Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 6: Groeningen — Heerenveen

Det er en fryd å syk­le i Neder­land. Men det reg­ner her også. Om som i and­re fla­te land, som Dan­mark, kan det blå­se mye, sær­lig fra den kan­ten hvor man ikke øns­ker vind. Da er de ikke fullt så fryde­fult len­ger. Jeg for­står godt at de kan tren­ge litt regn i Neder­land også. Men det er så man­ge and­re dager i året. Det behø­ver ikke reg­ne akku­rat når jeg er her.

Jeg kjøp­te sol­krem på båten fra Oslo til Køben­havn. Den har jeg ennå ikke hatt bruk for. Jeg tar med en annen krem, som bur­de vært med da jeg skrev om hva jeg har med. Det som Dag-Otto Lau­rit­zen kal­te “balle­krem” og Johan Kag­ge­stad kal­te rompe­krem. Det er en krem som man smø­rer i baken og and­re utsat­te ste­der, for å unn­gå sittesår og gnag­sår. Jeg mer­ket meg at de to nevn­te her­rer anbe­fal­te det da Abid Raja skul­le syk­le Nor­ge på langs, fra Lin­des­nes til Nord­kapp. Dag-Otto Lau­rit­zen og Johan Kag­ge­stad har pei­ling på syk­kel, så jeg hører på deres råd. Og det er, om jeg har for­stått det rett, det prof­fe­ne bru­ker.

Om det hjel­per? Jeg må bare si at de vet jeg ikke. Jeg har ikke gjort noen kon­trol­ler­te for­søk. Jeg har ikke fått sittesår eller gnag­sår i baken eller på edle­re deler, under mine syk­kel­tu­rer. Om jeg had­de fått det hvis jeg ikke had­de brukt slik krem? Jeg aner ikke.

Går du i en butikk som sel­ger slikt og spør etter balle­krem eller rompe­krem, så vet de nok hva du mener. Med den heter egent­lig Cha­mois. Det er fle­re pro­du­sen­ter som leve­rer det­te. Den bok­sen jeg har nå er fra Assos. Jeg har brukt krem fra en annen pro­du­sent tid­li­ge­re. Om det er noen for­skjell? Ikke som jeg har mer­ket.

I dag ble jeg nok en gang opp­gitt over min syk­kel-GPS. Jeg har ikke fun­net noen måte å set­te pre­fe­ran­ser når det gjel­der rute­va­lg. Det bur­de være mulig f.eks. å set­te om man syk­ler lande­vei, eller off road. For så vidt også om man vil unn­gå stig­nin­ger, slik man kan vel­ge om man lar Stra­va gene­re­re ruten. Men nå har jeg fle­re gan­ger fått feil­mel­din­gen “Feil ved bereg­ning av rute. For lite min­ne”. Det har ikke vært vel­dig lan­ge ruter. Den har fått pro­ble­mer med bereg­ning av ruter på rundt 30 km.

Jeg reg­ner med at som ved all annen elekt­ro­nikk, så har  ver­den gått frem­over i løpet av de åre­ne jeg har hatt den­ne. Men den får hol­de den­ne seson­gen, så får jeg se hva som er på mar­ke­det nes­te sesong.

Skil­ting av syk­kel­vei­er kan være for­vir­ren­de. Skil­te­ne peker i stor grad til knute­punk­ter, som har sitt num­mer. Noen angir også navn på en syk­kel­rute, uten å angi hvor man hav­ner. Hvis man vet hvl­ke knute­punk­ter man skal gjen­nom, kan det sik­kert være greit. Men da må man ha et kart over dis­se knue­pun­ke­ne, Ved noen knute­pun­ter er det sått opp kart. Jeg synes det nå har kom­met fle­re skilt som peker til sted, og ikke bare knute­punkt. Det er et nett­sted, som heter Hol­land Cycling Rou­tes, som har prak­tisk infor­ma­sjon. Man­ge har lidd av app-syke, og har skul­let lage apper til alt. Men her synes jeg det mang­ler en app. Ta en nær­me­re titt på det­te kar­tet fra Cycle Route Plan­ner på ette nett­ste­det for å se net­ver­ket av syk­kel­ru­ter i Neder­land. De røde er lang­dis­tan­se­ru­ter, de grøn­ne er and­re syk­kel­ru­ter.

