Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.

Jeg har kommet til dag 16, og er nå fremme i La Grande Motte. Eller jeg kom til dag 16 i går. Først en kort oppsummering av de dagene jeg ikke har skrevet om.

Dag 14 tok jeg toget fra Caen til Tours i Loire. På toget merket jeg meg at oversetteren av den, opprinneig tyske boken som på norsk heter “Sjarmen med tarmen”, ikke har klart å finne noe tilsvarende tittel med rim, på fransk. Den tyske originaltitteen er “Darm mit Charme”.  Jeg forstår heller ikke hvorfor de på fransk skal gjøre det til den diskrete sjarmen.

Da jeg kom til Tours, relativt tidlig til meg å være, rundt kl. 15, tenkte jeg å sykle en tur i området. Mens jeg spiste en, typisk meg, sen lunsj, oppdaget jeg at det ikke var veldig langt til Saumur, som er i et annet departement og en annen region. Dette ble for fristende for geocacheren. Jeg tok toget til Saumur, med en plan om å sykle tilbake til Tours. Men akkurat i det jeg gikk av toget i Saumur, begynte det å plaskregne og tordne. Jeg tok på meg regntøy, syklet for å finne den geocachen jeg hadde sett meg ut (og fant den), og syklet rett tilbake til stasjonen, og tok første toget tilbake i retning Tours. Toget sto faktisk på stasjonen da jeg kom dit, så det ble en kort visitt. Da vi var kommet et stykke på veien tilbake, hadde været klarnet opp, og jeg gikk av toget i Langeais, og syklet for å finne noen slott og noen geocacher.

Dag 15 tok jeg toget fra Tours til Clermont Ferrand, en by som kanskje er mest kjent for at Edouard Michelin kom herfra.

Hei, jeg er Michelin. Det er et dekknavn.

Det var et togbytte underveis i Nevers, og det kunne ha vært akkurat nok tid mellom togene til å finne en geocache. Men jeg fant ikke den jeg satset på, og syklet tilbake til sasjonen med uforrettet sak. Der sto det at toget videre til Clermont Ferrand var 50 minutter forsinket, så jeg kunne ha rukket å lete etter en til. Men jeg dro ikke ut igjen.

Clermont Ferrand er ikke den byen som kommer høyest opp på listen over byer jeg vil besøke igjen. Det er en gammel industriby, preget av at industrien har  blitt borte. Det er mye byggaktivitet, så det ser ut til å være en viss opptimisme. Men byen har ikke funnet sin identitet i en postindustriell tid. Byen. i alle fall slik jeg oppfattet den, mangler sjel og sjarm. Ikke en gang i sin egen turistreklame, forsøker Clermont Ferrand å gi inntrykk av at det er en interessant by. De skriver at folk som kommer dit, mest kommer av profesjonelle grunner. De skal på jobb, i møter, studere, osv.

Men Massif Central er et interessant område. Det er et område med et veldig stort antall “utdødde” vulkaner. Jeg skriver alltid “utdødde” i anførselstegn når det gjelder vulkaner. De er ikke til å stole på. Alle trodde at vulkanen på Vestmannaeyjar på Island var utdødd, fram til den hadde utbrudd i 1973. En av de nærmeste vulkantoppene til Clermont Ferrand er Mont Or, Gullfjellet. Det går tog tid fra Clermont Ferrand.

Den meste kjente vulkantoppen i Auvergne er Puy de Dôme. Den står på listen over steder jeg har lyst til å besøke.

Jeg har vært innom stedsnavn noen ganger. Dette stedet som heter Tulle har jeg hatt lyst til å reise til flere ganger, bare på grunn av navnet. Jeg aner ikke hva slags sted det er.

