Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 6: Groeningen — Heerenveen

Det er en fryd å sykle i Nederland. Men det regner her også. Om som i andre flate land, som Danmark, kan det blåse mye, særlig fra den kanten hvor man ikke ønsker vind. Da er de ikke fullt så frydefult lenger. Jeg forstår godt at de kan trenge litt regn i Nederland også. Men det er så mange andre dager i året. Det behøver ikke regne akkurat når jeg er her.

Jeg kjøpte solkrem på båten fra Oslo til København. Den har jeg ennå ikke hatt bruk for. Jeg tar med en annen krem, som burde vært med da jeg skrev om hva jeg har med. Det som Dag-Otto Lauritzen kalte “ballekrem” og Johan Kaggestad kalte rompekrem. Det er en krem som man smører i baken og andre utsatte steder, for å unngå sittesår og gnagsår. Jeg merket meg at de to nevnte herrer anbefalte det da Abid Raja skulle sykle Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp. Dag-Otto Lauritzen og Johan Kaggestad har peiling på sykkel, så jeg hører på deres råd. Og det er, om jeg har forstått det rett, det proffene bruker.

Om det hjelper? Jeg må bare si at de vet jeg ikke. Jeg har ikke gjort noen kontrollerte forsøk. Jeg har ikke fått sittesår eller gnagsår i baken eller på edlere deler, under mine sykkelturer. Om jeg hadde fått det hvis jeg ikke hadde brukt slik krem? Jeg aner ikke.

Går du i en butikk som selger slikt og spør etter ballekrem eller rompekrem, så vet de nok hva du mener. Med den heter egentlig Chamois. Det er flere produsenter som leverer dette. Den boksen jeg har nå er fra Assos. Jeg har brukt krem fra en annen produsent tidligere. Om det er noen forskjell? Ikke som jeg har merket.

I dag ble jeg nok en gang oppgitt over min sykkel-GPS. Jeg har ikke funnet noen måte å sette preferanser når det gjelder rutevalg. Det burde være mulig f.eks. å sette om man sykler landevei, eller off road. For så vidt også om man vil unngå stigninger, slik man kan velge om man lar Strava generere ruten. Men nå har jeg flere ganger fått feilmeldingen “Feil ved beregning av rute. For lite minne”. Det har ikke vært veldig lange ruter. Den har fått problemer med beregning av ruter på rundt 30 km.

Jeg regner med at som ved all annen elektronikk, så har  verden gått fremover i løpet av de årene jeg har hatt denne. Men den får holde denne sesongen, så får jeg se hva som er på markedet neste sesong.

Skilting av sykkelveier kan være forvirrende. Skiltene peker i stor grad til knutepunkter, som har sitt nummer. Noen angir også navn på en sykkelrute, uten å angi hvor man havner. Hvis man vet hvlke knutepunkter man skal gjennom, kan det sikkert være greit. Men da må man ha et kart over disse knuepunkene, Ved noen knutepunter er det sått opp kart. Jeg synes det nå har kommet flere skilt som peker til sted, og ikke bare knutepunkt. Det er et nettsted, som heter Holland Cycling Routes, som har praktisk informasjon. Mange har lidd av app-syke, og har skullet lage apper til alt. Men her synes jeg det mangler en app. Ta en nærmere titt på dette kartet fra Cycle Route Planner på ette nettstedet for å se netverket av sykkelruter i Nederland. De røde er langdistanseruter, de grønne er andre sykkelruter.

Det ble en sen start i dag. Så sen at Strava har vært uforskammet nok til å kalle turen “Lunch ride”. Jeg kom ikke så langt som jeg hadde planlagt, noe som selvsagt hadde sammenheng med sen start, regn og vind. Og noen geocaher som jeg hadde sett meg ut. På ettermiddagen begynte jeg å tenke på om jeg skulle ta tog et stykke. Men jeg ante ikke om de gikk noen tog i nærheten av der jeg var. Da jeg kom til Oosterwolde syntes jeg at jeg så en jernbanbom, og et hus i de typiske gule og blå fargene til det nederlandske jernbaneselskapet. Herfra kan jeg kanskje ta et tog! tenkte jeg. Men det var bare en av de mange bommene foran vippebroer over kanalene, og en butikk hadde valgt de samme gule og blå fargene som jernbaneselskapet. Det var ikke en luftspeiling, det bare virket sånn.