Det ble en sen start i dag. Så sen at Stra­va har vært ufor­skam­met nok til å kal­le turen “Lunch ride”. Jeg kom ikke så langt som jeg had­de plan­lagt, noe som selv­sagt had­de sam­men­heng med sen start, regn og vind. Og noen geoca­her som jeg had­de sett meg ut. På etter­mid­da­gen begyn­te jeg å ten­ke på om jeg skul­le ta tog et styk­ke. Men jeg ante ikke om de gikk noen tog i nær­he­ten av der jeg var. Da jeg kom til Oos­ter­wol­de syn­tes jeg at jeg så en jern­ban­bom, og et hus i de typis­ke gule og blå far­ge­ne til det neder­lands­ke jern­bane­sel­ska­pet. Her­fra kan jeg kan­skje ta et tog! tenk­te jeg. Men det var bare en av de man­ge bom­me­ne foran vippe­bro­er over kana­le­ne, og en butikk had­de valgt de sam­me gule og blå far­ge­ne som jern­bane­sel­ska­pet. Det var ikke en luft­spei­ling, det bare vir­ket sånn.

Da jeg inn­så at jeg ikke vil­le kom­me fram til Zwol­le, pluk­ket jeg fram tele­fo­nen for å se på kar­tet hvor langt det var til nær­mes­te sted hvor det bur­de være greit å fin­ne over­nat­ting. Val­get falt på Heer­en­ve­en, en by jeg først og fremst for­bin­der med skøyte­løp. Jeg valg­te et hotell i en liten by øst for Heer­en­ve­en, som heter Wolve­ga. Det lig­ger bed­re til enn selve Heer­en­ve­en når det gjel­der fort­set­tel­sen. Og jeg fant et godt hotell­til­bud. Hotel­let lig­ger i utkant­en av Wolve­ga, og det blir litt som om jeg skul­le ha valgt et hotell i utkant­en av Ski, Lille­strøm eller Sand­vi­ka i ste­det for Oslo. Jeg fore­trek­ker vanlg­vis å bo i sen­trum. Men jeg skul­le bare ha en dusj, en seng og mat, og had­de ingen pla­ner om å gå ut på byen. Hotel­let lig­ger i et bygg som opp­rin­ne­lig ble byg­get som senior­bo­li­ger. Men de had­de pro­ble­mer med å leie ut alt, så en del av det ble gjort om til hotell. Jeg har fått en lei­lig­het, suite eller hva man vel­ger å kal­le det, med stue, sove­rom, kjøk­ken og bad for 75€.

Det ble en etap­pe på 85 km.

Det er all­tid opp­munt­ren­de når man kom­mer til et hotell som har det­te skil­tet ved inn­gan­gen:

De har et eget rom for syk­ler, hvor de også er lade­mu­lig­he­ter for elsyk­ler, for de som måt­te tren­ge det. Jeg valg­te å bru­ke blits for å balan­se­re lyset fra vin­du­et. Det ga en util­sik­tet, men artig effekt med alle reflek­se­ne på syk­le­ne.

Steds­navn kan være facsi­ne­ren­de. Et syk­ke syd-syd­vest for Gro­enin­gen fin­ner vi et sted som heter Norg. Hva slags sam­men­heng det er mel­lom det­te og Nor­ge, om noen, vet jeg ikke.

Her kan vi også fin­ne både Nor­ger­vegr og Oude Nor­ger­vegr.

Vår nors­ke ø (ok, jeg vet den bru­kes på dansk også) blir sta­dig mer popu­lær. Jeg tror ikke Nør­ger­vegr er det offi­si­el­le nav­net.  Noen har anta­ge­lig­vis vært ute å tag­get vei­skil­tet. I Fran­kike ser jeg ofte at ø’en duk­ker opp på mer­ke­li­ge ste­der, hvor f.eks. Fjord har blitt til Fjørd.

En av de mor­soms­te synes jeg er at Mons­ter har blitt til Møns­ter. Men den kan være popu­lær i Neder­land også. For to år siden møt­te jeg den­ne damen i fro­kost­sa­len på hotel­let jeg bod­de på i Lei­den.

Hun had­de ingen annen begrun­nel­se for å ha valgt den top­pen enn at hun liktee den og syn­tes den var kul.

Litt vest for Norg kan vi inne Ame­ri­ka. Men det ste­det har jeg ikke vært inn­om.

Noe av det som gjør Neder­land til et fint land å syk­le i, er god til­rette­leg­ging, men også ikke minst at bilis­te­ne respek­te­rer syk­len­de i tra­fik­ken. Det er far­lig å gene­ra­li­se­re basert på begren­se­de erfa­rin­ger. Men jeg har ikke opp­levd at bilis­ter pres­ser seg for­bi der det er for trangt, eller ikke over­hol­der vike­plik­ten. Det er det­te som gjør at det som kal­les “2 minus 1”, hvor man har ett kjø­efet i midt­en, og syk­kel­felt på hver side, kan fun­ge­re i Neder­land. To biler kan ikke møtes uten at de må ta syk­kel­fel­te­ne i bruk. Men så len­ge tra­fik­ken ikke er stor og bilis­te­ne aksep­te­rer at her har syk­len­de for­trinns­rett, så fun­ge­rer det.

Jeg har vært borte i til­sva­ren­de til­rette­leg­ging i Sveits, og der fun­ger­te den ikke like godt, for­di bilis­te­ne var mind­re hen­syns­ful­le. I Nor­ge tror jeg ikke det­te had­de fun­gert i det hele tatt. Nors­ke bilis­ter er i alt­for liten grad vil­li­ge til å ta hen­syn til folk som syk­ler, og da kan man ikke base­re seg på slikt. Et hoved­pro­blem for folk som syk­ler i Nor­ge er en alt­for dår­lig bilist­kul­tur. Bilis­te­ne må skjer­pe seg!

I Neder­land fin­ner man også asfal­ter­te syk­kel­sti­er gjen­nom skogsom­rå­der. De er gjer­ne sma­le og har ingen høy stan­dard. Men de kan fun­ge­re utmer­ket som en snar­vei. Slikt fin­ner man nep­pe noe sted i Nor­ge. Fin­ner man noe som er asfal­tert i en norsk skog, bort­sett fra even­tu­elt vei­er for bil­kjø­ring, er det for at folk skal tre­ne på rulle­ski, ikke for at man skal syk­le.

Så var det det­te med vei­ar­beid, hvor man på syk­kel­vei­er i Nor­ge for ofte ender i et far­lig og umer­ket anleggs­om­rå­der. Slik skal det gjø­res når man må sten­ge syk­kel­vei­en: Man byg­ger en ny, mid­ler­ti­dig syk­kel­vei rundt anleggs­om­rå­det. Bilis­te­ne? De har motor, så de kan godt kjø­re en omvei langs en annen rute.

I og rundt de stør­re byene, hvor tra­fik­ken er stor, er det gjer­ne gans­ke bre­de syk­kel­vei­er. Langs lande­vei­er er det ofte gans­ke sma­le, sepa­ra­te syk­kel­vei­er på beg­ge sider av vei­en. De er bre­de nok til at to syk­len­de kan møtes, og det er mulig å syk­le for­bi. Men de blir kan­skje litt sma­le for to laste­syk­ler eller hvis man syk­ler med til­hen­ger. Selv om man­ge syk­ler i Neder­land, er det så man­ge til­rette­lat­te vei­er at syk­kel­tra­fik­ken på man­ge av dem blir gans­ke liten. Da fun­ge­rer sli­ke sma­le vei­er godt, i alle fall for oss som syk­ler på en van­lig syk­kel. Noe av pro­ble­met med f.eks. Tour de Finan­ce ruten i Oslo, er at det ikke fin­nes alter­na­ti­ve ruter, så alle skal inn på den sam­me, for sma­le syk­kel­vei­en, som til dels er gang- og syk­kel­vei. Det er å byg­ge for kon­flikt.

Det har vært en del dis­ku­sjon om vike­plikt for syk­len­de i det sis­te. I sin famø­se kom­men­tar til Veg­nett, sier sier senior­in­ge­ni­ør Tan­ja Lofts­gar­den i Sta­tens veg­ve­sen blant annet det­te:

Tra­fikk­reg­le­ne i and­re land vi sam­men­lig­ner oss med, er utfor­met etter lig­nen­de prin­sip­per. Noen land har byg­get ut mer sam­men­hen­gen­de syk­kel­vei­nett som egner seg til for­kjørs­re­gu­le­ring. I Nor­ge har vi ikke kom­met så langt.”

