­he­ter når jeg er på en tur som den­ne. Det man bør se som turist i Gro­nin­gen, har jeg så langt gått glipp av. Jeg har ikke under­søkt hva det er jeg har gått glipp av. Jeg liker å gå eller syk­le rundt i byer for å få et inn­trykk av byen, uten at jeg skal inn­om alle musé­er, kir­ker, osv. Det varie­rer selv­sagt hva jeg prio­ri­te­rer. Da jeg var i Amster­dam for to år siden, bruk­te jeg noen timer i van Gogh-muse­et og Riks­mu­se­et.

Når man skal opp­le­ve om en by fun­ge­rer som syk­kel­by, må man selv­sagt syk­le. Men skal man se hvor­dan de har løst utford­rin­ge­ne kan det være vel så greit å gå. Eller man må syk­le og stop­pe man­ge ste­der. Jeg har valgt å gå rundt i Gro­enin­gen. Jeg liker gene­relt å gå i byer.

Gro­enin­gen fun­ge­rer som syk­kel­by, på sam­me måte som jeg skrev om Køben­havn. Hvis man skal et sted kan man ta syk­ke­len og sat­se på kor­tes­te rute, og reg­ne med at det der er til­rette­lagt for å syk­le. Det er noen gåga­ter i Gro­enin­gen, men ikke vel­dig man­ge. Så vidt jeg vet er det ikke til­latt å syk­le i gåga­ter i Neder­land, noe det hel­ler ikke er i Frank­ri­ke. Hva som gjel­der i and­re land, vet jeg ikke. Det er ikke noe pro­blem så len­ge det fines man­ge and­re ruter hvor det er lagt godt til ret­te for å syk­le.

De fles­te gate­ne lig­ner på de gate­ne man fin­ner i de fles­te byer. Det er kjøre­felt og for­tau. Men kjøre­fel­te­ne er for en stor del stengt for moto­ri­sert tra­fikk, og fun­ge­rer der­for i prak­sis som syk­kel­vei­er. Man kan da ha sma­le­re kjøre­felt og bre­de­re for­tau enn om man skal til­la­te bil­kjø­ring. Men om de er byg­get om på den­ne måten, eller om man bare har beholdt gam­le kjøre­felt som de var, vet jeg ikke. De gate­ne hvor det er til­latt å kjø­re bil, er i stor grad blin­det, slik at man ikke kan kjø­re gjen­nom. De ender typisk i for­tau, og det synes som om neder­lands­ke bilis­ter respek­te­rer at man ikke kjø­rer over for­tau­et for å sni­ke  i tra­fik­ken, noe vi alt­for ote ser i Oslo, blant annet der Uni­ver­si­tets­gt mun­ner ut i Pile­stre­det. Der er den pul­ler­ten som en gang var der kjørt ned, og har ikke blitt erstat­tet.

Det er selv­føl­ge­lig til­latt med vare­le­ve­ring, hen­ting av avfall, i noen grad kjø­ring med taxi, osv. Det kan være regu­lert slik at det­te er til­latt til vis­se tider. Jeg så gater hvor det er til­latt å kjø­re med taxi om kvel­den, and­re gater hvor det gene­relt var til­latt å kjø­re taxi.

Jeg har ikke sett noe skilt som sier “syk­kel­prio­ri­tert gate”, slik man kan fin­ne i en del and­re byer i Neder­land og Bel­gia. Det er for­budt for motor­kjøre­tøy, med noen angit­te unn­tak. Det­te kan man gjø­re i en hvil­ken som helst by, uten end­rin­ger i tra­fikk­reg­ler og skilt­for­skrif­ter. Det for­ut­set­te selv­sagt at det hånd­he­ves. Jeg vet ikke hvor­dan det er i Gro­enin­gen. Men i Nor­ge, og i alle fall i Oslo, er poli­ti­et en syk­kel­fiendt­lig bil­et­at. Det sabo­te­rer tra­fikk­be­gren­sen­de til­tak ved at de ikke hånd­he­ver dem. De vil hel­ler bru­ke tid på å ta ung­dom for litt uskyl­dig hasj­røy­king, hjel­pe bilis­ter som har fått pro­ble­mer med bilen. Og hvis en som syk­ler kren­ker bilis­te­nes hel­li­ge grunn, da ryk­ker de ut med en gang. Vi kan ikke ha et poli­ti som sabo­te­rer demo­kra­tisk fat­te­de beslut­nin­ger ved ikke å hånd­heve dem.