Da jeg innså at jeg ikke ville komme fram til Zwolle, plukket jeg fram telefonen for å se på kartet hvor langt det var til nærmeste sted hvor det burde være greit å finne overnatting. Valget falt på Heerenveen, en by jeg først og fremst forbinder med skøyteløp. Jeg valgte et hotell i en liten by øst for Heerenveen, som heter Wolvega. Det ligger bedre til enn selve Heerenveen når det gjelder fortsettelsen. Og jeg fant et godt hotelltilbud. Hotellet ligger i utkanten av Wolvega, og det blir litt som om jeg skulle ha valgt et hotell i utkanten av Ski, Lillestrøm eller Sandvika i stedet for Oslo. Jeg foretrekker vanlgvis å bo i sentrum. Men jeg skulle bare ha en dusj, en seng og mat, og hadde ingen planer om å gå ut på byen. Hotellet ligger i et bygg som opprinnelig ble bygget som seniorboliger. Men de hadde problemer med å leie ut alt, så en del av det ble gjort om til hotell. Jeg har fått en leilighet, suite eller hva man velger å kalle det, med stue, soverom, kjøkken og bad for 75€.

Det ble en etappe på 85 km.

Det er alltid oppmuntrende når man kommer til et hotell som har dette skiltet ved inngangen:

De har et eget rom for sykler, hvor de også er lademuligheter for elsykler, for de som måtte trenge det. Jeg valgte å bruke blits for å balansere lyset fra vinduet. Det ga en utilsiktet, men artig effekt med alle refleksene på syklene.

Stedsnavn kan være facsinerende. Et sykke syd-sydvest for Groeningen finner vi et sted som heter Norg. Hva slags sammenheng det er mellom dette og Norge, om noen, vet jeg ikke.

Her kan vi også finne både Norgervegr og Oude Norgervegr.

Vår norske ø (ok, jeg vet den brukes på dansk også) blir stadig mer populær. Jeg tror ikke Nørgervegr er det offisielle navnet.  Noen har antageligvis vært ute å tagget veiskiltet. I Frankike ser jeg ofte at ø’en dukker opp på merkelige steder, hvor f.eks. Fjord har blitt til Fjørd.

En av de morsomste synes jeg er at Monster har blitt til Mønster. Men den kan være populær i Nederland også. For to år siden møtte jeg denne damen i frokostsalen på hotellet jeg bodde på i Leiden.

Hun hadde ingen annen begrunnelse for å ha valgt den toppen enn at hun liktee den og syntes den var kul.

Litt vest for Norg kan vi inne Amerika. Men det stedet har jeg ikke vært innom.

Noe av det som gjør Nederland til et fint land å sykle i, er god tilrettelegging, men også ikke minst at bilistene respekterer syklende i trafikken. Det er farlig å generalisere basert på begrensede erfaringer. Men jeg har ikke opplevd at bilister presser seg forbi der det er for trangt, eller ikke overholder vikeplikten. Det er dette som gjør at det som kalles “2 minus 1”, hvor man har ett kjøefet i midten, og sykkelfelt på hver side, kan fungere i Nederland. To biler kan ikke møtes uten at de må ta sykkelfeltene i bruk. Men så lenge trafikken ikke er stor og bilistene aksepterer at her har syklende fortrinnsrett, så fungerer det.

Jeg har vært borte i tilsvarende tilrettelegging i Sveits, og der fungerte den ikke like godt, fordi bilistene var mindre hensynsfulle. I Norge tror jeg ikke dette hadde fungert i det hele tatt. Norske bilister er i altfor liten grad villige til å ta hensyn til folk som sykler, og da kan man ikke basere seg på slikt. Et hovedproblem for folk som sykler i Norge er en altfor dårlig bilistkultur. Bilistene må skjerpe seg!

I Nederland finner man også asfalterte sykkelstier gjennom skogsområder. De er gjerne smale og har ingen høy standard. Men de kan fungere utmerket som en snarvei. Slikt finner man neppe noe sted i Norge. Finner man noe som er asfaltert i en norsk skog, bortsett fra eventuelt veier for bilkjøring, er det for at folk skal trene på rulleski, ikke for at man skal sykle.

