Bikerail 2018 – med sykkel på Interrail. Dag 1: Båt til København

“It is by riding a bicycle that you learn the contours of a country best, since you have to sweat up the hills and coast down them. Thus you remember them as they actually are, while in a motor car only a high hill impresses you, and you have no such accurate remembrance of country you have driven through as you gain by riding a bicycle.”

Dette sa Ernest Hemingway om å sykle. Ingen er vel overrasket over at jeg er enig.

Vi som liker å sykle, må innrømme at det ikke er en transportform som egner seg for lange reiser. Mine etapper er typisk på rundt 100 km per dag, når jeg er på sykkeltur. Noen ganger lenger, andre ganger kortere. Men i snitt blir det ca 100 km per dag. Andre vil ha dem kortere. De fleste organiserte sykkelturene er, så langt jeg har sett, lagt opp med dagsetapper på 50-70 km. Andre sykler lenger. Jeg husker at Martin Hoff  en gang syklet fra Stockholm til Oslo, og la inn en omvei på slutten, for å kunne logge 700 km. Erfaring har lært meg at man skal ikke skal uttale seg med stor skråsikkerhet om hva man ikke kommer til å gjøre i fremtiden. Men jeg tar sjansen: Jeg kommer aldri til å sykle etapper på 700 km.

Ved å kombinere tog og sykkel, kan vi kombinere det å ta de lange transportstrekningene med tog, og sykle der vi ønsker å sykle. Tog og sykkel er en nærmest ideell kombinasjon når man skal reise.

Mine planer for sommeren er å ta båten til København, sykle derfra til Rødby og påbegynne togreisen derfra. Foreløpig har jeg verken syklet eller reist noe med tog av betydning. Jeg syklet hjemmefra Frogner til DFDS-terminalen på Vippetangen, for å ta båten til København.

Continue reading Bikerail 2018 – med sykkel på Interrail. Dag 1: Båt til København

Lovdata, forvaltningsloven og offentlighetsloven

I kjølvannet av konflikten mellom Lovdata og retspraksis.no, har flere på sosiale medier hevdet at Lovdata er “et offentlig organ.” Noe lignende synes også å ha vært lagt til grunn i rettspraksis.nos begjæring om muntlig forhandling i saken. De opphavsrettslige spørsmålene har jeg behandlet i Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata.

Det er i beste fall uklart hva man mener med “offentlig organ”, og det er ganske typisk for slike debatter. Noen konstruerer et eller annet uten særlig innhold, og diskuterer for eller mot dette. “Offentlig organ” har ikke noe presist innhold. Men man kan spørre om forvaltningsloven eller offentlighetsloven kommer til anvendelse, og hvilken betydning det eventuelt har. Jeg beveger meg her utenfor de rettsområder jeg vanligvis arbeider med. Men først litt mer om Lovdata. Lovdata og Institutt for rettsinformatikk var lenge nære og gode naboer i Niels Juels gt 16, og mye er basert på det jeg husker fra den tiden.

Norge har aldri hatt noen andre offisielle rettslige publikasjoner enn Norsk Lovtidend. Her publiseres lover og forskrifter etter hvert som de blir vedtatt. Det er ingen konsolidert oversikt over lover og forskrifter. Det var ingen oversikt over gjeldende lovgivning. Hvis man ved hjelp av denne ville finne ut hva som var gjeldende norsk strafferett fram til straffeloven av 2005 trådte i kraft i 2015, måtte man ta utgangspunkt i den straffeloven som ble vedtatt i 1902, og så bla seg gjennom Norsk Lovtidend i de etterfølgende årene, for å se om det var vedtatt endringer. Dette er situasjonen i ganske mange land.

Continue reading Lovdata, forvaltningsloven og offentlighetsloven

Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone har etablert nettstedet rettspraksis.no, hvor de har lagt ut dommer. De mener at dommer må bør være offentlig tilgjengelig. Det er ikke så vanskelig å være enig i det. Men det betyr ikke at man fritt kan forsyne seg av det andre har gjort. De argumenterer med rettssikkerhet. Jeg tror at fri tilgang til dommer betyr like lite for rettssikkerheten, som fri tilgang til forskningsartikler betyr for kunnskapsnivået i samfunnet. Hvis man vil bedre rettssikkerheten, bør man styrke domstolene og bedre rettshjelpsordningene. Det vil bety langt mer.

Lovdata er en selvstendig stiftelse, ikke et offentlig organ, som man kan få inntrykk av når man leser prosesskrivet fra rettspraksis.no. Den er selvfinansierende, med inntekter fra sine tjenester.  I prosesskrivet står det:

“Lovdata er ikke en privat aktør som har investert midler i innsamling og bearbeiding av materiale. Lovdata er det offentliges publikasjonsplattform for digital innhold.”

Det er etter min vurdering feil. Det offentlige har valgt Lovdata som tjenesteyter for publisering av Norsk Lovtidend, som er den eneste offisielle publikasjonen for lover. Norsk Lovtidend utgis av Lovdata på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Norsk Lovtidend er gratis tilgjengelig hos Lovdata. Norsk Lovtidend er ikke vernet.

Continue reading Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

RINF 1100 – kommentarer til eksamen vår 2018.

Dette er en kommentar til eksamensoppgaven i RINF 1100, ytringsfrihet og medieregulering, skrevet for studenter som var oppe til eksamen, og for studenter som skal studere dette faget i fremtiden.  Oppgaveteksten er tilgjengelig her.

Noen generelle kommentarer: Det var stilt seks spørsmål. Noen har valgt å behandle to spørsmål felles, og noen har i realiteten behandlet et spørsmål under et annet, kanskje fordi de ikke fikk helt tak i et av spørsmålene. Så lenge spørsmålene er besvart, er det helt greit at man har slått to sammen to, eller kanskje behandlet det under en annen overskrift, i alle fall så lenge fremstillingen fungerer.

Dette er et 10-poengs fag for studenter som i utgangspunktet ikke studerer juss, og som ikke har noen juridisk bakgrunn. Det legger premissene for hvor mye man kan vente av studentene i dette faget.

Jeg må også legge til at det jeg skriver her, er hva det etter min vurdering er mulig å få ut av oppgaven, og dette går nok langt utover hva vi med rimelighet kan vente av studenter i et fag som RINF 1100. Continue reading RINF 1100 – kommentarer til eksamen vår 2018.

Vill West i sykkeltrafikken. Ekko fra en gammel røykedebatt. @westjohnsen

Aviskommentatorer må stadig finne på noe nytt å kommentere. Noen kaster seg over folk som sykler. Frank Rossavik har prøvd seg, Joacim Lund har forsøkt seg. Den som har truffet best er VGs Anders Giæver. Når har også Lars West Johnsen kastet seg på og skriver om Gatekampen, og han går på trynet som flere har gjort før ham. I will west-tradisjon skriver han om “en duell i gatene”. Han får det til å bli et problem at flere sykler, og stiller seg dermed opp bak mange sykkelhatere.

Han referer fra egen twitterdbatt:

“Tidligere i uka prøvde jeg å bidra til en tråd på Twitter om sykling i bygatene. En syklist på vestkanten var sint på bilister som stoppet i sykkelfeltet. Verdiløse mente han sykkelfeltene var hvis bilene stoppet i dem. ”

Her er noe av debatten, slik den er gjengitt i kommentaren.

«Litt smidighet MÅ vi som syklister også utvise. Vi ber om plass, da må vi også gi plass», svarte jeg. Med håp om dialog om at vi som syklister må utvise smidighet, og bidra til trygt og godt trafikalt samkvem. Gi og ta, liksom. Nei.

«Det er all stans forbudt i sykkelfelt. Bør ikke forbudet håndheves?» fikk jeg til svar. Pingpongen fortsatte.

«Pragmatikk», spilte jeg tilbake.