Siste dagen, dag 16, var med somletog fra Clermont Ferrand gjennom Cevennene til Nîmes. Jeg har lenge hatt lyst til å reise med det toget, og et av målene for turen var å avslutte med nettopp det toget. Det var en av grunnene til at det ble en ganske kronglete “hjemreise”. Det er ikke dette toget folk velger om de skal fort og effektivt fra Paris, Lyon eller andre byer til Nîmes, Montpellier, osv. Det er nok heller ikke den ruten de fleste ville velge for å reise med tog fra Clermont Ferrand til Nîmes. Det går nok fortere å ta toget til Lyon, og TGV derfra. Det toget jeg tok fra Caen til Tours, skulle fortsette til Lyon. Da jeg søkte etter forbindelse fra Clermont Ferrand til Nîmes, kom det mange forslag om tog via Lyon.

Å ta tog gjennom vinduet på et tog er en interessant øvelse. Motivet dukker plutselig opp, og er bort etter noen sekunder. Det er reflekser i vinduet, osv. Det var enklere den gang vinduene kunne åpnes.

Dette kan antagelig være en ganske fin sykkeltur. Google foreslår en sykkelrute som er 344 km fra Clermond Ferrat til La Grande Motte  Det burde bli en tur på 3-4 dager for en person som meg. Kanskje jeg tar en slik tur en annen gang. Den klassiske turen gjennom Cevennene er det som er beskrevet av Robert Louis Stephenson i boken Travels with a Donkey in the Cevennes“, en av de klassiske reiseskildringer som nettopp har kommet  en ny utgave på norsk. Det er en fottur som vanligvis tar ca to uker. Om den er egnet for sykling, vet jeg ikke. Da må man nok i alle fall ha en terrengsykkel.

Det er ca 40 km å sykle fra Nîmes til La Grande Motte, så det er en helt grei sykkeldistanse. En ting er å ha planlagt en slik avslutning, noe helt annet er det å få det som en overraskelse fordi toget er innstilt på grunn av streik. Men det går et tog fra Nîmes til Le Grau du Roi, som er bare ca 7 km fra vår leilighet.Jeg hadde aldri reist med det toget, og hadde lyst til å prøve det. Jeg har faktisk aldri syklet til Nîmes, men jeg har syklet til alle stasjonene på toglinjen mellom Nîmes og Le Grau du Roi. Jeg pleier å sykle en del treningsrunder i det området,

Det har vært noen forsinkede tog. Jeg har inntrykk av at de sliter med et vedlikeholdsetterslep på rullende matriell etter streikene, som fortsatt gir en del problemer. Toget til Nîmes skulle være fremme 17.58, og toget videre skulle gå 18.54. Jeg tenkte å spise en is og drikke en kaffe mens jeg ventet på toget. Vi kom til Nîmes noen få minutter forsinket. Jeg gikk av toget, og så at det sto annonsert et tog til Grau du Roi som var 30 miutter forsinket, som skulle gå om få minutter (det skulle ha gått 17.38), fra spor C. Jeg så meg om for å finne ut hvordan jeg kom meg til spor C, og oppdaget at det var der jeg var. Det toget jeg hadde kommet med til Nîmes skulle fortsette til Grau du Roi, så det var bare å komme seg på toget igjen. Det må ha vært et eksempel på improvisasjon for å unngå for mye forsinkelser, og ikke normalt ruteopplegg, siden toget til Grau du Roi skulle ha gått 20 minutter før dette toget etter ruten skulle ankomme Nîmes. Jeg kom meg i alle fall fram tidligere enn jeg hadde regnet med, takket være et forsinket tog.

Jeg får ikke drøye for lenge med hovedkonklusjonen: Å ha med sykkel på interrail har fungert utmerket. En interrailbillett er en togbillet, men en meget fleksibel sådann. Det handler om hvordan det er lagt til rette for å ta med sykkel på tog. Det er stort sett fungert utmerket. Men vi må advare utlendinger som tenker på noe lignende, å ikke ta med sykkel til Norge. De risikerer å bli stående fast ved en tunnel som er stengt for syklende, uten at det er laget noen alternativ  rute, siden Statens Vegvesen ikke bryr seg om folk som sykler. Eller de risikerer at toget de hadde tenkt å ta er erstattet av en buss, som ikke tar med sykler.

