Les vins du Tour de France 2018. 10. etappe: Annecy — Le Grand-Bornand

Det er all­tid litt mor­somt når man pluk­ker en out­si­der, som John Degen­kolb, som favo­ritt, og han fak­tisk går hen og vin­ner. At Greg van Aver­ma­et og Peter Sagan også skul­le plas­se­re seg bra, var ingen over­ras­kel­se.

Det var trist at Ritchie Por­te måt­te bry­te med ska­de etter kræsj i år også.

Nå star­ter på man­ge måter et nytt Tour de Fran­ce. Etter bro­stein og øl i nord, er tien­de etap­pe fjell. Nå møter ryt­ter­ne de førs­te vir­ke­li­ge klatre­etap­pe­ne. Det er når man kom­mer til det­te sta­di­et i rit­tet at kam­pen om klatre­trøy­en skif­ter karak­ter. Toms Sku­jins, som nå har klatre­trøy­en, har 6 poeng. Det er ingen ting mot det som deles ut på dagens etap­pe. Den som er først opp en første­ka­te­go­ri stig­ning får 10 poeng. Den førs­te opp en “uten­for­ka­te­go­ri” får 20.  Det er mulig å få 51 klatre­po­eng på dagens etap­pe, hvis man er først over sam­gli­ge kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger. Nå er det de vir­ke­li­ge klat­rer­ne som mel­der seg på i den kon­kur­ran­sen. De som har ambi­sjo­ner i sam­men­dra­get må også begyn­ne å vise seg fram. Jeg tror ikke Greg van Aver­ma­et har den gule trøy­en etter dagens etap­pe. Men ingen av klat­rer­ne har vist seg fram så langt. Ryt­ter­ne rea­ge­rer dess­uten litt ulikt etter en hvile­dag. Noen er fit for fight, and­re tren­ger litt tid på å få krop­pen ordent­lig i gang igjen. Jeg avstår fra å tip­pe noen vin­ner på dagens etap­pe. Men alle sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne er i angreps­po­si­sjon og må vin­ne tid, og har ikke råd til å tape mer. Så det­te kan bli en interesant etap­pe.

Spil­ler men Tour­ma­na­ger, er det­te tiden for å set­te ut even­tu­el­le dyre sprin­te­re, og styr­ke laget med gode klat­re­re.

Jeg tar med pro­fi­len på dagens etap­pe, den førs­te ordet­li­ge fjell­e­tap­pen i årets Tour de Fran­ce.

Det er all­tid en utford­ring å fin­ne vin i fjel­le­ne. I min leting etter viner langs Tour de Fran­ce etap­pe­ne, har jeg fun­net noen sær­de­les hyg­ge­li­ge over­ras­kel­ser. Hvit­vi­ne­ne fra Savoie var for meg skjul­te skat­ter. Jeg had­de ald­ri hørt om dem, langt mind­re smakt dem før Tour de Fran­ce brak­te meg inn i områ­det. Det er utmer­ke­de viner.

I en artik­kel om Savoie i La Revue du Vins de Fran­ce skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligs­te områ­de­ne å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus, pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god og de bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge.

Dagens Nærings­liv had­de nylig en artik­kel om viner fra Savoie, og om at viner fra regio­nens mest etter­trak­te­de pro­du­sent er å få på Vin­mono­po­let. Jeg har begren­set kilde­ma­te­ria­le her hvor jeg er nå, og noen av de vine­ne de frem­he­ver er fra en litt annen del av Savoie enn der dagens etap­pe går. Kan­skje kom­mer vi til­ba­ke til det­te til en sene­re etap­pe.

En vin som har falt i min smak er Chig­nin laget på Jaquiè­re. Jeg synes det er vans­ke­lig å beskri­ve vin og smak gene­relt. Men dis­se vine­ne gir meg asso­sia­sjo­ner til fjell. Det er nok en illu­sjon, for vinen dyr­kes nede i dale­ne og ingen vin­mark lig­ger høy­ere enn 500 moh. Men det er slik jeg opp­le­ver dis­se vine­ne. Det er ikke noen stor vin med et kom­plekst smaks­bil­de. Men det er en ren og frisk vin, med fruk­tig­het uten mar­kert syre.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å set­te tal­le­ne i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

En annen vin er  Rou­set­te de Savoie, som er laget på dru­en Rou­set­te (som også kal­les Altes­se). Det er en drue som skal gi gans­ke mye syre, sitrus og fruk­tig­het, samt kryd­der. Vin som bare er beteg­net Rou­set­te de Savoie uten angi­vel­se av en appel­la­sjon i til­legg, kan lages med inn­til 50% Char­don­nay. Men er den beteg­net Altes­se er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med for­del lag­res 2–3 år.

I Combe de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deu­se. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges. I sin artik­kel, frem­he­ver Dagens Nærings­liv noen rødvi­ner.

Jeg tror ikke jeg er ale­ne om å ha over­sett vine­ne fra Savoie. Gi dem en sjan­se!

I fjell­om­rå­der som ikke er egnet for vin­pro­duk­sjon er det ofte gode beite­om­rå­der, hvil­ket vil si at man pro­du­se­rer melk og der­med ost. Akku­rat som vin­pro­duk­sjon i utgangs­punk­tet er en meto­de for å kon­ser­ve­re drue­saft, er oste­pro­duk­sjon en meto­de for å kon­ser­ve­re melk. Det pro­du­se­res mye ost i Savoie og nabo­de­par­te­men­tet Haut-Savoie.

Den førs­te osten vi kan ta med oss er Tom­me de Savoie. Det er en gene­risk beteg­nel­se på en ost som pro­du­se­res i områ­det, og den kan variere nok­så mye fra pro­du­sent til pro­du­sent, fra uli­ke ste­der og med seson­gen. Den er laget på kumelk. Den fin­nes også i en ver­sjon med lavt fett­inn­hold, visst­nok en av de få (enes­te?) AOP-oste­ne som fin­nes i en slik utga­ve. Den pas­ser godt med vin fra Savoie.

Den and­re osten er Beau­fort. Beau­fort er en fast ost av Gruy­ere-type. Den omta­les ofte som den bes­te av den­ne type ost. Men pro­du­sen­te­ne av Com­té vil sik­kert pro­te­ste­re mot akku­rat det. Det fin­nes en vari­ant Beau­fort d’Alpage, som bare kan lages om som­mer­en når kyr­ne går på fjell­bei­te. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har bei­tet høy­ere enn 1500 moh kan den kal­les Cha­lets d’Alpage. Ost som pro­du­se­res om vin­te­ren, da kyr­ne i stor grad fores med høy, er ble­ke­re.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia