Les vins du Tour de France 2018. 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan

Før gårsdagens etappe tok jeg Fernando Gaviria ut av mitt Tour Manager lag, og satte inn Greg van Avermaet i stedet. Det var ikke noe dumt bytte. Jeg byttet også ut en mer rendyrket klatrer, og satte inn Vincenzo Nibali, som jeg tror vil kunne gjøre det bra på dagens etappe. Peter Sagan viste at vi aldri kan avskrive ham. Jeg holder ham ikke som favoritt i dag, og jeg holdt ham forsåvidt heller ikke som favoritt i går. Men han er alltid i stand til å sanke poeng.

Sjette etappe er nok en kuppert etappe, som ender med den kjente bakken Mûr de Bretagne, som rytterne skal opp to ganger. Jeg vil tro at feltet vil komme ganske samlet fram til man skal opp Mûr de Bretagne første gang. Der vil noen angripe, og det vil være angrep når de skal opp til mål.Jeg tror Greg van Avermaet og Vincenzo Nibali kan være sterke kandidater her. Etappen er antageligvis litt for hard for Peter Sagan. Men man vet aldri hva han kan stelle i stand.

En gang jeg forsøkte å finne noe å sammenligne med, kom jeg til at Mûr det Bretagne er omtrent som bakken opp til Grefsenkollen. Når den skal sykles to ganger etter at man først har syklet ca 160 km, kan det blir hardt nok.

Jeg velger å ta med profilen, også for denne etappen.

Når vi er de dette området får vi holde oss til keltisk drikke, først og fremst øl. Det brygges en del interessant og godt øl i Bretagne. Nå har det blitt slik at det brygges øl så mange steder. Om jeg skal være ærlig, så blir det ganske mye av det samme fra ulike mikrobryggerier. De brygger alle varianter av IPA, og andre typer som går igjen hos mange. Det er heller ikke slik at smått alltid er godt. Det er ikke uten grunn at de mikrobryggeriene som har vokst seg såpass store at de ikke lenger kan kalles mikrobryggerier, er de som har blitt store. Noe har å gjøre med at de startet tidlig, noe med markedsføring og selvsagt mye med kvalitet.

Min viktigste kilde til kunnskap om øl fra Bretagne er boken Deux siècles de bières en Bretagne, i tillegg til informasjon jeg har funnet på nettet og noen smaksprøver.

Ordet bière ser ut til å ha hatt en litt kronglete vei inn i det franske språket. Min franske Larousse Dictionnaire Étymologique sier at det kommer fra det nederlandske bier, som mange av oss gjenkjenner som det tyske ordet Bier. Men når det samme ordet finnes på engelsk er Oxford Dictionary ofte bedre på etymologi. I følge denne har ordet også i engelsk kommet inn fra vest-germansk, altså tysk og nederlandsk. Men det germanske ordet er basert på det latinske biber, som betyr en drink. Det kommer igjen fra det latinske bibere, som betyr å drikke. Så det latinske ordet har kommet inn i fransk via germanske språk.

Ordet erstattet det gamle la cervoise, som betegnet et øl brygget uten humle. Jeg nevner dette fordi mange i Bretagne synes å foretrekke cervoise, som har mer til felles med det bretonske korev og det walisiske cwrw (som uttales courou, så det er mulig å uttale walisisk, om man bare glemmer hvordan vi vanligvis uttaler konsonanter). Noen vil se at det er det samme ordet som det spanske cerveza og portugisiske cerveja. Når vi er inne på dette kan vi også ta med at det heter cervesa på katalansk og occitansk. Skulle du nå lure på hvorfor øl heter øl i de nordiske landene, så kan du lese om det her.

I disse tider hvor for mye CO2 i atmosfæren står for globale oppvarming og klimaendringer, og mangel på CO2 gjør at ølbrygging stopper opp, er det verdt å si litt om ølbrygging.

Under gjæring spaltes sukker til bl.a. alkohol og CO2. Når det hele står under trykk, vil CO2 oppløses i væsken, og vi får kullsyre. I tradisjonell ølbrygging vil ølet ha en andregangsgjæring i lukket beholder, enten et lite fat eller en flaske. CO2 som dannes i den prosessen gir ølet bobler. I industriproduksjon av øl, tilsettes ølet CO2 under trykk. Det gjøres også når øl tappes i et vanlig tappetårn. Når man i dag sier det er krise for ølproduksjon på grunn av mangel på CO2, gjelder det industriproduksjon av øl. Øl som gjæres andre gang på flaske, rammes ikke av det problemet. Kjøp overgjæret kvalitetsøl!