Med stadig større grad av privatisering, også i jernbanesektoren, kan man ikke regne med at interrailbillett aksepteres på alle tog. Dtr var enklere før, da det bare var nasjonale jernbaneselskaper. Det har ikke vært noe problem for meg, men det er noe man bør være oppmerksom på.

I Tyskland og Frankrike er mye av jernbanetrafikken regionalisert. Det er fortsatt Deutsche Bahn (DB) eller Societé National Chemin de Fêr (SNCF), men det er f.eks. DB Nordrhein Westfalen, eller SNCF Haut de France. I alle fall i Frankrike kan togsettene være litt ulike fra region til region. Om også det kan være regionale ulikheter når det gjelder praksis med å ta med sykler, vet jeg ikke.

Planleggingsappen fra Interrail fungerer utmerket. Den er et utmerket hjelpemiddel om man skal reise med tog, uansett hva slags billett man har. Man kan spesifisere sitt søk til bare å omfatte tog som tar med sykler, bare direktetog, bare tog hvor det ikke kreves plassreservasjon, undersøke tog fram i tid, osv. Informasjonen kan være noe mangelfull. Men det skyldes nok at informasjonen fra de ulike jernbaneselskapene er mangelfull.

Det er flere ulike måter å plassere sykler på tog. I de fleste land er det satt av litt plass til sykler i noen vogner, som er merket med sykkelsymbol, I Tyskland, og til dels i Sveits er det egne sykkelvogner med plass til sykler og syklister.

Det kan til tider bli ganske trangt i disse vognene.

I Danmark, til dels Tyskland, Nederland og Belgia lener man syklene mot en rad klappseter. I noen vogner er det et “sikkerhetsbelte” til å sette fast syklene med, Man bør ha med bagasjestrikk, for å kunne feste sykkelen.

I Frankrike henger man i de fleste tilfeller syklene opp etter forhjulet i kroker. Det er det mest plasseffektive systemet. Men det forutsetter i praksis at man tar bagasjen av sykkelen, og noen kan ha problemer med å løfte sykkelen på en slik måte at man får festet den.

Dette er fra et sveitsisk lokaltog med egen sykkelvogn. Om jeg husker rett, var det plass til 24 sykler i den  vognen.

På dette toget gjennom Cevennene, hadde de omdisponert én sykkelplass til skistativ. Det var litt utenfor skisesongen, men det viser i alle fall at det er mulig. I stedet for å se muligheten, har NSB/Gjøvikbanen heller stoppet togtilbudet til det populære utfartsstedet Stryken.

NSB har veldig mye å lære. Først og fremst er det et spørsmål om vilje, og om å ta folk som sykler på alvor. Når NSB får kritikk for dårlig service til folk som sykler, svarer de gjerne med at de til og med setter opp egne sykkeltog på Bergensbanen for folk som skal sykle Rallarvegen. Det er vel og bra for de som skal sykle Rallarvegen. Men det er en særdeles fattig trøst for de som vil ha med sykkelen på toget for å sykle andre steder. Jeg har vært inne på tanken om å ta med sykkelen på tog til Bodø for å sykle i Lofoten, samt til Røros for å sykle langs Glomma. Jeg har fått en hang up på å sykle langs elver. Men så lenge jeg ikke kan være sikker på å kunne reise med sykkelen på planlagt tidspunkt, blir det ikke aktuelt. Skal man ha med sykkelen på lange distanser i Norge, må man velge fly, ikke tog. Det er trist på så mange måter.

<edit>Jeg har fått opplyst følgende fra Bård Aase, uten at jeg har sjekket opplysningene nærmere: Det er NSB om kjører til Gøteborg. Fra Gøteborg er SJ ansvarlig, men det er DSB som kjører, med sykkelvogner i alle togsett.</edit>