Så var det dette med veiarbeid, hvor man på sykkelveier i Norge for ofte ender i et farlig og umerket anleggsområder. Slik skal det gjøres når man må stenge sykkelveien: Man bygger en ny, midlertidig sykkelvei rundt anleggsområdet. Bilistene? De har motor, så de kan godt kjøre en omvei langs en annen rute.

I og rundt de større byene, hvor trafikken er stor, er det gjerne ganske brede sykkelveier. Langs landeveier er det ofte ganske smale, separate sykkelveier på begge sider av veien. De er brede nok til at to syklende kan møtes, og det er mulig å sykle forbi. Men de blir kanskje litt smale for to lastesykler eller hvis man sykler med tilhenger. Selv om mange sykler i Nederland, er det så mange tilrettelatte veier at sykkeltrafikken på mange av dem blir ganske liten. Da fungerer slike smale veier godt, i alle fall for oss som sykler på en vanlig sykkel. Noe av problemet med f.eks. Tour de Finance ruten i Oslo, er at det ikke finnes alternative ruter, så alle skal inn på den samme, for smale sykkelveien, som til dels er gang- og sykkelvei. Det er å bygge for konflikt.

Det har vært en del diskusjon om vikeplikt for syklende i det siste. I sin famøse kommentar til Vegnett, sier sier senioringeniør Tanja Loftsgarden i Statens vegvesen blant annet dette:

“Trafikkreglene i andre land vi sammenligner oss med, er utformet etter lignende prinsipper. Noen land har bygget ut mer sammenhengende sykkelveinett som egner seg til forkjørsregulering. I Norge har vi ikke kommet så langt.”

Jeg vet ikke hvilke andre land Statens vegvesen samenligner med. Det er mulig det ser likt ut hvis man sitter bak et skrivebord og leser regelverket. Men i andre land som det er næturlig å sammenligne seg med, skilter man. Bymiljøetatens pressesjef Monica Thorud Olsen serverer erketøv om dette:

Oppmerking av vikeforhold, eventuelt skilting av vikeforhold, er ikke et tiltak som kan brukes på sykkelvei”

Jeg fatter ikke hvor hun har det fra at man ikke kan skilte vikepliktforhold på sykkelvei. Selvfølgelig kan man det, men man vil ikke, hvilket er noe helt annet. I Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Sveits, skilter man. Det er de landene jeg kjenner som syklist. Er det andre land folkene i Statens vegvesen eller Bymiljøetaten mener det er mer naturlig å sammenligne seg med?

Man skilter ikke forkjørsrett i sykkelveier. Det har jeg ikke sett noen steder. Forkjørsrett er et uheldig uttrykk, og burde ikke ha vært brukt. Man har ingen rettigheter i trafikken, bare plikter. Ser vi på skiltforskriften om skilt 206 Forkjørsveg, står det:

“Skiltet angir at kjørende som kommer fra sideveg eller kryssende veg, er pålagt vikeplikt med skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp».”

Det opplyser at andre har vikeplikt, og at dette er skiltet. Det angir ikke at man har noen forkjørsrett. Dette er en viktig nyanse.

Slik politiet i Oslo praktiserer reglene, gjelder dette med forkjørsvei og at andre har vikeplikt, åpenbart ikke for folk som sykler, når de kan hevde at syklisten kan lastes like mye som bilisten når en bilist begår trippel vikepliktsbrudd ved å rygge fra en privat utkjørsel, ut på en forskjørsvei og kolliderer med en som sykler å forskjørsveien. En slik tolkning av reglene er ikke engang kreativ, den er bare dum. Her har politiet laget sine egne regler, som sier at syklende har alltid vikeplikt for biler, uansett hva trafikkregler og skilt sier.

Men man skilter vikeplikt i kryss, og da er det krysset som avgjør hvordan man skilter. Slik er mine inntrykk fra Nederland:

Hvis en sykkelvei går langs en hovedvei, da har kryssende veier vikeplikt, akkurat som man har vikeplikt for trafikk i kjørefeltet. Et åpenbart eksempel på at det burde vært skiltet slik er krysset Sørkedalsveien x Morgedalsvei, ved Njårdhallen.

