Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 1: Båt til København

It is by riding a bicy­cle that you learn the con­tours of a coun­try best, sin­ce you have to sweat up the hills and coast down them. Thus you remem­ber them as they actual­ly are, whi­le in a motor car only a high hill impres­ses you, and you have no such accu­rate remem­bran­ce of coun­try you have dri­ven through as you gain by riding a bicy­cle.”

Det­te sa Ernest Heming­way om å syk­le. Ingen er vel over­ras­ket over at jeg er enig.

Vi som liker å syk­le, må inn­røm­me at det ikke er en trans­port­form som egner seg for lan­ge rei­ser. Mine etap­per er typisk på rundt 100 km per dag, når jeg er på syk­kel­tur. Noen gan­ger len­ger, and­re gan­ger kor­te­re. Men i snitt blir det ca 100 km per dag. And­re vil ha dem kor­te­re. De fles­te orga­ni­ser­te syk­kel­tu­rene er, så langt jeg har sett, lagt opp med dagsetap­per på 50–70 km. And­re syk­ler len­ger. Jeg hus­ker at Mar­tin Hoff  en gang syk­let fra Stock­holm til Oslo, og la inn en omvei på slut­ten, for å kun­ne log­ge 700 km. Erfa­ring har lært meg at man skal ikke skal utta­le seg med stor skrå­sik­ker­het om hva man ikke kom­mer til å gjø­re i frem­ti­den. Men jeg tar sjan­sen: Jeg kom­mer ald­ri til å syk­le etap­per på 700 km.

Ved å kom­bi­ne­re tog og syk­kel, kan vi kom­bi­ne­re det å ta de lan­ge trans­port­strek­nin­ge­ne med tog, og syk­le der vi øns­ker å syk­le. Tog og syk­kel er en nær­mest ide­ell kom­bi­na­sjon når man skal rei­se.

Mine pla­ner for som­mer­en er å ta båten til Køben­havn, syk­le der­fra til Rødby og påbe­gyn­ne tog­rei­sen der­fra. Fore­lø­pig har jeg ver­ken syk­let eller reist noe med tog av betyd­ning. Jeg syk­let hjem­me­fra Frog­ner til DFDS-ter­mi­na­len på Vippe­tan­gen, for å ta båten til Køben­havn.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 1: Båt til Køben­havn

Lovdata, forvaltningsloven og offentlighetsloven

I kjøl­van­net av kon­flik­ten mel­lom Lov­data og retspraksis.no, har fle­re på sosia­le medi­er hev­det at Lov­data er “et offent­lig organ.” Noe lig­nen­de synes også å ha vært lagt til grunn i rettspraksis.nos begjæ­ring om munt­lig for­hand­ling i saken. De opp­havs­retts­li­ge spørs­må­le­ne har jeg behand­let i Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata.

Det er i bes­te fall uklart hva man mener med “offent­lig organ”, og det er gans­ke typisk for sli­ke debat­ter. Noen kon­stru­erer et eller annet uten sær­lig inn­hold, og dis­ku­te­rer for eller mot det­te. “Offent­lig organ” har ikke noe pre­sist inn­hold. Men man kan spør­re om for­valt­nings­lo­ven eller offent­lig­hets­lo­ven kom­mer til anven­del­se, og hvil­ken betyd­ning det even­tu­elt har. Jeg beve­ger meg her uten­for de retts­om­rå­der jeg van­lig­vis arbei­der med. Men først litt mer om Lov­data. Lov­data og Insti­tutt for retts­in­for­ma­tikk var len­ge nære og gode nabo­er i Niels Juels gt 16, og mye er basert på det jeg hus­ker fra den tiden.

Nor­ge har ald­ri hatt noen and­re offi­si­el­le retts­li­ge pub­li­ka­sjo­ner enn Norsk Lov­ti­dend. Her pub­li­se­res lover og for­skrif­ter etter hvert som de blir ved­tatt. Det er ingen kon­so­li­dert over­sikt over lover og for­skrif­ter. Det var ingen over­sikt over gjel­den­de lov­giv­ning. Hvis man ved hjelp av den­ne vil­le fin­ne ut hva som var gjel­den­de norsk straffe­rett fram til straffe­lo­ven av 2005 tråd­te i kraft i 2015, måt­te man ta utgangs­punkt i den straffe­lo­ven som ble ved­tatt i 1902, og så bla seg gjen­nom Norsk Lov­ti­dend i de etter­føl­gen­de åre­ne, for å se om det var ved­tatt end­rin­ger. Det­te er situa­sjo­nen i gans­ke man­ge land.

