Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag had­de jeg bestemt meg for å dra til Hon­fleur. Man­ge av byene langs den frans­ke kana­kys­ten ble sterkt ska­det under and­re ver­dens­krig. Noen byer, som Le Hav­re, ble bom­bet helt fla­te og er helt gjen­opp­byggt etter kri­gen. Jeg had­de engent­lig plan­lagt å dra inn­om Le Hav­re. På den annen side had­de jeg ver­ken plan­lagt å besø­ke ver­ken Ami­ens eller Rou­en på den­ne turen. Men man må kunen impro­vi­se­re litt, når tema­et er gitt. Hon­fleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangs­punk­tet aut­ten­tisk by, skjønt som med så man­ge turist­byer, blek­ner auten­ti­si­te­ten noe.

Til fro­kost tenk­te jeg å få en over­sikt over hotel­ler i Hon­fleur. Det er åpen­bart popu­lært å rei­se dit i hel­ge­ne. Når man er på en tur som den­ne, har man ikke noe for­hold til hva slags uke­dag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klar­te bare å fin­ne ett ledig hotell­rom i Hon­fleur, også den­ne gang et lei­lig­hets­ho­tell, men bare en ett­roms lei­lig­het den­ne gan­gen. Jeg bestil­te selv­agt den med en gang. Det var mye ledig fra søn­dag til man­dag og vide­re i føl­gen­de uken. Men det hjalp ikke meg når det var lør­da­gen det pas­set å dra dit.

Etter fro­kost til jeg til Fnac i Rou­en og kjø­pet en bra­kett for å fes­te mobil­te­le­fo­nen til syk­ke­len. I det smme sen­te­ret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men den­ne gan­gen som den bur­de være.

En dansk butikkje­de som går ut ver­den med sitt dans­ke navn, med sin ø. Når ø’en synes å ha blitt en slags mote­bok­stav, er det ingen grunn til ikke å bru­ke den. Vi ser dess­uten at IKEAs svens­ke navn også har blitt en suk­sess. Ingen grunn til å ang­li­fi­se­re skrive­må­ten med “Soest­re­ne” osv. Hva de sel­ger, vet jeg ikke. Fore­lø­pig var det bare bygge­ar­bei­der i loka­let hvor de skal åpne.

Men jeg var alt­så hos Fnac, Nå har den vir­ke­lig blitt high­tech. Skjønt high tech og high tech. Vi får sta­dig høre hvor­dan elekt­ro­nikk er høy­tek­no­lo­gi. Men selv på en enkel ting som en syk­kel, kan det nok være vel så avan­sert tek­no­lo­gi i mate­rial­be­hand­ling i ram­men, i brem­ser osv. Høyte­ko­no­lo­gi er mye mer enn elekt­ro­nikk. Men slik ble i alle fall syk­ke­len.

Det var mye bed­re å ha mobi­te­le­fo­nen der, og jeg over­lot hoved­na­vi­ge­rin­gen til Goog­le. Gar­min ble degra­dert til å navi­ge­re til cacher uder­veis. For det førs­te hører jeg bed­re instruk­sjo­ne­ne fra Goog­le-damen når jeg har tele­fo­nen der, sam­men­lig­net med å ha den i lom­me på trøy­en. Frank­ri­ke er et land man man­ge rund­kjø­rin­ger, så det blir en del instruk­sjo­ner av typen “Om 200 meter, ta and­re avkjø­ring i rund­kjrø­in­gen”. Men noen gan­ger kan det bli litt uklart. Hvis jeg får beskjed om “ta til venst­re”, og det er fle­re muli­ge vei­er som alle kan sies å gå “til venst­re”, even­tu­elt ingen, er det greit å kun­ne sjek­ke kar­tet. Det er mye let­te­re når kar­tet er rett foran. Jeg synes det­te var en god inves­te­ring.

Jeg kom­mer litt til­ba­ke til det jeg sa om Rou­en i går, om at det er man­ge nye hus som er gans­ke bru­talt plas­sert i den gam­le bebyg­gel­sen. Hotel­let jeg bod­de på, Mercu­re, var et eksem­pel på det­te.

