Frankrike, Sykkeltur, Tog

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

Leave a comment

I dag hadde jeg bestemt meg for å dra til Honfleur. Mange av byene langs den franske kanakysten ble sterkt skadet under andre verdenskrig. Noen byer, som Le Havre, ble bombet helt flate og er helt gjenoppbyggt etter krigen. Jeg hadde engentlig planlagt å dra innom Le Havre. På den annen side hadde jeg verken planlagt å besøke verken Amiens eller Rouen på denne turen. Men man må kunen improvisere litt, når temaet er gitt. Honfleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangspunktet auttentisk by, skjønt som med så mange turistbyer, blekner autentisiteten noe.

Til frokost tenkte jeg å få en oversikt over hoteller i Honfleur. Det er åpenbart populært å reise dit i helgene. Når man er på en tur som denne, har man ikke noe forhold til hva slags ukedag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klarte bare å finne ett ledig hotellrom i Honfleur, også denne gang et leilighetshotell, men bare en ettroms leilighet denne gangen. Jeg bestilte selvagt den med en gang. Det var mye ledig fra søndag til mandag og videre i følgende uken. Men det hjalp ikke meg når det var lørdagen det passet å dra dit.

Etter frokost til jeg til Fnac i Rouen og kjøpet en brakett for å feste mobiltelefonen til sykkelen. I det smme senteret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men denne gangen som den burde være.

En dansk butikkjede som går ut verden med sitt danske navn, med sin ø. Når ø’en synes å ha blitt en slags motebokstav, er det ingen grunn til ikke å bruke den. Vi ser dessuten at IKEAs svenske navn også har blitt en suksess. Ingen grunn til å anglifisere skrivemåten med “Soestrene” osv. Hva de selger, vet jeg ikke. Foreløpig var det bare byggearbeider i lokalet hvor de skal åpne.

Men jeg var altså hos Fnac, Nå har den virkelig blitt hightech. Skjønt high tech og high tech. Vi får stadig høre hvordan elektronikk er høyteknologi. Men selv på en enkel ting som en sykkel, kan det nok være vel så avansert teknologi i materialbehandling i rammen, i bremser osv. Høytekonologi er mye mer enn elektronikk. Men slik ble i alle fall sykkelen.

Det var mye bedre å ha mobitelefonen der, og jeg overlot hovednavigeringen til Google. Garmin ble degradert til å navigere til cacher uderveis. For det første hører jeg bedre instruksjonene fra Google-damen når jeg har telefonen der, sammenlignet med å ha den i lomme på trøyen. Frankrike er et land man mange rundkjøringer, så det blir en del instruksjoner av typen “Om 200 meter, ta andre avkjøring i rundkjrøingen”. Men noen ganger kan det bli litt uklart. Hvis jeg får beskjed om “ta til venstre”, og det er flere mulige veier som alle kan sies å gå “til venstre”, eventuelt ingen, er det greit å kunne sjekke kartet. Det er mye lettere når kartet er rett foran. Jeg synes dette var en god investering.

Jeg kommer litt tilbake til det jeg sa om Rouen i går, om at det er mange nye hus som er ganske brutalt plassert i den gamle bebyggelsen. Hotellet jeg bodde på, Mercure, var et eksempel på dette.

Jeg kan ikke nok om historien. Jeg vet ikke hvor skadet Rouen ble under krigen. Men dette og andre bygg er ikke et bygg fra gjenoppbyggingsperioden på 1940- eller 50-tallet. Man burde alltid være ebdre forberedt når man reiser, og lese om stedene man drar til. For meg blir det ofte slik at det jeg har sett gjør meg nysgjerrig, så leser jeg heller mer om det jeg har sett, etterpå.

Sykkelturen var igjen ganske begivenhetsløs. Etter å ha kommet et stykke ut fra Rouen, fulgte veien åsryggen langs Seinen. Det var en ganske tung motbakke opp dit. Det passet fint med et stopp i bakken for å se på utsikten. Kranene tyder på at de er omtrent så langt opp i Seinen de litt større båtene kan komme.

På toppen av bakken gjorde det godt med en liten pause med en is, noe kaldt å drikke, samt å få etterfylt drikkeflaskene på sykkelen. Det var en varm dag. Når målet er på havnivå, vil slike motbakker alltid belønnes med fine utforkjøringer når man skal ned igjen. Jeg liker utforkjøringer som ikke er for bratte, som har svinger men ikke krappe svinger. Denne nedkjøringen var slik.