Mitt inntrykk er at det er ganske mange som har med sykkel på tog der det er lagt til rette for dette. Lager man et godt tilbud, vil folk bruke det. Man kan heller ikke se på hvert enkelt tjenesteelement som noe som isolert sett skal lønne seg. Det er et spørsmål om å gjøre totaltilbudet attraktivt. Man kan ikke kreve at spisevogner skal lønne seg isolert sett som restauranter. I Norge går langdistansetog langsomt. Noe av det noen ganger likevel gjorde det fristende å ta et ettermiddagstog, var at man kunne sette seg ned, etter en stund gå i restaurantvognen og spise en ordntlig middag, og så gå tilbake til plassen sin for å jobbe, lese eller sove. Blårussen fjernet restaurantvognene, og gjorde togtilbudet langt mindre attraktivt. Jeg vurderer ikke lenger ettermiddagstog fra Oslo til Stavanger, Bergen eller Trondheim som et interessant alternativ. Min gamle tante med dårlig rygg sluttet å bruke toget da hun ikke lenger kunne sende bagasjen som reisegods. Hun klarte ikke å håndtere bagasjen selv. Men blårussen kom vel til at reisegodstjenesten ikke lønte seg. Hvis det legges til rette for å ta med sykkel, vil flere velge toget. Jeg har ingen innvendinger mot at man må betale for sykkelen, slik man må i Danmark, Nederland og Belgia.

Vi kan ikke klandre NSB for at det er mye buss for tog i sommer. Det er BaneNOR som har ansvar for sporene, og NSB kan ikke kjøre tog når sporet er stengt for vedlikehold. Men NSB kan kreve at i alle fall noen av de bussene de setter inn, skal kunne ta med sykler.

Det er politikerne som har ansvar for tingenes dårlige tilstand. Men det er ikke først og fremst dagens politikere. Det er resultat av mange tiårs forsømmelse av jernbanen i Norge. Vi kan antageligvis starte med Einar Gerhardsens regjeringer, og alle regjeringer vi har hatt i Norge etter dette. Det gjelder regjeringer av alle farger. Jeg tror vi må gi Ketil Solvik-Olsen rett i at det aldri har vært satset mer på jernbane enn nå, i alle fall om vi holder oss i et 50-60 års perspektiv. At de satser enda mer på motorveier, det er så. Her skulle jeg gjerne ha sett en annen prioritering. Mer til tog og sykkel, og mindre til motorveier. I Europa har man i mange år satset på tog og på sykkel. I Norge har man satset på bil og fly. Men nå sporer jeg av.

Jeg tok toget bare en kort strekning i Danmark. Det var ikke noe problem å ta med sykkel på det toget, men jeg skulle ha hatt en egen billett for sykkelen. Da jeg ikke hadde slik billett, sa konduktøren bare at “da husker du det til neste gang”, og hun visste ikke hva en sli billett koster. Hvordan det fungerer på andre tog i Danmark, vet jeg ikke.

I Tyskland tar de ikke med sykler på alle tog, noe jeg fikk erfare på toget fra Puttgarden til Hamburg. Jeg hadde da ennå ikke oppdaget muligheten til å søke etter tog som tar sykler. Men det hadde ikke spilt noen rolle. Jeg var kommet av båten, og ville med det første og beste toget i den retningen jeg skulle. Ferjehavner er ikke noen interessante steder å være. Så lenge det faktisk var god plass både til meg og sykkelen, synes jeg konduktøren kunne ha vært litt mer smidig. Jeg møtte langt mer smidige konduktører på andre tog

Jeg tok bare det første toget som kom. På informasjonsoppslagene med togavganger på tyske stasjoner, er det angitt sykkelsymboler på tog som tar sykkel. Jeg reiste ikke med noen av de togene som krever reservasjon og betaling for sykkel, så jeg vet ikke hvordan de fungerer.

I Nederland kan man, så langt jeg har erfart, ta med sykler på alle tog. Jeg må ta noen forbehold når det gjelder internasjonale forbindelser med høyhastighetstog. De har jeg ikke prøvd og jeg har ikke undersøkt dem nærmere. Man må ha en egen billett til sykkelen på tog i Nederland, som koster 6,10€ for en dag. Men man kan ikke ha med sykkel på tog i rushtiden, definert som fra 06.30 til 09.00 og fra 16.00 til 18.30. Dette er slikt jeg helst ikke vil vite. Skulle det bli aktuelt igjen, vil jeg nok være dum utlending, som ikke har forstått dette.