Con­ti­nue read­ing Lov­data, for­valt­nings­lo­ven og offent­lig­hets­lo­ven

Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

Håkon Wium Lie og Fred­rik Ljo­ne har etab­lert nett­ste­det rettspraksis.no, hvor de har lagt ut dom­mer. De mener at dom­mer må bør være offent­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Men det betyr ikke at man fritt kan for­sy­ne seg av det and­re har gjort. De argu­men­te­rer med retts­sik­ker­het. Jeg tror at fri til­gang til dom­mer betyr like lite for retts­sik­ker­he­ten, som fri til­gang til forsk­nings­ar­tik­ler betyr for kunn­skaps­ni­vå­et i sam­fun­net. Hvis man vil bed­re retts­sik­ker­he­ten, bør man styr­ke dom­sto­le­ne og bed­re retts­hjelps­ord­nin­ge­ne. Det vil bety langt mer.

Lov­data er en selv­sten­dig stif­tel­se, ikke et offent­lig organ, som man kan få inn­trykk av når man leser pro­sesskri­vet fra rettspraksis.no. Den er selv­fi­nan­sie­ren­de, med inn­tek­ter fra sine tje­nes­ter.  I pro­sesskri­vet står det:

Lov­data er ikke en pri­vat aktør som har inves­tert mid­ler i inn­sam­ling og bear­bei­ding av mate­ria­le. Lov­data er det offent­li­ges pub­li­ka­sjons­platt­form for digi­tal inn­hold.”

Det er etter min vur­de­ring feil. Det offent­li­ge har valgt Lov­data som tje­neste­yter for pub­li­se­ring av Norsk Lov­ti­dend, som er den enes­te offi­si­el­le pub­li­ka­sjo­nen for lover. Norsk Lov­ti­dend utgis av Lov­data på veg­ne av Jus­tis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet. Norsk Lov­ti­dend er gra­tis til­gjen­ge­lig hos Lov­data. Norsk Lov­ti­dend er ikke ver­net.

Con­ti­nue read­ing Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata

RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i RINF 1100, ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og for stu­den­ter som skal stu­de­re det­te faget i frem­ti­den.  Opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

Noen gene­rel­le kom­men­ta­rer: Det var stilt seks spørs­mål. Noen har valgt å behand­le to spørs­mål fel­les, og noen har i rea­li­te­ten behand­let et spørs­mål under et annet, kan­skje for­di de ikke fikk helt tak i et av spørs­må­le­ne. Så len­ge spørs­må­le­ne er besvart, er det helt greit at man har slått to sam­men to, eller kan­skje behand­let det under en annen over­skrift, i alle fall så len­ge frem­stil­lin­gen fun­ge­rer.

Det­te er et 10-poengs fag for stu­den­ter som i utgangs­punk­tet ikke stu­de­rer juss, og som ikke har noen juri­disk bak­grunn. Det leg­ger pre­mis­se­ne for hvor mye man kan ven­te av stu­den­te­ne i det­te faget.

Jeg må også leg­ge til at det jeg skri­ver her, er hva det etter min vur­de­ring er mulig å få ut av opp­ga­ven, og det­te går nok langt utover hva vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter i et fag som RINF 1100. Con­ti­nue read­ing RINF 1100 — kom­men­ta­rer til eksa­men vår 2018.

Vill West i sykkeltrafikken. Ekko fra en gammel røykedebatt. @westjohnsen

Avis­kom­men­ta­to­rer må sta­dig fin­ne på noe nytt å kom­men­te­re. Noen kas­ter seg over folk som syk­ler. Frank Ross­a­vik har prøvd seg, Joa­cim Lund har for­søkt seg. Den som har truf­fet best er VGs Anders Giæ­ver. Når har også Lars West John­sen kas­tet seg på og skri­ver om Gate­kam­pen, og han går på try­net som fle­re har gjort før ham. I will west-tra­di­sjon skri­ver han om “en duell i gate­ne”. Han får det til å bli et pro­blem at fle­re syk­ler, og stil­ler seg der­med opp bak man­ge syk­kel­ha­te­re.