Jeg vet ikke hvil­ke and­re land Sta­tens veg­ve­sen samen­lig­ner med. Det er mulig det ser likt ut hvis man sit­ter bak et skrive­bord og leser regel­ver­ket. Men i and­re land som det er nætur­lig å sam­men­lig­ne seg med, skil­ter man. Bymiljø­eta­tens presse­sjef Moni­ca Thorud Olsen ser­ve­rer erketøv om det­te:

Opp­mer­king av vike­for­hold, even­tu­elt skil­ting av vike­for­hold, er ikke et til­tak som kan bru­kes på syk­kel­vei”

Jeg fat­ter ikke hvor hun har det fra at man ikke kan skil­te vike­plikt­for­hold på syk­kel­vei. Selv­føl­ge­lig kan man det, men man vil ikke, hvil­ket er noe helt annet. I Sve­ri­ge, Fin­land, Dan­mark, Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Frank­ri­ke og Sveits, skil­ter man. Det er de lan­de­ne jeg kjen­ner som syk­list. Er det and­re land fol­ke­ne i Sta­tens veg­ve­sen eller Bymiljø­eta­ten mener det er mer natur­lig å sam­men­lig­ne seg med?

Man skil­ter ikke for­kjørs­rett i syk­kel­vei­er. Det har jeg ikke sett noen ste­der. For­kjørs­rett er et uhel­dig uttrykk, og bur­de ikke ha vært brukt. Man har ingen ret­tig­he­ter i tra­fik­ken, bare plik­ter. Ser vi på skilt­for­skrif­ten om skilt 206 For­kjørs­veg, står det:

Skil­tet angir at kjø­ren­de som kom­mer fra side­veg eller krys­sen­de veg, er pålagt vike­plikt med skilt 202 «Vike­plikt» eller 204 «Stopp».”

Det opp­ly­ser at and­re har vike­plikt, og at det­te er skil­tet. Det angir ikke at man har noen for­kjørs­rett. Det­te er en vik­tig nyan­se.

Slik poli­ti­et i Oslo prak­ti­se­rer reg­le­ne, gjel­der det­te med for­kjørs­vei og at and­re har vike­plikt, åpen­bart ikke for folk som syk­ler, når de kan hev­de at syk­lis­ten kan las­tes like mye som bilis­ten når en bilist begår trip­pel vike­plikts­brudd ved å ryg­ge fra en pri­vat utkjør­sel, ut på en for­skjørs­vei og kol­li­de­rer med en som syk­ler å for­skjørs­vei­en. En slik tolk­ning av reg­le­ne er ikke engang krea­tiv, den er bare dum. Her har poli­ti­et laget sine egne reg­ler, som sier at syk­len­de har all­tid vike­plikt for biler, uan­sett hva tra­fikk­reg­ler og skilt sier.

Men man skil­ter vike­plikt i kryss, og da er det krys­set som avgjør hvor­dan man skil­ter. Slik er mine inn­trykk fra Neder­land:

Hvis en syk­kel­vei går langs en hoved­vei, da har krys­sen­de vei­er vike­plikt, akku­rat som man har vike­plikt for tra­fikk i kjøre­fel­tet. Et åpen­bart eksem­pel på at det bur­de vært skil­tet slik er krys­set Sørke­dals­vei­en x Mor­ge­dals­vei, ved Njård­hal­len.

I Neder­land skil­tes vike­plikt for for­skjørs­vei slik det bør gjø­res: Tra­fikk som skal krys­se syk­kel­vei har vik­plikt for syk­kel­vei­en. Det er også mar­kert vike­plikt ut av run­kjø­rin­ger.

Hvis en syk­kel­vei krys­se en hoved­vei, da har tra­fikk på syk­kel­vei­en vike­plikt, eller som her: Full stopp.

I man­ge rund­kjø­rin­ger går det syk­kel­vei rundt rund­kjø­rin­gen. Noen gan­ger har bilis­te­ne vike­plikt for syk­len­de på syk­kel­vei­en.

Da er det også skil­tet at bilis­ter har vike­plikt når de kjø­rer ut av rund­kjø­rin­gen.