I Belgia kan man, så langt jeg har erfart, ta sykkel med på alle tog, men igjen må jeg ta forbehold for høyhastighetstogene. Man må ha egen sykkelbillett, som koster 8€. Det enbefales ikke å ta med sykkel i rushtiden, men det står ikke at det ikke er tillatt. Jeg merket meg at det på nettsiden til det belgiske jernbaneselskapet står at man også kan ta med tandem og tilhenger.

På et fransk tog så jeg dette skiltet:

På nettsidene til SNCF står det at man bare kan ta med sykler med normal størrelse.

I Frankrike trodde jeg at man kunne ta med sykkel gratis på alle TER og InterCity-tog, men at man må reservere plass og at det koster ekstra om man vil ha med sykkel på TGV. Og at ikke alle TGV tar med sykkel. Dette trodde jeg fram til Inter City toget fra Nevers til Clermont Ferrand. Toget var 50 minutter forsinket. Det var et langt tog, og pga forsinkelsen forsøkte de å gjøre oppholdet på stasjonen kortest mulig.

Jeg så ikke noe sykkelsymbol på noen av vognene, så jeg løftet sykkelen inn en vogn, og forsøkte å finne en plass til den. Nei, nei, sa konduktøren da han dukket opp. Du kan ikke ha sykkelen her, du må i vogn nr 3 (jeg var i vogn nr 5). Har du reservasjon? Jeg måtte innrømme at det hadde jeg ikke. Du må reservere plass til sykkelen på dette toget, og du må betale for sykkelen, sa han. Jeg spurte om jeg kunne betale til ham, og det sa han at jeg kunne. På neste stasjon måtte sykkelen og jeg ut av vognen, og forflytte oss til vogn 3, hvor det var god plass til sykler. Konduktøren hjalp meg med å  flytte sykkel og bagasje. Jeg fant en plass til meg selv. Konduktøren gikk forbi flere ganger, men han nevnte ikke dette med betaling for sykkelen flere ganger. Jeg så ingen grunn til å mase om det. Hvor mye jeg skulle ha betalt, ante jeg ikke. Men jeg har etterpå funnet ut at jeg skulle ha betalt 10€. Jeg betalte ikke noe.

nettsidene til SNCF står det at, avhengig av hva slags tog man tar, kan det hende man må reserve plass på InterCity tog, og det koster 10€. Men hvordan man finner ut på hvilke IC-tog man må reservere, og på hvilke det ikke er nødvendig å reservere, vet jeg ikke. Kanskje er det slik at man må reservere plass til sykkelen på tog hvor det generelt er krav om plassreservering, som det er på noen IC-tog. Jeg vet ikke.

Jeg sjekket informasjonen om dette toget på Interrail-appen, og det sto ikke at det tok med sykler. Jeg trodde jeg hadde merket av at jeg skulle ha tog som tok sykler da jeg søkte opp denne forbindelsen. Men jeg er ikke sikker. Det kan hende at jeg bare tok for gitt at de tok sykler på franske IC-tog.  Men de tok sykler, så her var informasjonen i appen ikke korrekt. Det var også obligatorisk plassbestilling for personer, ikke bare for sykler. Jeg gikk inn på plassreservasjonstjenesten og sjekket muligheten for å reservere på det samme toget noen dager fram i tid, men fikk bare melding om at jeg ikke kunne reservere on-line på det toget, og det sto ikke noe om å reservere for sykkel.