Han refe­rer fra egen twit­ter­d­batt:

Tid­li­ge­re i uka prøv­de jeg å bidra til en tråd på Twit­ter om syk­ling i byga­te­ne. En syk­list på vest­kan­ten var sint på bilis­ter som stop­pet i syk­kel­fel­tet. Verdi­løse men­te han syk­kel­fel­te­ne var hvis bile­ne stop­pet i dem. ”

Her er noe av debat­ten, slik den er gjen­gitt i kom­men­ta­ren.

«Litt smi­dig­het vi som syk­lis­ter også utvi­se. Vi ber om plass, da må vi også gi plass», svar­te jeg. Med håp om dia­log om at vi som syk­lis­ter må utvi­se smi­dig­het, og bidra til trygt og godt tra­fi­kalt sam­kvem. Gi og ta, lik­som. Nei.

«Det er all stans for­budt i syk­kel­felt. Bør ikke for­bu­det hånd­he­ves?» fikk jeg til svar. Ping­pon­gen fort­sat­te.

«Prag­ma­tikk», spil­te jeg til­ba­ke.

Prag­ma­tikk? Er det det­te det kal­les når syk­len­de tvin­ges ut i mot­gå­en­de bil­tra­fikk for­di bilis­ter igno­re­rer reg­ler? Con­ti­nue read­ing Vill West i syk­kel­tra­fik­ken. Ekko fra en gam­mel røyke­de­batt. @westjohnsen

RINF 1100 — eksamensoppgave vår 2018

Arne Dahl var en leder­skik­kel­se i den nok­så løst orga­ni­ser­te grup­pen «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Han had­de star­tet Face­bo­ok­grup­pen som også het «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Den var luk­ket, slik at bare de Arne Dahl eller noen and­re i den ind­re kret­sen rundt Arne Dahl god­kjen­te, fikk bli med­lem­mer. Den had­de ca 300 med­lem­mer. I den­ne grup­pen skrev Arne Dahl blant annet føl­gen­de i et inn­legg:

«Mus­li­me­ne flom­mer inn over våre gren­ser. De har kom­met for å snyl­te på våre vel­ferds­ord­nin­ger. De for­me­rer seg som kani­ner, både med hver­and­re og ved at men­ne­ne vold­tar våre kvin­ner. Om få år vil de være så man­ge at de over­tar sam­fun­net. Da må vi alle under­kas­te oss deres sha­rialo­ver.

Det er en krig mot oss. Vi må for­sva­re vårt land og vår kul­tur før det er for sent. Vi må sten­ge gren­se­ne for folk fra mus­lims­ke land. Alle opp­holds­til­la­tel­ser og stats­bor­ger­skap som har vært gitt, må trek­kes til­ba­ke. De bør sen­des til­ba­ke til lan­de­ne de kom fra. Inn­til de kan sen­des ut, bør de inter­ne­res i egne lei­re. Vi må stop­pe smit­ten. Hvis de ikke kan sen­des ut, må de ste­ri­li­se­res.»

Jour­na­list Peder Ås i Store­vik­pos­ten fikk tips om hva som sto på den­ne Face­bo­ok­si­den, og fikk over­sendt en kopi. Han gjen­ga det som er gjen­gitt oven­for. Han kon­tak­tet Arne Dahl. Arne Dahl sa at avi­se­ne ikke had­de noe med hva som ble skre­vet i luk­ket grup­pe på Face­bo­ok.

Det had­de vært bråk og en del volds­epi­so­der ved arran­ge­men­ter i regi av «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Fle­re av Arne Dahls til­hen­ge­re var dømt for vold mot inn­vand­re­re. Peder Ås spur­te Arne Dahl om han aksep­ter­te slik opp­tre­den.

«Jeg har ald­ri opp­ford­ret til vold mot mus­lims­ke inn­vand­re­re. Men de er våre fien­der, og folk må selv vel­ge hvor­dan de vil aksjo­ne­re. Det er ikke min opp­ga­ve å pas­se på mus­li­me­ne, men jeg har ikke noe ansvar for hva and­re gjør.»

Alt det­te sto på trykk i Store­vik­pos­ten, sam­men med et bil­de som var tatt av Arne Dahl noen måne­der tid­li­ge­re, da han holdt en appell for sine til­hen­ge­re på tor­get i Store­vik.

Caro­li­ne Vold, som var leder av Anti­ra­sis­tisk grup­pe i Store­vik, rea­ger­te på det­te, og anmeld­te Arne Dahl, jour­na­list Peder Ås, redak­tø­ren i Store­vik­pos­ten Åse Vold og Face­bo­ok for rasis­tis­ke ytrin­ger.

