Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen

Noen kommenterte at det var litt vel mange skrivefeil i mine blogginnlegg. Det er ikke så overraskende når de enten er skrevet sent om kvelden når øynene begynner å gå i kryss, eller om morgenen når jeg ennå ikke er riktig våken. Jeg er dessuten en elendig korrekturleser, særlig på det jeg har skrevet selv. Da leser jeg det som skulle stått der, ikke nødvendigvis det som faktisk står der.

Jeg ville installere en stavekontroll, og fant en plug-in til WordPress.  Da jeg installerte den, kræsjet alt. Jeg kunne ikke redigere, og det gikk heller ikke å lese. Domeneshop kunne gi meg en oppskrift på hvordan jeg kunne fikse det, men deres kundeservice åpnet ikke før kl. 9, og da var det blitt litt vel sent. Men jeg fikk i alle fall bloggen opp igjen, med alle skrivefeilene.

Jeg innstallerer i alle fall ikke den stavekontrollen på nytt. Jeg har en stavekontroll på min stasjonære PC hjemme. Men jeg lurer på om ikke det er en FIreFox plug in. Jeg får prøve å finne ut litt mer om det.

Vi kan slå det fast med en gang: Det er mye bedre å sykle når det er sol og fint vær, enn når det regner og blåser. I dag var det en fin dag.

Som jeg har sagt noen ganger: Mitt geocachingprosjekt for turen har vært å finne cache i alle provinsene i Nederland. Jeg kunne ikke forlate Bergen op Zoom, eller i alle fall ikke provinsen Noord Brabant, før jeg hadde funnet minst én cache. De første jeg lette etter, fant jeg ikke. Det er alltid en litt vanskelig vurdering: Hvor lang tide skal jeg bruke på å lete, før jeg drar videre til en annen. Når jeg bare skal ha én cache fra provinsen, og det ikke spiller noen rolle hvilken, bruker jeg ikke lang tid på å lete.

På en måte er det greit, for det tok meg en runde rundt i Bergen op Zoom. Disse gamle, Nederlandske havnebyene er ofte fine og sjarmerende. Jeg tror ikke havneområdene var like sjarmerende om vi går en del år tilbake. Men vi er tross alt i 2018. Jeg har merket meg at vi også finner elbiler i Nederland og mange andre land, selv om de ikke har innført den samme galskapspolitikken som i Norge. Jeg har nevnt Teslaer som taxier i Groeningen, jeg så minst to av dem. Og her en varebil i Bergen op Zoom. Når elbil erstatter fossilbiler er det utmerket. Men når elbilpolitikken er slik at den får folk til å velge elbil fremfor kollektiv eller sykkel, da er den kontraproduktiv.

Til slutt kom jeg til en geocache som syntes å ligge ved en pub/café. Det var ikke så veldig fristende å lete mellom bordene hvor det satt folk. Dessuten sa hintet at cachen var tilgjengelig fra kl. 12, og at det var gratis adgang. Så jeg sa til pubvertinnen at jeg lette etter en geocache. Hun smilte og sa at det kunne hun hjelpe med, og gikk inn på bakrommet og hentet en stor, gul boks. Slik kan de også være.

Det tok en del tid før jeg var klar til å forlate Bergen op Zoom. Jeg satte kursen mot Antwerpen, med en omvei om Zeeland, for å finne noen cacher i den provinsen. Da jeg først kom til området, var cachen lette å finne. Den som har lagt ut cachen, “eier” cachen, og kalles gjerne CO (Cache Owner). Når man har merket seg modus operandus til en CO, er det ofte lett å finne flere.

Jeg leste først dette skiltet som “Krekarweg”. Vel har Mullaen tilhengere rundt i verden, men at han skulle ha fått en vei oppkalt etter seg i Nederland, det hadde jeg ikke akkurat ventet.

I Norge har det vært snakk om å oppkalle flere gater etter kvinner. Her har de visst funnet en generisk løsning.

Jeg fant som sagt en del cacher i Zeeland også. Så nå er hele Nederland grønt. Mission completed:

Når man skal ut i et litt avsides område, som jeg var, og må finne steder å krysse jernbanelinjer, motorveier og mange kanaler, blir det en ganske kronglete labyrint. Google maps sa at det skulle være drøyt 40 km å sykle fra hotellet i Bergen op Zoom til Antwerpen. Jeg endte opp med å sykle døyt 71 km, og det var ikke akkurat noen rett linje.

Hjemme har det igjen blitt litt diskusjon om sykkelhjelm, anført av Trygg Trafikk, som mener det er bedre at folk ikke sykler enn at folk sykler uten hjelm, og vil ha påbud. Trygg Trafikk er en bilistorganisasjon hvis mål er å hindre at andre hindrer deres kjære biler. Så mottoet er pass dere for bilene, og bruk hjelm. I det tryggeste landet å sykle i, Nederland, har man heller gjort det riktige: Man har laget god infrastruktur. Man at ingen bruker hjelm i Nederland, er en myte. De som sykler i byene på sine typiske nederlandske sykler med oppreist sittestilling, bruker nesten aldri hjelm. Det gjør heller ikke de som er på en rolig tur. Det er ikke farlig å sykle, og man skal ikke skremme folk fra å sykle, slik Trygg Trafikk gjør.

Men syklister på landeveissykler som man møter, eller bli passert av langs landeveien, de bruker hjelm.