Pragmatikk? Er det dette det kalles når syklende tvinges ut i motgående biltrafikk fordi bilister ignorerer regler? Continue reading Vill West i sykkeltrafikken. Ekko fra en gammel røykedebatt. @westjohnsen

RINF 1100 – eksamensoppgave vår 2018

Arne Dahl var en lederskikkelse i den nokså løst organiserte gruppen «Stopp muslimsk innvandring». Han hadde startet Facebookgruppen som også het «Stopp muslimsk innvandring». Den var lukket, slik at bare de Arne Dahl eller noen andre i den indre kretsen rundt Arne Dahl godkjente, fikk bli medlemmer. Den hadde ca 300 medlemmer. I denne gruppen skrev Arne Dahl blant annet følgende i et innlegg:

«Muslimene flommer inn over våre grenser. De har kommet for å snylte på våre velferdsordninger. De formerer seg som kaniner, både med hverandre og ved at mennene voldtar våre kvinner. Om få år vil de være så mange at de overtar samfunnet. Da må vi alle underkaste oss deres sharialover.

Det er en krig mot oss. Vi må forsvare vårt land og vår kultur før det er for sent. Vi må stenge grensene for folk fra muslimske land. Alle oppholdstillatelser og statsborgerskap som har vært gitt, må trekkes tilbake. De bør sendes tilbake til landene de kom fra. Inntil de kan sendes ut, bør de interneres i egne leire. Vi må stoppe smitten. Hvis de ikke kan sendes ut, må de steriliseres.»

Journalist Peder Ås i Storevikposten fikk tips om hva som sto på denne Facebooksiden, og fikk oversendt en kopi. Han gjenga det som er gjengitt ovenfor. Han kontaktet Arne Dahl. Arne Dahl sa at avisene ikke hadde noe med hva som ble skrevet i lukket gruppe på Facebook.

Det hadde vært bråk og en del voldsepisoder ved arrangementer i regi av «Stopp muslimsk innvandring». Flere av Arne Dahls tilhengere var dømt for vold mot innvandrere. Peder Ås spurte Arne Dahl om han aksepterte slik opptreden.

«Jeg har aldri oppfordret til vold mot muslimske innvandrere. Men de er våre fiender, og folk må selv velge hvordan de vil aksjonere. Det er ikke min oppgave å passe på muslimene, men jeg har ikke noe ansvar for hva andre gjør.»

Alt dette sto på trykk i Storevikposten, sammen med et bilde som var tatt av Arne Dahl noen måneder tidligere, da han holdt en appell for sine tilhengere på torget i Storevik.

Caroline Vold, som var leder av Antirasistisk gruppe i Storevik, reagerte på dette, og anmeldte Arne Dahl, journalist Peder Ås, redaktøren i Storevikposten Åse Vold og Facebook for rasistiske ytringer.

Arne Dahl viste til at ytringsfriheten ikke bare var forbeholdt folk med politisk korrekte meninger. Det måtte være lov å argumentere for å stoppe den muslimske innvandringen til Norge. Dessuten måtte han kunne skrive hva han ville i en lukket gruppe å Facebook.

Han kunne ikke holdes ansvarlig for det som sto i Storevikposten. Han hadde ikke sendt noe til dem, og hadde bare svart på noen spørsmål fra Peder Ås. Han mente også at Storevikposten ikke hadde lov til å trykke bildet av ham.

Spørsmål 1:

Er Arne Dahls utsagn lovlige?

Spørsmål 2:

Kan Arne Dahl holdes ansvarlig for det han har skrevet i denne type lukket gruppe på Facebook?

Spørsmål 3:

Kan Arne Dahl holdes ansvarlig for at Peder Ås gjengir det han svarte på spørsmål fra Peder Ås?

Spørsmål 4:

Kunne Storevikposten trykke bildet av Arne Dahl?

Peder Ås hevdet at det var viktig å få fram hva slags grupper vi hadde i samfunnet. Pressen måtte kunne gjengi hva som ble sagt i slike grupper, uten at de selv kunne holdes ansvarlige for eventuelle rasistiske utsagn, så lenge de var korrekt gjengitt. Han måtte også kunne gjengi de svar han fikk på noen oppklarende spørsmål.

Åse Holm sa at hun ikke hadde rukket å lese denne saken før den ble trykket, og at hun derfor ikke kunne holdes ansvarlig

Spørsmål 5:

Kan Peder Ås holdes ansvarlig for å ha gjengitt Arne Dahls innlegg og hans svar om vold mot innvandrere?

