Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 9: Streikerammet togdag med komplikasjoner. Antwerpen — Calais

Det­te skul­le vært en tog­dag. Jeg skul­le fra Ant­wer­pen til Calais. Det ble  en litt krong­le­te tog­rute, og det skul­le bli mer krong­le­te enn plan­lagt. Tog er van­lig­vis mer for­ut­sig­bart enn syk­ling når det gjel­der hvor langt man kom­mer. Der­for bestil­te jeg hotell i Calais før jeg la ut på dagens etap­pe.

Jern­bane­sta­sjo­nen i Ant­wer­pen er byg­get den gan­gen jern­bane­sta­sjo­ner var vik­ti­ge bygg. Den ble enten byg­get i 1902 eler 1908, iføl­ge en jern­bane­dame jeg snak­ket med på sta­sjo­nen (jeg hus­ker ikke hvil­ket av de års­tal­le­ne det var.)  Den gam­le hoved­byg­nin­gen er fre­det. (Bil­de på top­pen). Det er også en nyere del. Selve hal­len vir­ker gam­mel, men inn­red­nin­gen er ny.

Bel­gia er bl.a. kjent for tegne­se­ri­er. I den nye delen av sta­sjo­nen, var det man­ge kjen­te tegne­se­rie­mo­ti­ver.

Selv om jeg ikke har noen cache­pro­sjek­ter om å fin­ne alle pro­vin­ser i fle­re land (jeg had­de alle­re­de fun­net cacher i alle pro­vin­ser i Bel­gia), så betyr ikke det at jeg ikke vil fin­ne noen inter­es­san­te cacher. Og cacher i regio­ner og depar­te­men­ter i Frank­ri­ke hvor jeg ikke har fun­net noen. Det gjel­der de fles­te regio­ner og depar­te­men­ter jeg kom­mer inn­om på turen.

Michelin er en dekk­fab­ri­kant. De star­tet med å pub­li­se­re sine kart og guid­er for å sti­mu­le­re folk til å kjø­re mer bil, og der­med kjø­pe fle­re bil­dekk. De har to guide­se­ri­er. Den grøn­ne er van­li­ge turist­guid­er, den røde, som er hotel­ler og res­tau­ran­ter. Både for ser­ver­dig­he­ter og res­tau­ran­ter klas­si­fi­se­res de bes­te med stjer­ner.

*** verdt en rei­se.
** verdt en omvei.
* meget godt kjøkken/interessant sted eller sever­dig­het.

Det kun­ne være fris­ten­de å klas­si­fi­se­re geocacher på sam­me måte. De som kan være verdt en rei­se er noen av de his­to­ris­ke cache­ne, som ble lagt ut i pio­neer­ti­den. Det kan også være mega­event: Sam­lin­ger av geocache­re, ofte med et inter­es­sant pro­gram. For at et event skal kva­li­fi­se­re til mega­event, må det være mer enn 500 påmeld­te del­ta­ke­re.

Noen cacher kan være verdt en omvei. Det kan være gam­le cacher, og cacher av de typer man ikke len­ger får lov til å leg­ge ut. En av dis­se er webcam, som jeg har nevnt før. Dis­se cache­ne blir væren­de så len­ge cache­ei­er ved­li­ke­hol­der dem. Men sli­ke cacher kan ikke adop­te­res av and­re som fort­set­ter ved­li­ke­hol­det, slik det har skjedd med man­ge av de gam­le cache­ne. Der­for blir det sta­dig fær­re av dem. Jeg tar gjer­ne en omvei for å fin­ne en webcam-cache. Jeg fant en i utkant­en av Køben­havn, men den var uan­sett langs ruten. Nå tok jeg en omvei til en i nær­he­ten av Zee­brug­gen. Det man skal gjø­re ved en webcam­cahce er å ta et bil­de av seg selv med webka­me­ra­et. Ikke vel­dig spen­ne­ne, men jeg synes det er litt mor­somt. Man får da et bil­de som det­te, hvor jeg har mar­kert meg selv med en rød ring.