Dette fremstår som en fornuftig praksis. Etter alt maset om hjelm, har jeg stort sett sluttet å bruke hjelm på korte turer, men bruker det alltid når jeg sykler lenger strekninger.

På et punkt, eller egentlig på flere punkter, møtte jeg et eldre, nederlandsk ektepar som var ute på sykkeltur. Skjønt eldre og eldre, det er slett ikke sikkert de var noe eldre enn meg. De snakket bare nederlandsk, så kommunikasjonen ble litt begrenset. Men jeg forsto dem slik at de egentlig hadde tenkt å sykle i retning Zeeland, hvor jeg kom fra. De bodde i området, men var ikke kjent i den delen. Da de oppfattet at jeg skulle til Belgia, sa de at de visste veien til Belgia, og kunne sykle foran. Det var fortsatt ganske kronglete å finne veier som tok oss over motorveier, kanaler mm, i riktig rening. Men jeg hadde los på veien.

I utgangspunktet var planen å fortsette med tog fra Antwerpen. Men da jeg ankom, var klokken ca 17.30. Det var bare å innse at jeg ikke ville dra videre den dagen. Egentlig er jeg en dag etter min opprinnelige plan. Jeg skulle etter den planen ha kommet til Brugge i går. Antwerpen var ikke med på planen i det hele tatt. Jeg har det visst med å komme en dag etter planen til Antwerpen. For tre år siden rotet jeg meg bort, og var i ferd med å sykle tilbakt til Gent i stedet for til Antwerpen, før jeg innså at jeg var på villspor. Denne gangen er det bare for at ting tar tid, ofte litt mer enn man hadde regnet med.

Grenser er ikke hva de en gang var. Nå merker man ikke at man passerer dem. Men da jeg kom til dette, skjønte jeg at nå var jeg kommet til Belgia. Belgia er også et fint land å sykle i, men ikke like godt som Nederland. At sykkelveier skifter fra en side av veien til den andre, har jeg vært borte i flere ganger tidligere i Belgia, men aldri i Nederland. Men i Belgia er det i det minste skiltet, i motsetning til i Norge.

Det er som kjent fotball-VM, og Belgia har til nå gjort det ganske bra. Fotball er noe av det som til tider samler det splittede Belgia til et land.

Antwerpen er en av Europas store havnebyer. Jeg kom inn langs en av de store havnene. Ingen by viser seg fra sin beste side når man kommer en slk vei Det er kraner, store lagerskur, jernbanesport, mange lastebiler, og her må det være titusenvis av containere. Mange fra Kina.

Det går åpenbart en sykkelbuss til og fra havneområdene, uten at jeg vet noe mer enn at jeg så et par av dem.

De boligområdene som gjerne ligger mellom slike havneområder og byen, er heller ikke de som virker mest attraktive.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når man booker hotell sent, kan det slå begge veier. Ofte er det hoteller med ledige rom som gjerne tilbyr disse til en rimelig pris, heller enn å la de stå tomme. Andre ganger kan det være fullt. Det var åpenbart et eller annet som skjedde i Antwerpen da jeg kom. For her var det ikke mange ledige hotellrom, og de som fantes var ikke rimelige. Skulle jeg bo rimelig måtte jeg et godt stykke ut av byen, noe jeg var lite interessert i. Jeg bestilte på et som var nær det jeg var, selv om det var ganske dyrt. Skjønt alt er realtivt. Jeg fikk en stor suite på et lite hotell som kun har fire suiter: Huis de Colvenier. 250€ er ikke dyrt for en stor suite i sentrum av Antwerpen. Et vanlig rom på Radisson kostet mer. Stedet dri ves av en mege hyggelig flamlender, og hans vakre, brasilianske kone. De forsikret meg om at det ikke var blitt noen konflikter under fotball-VM av at han er belgisk og hun brasiliansk. Men så har vel ikke Belgia og Brasil møtt hverandre ennå.

Suiten besto av en stor stue og et soverom som var større enn mange hotellrom, og kjøkken. Og på kjøkkenet var det noe som man ikke så ofte finner i slike suiter: En vaskemaskin. Så mens jeg spiste middat på stedets utmerkede restaurant, det er mer restaurant med hotell enn hotell med restaurant, tok vaskemaskinen hånd om de av mine klær som trengte vask.

Min plan er uansett bare å se hvor langt jeg kommer innenfor den rammen jeg hadde satt opp da jeg planla. Men jeg planla med utgangspunkt i en billett for 15 dager med 5 togdager, og jeg endte med å kjøpe billett for 30 dager med 7 togdager. Jeg har fortstt fem ubrukte togdager, og har god tid. Jeg trenger bare de siste to togdagene, antar jeg, til å komme meg fra hvor jeg måtte ha havnet, “hjem” til Montpellier og La Grande Motte. Jeg har reist fra Paris, som jeg helst vil unngå akkurat på denne turen, til Monpellier med TGV mange ganger. Jeg har ofte tenkt at jeg gjerne vil ta toget gjennom Cevennene. Det går ikke akkurat i TGV-fart, så jeg må regne en del tid på å komme fra hvor jeg måtte befinne meg, til Clermont Ferrand, hvor dette toget starter fra. Derfor regner jeg med at det vil ta to dager, selv om det sikkert er mulig å finne raskere togforbindelse.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.

Sykkelturer