Les vins du Tour de France 2018. 1. etappe Noirmoutier-en-l’Île — Fontenay le Comte

Første etappe starter på Noirmoutier-en-l’Île og rytterne skal krysse Passage du Gois før de kommer inn på fastlandet.

Første del av etappen går over Passage du Gois, en 4,5 km fastlandsforbindelse som er oversømt ved høyvann to ganger i døgnet. Her må man passe på klokken og tidevannet når man vil passere.

Vi får tro at de har studert tidevannstabellen godt før valg av starttidspunkt. Men selv om veien ikke er oversvømt, kan den være glatt. Den ble første gang brukt i Tour de France på andre etappe i 1999. Et fall på grunn av glatt veibane, førte til en splitt i feltet med seks minutters differanse.

Den ble brukt igjen på åpningsetappen i 2011. Det finnes også en annen forbindelse, så det er fastlandsforbindelse også når det er høyvann. Men den er ikke like interessant og spektakulær.

Etappen er helt flat, så vi må regne med et spurtoppgjør. Det er en liten fjerdekategori stigning mot slutte, etter 173 km, akkurat tilstrekkelig til at man kan dele ut klatretrøyen til den som kommer først over her. Hvem som kommer til å sitte med i et spurtoppgjør, kan være interessant. Vi får håpe vi unngår velt som gir så store tidsdifferenser som i 1999. Men etappen går for en stor del langs havet, hvilket kan bety vind. Men Yr melder fint vær og lite vind, så da bør ikke den heller skape veldig store utfordninger.

Når man kommer inn på fastlandet dreier etappen sydover mot Saint-Gilles-Croix-de-Vie før den dreier østover og inn i landet, dreier mot syd-øst og vi kommer da inn i området Fiefs-Vendéens-Mareuil.

Etappen ender i Fontenay le Comte. Vi er innom noen vinområder. Men vinmessig er dette en ganske myk og forsiktig start på årets tour. Vi er litt syd for utløpet av elven Loire. Vi er ikke så langt fra Cognac, men jeg synes ikke vi skal dra dit riktig ennå. Cognac passer ikke så godt som aperitif, og vi har ikke kommet så mye lenger enn til aperitiffen ennå.

Jeg synes det kan være misvisende å kalle Loire for én vinregion. De ulike områdene har ikke nødvendigvis mer til felles enn at de ligger langs den samme elven. Vi kan ta for oss noen andre “vinelver”. Bordeaux ligger ved utløpet av Garonne (og Dordogne). Langs Garonne finne vi også vinområdene Duras, Marmandais, Buzet, Côtes-du-Brulhois, Fronton, Lavilledieu og St-Sardos. Men vi gir ikke disse fellesbetegnelsen “Garonne-viner”.  Alsace ligger også ved Rhinen, men vi kaller ikke Alsace-vin for Rhinskvin. Bourgogne og Beaujoulais ligger begge langs Saône, og Saône renner sammen med Rhône slik at vi godt kan regne disse som én elv. Og holder vi oss til Rhône, så regnes vinene fra områdene der elven renner ut i Middelhavet som Provence- og Languedoc-viner, ikke som Rhône. Området Costieres-de-Nîmes blir noen steder omtalt som Rhône-vin, andre steder som hørende til Languedoc. Men for Loire omtales hele elvedalen til ett vinområde.

Jeg synes det er vanskelig, nærmest umulig å finne én Loire-stil. Vi er nå helt ute ved Atlanterhavskysten, og her er det selvfølgelig et kystklima. Lenger oppe langs elven, i Sancerre og Poully Fumé er det et innlandsklima. Forskjellene er store.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia