Da jeg hardde sjekket inn på hotellet i Wolvega, og gjort opp status, oppdaget jeg at noen av de cacher jeg hadde sett meg ut til turen Groeningen til Zwolle, lå i nærheten av hotellet. Det var en tilfeldighet. Da jeg innså t jeg ikke ville komme fram til Zwolle, la jeg det cacheprosjektet til side, og var bare opptatt av å komme fram. Men de ble lagt in i planen for dagen etter.
Da jeg sjekket ut i dag, fikk jeg en annen positiv overraskelse. Jeg hadde visst betalt for halvpensjon, fikk jeg beskjed om. Den treretters middagen jeg hadde spist var inkludert, jeg måtte bare betale for ølet og kaffen.
Jeg tenkte at dette skulle bli en togdag, omtrent som jeg hadde planlagt. Selv on ruten ikke var helt etter planen. Men jeg startet dagen med en cachetur i nærområdet, og fortsatte et stykke i riktig retning. Jeg siktet meg inn på å ta toget fra en eller annen stasjon i den retningen jeg skulle. Det ble en cachetur på ca 30 km i et bedagelig tempo, før jeg tok toget fra Stenwijg til Zwolle.
Jeg synes det er oppmuntrende å se nederlandske familier på tur. Om noen år er det kanskje slik i Norge også.
Som jeg har antydet før, er ikke formne helt så god som den burde være. 160 km på sykkel de to siste dagee, hang igjen og jeg hadde ganske tunge bein. En hvildag på toget kunne gjøre godt. Men som jeg har lært av Johan Kaggestad: Man kan ikke sitte helt stille på en hviledag, da vil man lett stivne. Man må ha litt sirkulasjon i muskulaturen. De syklistene som sykler Tour de France pleier typisk å ta en lett trilletur på hviledagene. En lett trilletur for dem, er en fulldagsetappe for meg — i et tempo jeg ikke vllle hatt sjans til å følge. Men så lever heller ikke jeg av å sykle.
På tog i Nederland må man ha en egen bilett for sykkelen. En dagsbillet koster for tiden 6,10€, Man kjøper stor sett billletter på automat. Man må droppe vanlig billett og bare kjøpe tilleggsbilletten for sykkel. Man kan velge mellom billett for i dag, eller for en annen dato Det siste har jeg ikke prøvd. Jeg vet heller ikke om man kan kjøpe billett for f.eks en uke.
Nymotens tekniske greier, kan være et ufordring. På stasjonen var det automatsk billettkontroll, med slike sperrer som man finner på T-banestsjoner mange steder i verden. Den ville ikke akseptere QR-koden på min Interrailbillett Jeg trykket på en “hjelp” knapp, og damen sa aden skulle fungere. Men hun slapp meg uansett gjennom.
Dagens Interrailbilletter har en QR-kode på billetten.
Billetten ligger i et omsalg som også har en QR-kode.
Jeg prøvde selvfølgelig å skanne QR-koden på billetten. Da jeg forklarte dette for en dame i en informasjonsskranke, sa hun at jeg måtte bruke QR-koden på omslaget, ikke på billetten. Det er jo “logisk” når det er automatisk billettkontroll. Men da jeg prøvde det, virket det.
De eldre nederlandske togsettene har høyt gulv, så man må løfte sykkelen opp i vognen. Det kan være en utfrodring med full feriebagajsen på sykkelen. Det er heller ikke plass til mange sykler i dem.
De nyere togsetten er bedre med lavt gulv hvor man kan trille sykkelen inn og ut, og det er mye bedre plass til sykler.
Som sagt før et er av mine prosjekter for turen å sørge for at jeg har funnet minst en cache i hver provins i Nederland. Jeg manglet fortsatt Flevoland. Jeg tog et tog fra Zwolle til Dronten, for å finne en cache der. På toget dit lærte jeg noe jeg egentlig ikke er interessert i vite. På togene i Nederland er det ikke tillatt å ha med sykler i rushtiden, definert som fra 06.30 til 09.00 og 16.00 til 18.30. Nå var faktisk toget 15.45 da jeg gikk på toget, og 15.58 da jeg gikk av, så jeg var innenfor.
Egentlig er det best å være dum utledning som ikke kjenner systemet, og som dessuten ikke forstår nederlandsk, når slikt oppstår. Og hvem leser egentlig det som står med liten skrift på en togbillett? Når teksten bare er på nederlandsk? Jeg hadde glemt alt dette da jeg tok toget tilbake til Zwolle. Vi som begynner å bli gamle kan kanskje skylde på sviktende korttidsminne.
Jeg har merket meg at Brompton-sykler synes å være ganske populære. Når man slår det sammen, regnes de kanskje ikke som sykler. I alle fall ikke hvis man tar trekk over dem. |Det var en viktig grunn til at de ble så poplære i London. Det var ikke lov å ta med sykler på undergrunnen, men man kunne ha med en sammenslått Brompton. Rolls Royce er engelsk. og Brompton er Rolls Royce når det gjelder sammenleggbare sykler.
Jeg har flere ganger skrytt av programmet DxO Photo Studio, og jeg minner igjen om at jeg ikke får noen form for godtgjørelse for å skrive om dette, eller andre produkter som er omtalt. Programmet gjør flere ting. Det korrigerer for feil i objektivet. Alle objektiver har feil, som gir en viss fortegning av bildet. Jeg antar at det er dette som gjør proporsjonene litt annerledes i det ubehandlede bilde, sammenlignet med bildene behandlet i DxO. Bildet synes ikke beskåret, da jeg finner igjen de samme detaljene langs kanten. Her vil jeg vise håndtering av motlys. Det første bildet er jpg-filen slik den kommer ut av kameraet.