Jeg kan ikke nok om his­to­ri­en. Jeg vet ikke hvor ska­det Rou­en ble uner kri­gen. Men Det­te og and­re bygg er ikke et bygg fra gjen­opp­byg­gings­pe­rioden på 1940- eller 50-tal­let. Man bur­de all­tid være ebd­re for­be­redt når man rei­ser, og lese om ste­de­ne man drar til. For meg blir det ofte slik at det jeg har sett gjør meg nys­gjer­rig, så leser jeg hel­ler mer om det jeg har sett, etter­på.

Syk­kel­tu­ren var igjen gans­ke begi­ven­hets­løs. Etter å ha kom­met et styk­ke ut fra Rou­en, fulg­te vei­en åsryg­gen langs Sei­nen. Det var en gans­ke tung mot­bak­ke opp dit. Det pas­set fint med et stopp i bak­ken for å se på utsik­ten. Kra­ne­ne tyder på at de er omtrent så langt opp i Sei­nen de litt stør­re båte­ne kan kom­me.

På top­pen av bak­ken gjor­de det godt med en liten pau­se med en is, noe kaldt å drik­ke, samt å få etter­fylt drikke­flas­ke­ne på syk­ke­len. Det var en varm dag. Når målet er på hav­nivå, vil sli­ke mot­bak­ker all­tid beløn­nes med fine utfor­kjø­rin­ger når man skal ned igjen. Jeg liker utfor­kjø­rin­ger som ikke er for brat­te, som har svin­ger men ikke krap­pe svin­ger. Den­ne ned­kjø­rin­gen var slik.

Jeg ble også i dag ledet inn på en grus­vei, med gans­ke grov og løs grus. Ikke min favo­ritt når jeg har tungt las­tet syk­kel.

Men etter en stund fort­sat­te det som en ser­vice­vei langs elven med dels asfalt, dels betong­dek­ke. Det var dår­lig og hul­le­te asfalt, og også gans­ke sto­re hull i beton­gen. Jeg måt­te pas­se på hvor jeg syk­let, og ta det gans­ke rolig her.

Det så ut som om det var noe man fei­ret den­ne hel­gen, uten at jeg vet hva. Man­ge ste­der var det pyn­tet med sli­ke bal­lon­ger, det var leker for barn, og enkel­te steng­te vei­er (men det var greit å syk­le, selv om de var stengt for bil­tra­fikk).

Turen i  dag ble på ca 80 km.

Vi har på man­ge og uli­ke måter blitt min­net om at med virk­ning fra i dag, 1. juli 2018, set­tes den gene­rel­le farts­gren­sen på van­li­ge lande­vei­er uten midt­de­ler ned fra 90 til 80 km/t. Bile­ne har blitt sik­re­re. Det er fær­re som dre­pes og ska­des inne i bile­ne. Men defor­ma­sjons­so­ner, sik­ker­hets­bel­ter med belte­stram­me­re, ari­ba­gs og annet hjel­per ikke noe for folk uten­for bile­ne. Når bile­ne har blitt sta­dig mer kom­for­tab­le og sik­re­re, kan det være grunn til at det øker risi­ko­en for folk uten­for bile­ne, for­di det blir fris­ten­de å kjø­re for­te­re. Når jeg syk­ler liker jeg at farts­gren­se­ne er lave­re. Men jeg kjø­rer også en del bil i Frank­ri­ke. Da kom­mer nok hel­ler ikke jeg tli å like at farts­gren­se­ne er resu­sert.

Som sagt var dagens mål Hon­fleur. Jeg har vært her en gang før, men had­de lyst til å besø­ke ste­det en gang til. Jeg var der nok mer “off sea­son” sist, og jeg hus­ker ikke hva slags dag det var. Jeg hus­ket ikke ste­det som så over­svømt av turis­ter som det var nå. Men jeg kan ikke kla­ge. Jeg er en turist som had­de lyst til å besø­ke Hon­fleur, og da er ikke jeg i posi­sjon til å kla­ge over at and­re turis­ter også øns­ker å besø­ke ste­det. Noen skal ha meg seg bile­ne inn i sli­ke gater. Men jeg liker å se at folk tar til­ba­ke gate­ne, både her og and­re ste­der. Gate­ne ble ikke byg­get for biler, men har blitt okku­pert av bilis­ter som har tatt seg til ret­te. Noen ven­ter til og med at folk som går i en gate som folk har vun­net til­ba­ke skal flyt­te seg bare for­di man har valgt å ta med en plass­kre­ven­de blikk­boks som ikke hører hjem­me i gaten. Det synes jeg ikke det er noen grunn til. Bilis­te­ne får til­pas­se seg, om de vel­ger å kjø­re inn et slikt sted.