Jeg tror ikke at noen vir­ke­lig øns­ker en helt bil­fri by. Den helt bil­frie byen er en dår­lig karik­taur som Jar­le Aabø og and­re teg­ner, med applaus fra bilist­par­ti­ene Høy­re og FrP. Enhver by har behov for vare­trans­port. Vi ser at en del trans­port­sel­ska­per har begynt å bru­ke ellaste­syk­ler i ste­det for bil. Men de kan ikke all­tid erstat­te bile­ne for vare­trans­port. Man­ge byer har restrik­sjo­ner når det gjel­der hvor sto­re laste­bi­ler som kan kjø­re i byen. Jeg har ikke mer­ket meg noen sli­ke skilt i Gro­enin­gen, så jeg vet ikke hva som gjel­der her.

Det er kjø­ring med pri­vat­bil som må begren­ses. Det er alle pri­vat­bi­le­ne som lager kø. Det er pri­vat­bi­le­ne som hind­rer kol­lek­tiv­tra­fik­ken. Det er pri­vat­bi­le­ne som hind­rer vare­le­ve­ring. Det er pri­vat­bi­le­ne som gir dår­lig frem­kom­me­lig­het for beve­gel­ses­hem­me­de. Ingen vil nek­te beve­gel­ses­hem­me­de å kjø­re bil. Frem­kom­me­lig­he­ten for folk i rulle­stol og and­re han­di­cap­kjøre­tøy er mye bed­re når gate­ne ikke er fylt opp av pri­vat­bi­ler. At noen har reel­le behov for å kjø­re bil i byen, er ingen begrun­nel­se for at sli­ke som meg, som van­lig­vis ikke har noe slikt behov, skal kun­ne kjø­re bil der. Pri­vat­bi­len er en stor del av pro­ble­met, ikke en del av løs­nin­gen når det gjel­der byut­vik­ling.

I Nor­ge har man helt ensi­dig sett på bil først og fremst som et utslipps­pro­blem, og har nær­mest blindt og ensi­dig sat­set på elbil, som mis­vi­sen­de kal­les “null­ut­slipps­bil”. I Nor­ge er det poli­tis­ke målet at folk skal skif­te motor, og ellers kun­ne kjø­re som før. Det er et blind­spor. I byer av noen stør­rel­se er pri­vat­bi­len først og fremst et plass­pro­blem. Det er en sær­de­les plass­kre­ven­de trans­port­form, og det er gans­ke enkelt ikke plass til alle dis­se bile­ne inne i byene. Bil­tra­fik­ken må ned, det hol­der ikke bare å byt­te motor. Der­for er det menings­løst å gi gra­tis par­ke­rin, gra­tis strøm osv til elbi­lis­te­ne. Nå må de hel­dig­vis begyn­ne å beta­le bom­pen­ger. Når det gjel­der utslipp må man se på hele livs­lø­pet til en bil, fra pro­duk­sjon, ikke minst pro­duk­sjon av bat­te­ri­er når det gjel­der elbil, trans­port av deler som set­tes sam­men til en bil, trans­port av bil til mar­ke­det, sveve­støv og mikro­plast fra bil­dekk, osv. Norsk elbil­po­li­tikk er et eksem­pel å en mis­lyk­ket sat­sing. I Nor­ge øker bil­tra­fik­ken, mens den går ned i de fles­te and­re land. I Nor­ge øker CO2-utslip­pe­ne fra trans­port­sek­to­ren til tross for elbil­sat­sin­gen, mens den går ned i euro­pe­is­ke land som ikke har hatt en slik sat­sing på “null­ut­slipps­bi­ler”. Men det­te er en helt annen dis­ku­sjon. Bunn­lin­jen er at i et byu­vik­lings­per­spek­tiv må man sat­se på å redu­se­re den tota­le bil­bru­ken, uan­sett motor, og sat­se på gan­ge, syk­kel og kol­lek­tiv­trans­port.

Til­ba­ke til Gro­enin­gen. Det fin­nes elbi­ler her, som i man­ge and­re land og byer. Jeg har f.eks. obser­vert en Tes­la som taxi. Men de er ikke like van­li­ge som i Nor­ge.

Det er par­ker­te syk­ler over alt. Men dis­se tar mye mind­re plass enn om det had­de vært biler. Det er sto­re syk­kel­par­ke­rings­hus på stra­te­gis­ke ste­der, som på jern­bane­sta­sjo­nen, og sik­kert en del and­re ste­der også.