Jeg ble også i dag ledet inn på en grusvei, med ganske grov og løs grus. Ikke min favoritt når jeg har tungt lastet sykkel.

Men etter en stund fortsatte det som en servicevei langs elven med dels asfalt, dels betongdekke. Det var dårlig og hullete asfalt, og også ganske store hull i betongen. Jeg måtte passe på hvor jeg syklet, og ta det ganske rolig her.

Det så ut som om det var noe man feiret denne helgen, uten at jeg vet hva. Mange steder var det pyntet med slike ballonger, det var leker for barn, og enkelte stengte veier (men det var greit å sykle, selv om de var stengt for biltrafikk).

Turen i  dag ble på ca 80 km.

Vi har på mange og ulike måter blitt minnet om at med virkning fra i dag, 1. juli 2018, settes den generelle fartsgrensen på vanlige landeveier uten midtdeler ned fra 90 til 80 km/t. Bilene har blitt sikrere. Det er færre som drepes og skades inne i bilene. Men deformasjonssoner, sikkerhetsbelter med beltestrammere, aribags og annet hjelper ikke noe for folk utenfor bilene. Når bilene har blitt stadig mer komfortable og sikrere, kan det være grunn til at det øker risikoen for folk utenfor bilene, fordi det blir fristende å kjøre fortere. Når jeg sykler liker jeg at fartsgrensene er lavere. Men jeg kjører også en del bil i Frankrike. Da kommer nok heller ikke jeg tli å like at fartsgrensene er resusert.

Som sagt var dagens mål Honfleur. Jeg har vært her en gang før, men hadde lyst til å besøke stedet en gang til. Jeg var der nok mer “off season” sist, og jeg husker ikke hva slags dag det var. Jeg husket ikke stedet som så oversvømt av turister som det var nå. Men jeg kan ikke klage. Jeg er en turist som hadde lyst til å besøke Honfleur, og da er ikke jeg i posisjon til å klage over at andre turister også ønsker å besøke stedet. Noen skal ha meg seg bilene inn i slike gater. Men jeg liker å se at folk tar tilbake gatene, både her og andre steder. Gatene ble ikke bygget for biler, men har blitt okkupert av bilister som har tatt seg til rette. Noen venter til og med at folk som går i en gate som folk har vunnet tilbake skal flytte seg bare fordi man har valgt å ta med en plasskrevende blikkboks som ikke hører hjemme i gaten. Det synes jeg ikke det er noen grunn til. Bilistene får tilpasse seg, om de velger å kjøre inn et slikt sted.

Jeg kom til stedet omtrent da fotballkampen mellom Frankrike og Argentina var slutt. Jeg så ikke noe av den, men skjønte på jubelen fra de mange barene at Frankrike måtte ha vunnet. Jeg må innrømme at jeg ikke visste mer enn at de hadde vunnet en kamp i fortball-VM, men det var tydelig at Frankrike hadde vunnet.

Da jeg begynte å planlegge denne turen, så jeg for meg området hvor jeg er nå som et passende mål. Jeg begynte å undersøke togforbindelsene fra dette området i retning “hjem” til La Grande Motte. Nå har jeg fortsatt fire togdager igjen (etter at jeg “snek” en dag — jeg skal aldri gjøre det igjen).  Jeg teller litt på knappene hva jeg skal gjøre.

I tillegg til det jeg har nevnt tidligee, har jeg også med noe man vanligvis ikke pleier å ha med på sykeltur: Manuskrpt til en ny utgave av boken “Opphavsrett for begynnere”. De ble vedtatt en ny åndsverkslov 15. juni, og den trer i kraft i dag, 1. juli. En slik bok bør selvsagt være basert på gjeldende lovgivning. Derfor haster det å gjøre ferdig en ny utgave. Det er ikke veldig store endringer om vi sammenligner gammel og ny lov, så det er ikke nødvendig med en omfattende revisjon. Men alle bestemmelsene har skiftet plass. Jeg har fått sett litt på dette å noen av de litt lengre togstrekningene, men jeg skulle gjerne hatt noen dager for å komme videre med dette. Professorer har i praksis aldri helt ferie, Det er alltid noe vi gjerne skulle ha gjort ferdig.