Jeg kom til ste­det omtrent da fot­ball­kam­pen mel­lom Frank­ri­ke og Argen­ti­na var sutt. Jeg så ikke noe av den, men skjøn­te på jube­len fra de man­ge bare­ne at Frank­ri­ke måt­te ha vun­net. Jeg må inn­røm­me at jeg ikke vist­te mer enn at de had­de vun­net en kamp i fort­bal-VM, men det var tyde­lig at Frank­ri­ke had­de vun­net.

Da jeg begyn­te å plan­leg­ge den­ne turen, så jeg for meg områ­det hvor jeg er nå som et pas­sen­de mål. Jeg begyn­te å under­sø­ke tog­for­bin­del­se­ne fra det­te områ­det i ret­ning “hjem” til La Gran­de Mot­te. Nå har jeg fort­satt fire tog­da­ger igjen (etter at jeg “snek” en dag — jeg skal ald­ri gjø­re det igjen).  Jeg tel­ler litt på kna­ppe­ne hva jeg skal gjø­re.

I til­legg til det jeg har nevnt tid­ligee, har jeg også med noe man van­lig­vis ikke plei­er å ha med på sykel­tur: Manu­skrpt til en ny utga­ve av boen “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”. De ble ved­tatt en ny ånds­verks­lov 15. mai, og den trer i kraft i dag, 1. juli. En slik bok bør selv­sagt være basert på gjel­den­de lov­giv­ning. Der­for hast­re det å gjø­re fer­dig en ny utga­ve. Det er ikke vel­dig sto­re end­rin­ger om vi sam­men­lig­ner gam­mel og ny lov, så det er ikke nød­ven­dig med en omfat­ten­de revi­sjon. men alle bestem­mel­se­ne har skif­tet plass. Jeg har fått sett litt på det­te å noen av de litt leng­re tog­strek­nin­ge­ne, men jeg skul­le gjer­ne hatt noen dager fo rå kom­me vide­re med det­te. Pro­fes­so­rer har i prak­sis ald­ri helt ferie, Det er all­tid noe vi gjer­ne skul­le ha gjort fer­dig.

Jeg kan f.eks. ta toget for å besø­ke Mont Saint Michel, et sted jeg også  har vært før, men som jeg ger­ne vil besø­ke igjen. Skjønt drar jeg dig, vil jeg nok dra til en by i nær­he­ten, set­te fra meg baga­sjen på et hotell og syk­le uten baga­sje. En av ulem­pe­ne når man er på syk­kel­tur, er at man ikke har noe sted å gjø­re av baga­sjen om man vil inn og se en sever­dig­het. Kjø­rer man bil, kan man låse bag­sjen ned i baga­sje­rom­met. På syk­ke­len blir den stå­en­de ulåst og ube­skyt­tet. Jeg liker ikke å gå fra baga­sjen slik.

Jeg har kon­sta­tert at tog­for­bin­del­se­ne fra Hon­fleur er dår­lig. Her­fra har det ikke gått tog å man­ge år. Det er noe her som heter “Place de la Gra­re”, alt­så sta­sjons­plas­sen. Men det­te var alle spo­re­ne jeg så etter noen jern­bane.

Synd, men trist. Hvis jeg skal fin­ne et tog, må jeg syk­le en drøy mil, minst. Ikke så vel­dig langt, men like­vel. Og for­bin­del­se­ne vide­re til dit jeg gjer­ne kan ten­ke meg å dra, er gans­ke krong­le­te.

Egent­lg skul­le jeg gjer­ne ha  dratt til Noirmoutier-en-l’Île og Pas­sa­ge du Gois, hvor årets Tour de Fran­ce star­ter. Men det ser ut til å være to dagsetap­per på syk­kel unna nær­mes­te jern­bane­sta­sjon. Så det blir ikke aktu­elt. Jeg må sove på det.