Det andre bildet er prosessert med standardoppsettet i DxO. Jeg bruker for det meste standardverdiene.
Når jeg ser resultatet, hender det jeg får tilbake for å behandle bildet en gang til, med et preset for dene type motiver eller lysforhold, Her har jeg valgt preset for motlyskorreksjon.
Jeg kunne sikkert ha fått mer ut av dette hvis jeg hadde tatt meg tid til å lære billedbehandling og programmet ordentlig. Det har mange muligheter jeg aldri har forsøkt. Jeg bruker bare presets for ulike motiver og lyssituasjoner.
I alle fall på InterCIty-togene er det nå internett. Jeg kunne derfor begynne å skrive på dette på toget fra Zwolle til Rotterdam.
Jeg vil litt tilbake til infrastruktur. Jeg nevnte i går at det mange steder er toveis sykkelveier på begge sider av veien. Når man skal bygge sykkelveier langs landevier, er følgede v8ktig: Man skal slippe å måtte krysse veien stadig vekk, og man skal slippe å måtte sykle en lang omvei for å komme til et sikkert sted å krysse. Derfor bør det være på begge sider. I Norge opplever jeg ofte at det er kort strekning gang- og sykkelvei på den ene siden, så bli den borte, og det dukker opp på den andre siden. Slike pleier jeg ikke å bruke. Jeg anser det for å være mer risikabelt stadig å måtte krysse kjørefeltene for å komme til den siden hvor det er litt gang- og sykkelvei. Da sykler jeg heller i kjørefeltet.
I Norge hører vi stadig slikt tøv som at man ikke kan skilte på sykkelvei. Det er tøv, ikke noe annet. Men her i Nederland skilter man også vikeplkt der to sykkelveier møtes. Jeg har sett tilsvarend ei København og i Franike, så det er også mulig hvis man vil. Men hvis man ikke vil, da kan man få det meste til å virke umulig.
Jeg har booket hotell i en by som heter Berge op Zoom. Jeg har vært i minst en annen by i Nederland som heter Bergen. Det må ha noe å gjøre med fjell eller berg. I Bergen på Vestlandet, byen mellom de syv fjell, gir det mening. Men her i Nederland er det paddefallt, i alle fall ved kysten. Det er ikke et berg i sikte. Så hvorfor man har valgt dette navnet her, aner jeg ikke.
Jeg kom fram sent denne gangen også. Toget var fremme 21.15. Men det er en viktig forskjell mellom å reise med tog og å sykle. Når det er et par togbytter kan man kjøpe mat på stasjonene som man enten spiser mens man venter på toget, eller på toget. Det er ikke akkurat slike måltider som inspirerer en til å bli matblogger. Men man slipper å komme sulten fram når restaurantene er i ferd med å steng kjøkkenene. Da jeg rotet ordentlig i Belgia for tre år siden, klarte jeg med nød og neppe å få et sted å sove, og kunne bare glemme å finne mat. “Middagen” den dagen ble det som fantes av snacks og øl i minibaren.
Bergen op Zoom ligger i Nord Brabant, den nest siste provinsen hvor jeg mangler cache. Etter denne gjenstår Zeeland, og jeg må finne noe der også, for å fulleføre dette prosjektet. Planen var å ta toget til Vissingen, med et stopp for å finne minst en cache i Nord Brabant, ta båten til Breskens og så sykle til Brügge i Belgia. Brügge er en fin by, og jeg skulle gjerne ha vært en tur innom. Men jeg har vært der noen ganger før, og det byr seg sikkert noen muligheter til å komme dit en annen gang.
Nå har jeg konkludert med at jeg vil sykle til Antwerpen, som er ca 40 km herfra. Jeg velger en rute som gjør at jeg kan plukke med minst en cache i Nord Brabant, hvor jeg er nå, og minst en i Zeeland. Da er det prosjektet ferdig. Jeg regner med å ta toget fra Antwerpen, men har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg drar videre. Jeg hadde egentlig ikke andre planer for å stoppe i Beliga enn i Brügge, da jeg regnet med at det ville vært et passende overnattingsted. Nå kommer jeg antagelig til å dra videre fra Antwerpen til Frankrike.
Jeg har ingen tilsvarende cacheprosjekter som for Nederland i de andre landene jeg skal sykle i. Jeg har allerede funnet cacher i alle Belgiske provinser. I Frankrike vil jeg prøve å finne cacher i så mange regioner og departementer som mulig. Men det er så mange, så jeg har ingen mulighet til dekke hele denne gangen. Jeg har ikke funnet cacher i noen av departementene langs den franske kanalkysten, bortsett fra det aller nordligste, Nord. Og franskmenn kaller det selvfølgelig ikke kanalen “Den engelske kanal”.
I dag ser det ut til å bli fint vær, så nå skal jeg teste noe av den solkremen jeg kjøpte på båten til København.
Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.
- Dag 1: Båt til København
- Dag 3: Køge — Rødbyhavn
- Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen
- Dag 5: Groeningen
- Dag 6: Groeningen — Heerenveen
- Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom
- Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen
- Dag 11: Amiens — Rouen
- Dag 12: Rouen — Honfleur
- Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen
Sykkelturer
- Interrail med Brompton 2019. Hjemreise
- 2019. På interrail med en Brompton. Del I
- Bikerail 2018 II: Hjemreise, Montpellier -- Kiel (Oslo)
- Bikerail 2018 I. Med sykkel på interrail. Utreise: Oslo -- La Grande Motte (Montpellier)
- Rhinruten 2016
- ViaRhona 2016
- ReTour de France: Paris -- Kiel 2015