Når jeg starter hjemturen, som jeg kommer tilbake til, har jeg planer om å ta TGV fra Montpellier til Lyon, og andre tog derfra til der hvor selve sykkelturen starter. Jeg søkte etter forbindelser fra Montpellier til Lyon på den aktuelle datoen, men fikk ikke noen TGV når jeg søkte ettter tog som tar sykler. Jeg får gjøre som jeg gjorde sist jeg hadde med sykkel på TGV på den streningen: Gå til billettkontoret på stasjonen i Montpellier, og få de til å ordne det. Jeg har god tid til å ordne akkurat det. Det er flere varianter av TGV i Frankrike. TGV, IDTGV hvor det er en annen form for billettkontroll, uten at jeg kan forklare forskjellen, og OUIGO, som er en slags lavpris TGV. På den siste typen kan man så vidt jeg vet ikke ta med sykkel,  i alle fall ikke uten at den demonteres og pakkes i en bag.

Jeg har reist noen ganger med sykkel på tog i Sveits. Selv om det ikke var med interrailbillett, tar jeg med litt fra erfaringene der også. Sveits har meget godt utbygd kollektivtransport. Det er et ganske tett nettverk av jernbaner, som også går ganske høyt opp i fjellet. De togene jeg tok i De sveitsiske alper, var smalsporede. Så det var ikke akkurat høyhastighetstog. De fleste (alle?) tog tar med sykler, med unntak av Glacier Express og noen museumstog.

Man må betale for å ha med sykkel. Om jeg husker rett, kostet en dagsbillett 18 SFR, som er en god del mer enn hva jeg har betalt i andre land. Men det overrasker ikke at Sveits er dyrt. Sveits er rent og pent, velfungerende, litt kjedelig og dyrt.

På InterCity tog må man, etter det som er opplyst, reservere plass til sykkel. En gang jeg forsøkte det, fikk jeg beskjed om at det ikke var mulig å reservere plass. Det kunne enten bety at toget ikke hadde plass til flere sykler, eller at det ikke var reservasjon på dette toget. Den gangen valgte jeg å kjøpe billett til en annen rute, hvor jeg kunne ta med sykkel uten å reservere, som en back up. Men det viste seg at det ikke var reservasjon på akkurat det toget. Det var i alle fall god plass til å ta med sykkel.

Jernbanen suppleres av busser. I alle fall ute i “distriktene” tar disse bussene med sykler. Her er min sykkel å en buss, på vei opp til Vispenterminen for to år siden.

Et par pratiske tips, Jeg har sagt at jeg synes Google gjør bedre veivalg enn Garmin, og at det var en god investering å kjøpe en brakett for å feste mobiltelefonen på styret. Men dette trekker ganske mye strøm. Jeg har generelt inntrykk av at apper som konstant oppdaterer posisjon fra GPS bruker mye strøm, uten at jeg vet om det stemmer. Dessuten er skjemen alltid på når man navigerer, noe som også trekker strøm. Jeg har et ekstra batteri, spkalt nødlader, i styrevesken, med en USB-kabel til telefonen. Det bør være et batteri som har kapasitet til å lade lenge, og som gir kraftig nok ladestrøm. Med et batteri opplevde jeg at ladingsgraden i telefonen sank, selv om den vaf koblet på batteriet.

Jeg har også sagt at jeg har med noen bagasjestrikk. Jeg bruker dem til å feste bagen på bagasjebrettet, men har noen fler fordi det noen ganger kan være nødvendig å stroppe fast sykkelen på et tog. Om jeg tar bagasjen av sykkelen eller ikke, avhenger av hva slags system de har for transport av sykler på det toget, hvor mange sykler det er, osv. På et tog hvor jeg hadde tatt av bagasjen, tok jeg sykkelen ut først, for så å hente bagsjen etterpå. Jeg hadde bare  latt strikkene henge løst på sykkelen. En strikk viklet seg selvsagt inn i bakhjulet, kilte seg godt fast i bremseskiven, osv. Hadde den viklet seg inn i kassetten på den andre siden, hadde det vært verre. Det er syklistenes utgave av “tau i propellen”. Men vi slipper i alle fall å dykke for å få orden på dette. Etter dette er jeg påpasselig med å feste strikkene godt, slik at jeg ikke risikerer å få dem i hjulet en gang til.

Denne turen var ikke veldig planlagt. Jeg staretet med at jeg skulle komme meg fra Oslo til La Grande Motte med en kombinasjon av båt, tog og sykkel. Jeg ville starte fra København denne gangen.