Jeg kan f.eks. ta toget for å besøke Mont Saint Michel, et sted jeg også  har vært før, men som jeg gjerne vil besøke igjen. Skjønt drar jeg dig, vil jeg nok dra til en by i nærheten, sette fra meg bagasjen på et hotell og sykle uten bagasje. En av ulempene når man er på sykkeltur, er at man ikke har noe sted å gjøre av bagasjen om man vil inn og se en severdighet. Kjører man bil, kan man låse bagasjen ned i bagasjerommet. På sykkelen blir den stående ulåst og ubeskyttet. Jeg liker ikke å gå fra bagasjen slik.

Jeg har konstatert at togforbindelsene fra Honfleur er dårlig. Herfra har det ikke gått tog å mange år. Det er noe her som heter “Place de la Gare”, altså stasjonsplassen. Men dette var alle sporene jeg så etter noen jernbane.

Synd, men trist. Hvis jeg skal finne et tog, må jeg sykle en drøy mil, minst. Ikke så veldig langt, men likevel. Og forbindelsene videre til dit jeg gjerne kan tenke meg å dra, er ganske kronglete.

Egentlig skulle jeg gjerne ha  dratt til Noirmoutier-en-l’Île og Passage du Gois, hvor årets Tour de France starter. Men det ser ut til å være to dagsetapper på sykkel unna nærmeste jernbanestasjon. Så det blir ikke aktuelt. Jeg må sove på det.

Jeg sa tidligere at jeg ikke har noen tilsvarende cacheprosjekter som for Nederland. Det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Denne gangen passet det å inkludere de provsinene jeg manglet i Nederland. Frankrike er et stort land, og jeg har mange og store hvite flekker på mitt cahcekart over Frankrike. Så å finne cache i alle, er et mer langsiktig mål. Men nå ligger departementer hvor jeg manger cache på rekke og rad langs kysten, og jeg tar selvfølgelig med meg minst en cache i hvert departement. Det er bare et av departementene jeg har vært innom, hvor jeg hadde funnet cache før. Og jeg kommer nok “helt tilfeltig” til  å legge inn noen cachestopp, og kanskje ta noen omveier for å finne cacher i departementer jeg mangler. Men komplett blir det ikke.

Disse cachekartene viser funn i administrative enheter på to nivåer, som fylke og kommune i Norge, i tillegg til det nasjonale nivået. I Frankrike er det ikke så enkelt. Frankrike har minst tre nivåer, i tillegg til det nasjonale. Vi har regioner, som det nå er 13 av, etter at flere regioner nylig ble slått sammen. Under dette er det departementer. Jeg husker ikke akkurat hvor mange. Men her jeg er nå fungerer internett dårlig, så jeg får ikke sjekket det. Det er mange sider jeg ikke får opp. På nivå 3 kommer kommuner. Det er ca 36.000 kommuner i Frankrike, hvorav rundt 20.000 har færre nn 500 innyggre. Det burde vært Senterpartiets drømmeland.

I tillegg til dette er det kantoner, som så vidt jeg vet er valgkretser ved nasjonale valg. Og større byer er delt inn i arrondissementer. Jeg har forsøkt å forstå den aministrative strukturen i Frankrke, og på hvilke nivå man har ansvar for hva,  Men jeg har gitt opp.

Holder vi oss til geocaching, nøyer man seg med å lage statistikk på de to øverste nivåene, under det nasjonale. For Frankrike er det regioner og departementer. For de fleste land vil det være, om ikke umulig, så i alle fall en meget omfattende oppgave å finne cacher både i alle “fylker” og alle “kommuner”. Men alle regioner og alle departementer i Frankrike, det bør være innenfor hva som er mulig, i alle fall for en som er så ofte i Frankrike som jeg er. Kommunene kan vi heldigvis glemme.

Dårlig internet gjør at jeg ikke får sett nærmere på hva jeg skal gjøre videre i dag. Da jeg bor i et leilighetshotell og ikke et vanlig hotell, serverer de ikke frokost her. Så nå må jeg ut og finne meg noe frokost.

Skjønt nå har i grunnen dagens tur, i alle fall starten av den vist seg å gi seg selv. Jeg glemte et sett sykkeltøy på hotellrommet i Rouen. Jeg hadde “vasket” det, og hengt det til tørk. Og glemt det. Ulempen med å henge det til tørk i klesskapet, hvor man risikerer ikke å se det. Jeg har fått bekreftet fra hotellet at det er der. Gårsdagens sykkelklær, som jeg vasket og hengte til tørk her, er ikke tørre. Så jeg har ikke klær for å sykle langt i dag. Det må bli en tur til nærmeste togstasjon, og så finne tog tilbake til Rouen, og et tog videre derfra.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.

Sykkelturer