Arne Dahl vis­te til at ytrings­fri­he­ten ikke bare var for­be­holdt folk med poli­tisk kor­rek­te menin­ger. Det måt­te være lov å argu­men­te­re for å stop­pe den mus­lims­ke inn­vand­rin­gen til Nor­ge. Dess­uten måt­te han kun­ne skri­ve hva han vil­le i en luk­ket grup­pe å Face­bo­ok.

Han kun­ne ikke hol­des ansvar­lig for det som sto i Store­vik­pos­ten. Han had­de ikke sendt noe til dem, og had­de bare svart på noen spørs­mål fra Peder Ås. Han men­te også at Store­vik­pos­ten ikke had­de lov til å tryk­ke bil­det av ham.

Spørs­mål 1:

Er Arne Dahls utsagn lov­li­ge?

Spørs­mål 2:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for det han har skre­vet i den­ne type luk­ket grup­pe på Face­bo­ok?

Spørs­mål 3:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for at Peder Ås gjen­gir det han svar­te på spørs­mål fra Peder Ås?

Spørs­mål 4:

Kun­ne Store­vik­pos­ten tryk­ke bil­det av Arne Dahl?

Peder Ås hev­det at det var vik­tig å få fram hva slags grup­per vi had­de i sam­fun­net. Pres­sen måt­te kun­ne gjen­gi hva som ble sagt i sli­ke grup­per, uten at de selv kun­ne hol­des ansvar­li­ge for even­tu­el­le rasis­tis­ke utsagn, så len­ge de var kor­rekt gjen­gitt. Han måt­te også kun­ne gjen­gi de svar han fikk på noen opp­kla­ren­de spørs­mål.

Åse Holm sa at hun ikke had­de ruk­ket å lese den­ne saken før den ble tryk­ket, og at hun der­for ikke kun­ne hol­des ansvar­lig

Spørs­mål 5:

Kan Peder Ås hol­des ansvar­lig for å ha gjen­gitt Arne Dahls inn­legg og hans svar om vold mot inn­vand­re­re?

Spørs­mål 6:

Kan Åse Holm hol­des ansvar­lig for den artik­ke­len som Peder Ås skrev?

Alle spørs­mål skal besva­res og sva­re­ne skal begrun­nes.

Om de selvforklarende kantsteiner og vikeplikt @amstorli

Vi har fått høre mye mer­ke­lig om tra­fikk­reg­ler fra repre­sen­tan­ter for Sta­tens veg­ve­sen i det sis­te. De insis­te­rer på at dagens vike­plikt­reg­ler for syk­len­de er gode, Det er en vur­de­ring, og man kan være enig eller uenig i den. Jeg er sterkt uenig. Men man kan ikke si at noen tar feil i sin vur­de­ring. Hvis Tan­ja Lofts­gar­den synes de er gode, da er det nok sant at hun synes det, uten at vike­plikt­reg­le­ne blir noe bed­re av den grunn. Men det stop­per ikke der. De hev­der at syk­len­de  all­tid har vike­plikt når man syk­ler over et gang­felt. Det kan man fast­slå at er feil. Det har jeg kom­men­tert i et tid­li­ge­re inn­legg.

Men det stop­per ikke der:

I dis­ku­sjo­nen på Veg­nett om de etter Sta­tens veg­ve­sens mening for­tref­fe­li­ge vike­plikt­reg­le­ne for syk­len­de, skri­ver kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Anne Marie Stor­li i Sta­tens veg­ve­sen:

Møter du en avkjør­sel (fra pri­vat veg, par­ke­rings­plass e.l) har bilen vike­plikt. Avkjørs­ler utfor­mes med kant­stein e.l så det er enkelt å for­stå at bilen har vike­plikt.”

Jeg vet ikke hva Anne Marie Stor­li byg­ger på når hun sier at kant­stein betyr at bilis­te­ne (ikke bile­ne) har vike­plikt. Jeg kan ikke se at det er noe i tra­fikk­reg­le­ne eller skilt­for­skrif­ten som gir holde­punk­ter for noe slikt. Men Sta­tens veg­ve­sens Kai­sa Foyn intro­du­ser­te nylig kon­sep­tet selv­for­kla­ren­de tra­fikk­reg­ler, eller tra­fikk­reg­ler dik­tet opp for anled­nin­gen, som de også kan kal­les, og det­te er kan­skje en slik en.