Jeg ville innom Nederland. Nederland er Europas, og demed sannsynligvis verdens beste land å sykle i. Jeg har syklet i Nederland to ganger tidligere. Det er god tilrettelegging. Men det som særlig skiller Nederland fra de fleste andre land, er at syklende respekteres i trafikken. Her har jeg ikke opplevd bilister som skal presse seg forbi der det egentlig ikke er plass, som ikke overholder vikeplikt, osv. Jeg vet at det er farlig å generalisere på et ganske spinkelt empirisk grunnlag. Likevel. Nederlandske bilister er vant til at folk sykler, respekterer syklendes rett til å være i trafikken, ser etter syklende og ser dem. I Nederland ser man heller ikke folk som går i sykkelveier og sykkelfelt, annet en eventuelle turister. Det har tatt Nederland omtrent 45 år å komme dit.  Groeningen, en av pioneerbyene når det gjelder å legge til rette for sykling. Derfor ville jeg besøke Groeningen.

Alltid når jeg er på tur, forsøker jeg å finne noen geocacher. Ikke veldig mange på en tur som denne. Hvis jeg skal ha fremdrift på en sykkeldag, kan jeg ikke bruke for mye tid til å lete etter geocacher. Da jeg så på kartet som viste i hvilke provinser i Nederland jeg hadde funnet cacher, så jeg at det burde være realistisk å finne minst én cache i hver av de provinsene hvor jeg ennå ikke hadde funnet noen. Bortsett fra å sykle i Nederland generelt og Groeningen spesielt, ble dette utgangspunktet for å planlegge turen i Nederland denne gangen. Derfor ble det sykling i nord og sør, og tog mellom. Jeg kommer nok til å komme tilbake for å sykle i Nederland. Jeg vil sikkert lete etter geocacher da også, men da vil jeg ikke planlegge med utgangspunkt i dette, slik jeg gjorde nå, bare finne noen der jeg uansett er.

Jeg hadde videre lyst til å sykle langs kanalkysten i Frankrike. Jeg skrev tidligere at franskmenn selvfølgelig ikke kaller denne for “Den engelske kanal”, og fikk litt kjeft for ikke å skrive hva franskmenn kaller den. I Frankrie heter den La Manche, som betyr ermet. Det er det samme ordet som vi har i mansjett. Under planleggingen begynte jeg å se på mulige ruter “hjem” fra Honfleur og videre sydover. Jeg hadde håpet å komme til Mont St Michel. Jeg var der i 1994, men har ikke vært der siden, og har lyst til å besøke stedet på nytt. Det ligger akkurat på grensen til Bretagne. Ja, jeg hadde lyst til å finne minst en geocache i deartementet La Manche, og i minst en, kanskje to av departementene i Bretagne. Det er departementet Ille-et-Vilaine som grenser til La Manche i Normandie ved Mont St Michel. Men det er ikke langt derfra til Côtes d’Armor, med byer som Dinan og Dinard. Men dit kom jeg ikke. Jeg kan selføgelig tenke at hvis toget hadde stoppet i Rouen, slik det skulle ha gjort etter ruten, ville det ha gått. På den annen side: Den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt reiste tilbake til Rouen, var at jeg hadde glemt et sett sykkeltøy på hotellrommet i Rouen. Jeg kan ikke klandre noen andre enn meg selv for akkurat det.

Jeg var også i Bretagne i 1994, og har lyst til å reise tilbake dit. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil dra på sykkeltur dit, i alle fall ikke en tur av den typen jeg har vært på i de senere årene. For å forklare hvorfor, må jeg en omvei om geologien i Frankrike.

I Frankrike er det fjell i sydvest (Pyreneene), litt syd for midten (Massif Central), i syd-øst (Alpene) og i nord-øst (Vosges). I nord grenser Frankrike mot Ardennene. Og det er fjell i vest, i Bretagne. Mellom disse er det i stor grad avsetninger fra is og elver, som i Parisbassenget, Aquitainebassenget og Languedoc. De som har greie på slikt, vil sikkert protestere. Men for meg er det slik at disse fjellene på en måte holder Frankrike sammen. Områdene mllom fjellene er ganske flate.