En slik ovei gjør at det blir en del tog­byt­ter, men det er greit. Tor­g­ru­ten var i utgangs­punk­tet slik:

  • Ant­wer­pen — Gent
  • Gent — Brug­ge
  • Brug­ge — Zee­brug­gen Dorp
  • Knok­ke Heist (som vis­te seg å lig­ge nær­me­re cachen enne Zee­brug­gen Dorp)  til Brug­ge
  • Brug­ge — Kort­rijk
  • Kotrtrijk — Lil­le
  • Lil­le — Calais.

I Bel­gia må man også ha en bil­lett for syk­ke­len på toget. En dags­bil­lett kos­ter 8€. På nett­si­de­ne til det bel­gis­ke jern­bane­sel­ska­pet står det at man også kan ta med tan­den, og syk­kel­til­hen­ter. Laste­syk­ler er ikke sær­skilt nevnt. Men man må kun­ne få syk­ke­len ut og inn av toget, og det kan være noen litt høye løft, som kan være en utford­ring med de størs­te og tyngs­te syk­le­ne. Det står at det er mer kom­for­ta­belt om man reser med syk­kel uten­om rush­ti­den, men det står ikke noe om at man ikke har lov til å ta med syk­ke­len på tog i rush­ti­den.

På alle de sta­sjo­ner jeg har vært på i Tysk­land og Neder­land har det vært heis til alle per­ron­ge­ne. I Bel­gia har det vært heis til noen, men ikke alle. Det kan være tungt å skul­le ta en syk­kel med full ferie­ba­ga­sje opp trap­pen, og vans­ke­lig å hånd­te­re den ned trap­per. Det kan være en inter­es­sant øvel­se å ta den i en rulle­trapp.  Man skal være klar over hva man gjør når man tar en slik syk­kel i rulle­trapp. Førs­te gang jeg for­søk­te det­te var i Utrecht for tre år siden (der var det heis, men jeg så den ikke før etter­på). Jeg tok rulle­trap­pen opp, og hele syk­ke­len holdt på å tip­pe bak­over av vek­ten over bak­hju­let. Nå har jeg lært.

Bel­gia er et rela­tivt lite land med kort avstan­der. Like­vel synes jeg ikke et tog som stop­per seks gan­ger i løpet av 45 minut­ter for­tje­ner å bli kalt “Inter­City” tog. Det er mer lokal­tog for meg.

Bel­gia er et tre­språk­lig land, men flamsk, fransk og tysk som offi­si­el­le språk, i uli­ke deler av lan­det. De fles­te byer har minst to navn, et flamsk og et fransk. Jeg er vant til å bru­ke de flams­ke nav­ne­ne på byer i det flamsks­språk­li­ge Flan­dern, og de frans­ke nav­ne­ne i det fransk­språk­li­ge Wallo­nia. Det var for­vir­ren­de når den ellers utmer­ke­de plan­leg­gings­ap­pen fra Inter­rail sa jeg skul­le byt­te tog i Cour­trai, som for meg var helt ukjent, til jeg opp­da­get at det er det frans­ke nav­net på den flams­ke byen Kort­rijk. Men jeg lær­te i det mins­te noe nytt.

Jeg had­de nok tid ved det sis­te tog­byt­tet i Brug­ge til at jeg rakk å kjø­pe meg en sand­wich, kaf­fe og en smoot­hie hos Star­bucks på sta­sjo­nen, sam­ti­dig som jeg jeg snak­ket med  en NRK-jour­na­list på tele­fo­nen om ret­tig­he­ter til buna­der og tra­di­sjons­ba­ser­te klær. Jeg er ikke helt sik­ker på i hvil­ken sam­men­hen­ge hun skul­le bru­ke det­te. Van­li­v­is ber jeg om sitat­s­jekk, og jeg sier omtrent det­te: “Hvis du bru­ker det jeg sier som gene­rell bak­grunns­in­for­ma­sjon, kan du bru­ke det som du vil. Men hvis jeg blir sitert, da vil jeg vite hvor­dan jeg blir sitert.” Men når de rin­ger når jeg er på rei­se som nå, da blir det vans­ke­lig. Så da får det gå som det går.

Da jeg var kom­met til Lil­le, måt­te jeg for­fllyt­te meg fra en sta­sjon til en annen. Jeg kom til sta­sjo­nen Lil­le Flan­ders, som er i gam­mel stil.

Toget vide­re skul­le gå fra Lil­le Euro­pe, som har et helt annet arki­tek­to­nisk uttrykk.

På turen mel­lom de sta­sjo­ne­ne var det mye vei­ar­beid. Som så man­ge moder­ne byer, hol­der man i Lil­le på å anleg­ge trikk/bybane. Og som i alle frem­tids­ret­te­de byer, fjer­ner man kjøre­felt for å gi trikken/bybanen egne trasé­er. Man kan ikke gjø­re som i Oslo, å la trik­ken bli stå­en­de fast i bil­kø.

Jeg fant ikke toget mitt til Calais på skjer­men som vis­te avgan­ger fra den sta­sjo­nen skul­le gå fra. Jeg spur­te i infor­ma­sjo­nen, og der kun­ne de for­tel­le at det toget var inn­stilt pga streik.

Fransk­menn er “flin­ke” til å strei­ke. Jern­bane­an­sat­te har holdt på med det­te siden påske i alle fall. På typisk fransk vis, strei­ker ikke alle på en gang, og man strei­ker to dager per uke. På streike­da­ge­ne er man­ge, men ikke alle tog inn­stilt.

De strei­ker mot Macrons for­søk på å moder­ni­se­re det fra­s­ke jern­bane­sel­ska­pet SNCF. Macron mener at SNCF ikke vil være i stand til å kon­kur­re­re med bel­gis­ke, tys­ke, engels­ke, sveit­sis­ke og spans­ke jern­bane­selska­er, som alle­re­de har ruter til og fra Frank­ri­ke.

De ansat­te strei­ker for å behol­de sine pri­vi­le­gi­er, som f.eks. en pen­sjons­al­der på 50 år for loko­mi­tivfø­re­re, en alders­gren­se som så vidt jeg vet, ble satt da loko­mo­tiv­fø­rer­ne skuf­fet kull i åpne damp­lo­ko­mo­ti­ver. Det er ikke lett å strei­ke for å behol­de pri­vi­le­gi­er ingen and­re har hatt, og kna­pt kan drøm­me om. Selv om for­de­lee var vel­be­grun­net da de ble gitt, er det van­se­lig å for­sva­re dem i dag.

Det­te får meg til å ten­ke på Norsk Hydros (nå Yara, som etter min mening er det egent­li­ge Hydro) fab­rik­ker på Her­øya. Mag­ne­si­ums­fab­rik­ken var det ver­ste ste­det å job­be Det var vel­dig varmt, og for­uren­set. Der­for fikk de som arbei­det der man­ge til­legg. Akku­rat det gjor­de “Mag­ne­siu­men” popu­lær blant stu­den­ter som skul­le ha som­mer­jobb, siden det var best betalt. Man fikk etter hvert gjort noe med arbeids­for­hol­de­ne, slik at det ikke len­ger var så ille å arbei­de i den fab­rik­ken. Det var ikke over­ras­ken­de at da de sær­lig ulem­pe­ne var borte eller i alle fall redu­sert, vil­le Hydro også fjer­ne eller redu­se­re de sær­li­ge ulempe­til­leg­ge­ne de som arbei­det i den­ne fab­rik­ken had­de. Da pro­te­ster­te arbei­der­ne. Det var fint å fjer­ne ulem­pe­ne, men ikke ulem­petil­leg­ge­ne. Men det ble ikke noen strei­ker av det­te, og jeg hus­ker ikke hva resul­ta­tet ble.