Spørsmål 6:

Kan Åse Holm holdes ansvarlig for den artikkelen som Peder Ås skrev?

Alle spørsmål skal besvares og svarene skal begrunnes.

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-

Om de selvforklarende kantsteiner og vikeplikt @amstorli

Vi har fått høre mye merkelig om trafikkregler fra representanter for Statens vegvesen i det siste. De insisterer på at dagens vikepliktregler for syklende er gode, Det er en vurdering, og man kan være enig eller uenig i den. Jeg er sterkt uenig. Men man kan ikke si at noen tar feil i sin vurdering. Hvis Tanja Loftsgarden synes de er gode, da er det nok sant at hun synes det, uten at vikepliktreglene blir noe bedre av den grunn. Men det stopper ikke der. De hevder at syklende  alltid har vikeplikt når man sykler over et gangfelt. Det kan man fastslå at er feil. Det har jeg kommentert i et tidligere innlegg.

Men det stopper ikke der:

I diskusjonen på Vegnett om de etter Statens vegvesens mening fortreffelige vikepliktreglene for syklende, skriver kommunikasjonsrådgiver Anne Marie Storli i Statens vegvesen:

“Møter du en avkjørsel (fra privat veg, parkeringsplass e.l) har bilen vikeplikt. Avkjørsler utformes med kantstein e.l så det er enkelt å forstå at bilen har vikeplikt.”

Jeg vet ikke hva Anne Marie Storli bygger på når hun sier at kantstein betyr at bilistene (ikke bilene) har vikeplikt. Jeg kan ikke se at det er noe i trafikkreglene eller skiltforskriften som gir holdepunkter for noe slikt. Men Statens vegvesens Kaisa Foyn introduserte nylig konseptet selvforklarende trafikkregler, eller trafikkregler diktet opp for anledningen, som de også kan kalles, og dette er kanskje en slik en.

Continue reading Om de selvforklarende kantsteiner og vikeplikt @amstorli

Gangfelt har ingen betydning for syklendes vikeplikt

Det har vært sagt mye tøv om syklende, gangfelt og vikeplikt. At det sies mye merkelig fra kommentarfeltbilister som vil belære syklende, det må vi regne med. De blir vi ikke kvitt på lenge.

Men når representanter fra Statens vegvesen kommer med uriktigheter, da er det grunn til å reagere. Til Vegnett prøver  senioringeniør Tanja Loftsgarden i Statens vegvesen å forklare hvorfor vikepliktsreglene etter hennes, og da antageligvis etter Statens vegvesens mening er gode. Når Tanja Loftsgarden avslører at hun slett ikke kan vikepliktreglene, da er det kanskje ikke så overraskende at de også synes reglene er gode.

I kommentarfeltet til artikkelen i Vegnett, skriver Tanja Lotsgarden, som svar på en kommentar fra meg:

“Når en syklist på gang- og sykkelveg kommer til en kryssende veg møter han ofte et gangfelt. Derfor forklarer vi hvorfor det er viktig å være aktsom og ta hensyn ved kryssinger av gangfelt. Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. Det er likevel ikke ulovlig å sykle over gangfelt, men du må ta hensyn og tilpasse farten til de gående, samt at du må være klar over at du har vikeplikt.”

Kommunikasjonsrådegiver Anne Marie Storli skriver tilsvarende i en annen kommentar:

“Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. “

Det er feil, det er feil, det er feil. Hun påstår at den som sykler over et gangfelt har vikeplikt for bil. Det har man slett ikke alltid, og i de tilfellene man har vikeplikt har det ingen sammenheng med at det er et gangfelt der. Når representanter for Statens vegvesen bidrar til å spre slik vranglære og desinformasjon, da er det farlig. Da fôrer de bilisttrollene og noen tror de har påkjørsrett om noen sykler over et gangfelt, noe de selvsagt ikke har.