Con­ti­nue read­ing Om de selv­for­kla­ren­de kant­stei­ner og vike­plikt @amstorli

Gangfelt har ingen betydning for syklendes vikeplikt

Det har vært sagt mye tøv om syk­len­de, gang­felt og vike­plikt. At det sies mye mer­ke­lig fra kom­men­tar­felt­bi­lis­ter som vil belæ­re syk­len­de, det må vi reg­ne med. De blir vi ikke kvitt på len­ge.

Men når repre­sen­tan­ter fra Sta­tens veg­ve­sen kom­mer med urik­tig­he­ter, da er det grunn til å rea­ge­re. Til Veg­nett prø­ver  senior­in­ge­ni­ør Tan­ja Lofts­gar­den i Sta­tens veg­ve­sen å for­kla­re hvor­for vike­plikts­reg­le­ne etter hen­nes, og da anta­ge­lig­vis etter Sta­tens veg­ve­sens mening er gode. Når Tan­ja Lofts­gar­den avslø­rer at hun slett ikke kan vike­plikt­reg­le­ne, da er det kan­skje ikke så over­ras­ken­de at de også synes reg­le­ne er gode.

I kom­men­tar­fel­tet til artik­ke­len i Veg­nett, skri­ver Tan­ja Lots­gar­den, som svar på en kom­men­tar fra meg:

Når en syk­list på gang- og syk­kel­veg kom­mer til en krys­sen­de veg møter han ofte et gang­felt. Der­for for­kla­rer vi hvor­for det er vik­tig å være akt­som og ta hen­syn ved krys­sin­ger av gang­felt. Syk­ler man over et gang­felt har du vike­plikt for bilen. Det er like­vel ikke ulov­lig å syk­le over gang­felt, men du må ta hen­syn og til­pas­se far­ten til de gåen­de, samt at du må være klar over at du har vike­plikt.”

Kom­mu­ni­ka­sjons­råde­gi­ver Anne Marie Stor­li skri­ver til­sva­ren­de i en annen kom­men­tar:

Syk­ler man over et gang­felt har du vike­plikt for bilen. ”

Det er feil, det er feil, det er feil. Hun påstår at den som syk­ler over et gang­felt har vike­plikt for bil. Det har man slett ikke all­tid, og i de til­fel­le­ne man har vike­plikt har det ingen sam­men­heng med at det er et gang­felt der. Når repre­sen­tan­ter for Sta­tens veg­ve­sen bidrar til å spre slik vrang­lære og des­in­for­ma­sjon, da er det far­lig. Da fôrer de bilist­trol­le­ne og noen tror de har påkjørs­rett om noen syk­ler over et gang­felt, noe de selv­sagt ikke har.

Den rege­len som i prak­sis fører til at man som regel har vike­plikt når man syk­ler over et gang­felt, er tra­fikk­reg­le­ne § 7 nr 4 annet ledd, førs­te punkt­um, som er en av bestem­mel­se­ne som dis­kri­mi­ne­rer syk­len­de i tra­fik­ken:

«Kjø­ren­de som vil inn på eller krys­se veg fra syk­kel­veg, gang­veg, eller for­tau, har vike­plikt for tra­fi­kant på vegen. »

Når man i prak­sis så ofte har vike­plikt når man syk­ler over et gang­felt, er det for­di man da som regel kom­mer fra gang­vei, gang- og syk­kel­vei eller for­tau. Gang- og syk­kel­vei­er ender, som Tan­ja Lofts­gar­den skri­ver, ofte i et gang­felt når man kom­mer til et kryss. Det er nok en bekref­tel­se på at Sta­tens veg­ve­sen ikke tar syk­lis­ter på alvor. Man må for all del ikke leg­ge til ret­te for at syk­len­de skal kun­ne krys­se en annen vei på en god måte.