Flokk­dyr har instink­ter som sier at flok­ken må hol­des sam­let. En stor flokk kan være fris­ten­de for rov­dyr. Flok­ken kan for­sva­re seg. Men det er også slik at flok­ken over­le­ver når den hol­der seg sam­let. Noen enkelt­in­di­vi­der “tar en for laget” og blir spist av rov­dyr. Slik er natu­rens bru­ta­le gang. Jeg har noen gan­ger tenkt på om neder­len­de­re har noe av det sam­me for­hol­det til sine syk­ler. En del ste­der er det vel­dig man­ge par­ker­te syk­ler, og de er ikke all­tid så vel­dig grun­dig låst. Noen blir sik­kert stjå­let, men sann­syn­lig­he­ten for at det skal bli akku­rat min syk­kel begren­ses av at det er så man­ge syk­ler.

Også den­ne gan­gen så cafe­gjes­ter fot­ball. Skjer­me­ne er stør­re nå enn de var i 1988.

Noen gan­ger år jeg inn­trykk av at det er noen nasjo­na­le uva­ner når det gjel­der syk­ler og syk­ling. I Frank­ri­ke ser jeg vel­dig man­ge som syk­ler med setet stilt alt­for lavt. Det er mye tyng­re å syk­le med et for lavt sete, en et rik­tig inn­stilt sete. I Neder­land er det påfal­len­de man­ge som syk­ler med for lite luft i dek­ke­ne. Hvis man har for lite luft i dek­ke­ne, trik­ker syk­len­de dår­li­ge­re og det blir tyng­re å syk­le. Man øde­leg­ger dekk og slan­ge, med økt risi­ko for punk­te­ring. Og er det vel­dig lite luft, risi­ke­re rman å øde­leg­ge fel­gen.

Etter å ha gjort meg fer­dig på vas­ke­ri­et, hengt opp tøy­et på hotell­rom­met og rus­let rundt i byen, var det tid for lunsj. Etter lunsj la jeg ut på syk­kel­tur i områ­det rundt Gro­enin­gen, for å fin­ne noen for meg inter­es­san­te geocacher som jeg had­de sett meg ut på for­hånd. Et av mine cache­mål er å fin­ne minst én cache i de neder­lands­ke pro­vin­ser hvor jeg ikke har fun­net noen cacher fra før. Jeg mang­let cache i Fries­land, og fant en cache like over gren­sen til den pro­vin­sen. Det hol­der med en. Ved star­ten av turen så mitt geocaching­kart for Neder­land slik ut. Målet er at det skal være helt grønt når jeg for­la­ter Neder­land for den­ne gan­gen.

Jeg fant også noen cacher jeg had­de sett meg ut, i and­re pro­vin­ser hvor  jeg har fun­net cacher før. Min tur end­te i Assen. Klok­ken var da blitt så man­ge, at hvis jeg ikke skul­le få en ny run­de med å for­sø­ke å fin­ne noe å spi­se på den tiden hvor de aller fles­te res­tau­ran­ter er i ferd med å sten­ge kjøk­ke­net, had­de jeg ikke tid til å syk­le til­ba­ke. Så det ble toget for den delen av turen. Jeg bruk­te ikke en inter­rail­dag for en slik lokal­tur.

Turen ble i alt på ca. 75 km.

Det er en fryd å syk­le i Neder­land. Neder­land har et tett, og meget godt utbygd syk­kel­vei­nett, bed­re enn i noe annet euro­pe­isk land. For en stor del er det syk­kel­vei­er.

Jeg regist­re­rer akti­vi­te­ter med min Gar­min Vivoa­c­ti­ve HR. Den­ne syn­kro­ni­se­res så, via mobil­te­le­fo­nen med Blueto­oth, med pro­gram­met Gar­min Con­nect. Det­te syn­kro­ni­se­res igjen med Stra­va, slik at akti­vi­te­te­ne las­tes opp på Stra­va. Da gårs­da­gens tur var syn­kro­ni­sert, ga Gar­min Con­nect meg mel­din­gen om at jeg had­de beve­get meg mer enn på en van­lig lør­dag. Det var nok helt rik­tig. 75 km er litt mer enn det jeg plei­er å syk­le på en van­lig lør­dag.

I dag er målet å syk­le til Zwol­le. Pla­nen er å syk­le en rute som tar meg inn­om tre pro­vin­ser og fin­ne minst en geocache i hver av dem. Vi får se hvor langt jeg kom­mer.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email