Jeg sa tid­li­ge­re at jeg ikke har noen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land. Det er en ann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Den­ne gan­gen pas­set det å inklu­de­re de prov­si­ne­ne jeg mang­let i Neder­land. Frank­ri­ke er et stort land, og jeg har man­ge og sto­re hvi­te flek­ker på mitt cahce­kart over Frank­ri­ke. Så å fin­ne cache i alle, er et mer lang­sik­tig mål. Men nå lig­ger depar­te­men­ter hvor jeg man­ger cache på rek­ke og rad lans kys­ten, og jeg tar selv­føl­ge­lig med meg minst en cache i hvert depar­te­ment. Det er bare et av depar­te­men­te­ne jeg har vært inn­om, hvor jeg had­de fun­net cache før. Og jeg kom­mer nok “helt til­feltig” til  å leg­ge inn noen cachestopp, og kan­skje ta noen omvei­er for å fin­ne cacher i depar­te­men­ter jeg mang­ler Men kom­plett blir det ikke.

DIs­se cachekar­te­ne viser funn i admi­ni­stra­ti­ve enhe­ter på to nivå­er, som fyl­ke og kom­mu­ne i Nor­ge, i til­legg til det nasjo­na­le nivå­et. I Frank­ri­ke er det ikke så enkelt. Frank­ri­ke har minst tre nivå­er, i til­legg til det nasjo­na­le. VI har regio­ner, som det nå er 13 av, etter at fle­re regio­ner nylig ble slått sam­men. Under det­te der det depar­te­men­ter. Jeg hus­ker ikke akku­rat hvor man­ge. Men her jeg er nå fun­ge­rer inter­nett dår­lig, så jeg får ikke sjek­ket det. Det er man­ge sider jeg ikke får opp. På nivå 3 kom­mer kom­mu­ner. Det er ca 36.000 kom­mu­ner i Frank­ri­ke, hvor­av rundt 20.000 har fær­re nn 500 inn­yggre. Det bur­de vært Sen­ter­par­ti­ets drøm­me­land.

I til­legg til det­te er det kan­to­ner, som så vidt jeg vet er valg­kret­ser ved nasjo­na­le valg. Og stør­re byer er delt inn i arron­dis­se­men­ter. Jeg har for­søkt å for­stå den ami­ni­stra­ti­ve struk­tu­ren i Frankrke, og på hvil­ke nivå man har ansvar for hva,  Men jeg har gitt opp.

Hol­der vi oss til geocaching, nøy­er man seg med å age sta­ti­stikk på de to øvers­te nivå­ene, under det nasjo­na­le. For Frank­ri­ke er det regio­ner og depar­te­men­ter. For de fles­te land vil det være, om ikke umu­lig, så i alle fall en meget omfat­ten­de opp­ga­ve å fin­ne cacher både i alle “fyl­ker” og alle “kom­mu­ner”. Men alle regio­ner og alle depar­te­men­ter i Frank­ri­ke, det bør være innen­for hva som er mulig, i alle fall for en som er så ofte i Frank­ri­ke som jeg er. Kom­mu­ne­ne kan vi hel­dig­vis glem­me.

Dår­lig inter­netg gjør at jeg ikke får sett nær­me­re på hva jeg skal gjø­re vide­re i dag. Da jeg bor i et lei­lig­hets­ho­tell og ikke et van­lig hotell, ser­ve­rer de ikke fro­kost her. Så nå må jeg ut og fin­ne meg noe fro­kost.

Skjønt nå har i grun­nen dagens tur, i alle fall star­ten av den vist seg å gi seg selv. Jeg glem­te et sett syk­kel­tøy på hotell­rom­met i Rou­en. Jeg had­de “vas­ket” det, og hengt det til tørk. Og glemt det. Ulem­pen med å hen­ge det til tørk i kles­ska­pet, hvor man risi­ke­rer ikke å se det. Jeg har fått bekref­tet fra hotel­let at det er der. Gårs­da­gens syk­kel­klær, som jeg vas­ket og heng­te til tørk her, er ikke tør­re. Så jeg har ikke klær for å syk­le langt i dag. Det må bli en tur til nær­mes­te tog­sta­sjon, og så fin­ne tog til­ba­ke til Rou­en, og et tog vide­re der­fra.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

 

Print Friendly, PDF & Email