Men krys­ser man i gang­felt uten at man kom­mer fra for­tau eller gang- og syk­kel­vei, da er det de gene­rel­le vike­plikt­reg­le­ne som gjel­der. Trygg Tra­fikk har laget en anbe­fa­ling om hvor­dan syk­le i vei­kryss. En av deres anbe­fa­lin­ger for venstre­sving, er å syk­le opp på for­tau og gå over gang­fel­tet, mar­kert med en blå lin­je Jeg vil­le selv­sagt ha tatt en venstre­sving som mar­kert med den røde lin­jen. Da har man som syk­len­de vike­plikt for tra­fikk fra høy­re, og for møten­de tra­fikk, akku­rat som and­re tra­fi­kan­ter. Hvis noen av en eller annen grunn skul­le vel­ge å bru­ke gang­fel­tet når de skal rett fram, som vist med lil­la strek. (I prak­sis lig­ger gjer­ne gang­fel­te­ne nær­me­re krys­set enn på illust­ra­sjo­nen.) Vi kan ten­ke oss at en møten­de bilist som skal svin­ge til venst­re har plas­sert seg slik i vei­en at den syk­len­de må for­ta en unna­ma­nø­ver og så krys­ser i gang­fel­tet, da har ikke syk­len­de vike­plikt — for­di den syk­len­de ikke kom­mer fra for­tau­et. At det er et gang­felt der den syk­len­de vel­ger å krys­se, har ingen betyd­ning for spørs­må­let om vike­plikt. Vike­plikt­reg­le­ne er som de er når man krys­ser uten­for gang­fel­te­ne.

Kjø­ren­de, også syk­len­de, har vike­plikt for gåen­de i gang­felt. Hvis man tril­ler en syk­kel, er mang­gå­en­de. Så bilis­ter har vike­plikt for Trygg Tra­fikks over­for­sik­ti­ge syk­list, når den­ne vel­ger å gå av syk­ke­len og tril­le den over gang­fel­tet.

Jeg skal mode­re­re over­skrif­ten noe. I én sam­men­heng har gang­felt betyd­ning for syk­len­des vike­plikt: Syk­len­de er kjø­ren­de, og som and­re kjø­ren­de har syk­len­de vike­plikt for gåen­de i gang­felt. Men det var ikke akku­rat det den­ne dis­ku­sjo­nen drei­de seg om.

Når Trygg Tra­fikks syk­list skal ut vei­en igjen og fort­set­te syk­kel­tu­ren, har han vike­plikt for alt og alle. Vel­ger han å syk­le ut i vei­en fra for­tau­et, vil tid­li­ge­re nevn­te § 7 nr 4 annet ledd, førs­te punkt­um gi vike­plikt, for­di ved­kom­men­de kom­mer fra for­tau. Vel­ger han i ste­det å gå ut i vei­en, og for­set­te syk­lin­gen fra vei­kan­ten, har han vike­plikt etter § 7 nr 4, annet ledd, annet punkt­um:

Det sam­me gjel­der [man har vike­plikt] den som …  svin­ger inn på kjøre­ba­nen fra vegens skul­der.”

Sta­tens veg­ve­sen bør ikke spre urik­ti­ge des­in­for­ma­sjon om tra­fikk­reg­le­ne.

Jeg har ingen pro­ble­mer med at den som kjø­rer ut i en vei fra for­tau har vike­plikt. Som svar på min kri­tikk av vike­plikt­reg­le­ne, skri­ver Tan­ja Lofts­gar­den i sin kom­men­tar:

Å gi syk­lis­ter sam­me ret­tig­het som de gåen­de over gang­felt, kan føre til høy fart på de syk­len­de slik at det blir vans­ke­lig for bilis­te­ne å se de i tide.”

Det­te er en avspo­ring. Ingen har, i alle fall ikke som jeg har sett, tatt til orde for at den som syk­ler over et gang­felt skal ha de sam­me ret­tig­he­ter som gåen­de. Jeg har all­tid ment at det var en stor feil å til­la­te syk­ling på for­tau, men når man har gjort noe så dumt, så bør i alle fall folk som syk­ler ha vike­plikt.

Pro­ble­met er bestem­mel­sen som sier

«Kjø­ren­de som vil inn på eller krys­se veg fra syk­kel­veg, (…) har vike­plikt for tra­fi­kant på vegen. »

Hvor­for det skal være en god bestem­mel­se, unn­la­ter Tan­ja Loft­sagar­den å sva­re på. Jeg tol­ker det slik at hun ikke er i stand til å for­kla­re at det er en god regel. For de ter ingen god regel.

Hvis Sta­tens veg­ve­sen har som mål å få fle­re til å vel­ge syk­kel, og ikke hind­re at folk syk­ler, da kan man ikke base­re seg på at de syk­len­de som syk­ler langs en hoved­vei, skal ha vike­plikt for alle små­vei­er som måt­te krys­se vei­en.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.