I and­re sli­ke rund­kjø­rin­ger kan syk­len­de ha vike­plikt for krys­sen­de vei. Slik blir det hvis man bru­ker hodet og ten­ker på hva som er for­nufig løs­ning i det enkel­te kryss. Er det for­nuf­tig, har tra­fikk på syk­kel­vei­en vike­plikt. Er det for­nuf­tig at bil­tra­fik­ken har vike­plikt, så skil­ter man det. Man gjør ikke som i Nor­ge: Roser seg over sitt eget regel­verk og egen for­tref­fe­lig­het, og anven­der et dår­lig regel­verk blindt og hode­løst, slik at syk­len­de har vike­plikt for krys­sen­de bil­tra­fikk der det er hin­si­des enhver for­nuft. Nor­ge synes å være gans­ke ale­ne om en slik prak­sis. Ikke i noe land det er natur­lig å sam­men­lig­ne seg med, er vike­plikt­for­hol­de­ne for folk som syk­ler på syk­kel­vei­er like håp­løse som i Nor­ge. Kan­skje er regel­ver­ket de sam­me, men det tren­ger vi ikke vite noe om så len­ge man bru­ker skilt til å lage for­nuf­ti­ge løs­nin­ger.

Folk var for­res­ten ikke bare ute og syk­let. På en vei støt­te jeg på en used­van­lig lang kø av trak­to­rer. Den kom i fle­re pul­jer, så det var langt fle­re trak­to­rer enn bil­det viser. Jeg vet ikke hva de skul­le på en søn­dag. Hvis det had­de vært i Frank­ri­ke, vil­le jeg ha reg­net med at bøn­de­ne var ute for å demon­stre­re for eller mot et eller annet. Men da vil­le de ha kjørt på motor­vei, på en hoved­gate eller noe slikt hvor man ble lagt mer­ke til, ikke på en lite tra­fi­kert lande­vei ute på bon­de­lan­det. Kan­skje skul­le de til kir­ken, kan­skje var det møte i den neder­lands­ke utga­ven av Sen­ter­par­ti­et. Jeg vet ikke.

Vi som har vært opp­tatt av syk­kel­po­li­tikk i Oslo en stund, vet at syk­kel­pla­ner er til for å revi­de­res, de skal ikke nød­ven­dig­vis gjen­nom­fø­res. Slik ble det med min dagsetap­pe også. Egent­lig var pla­nen å ta toget fra Zwol­le i mor­gen. Slik blir det ikke. Det er fort­satt pro­vin­ser i den midt­re delen av Neder­land hvor jeg ikke har fun­net noen geoca­her: Over­ijssel og Fle­vo­land. Her hvor jeg er nå, er jeg godt plas­sert for å fin­ne cacher i de to pro­vin­se­ne.

Pla­nen var å ta toget nes­ten til gren­sen til Bel­gia i Zee­land og syk­le vide­re inn i Bel­gia til Brug­ge, med et inn­lagt cachestopp i Nord Bra­bant, enten i Til­burg eller Bre­da. Men da bur­de jeg nok ha tatt et tid­lig tog, og det rek­ker jeg ikke om jeg skal fin­ne cacher i to pro­vin­ser først. På den annen side: Jeg har ikke dår­lig tid. Ingen ven­ter på meg, og jeg skal ikke rek­ke noe når jeg kom­mer til Syd-Frank­ri­ke. Da jeg plan­la ruten, tok jeg utgangs­punkt i en Inter­rail­bil­lett med 5 tog­da­ger inne­for en peri­ode på 15 dager. Men jeg har nå en bil­lett med 7 tog­da­ger innen­for en ram­me på 30 dager. Jeg har to tog­da­ger mer enn det jeg har plan­lagt for, og en god del fle­re syk­kel­da­ger — selv om jeg har noen jeg skal rek­ke en del dager etter plan­lagt ankomst, så jeg kan ikke hol­de på i hele 30-dagers­pe­rioden.

Nå avslut­ter jeg det­te for å spi­se fro­kost. Så får jeg ten­ke på rute­va­lg mens jeg spi­ser. Yr sier at været skal bli bed­re. Det blir ikke sær­lig varmt, men solen  vil kom­me fram og det skal ikke reg­ne. Vin­den kom­mer i hoved­sak fra nord-nord­vest, som bør bety en del med­vind. Jeg håper de har rett.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email