Den regelen som i praksis fører til at man som regel har vikeplikt når man sykler over et gangfelt, er trafikkreglene § 7 nr 4 annet ledd, første punktum, som er en av bestemmelsene som diskriminerer syklende i trafikken:

«Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. »

Når man i praksis så ofte har vikeplikt når man sykler over et gangfelt, er det fordi man da som regel kommer fra gangvei, gang- og sykkelvei eller fortau. Gang- og sykkelveier ender, som Tanja Loftsgarden skriver, ofte i et gangfelt når man kommer til et kryss. Det er nok en bekreftelse på at Statens vegvesen ikke tar syklister på alvor. Man må for all del ikke legge til rette for at syklende skal kunne krysse en annen vei på en god måte.

Men krysser man i gangfelt uten at man kommer fra fortau eller gang- og sykkelvei, da er det de generelle vikepliktreglene som gjelder. Trygg Trafikk har laget en anbefaling om hvordan sykle i veikryss. En av deres anbefalinger for venstresving, er å sykle opp på fortau og gå over gangfeltet, markert med en blå linje Jeg ville selvsagt ha tatt en venstresving som markert med den røde linjen. Da har man som syklende vikeplikt for trafikk fra høyre, og for møtende trafikk, akkurat som andre trafikanter. Hvis noen av en eller annen grunn skulle velge å bruke gangfeltet når de skal rett fram, som vist med lilla strek. (I praksis ligger gjerne gangfeltene nærmere krysset enn på illustrasjonen.) Vi kan tenke oss at en møtende bilist som skal svinge til venstre har plassert seg slik i veien at den syklende må forta en unnamanøver og så krysser i gangfeltet, da har ikke syklende vikeplikt — fordi den syklende ikke kommer fra fortauet. At det er et gangfelt der den syklende velger å krysse, har ingen betydning for spørsmålet om vikeplikt. Vikepliktreglene er som de er når man krysser utenfor gangfeltene.

Kjørende, også syklende, har vikeplikt for gående i gangfelt. Hvis man triller en sykkel, er manggående. Så bilister har vikeplikt for Trygg Trafikks overforsiktige syklist, når denne velger å gå av sykkelen og trille den over gangfeltet.

Jeg skal moderere overskriften noe. I én sammenheng har gangfelt betydning for syklendes vikeplikt: Syklende er kjørende, og som andre kjørende har syklende vikeplikt for gående i gangfelt. Men det var ikke akkurat det denne diskusjonen dreide seg om.

Når Trygg Trafikks syklist skal ut veien igjen og fortsette sykkelturen, har han vikeplikt for alt og alle. Velger han å sykle ut i veien fra fortauet, vil tidligere nevnte § 7 nr 4 annet ledd, første punktum gi vikeplikt, fordi vedkommende kommer fra fortau. Velger han i stedet å gå ut i veien, og forsette syklingen fra veikanten, har han vikeplikt etter § 7 nr 4, annet ledd, annet punktum:

“Det samme gjelder [man har vikeplikt] den som …  svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.”

Statens vegvesen bør ikke spre uriktige desinformasjon om trafikkreglene.

Jeg har ingen problemer med at den som kjører ut i en vei fra fortau har vikeplikt. Som svar på min kritikk av vikepliktreglene, skriver Tanja Loftsgarden i sin kommentar:

“Å gi syklister samme rettighet som de gående over gangfelt, kan føre til høy fart på de syklende slik at det blir vanskelig for bilistene å se de i tide.”

Dette er en avsporing. Ingen har, i alle fall ikke som jeg har sett, tatt til orde for at den som sykler over et gangfelt skal ha de samme rettigheter som gående. Jeg har alltid ment at det var en stor feil å tillate sykling på fortau, men når man har gjort noe så dumt, så bør i alle fall folk som sykler ha vikeplikt.

Problemet er bestemmelsen som sier

«Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, (…) har vikeplikt for trafikant på vegen. »

Hvorfor det skal være en god bestemmelse, unnlater Tanja Loftsagarden å svare på. Jeg tolker det slik at hun ikke er i stand til å forklare at det er en god regel. For de ter ingen god regel.

Hvis Statens vegvesen har som mål å få flere til å velge sykkel, og ikke hindre at folk sykler, da kan man ikke basere seg på at de syklende som sykler langs en hovedvei, skal ha vikeplikt for alle småveier som måtte krysse veien.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Continue reading Gangfelt har ingen betydning for syklendes vikeplikt