I Nederland skiltes vikeplikt for forskjørsvei slik det bør gjøres: Trafikk som skal krysse sykkelvei har vikplikt for sykkelveien. Det er også markert vikeplikt ut av runkjøringer.

Hvis en sykkelvei krysse en hovedvei, da har trafikk på sykkelveien vikeplikt, eller som her: Full stopp.

I mange rundkjøringer går det sykkelvei rundt rundkjøringen. Noen ganger har bilistene vikeplikt for syklende på sykkelveien.

Da er det også skiltet at bilister har vikeplikt når de kjører ut av rundkjøringen.

I andre slike rundkjøringer kan syklende ha vikeplikt for kryssende vei. Slik blir det hvis man bruker hodet og tenker på hva som er fornufig løsning i det enkelte kryss. Er det fornuftig, har trafikk på sykkelveien vikeplikt. Er det fornuftig at biltrafikken har vikeplikt, så skilter man det. Man gjør ikke som i Norge: Roser seg over sitt eget regelverk og egen fortreffelighet, og anvender et dårlig regelverk blindt og hodeløst, slik at syklende har vikeplikt for kryssende biltrafikk der det er hinsides enhver fornuft. Norge synes å være ganske alene om en slik praksis. Ikke i noe land det er naturlig å sammenligne seg med, er vikepliktforholdene for folk som sykler på sykkelveier like håpløse som i Norge. Kanskje er regelverket de samme, men det trenger vi ikke vite noe om så lenge man bruker skilt til å lage fornuftige løsninger.

Folk var forresten ikke bare ute og syklet. På en vei støtte jeg på en usedvanlig lang kø av traktorer. Den kom i flere puljer, så det var langt flere traktorer enn bildet viser. Jeg vet ikke hva de skulle på en søndag. Hvis det hadde vært i Frankrike, ville jeg ha regnet med at bøndene var ute for å demonstrere for eller mot et eller annet. Men da ville de ha kjørt på motorvei, på en hovedgate eller noe slikt hvor man ble lagt merke til, ikke på en lite trafikert landevei ute på bondelandet. Kanskje skulle de til kirken, kanskje var det møte i den nederlandske utgaven av Senterpartiet. Jeg vet ikke.

Vi som har vært opptatt av sykkelpolitikk i Oslo en stund, vet at sykkelplaner er til for å revideres, de skal ikke nødvendigvis gjennomføres. Slik ble det med min dagsetappe også. Egentlig var planen å ta toget fra Zwolle i morgen. Slik blir det ikke. Det er fortsatt provinser i den midtre delen av Nederland hvor jeg ikke har funnet noen geocaher: Overijssel og Flevoland. Her hvor jeg er nå, er jeg godt plassert for å finne cacher i de to provinsene.

Planen var å ta toget nesten til grensen til Belgia i Zeeland og sykle videre inn i Belgia til Brugge, med et innlagt cachestopp i Nord Brabant, enten i Tilburg eller Breda. Men da burde jeg nok ha tatt et tidlig tog, og det rekker jeg ikke om jeg skal finne cacher i to provinser først. På den annen side: Jeg har ikke dårlig tid. Ingen venter på meg, og jeg skal ikke rekke noe når jeg kommer til Syd-Frankrike. Da jeg planla ruten, tok jeg utgangspunkt i en Interrailbillett med 5 togdager innefor en periode på 15 dager. Men jeg har nå en billett med 7 togdager innenfor en ramme på 30 dager. Jeg har to togdager mer enn det jeg har planlagt for, og en god del flere sykkeldager — selv om jeg har noen jeg skal rekke en del dager etter planlagt ankomst, så jeg kan ikke holde på i hele 30-dagersperioden.

Nå avslutter jeg dette for å spise frokost. Så får jeg tenke på rutevalg mens jeg spiser. Yr sier at været skal bli bedre. Det blir ikke særlig varmt, men solen  vil komme fram og det skal ikke regne. Vinden kommer i hovedsak fra nord-nordvest, som bør bety en del medvind. Jeg håper de har rett.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.

Sykkelturer