Så langt jeg har klart å føl­ge med i frans­ke medi­er, har strei­ken liten støt­te i den frans­ke befolk­nin­gen. Det blir omtrent som de man­ge strei­ker blant typo­gra­fer, heis­mon­tø­er og flyge­le­de­re i Nor­ge. Jeg for­står at folk ikke vil gi fra seg sine goder. Men jeg har ingen sym­pa­ti med den­ne strei­ken.

Jeg had­de reser­vert et rom på et hotell i Calais, og bekref­tel­sen sa at jeg måt­te avbe­stil­le innen kl 18. Jeg trod­de i alle fall at jeg had­de gjort det. Det skul­le gå et tog til Dun­ker­que, som lig­ger drøyt 40 km nord for Calais. Jeg sat­set på det toget, og å syk­le fra Dun­ker­que til Calais.

Det var et TGV-tog. Der er plass­re­ser­va­sjon obli­gaorisk, og man skal beta­le et til­legg når man rei­ser med Inter­rail. Så vidt jeg vet har de nå begynt å ta syk­kel på alle TGV. Men man skal reser­ve plass til syk­ke­len, og man må beta­le for syk­ke­len på TGV, Det var 5€ sist jeg had­de med syk­kel på TGV. Så vidt jeg vet er det gra­tis å ha med syk­kel på and­re tog i Frank­ri­ke.

Jeg had­de selv­sagt ikke reser­vert plass, ver­ken til meg eller syk­ke­len. Men sli­ke tog stop­per ikke ofte. Det var ingen stopp mel­lom Lil­le og Dun­ker­que. Så om jeg bare kom meg på toget, risi­ker­te jeg ikke annet enn å få høre at jeg skul­le ha reser­vert plass og at jeg ikke kun­ne ha med syk­kel på det toget, omtrent som på toget fra Putt­gar­den til Ham­burg. Og så bli kas­tet av på førs­te sta­sjon. Men førs­te sta­sjon var Dun­ker­que.

Det var et tog som kom fra Paris. Det gikk man­ge folk av toget i Lil­le, og ikke på langt nær like man­ge på. Så det var god plass på toget. Om det­te toget van­lig­vis tok med syk­ler, vet jeg ikke. Jeg bare gikk inn i den førs­te og bes­te vog­nen, og der var det i alle fall ikke satt av plass til syk­ler. Jeg strop­pet fast syk­ke­len til baga­sje­hyl­len, slik at den skul­le være minst mulig i vei­en. Kon­duk­tø­ren rea­ger­te ikke da han gikk gjen­nom vog­nen. Han kon­trol­ler­te ikke bil­let­te­ne hel­ler.

Da toget var vel rul­let i gang, gikk jeg inn på toa­let­tet og skif­tet til syk­kel­klær, for å være klar for den sis­te eat­ppen.

Toget var i Dun­ker­que ca 19.30, omtrent sam­ti­dig som det toget jeg had­de plan­lagt å ta, skul­le ha vært i Calais. Men i ste­det for mid­dag, som jeg had­de plan­lagt, ble det en ikke plan­lagt kvelds­tur på ca 44 km på syk­kel. Jeg tenk­te en del gan­ger under­veis at det­te var pri­sen for å reser­ve­re hotell tid­lig, og ikke ven­te til man nær­met seg bestem­mel­ses­ste­det, og ang­ret litt på mitt valg for dagen.

Da jeg pas­ser­te en liten by som heter Gra­ve­li­n­es, så jeg et skilt til “Gare SNCF”, alt­så jern­bane­sta­sjo­nen. Jeg tenk­te at jeg nå kan­skje var kom­met innen­for områ­det for lokal­tog til Calais, og had­de et lite håp om at jeg kun­ne ta toget den­ne strek­nin­gen. Jeg sjek­ket tog­ti­de­ne, og det var ingen tog om kvel­den. Førs­te tog gikk nes­te mor­gen, så det var ikke noen mulig­het, streik eller ikke.