I Bretagne, er det ingen høye fjell og høye topper. Dette er geologien i Armorique-massivet, som utgjør størstedelen av Bretagne:

Det er mange forkastninger som gjør landskapet kuppert, med mange og til dels bratte bakker, om enn ikke så veldig lange. Man kan kanskje sammenligne med Østmarka i Oslo. I årets Tour de France skal man sykle to etapper i Bretagne, etappe 5 og etappe 6. Ser man på profilen for disse etappene, får man et visst inntryk av topografien in Bretagne, selv om de som har lagt opp disse etappene neppe har forsøkt å finne letteste vei.

Når man sitter godt plassert foran TV og ser på at andre sykler, er det lett å tenke at “det er bare en fjerdekategori”, eller tredjekategori, det er da ikke så hardt. Gå ut og prøv selv. Kongsveien i Oslo ville sannsynligvis ha blitt klassifisert som en fjerdekategori stigning i en slik sammenheng. Turen til Tryvann ville sannsynligvis blitt klassifisert som tredjekategori, kanskje andrekategori. Og opp til Grefsenkollen neppe mer enn tredjekategori. For oss som ikke er topptrente, kanskje har en del dødvekt, og dessuten skal ha med bagasje, kan det bli mer enn hardt nok. Og det blir ikke bedre at av man får mange etter hverandre. De kan hende der er mulig å finne ruter som går langs, og ikke på tvers av forkasningene. Men en tur til Bretagne blir det uansett ikke i år.

Om jeg ikke fikk med meg regionen Bretagne i år, fikk jeg med meg regionene Pays-de-Loire og Centre, som jeg ikke hadde sett for meg at jeg ville komme innom. Så cachekartene har blitt litt grønnere. Slik var det på regionnivå før jeg startet:

Og slik ser det ut nå:

Ser vi på departementsnivå er det flere hvite flekker på kartet. Slik så det ut da jeg startet:

Og slik ser det ut nå. Det grønne skiftet har kommet et stykke.

Jeg har nevnt før at treningsgrunnlaget ikke var helt som det burde være før denne turen. Derfor har det vært fint å kunne veksle mellom å sykle og å ha noen hviledager på toget.

Jeg skal også komme meg hjem med tog, sykkel og båt. Men det blir en annen type tur. Det blir mer å ta toget til starten av en sykkeltur langs Mosel, fra der den starter i Vosges massivet i Franrike, hvor elven heter Moselle og ikke Mosel. Jeg skal sykle til der Mosel renner sammen med Rhinen i Koblenz, og planlegger å ta toget derfra til Bremen, Hamburg og Kiel, og båten hjem fra Kiel. Da blir det mer sammenhengende sykling, uten særlig mange hviledager langs Mosel. Forhåpentligvis har turen nedover, samt noen sykkelturer i Frankrike, gjort at formen er bedre innen hjemreisen.

Og jeg skal finne cacher i noen av de regioner og departementer jeg mangler, på veien til startstedet i Vosges.

Om det har lønt seg å kjøpe interrailbillett fremfor å kjøpe billetter for de aktuelle togstrekningene har jeg ikke regnet på, og jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg gjorde et valg, og satset på interrail. Det får jeg stå ved, og det kan ikke gjøres om. Man risikerer bare å bli sur på seg selv, om man i ettertid skal prøve å finne ut om det var et lurt valg eller ikke.

Jeg kommer til å gjenta dette. Jeg har også vurdert å ta med en Brompton på interrail. Det vil bli en helt annen type tur. Bromton er en utmeret sykkel, de sammenleggbare syklers Rolls Royce. Den er mye bedre å sykle på en hva man tror når man ser den. Men det er uansett ikke noen langturssykkel. Da vil det bli å reise fra sted til sted med tog, og så bruke sykkelen til å komme rundt på de stedene jeg besøker. Time will show.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.

Sykkelturer