Jeg leste en dansk artikkel om tvangskarbonering av øl. Der dukket ordet fustage opp mange ganger. Jeg vet ikke hva det betyr. Men det ledet mine tanker til Wesensteen-sketjsen om doble fustasjeopphengsforkoblinger. Kanskje det var ølbrygging det gjaldt den gangen?

Men tilbake til Bretagne og øl. Det er uklart hvor lenge man har brygget øl i Bretagne. Man har holdt på i noen hundre år, men man vet ikke riktig hvor mange. På begynnelsen av 1800-tallet vokste det fram mange bryggerier. Men som i så mange andre land ble bryggeriene industrialisert og ølet standardisert fra slutten av 1800-tallet. På slutten av 1900-tallet fikk mer tradisjonelt øl sin renessanse. I Bretagne har utviklingen av ølbrygging falt sammen med bretonsk nasjonalisme og revitalisering av bretonsk kultur generelt. Pionerene blant ølbryggerne fikk drahjelp av den gryende bretonske nasjonalismen, og folk kjøpte gjerne bretonsk øl — selv om bryggerne ennå ikke hadde lært håndverket ordentlig.

Brasserie Lancelot hadde ferdig sitt første øl 12. juli 1989.

Første gang jeg fikk servert øl fra Lancelot på en bretonsk resturant (i Aigues Mortes i Languedoc-Roussillon, ganske langt fra Bretagne) tenkte jeg at Lancelot var et fint navn for et produkt med keltisk referanse. Det kunne jeg også ha valgt. Men har som startet bryggeriet heter faktisk Bernard Lancelot. Han hadde arbeidet i atomindustrien, men ville over til noe annet. Han startet først med birøkt, men biene ble angrepet av en parasitt. Da satset han på øl i stedet. Kanskje kan man si at han gikk fra bier til humle.

Lancelot, fra bryggeriet Lancelot, er et gyllent øl. Det er et overgjæret, ufiltrert øl som er ettergjæret på flaske. Produsenten sammenligner det med belgisk Trappist-øl. Om de belgiske Trappist-bryggeriene er enig i sammenligningen, vet jeg ikke. Og når vi vet at Trappist ikke sier annet enn at ølet er brygget i et Trappistkloster etter reglene for brygging av trappistøl, og ikke noe om øltype, vil en slik sammenligning måtte halte.

Under en jakt oppdaget den legendariske bretonske kongen Conan Mériadec en røyskatt ved kanten av en søldedam. Heller enn å skitne til sin kritthvite pels, valgte røyskatten å gå rett mot jegerne. Hendelsen skal ha gitt opphavet til det bretonske ordtaket heller dø enn å skitne seg til, og navnet til ølet Blanche Hermine fra bryggeriet Lancelot. Hermine er røyskatt, det dyr som symboliserer Bretagne. Ølet er et lyst hveteøl med ganske lav alkoholstyrke. Det er et utmerket, friskt sommerøl.

Bonnets Rouges (rødhettene) er et øl laget med hyllebær, som gir ølet dets rødlige farge og fruktige smak. I 1675 gjorde bretonerne opprør mot den franske kongemakten, som innførte nye skatter uten samtykke fra det bretonske parlamentet. Opprørerne valgte den røde hetten som sitt kjennemerke, symbolet på frihet. Dette røde ølet har navn etter disse opprørerne.

Ølet TeLenn Du, også det fra Lancelot, markerer det keltiske. Det har bretonsk navn, som betyr Svart harpe. Ølet er brygget på bokhvete. Det er et brunt øl, lett og litt søtlig.

La Brasserie Artisanale Touken er et lite brygger som ble åpnet 12. mai 2007 og som produserer øl med navnet Philomenn. Jeg er ærlig talt ikke helt sikker på om det siste også er navnet på bryggeriet. Kanskje er bryggeriet så lite at det må klassifiseres som et mikrobryggeri. De har kapasitet til å brygge 900 liter pr uke, og det er vel i denne sammenhengen på mikronivå.

Philomenn er også inspirert av Trappist-ølet. Blonde er et gyllent øl, som annet blond. Stout er et mørkt øl, igjen en velkjent engelsk øltype. Jeg tar også med  Philomenn Tourbée. Tourbée betyr torv. Det hadde en røyksmak, fra tørkingen av maltet. Det ga meg assosiasjoner til malt-whisky fra Islay, så som Laphroig, Talisker og Ardbeg. Denne whiskyen får røyksmak etter hvor mye røyk fra torvbrenning det er når maltet tørkes.