Det er å ta litt hardt i å kal­le en hen­del­se som det­te for en tra­ge­die. Men jeg gjør det for å kun­ne si at da jeg kom fra vil Calais gikk det fra tra­ge­die til tra­gi­ko­mikk. Da jeg kom på hotel­let, sa damen i resep­sjo­nen at de ikke had­de noen reser­va­sjon fra meg. De had­de ledi­ge rom, så det var ikke noe pro­blem på den måten. Jeg sjek­ket min kon­to hos Accor (det­te var et IBIS Style hotell, og IBIS er en del av Accor­grup­pen), og jeg had­de ingen regist­rer­te reser­va­sjo­ner. Jeg gikk også gjen­nom epost, og fant ingen bekref­tel­ser på hotell­re­ser­va­sjo­ner, ver­ken fra det­te eller fra and­re hotel­ler. Noe må ha gått galt da jeg skul­le reser­ve­re. Men hvis det ikke had­de vært for at jeg var så sik­ker på at jeg had­de reser­vert plass på det­te hotel­let, og at det var for sent å avbe­stil­le uten å bli belas­tet for i alle fall en del av belø­pet, da vil­le jeg ha fun­net meg et hotell i Lil­le.

Hel­dig­vis var det en res­tau­rant rett ved hotel­let som holdt åpent til mid­natt, og hvor det ikke var noe pro­blem å kom­me kl 22 og bestil­le en tre­ret­ters meny. Van­lig ruti­ne er at jeg plei­er å ta en dusj når jeg kom­mer fram, og så fin­ne et sted å spi­se. Men den­ne gan­gen gikk jeg rett til res­tau­ran­ten etter å ha fått satt fra meg baga­sjen på hotell­rom­met.

Sam­men med syk­ling til sta­sjo­nen i Ant­wer­pen, for å fin­ne webcam­cache i Zee­brug­gen og min kvleds­tur fra Dun­ker­que til Calais, ble det i alt ca 60 km på syk­kel. Den sis­te etap­pen ble en slags 44 km tempo­etap­pe, dog med noen stopp for å kon­trol­le­re at jeg var på rik­tig vei, Det var nok kna­pt tril­le­tem­po for de som vir­ke­lig syk­ler tempo­etap­per. Men jeg syk­let så fort jeg tur­de ta sjan­sen på gitt at jeg skul­le hol­de ut drøyt 40 km, og syn­tes jeg lå på gren­sen det mes­te av vei­en. Det ble en del demens­fore­byg­ging, alt­så melke­syre, på den turen.

Hva jeg gjør i dag, har jeg ennå ikke bestemt meg for. Først må jeg ha fro­kost. Bena er ikke så sti­ve som jeg had­de fryk­tet etter gårs­da­gens kvelds­etap­pe. Etter den opp­rin­ne­li­ge pla­nen, skul­le dagen i dag bli en ren syk­kel­dag. Men det kan hen­de at jeg vel­ger å star­te med å ta toget et styk­ke — om det går noen tog. Fore­lø­pig har jeg bare sjek­ket med den utmer­ke­de plan­leg­gings­ap­pen til Inter­rail. Om de toge­ne går, eller om de er stop­pet av streik, vet jeg ikke. Denn appen har ikke sann­tids­opp­da­te­rin­ger. Appen fra det frans­ke jern­bane­sel­ska­pet SNCF gir opp­lys­nin­ger i sann­tid, også om hvil­ke tog som går og hvil­ke som er kan­sel­lert på grunn av streik. Jeg må visst ven­ne meg til å kon­trol­le­re med den, nå som jeg skal være i Frank­ri­ke res­ten av turen.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email