Brasserie de Penhors er et lite bryggeri. Bryggeriet ble startet i 1999. Ølet er overgjæret og ufiltrert. Jeg har smakt en “blonde” og en “ambre”. Dette ølet ble ikke min favoritt. Det var uklart, hadde litt tam smak og ganske lite kullsyre. Men det er noen år siden jeg smakte dette. Det kan hende at de har utviklet sitt øl siden den gang.

Britt Brasserie de Bretagne er også et bryggeri man ofte støter på om man leter etter bretonsk øl. Etter det jeg har forstått, er dette det bretonske ølet som har fått en ganske god distribusjon utenfor Bretagne.

Jeg hadde alltid tenkt på Lundefuglen som noe typisk norsk og islandsk, inntil jeg første gang besøkte Bretagne. Men den finnes også i et stort antall på fuglefjellene i Bretagne og er et symbol for regionen. Så det er ikke tilfeldig eller et utslag av en eller annen nordisk tilknytning som gjør at dette bryggeriet har fuglen i sin logo.

I Bretagne gjør man også som sine keltiske brødre litt lenger vest, man lager whisky. Jeg har lurt litt på om dette kunne være Miraculix hemmelige styrkedråper som gjør gallerne uovervinnelige. Men jeg kan ikke huske å ha sett at han noen gang har brukt et destillasjonsapparat, så da er det nok noe annet de må ha drukket.

Det er tre whisky-destillerier i Bretagne (av i alt syv i Frankrike). Det er Des Menhirs, Glann Ar Mor og Warenham. Om fransk whisky var en ukjent verden for deg, så må jeg erkjenne at det var det for meg også. Jeg visste ikke noe om dette før jeg begynte å lete etter bretonsk drikke til denne serien. Du kan lese mer om fransk whisky generelt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøpte en flaske Eddu Silver fra Des Menhirs hos Chemins de Bretagne i Paris. (Dem butikken, som i noen år var min viktigste forsyningskilde av bretonske produkter, finnes dessverre ikke lenger.) I følge damen i butikken var det denne som er referansen når det gjelder bretonsk whisky, og jeg valgte å stole på henne. Den er laget på bokhvete, som heter eddu på bretonsk, derav navnet. Produksjonen er beskrevet nærmere her.

Ved første smaking ble jeg ikke spesielt begeistret for denne whiskyen. Jeg har gjennom årene smakt ganske mange typer whisky. Men det har først og fremst vært skotsk maltwhisky, litt irsk whisky og noe japansk maltwhisky. Denne whiskyen er laget på bygg, og særlig den skotske kan ofte ha en utpreget røyksmak etter at malten har blitt tørket med varme fra torv. Den bretonske whiskyen er mer fruktig og har ingen røyksmak, i alle fall har ikke Eddu det. Den smaker i alle fall ganske forskjellig fra skotsk maltwhisky.

Jeg kom til at Eddu måtte få en sjanse til. Ved andre gangs smaking, noen dager etter den første, hadde jeg ikke lenger forventning om å få noe som minnet om skotsk maltwhisky. Da jeg smakte Eddu uten forutinntatte referanser, ble den et interessant og hyggelig bekjentskap. Men jeg tror nok at jeg også i fremtiden vil velge en skotsk maltwhisky når jeg måtte få lyst på et glass whisky. Det meste av dette er klippet inn fra en gang Tour de France tidligere var i Bretagne. Når sant skal sies: Jeg har ikke drukket noe mer av den franske whiskyen siden den gang.

Når vi er innom Bretagne, kommer vi, eller i alle fall ikke jeg, utenom Alan Stivell. Alan Stivell har betydd mye for den fornyede interessen i bretonsk kultur generelt, og bretonsk musikk spesielt. Her fremfører han Tri MartolodFestival des Vieilles Charrues i år 2000. Tri Martolod betyr tre sjømenn. Det er en gammel bretonsk sang, som handler om tre sjømenn som blir tatt av vinden og ender i New Foundland. Her treffer de en ung dame, som en menter å møtt før. De hadde møtt hverandre på markedet i Nantes, og han hadde loven henne en ring. Nei, jeg kan ikke bretonsk. Men jeg lest en fransk oversettelse av sangen. Om noen synes det kan minne om irsk musikk, så er ikke det så merkelig. Begge deler er keltisk kultur.

Det er lenge siden jeg har vært i Bretagne. Det er et område jeg gjerne vil reise tilbake til.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia