Les vins du Tour de France 2018. 12. etappe: Bourg-Saint-Maurice Les Arcs — Alpe d’Huez

Resul­tat­lis­ten etter gårs­da­gens etap­pe er omtrent slik jeg had­de ven­tet å se den etter tirs­da­gens etap­pe, med sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne innen­for en ikke alt­for stor tids­for­skjell. Sky vis­te styr­ke ved at Geraint Tho­mas kun­ne vin­ne etap­pen og vin­ne gul trøye, sam­ti­dig som Chris Froo­me ser ut til å ha full kon­troll. Men det må ha vært utro­lig surt for Mikel Nie­ve å bli pas­sert noen få hund­re meter før mål, etter å ha ledet slik han gjor­de.

Mar­cel Kit­tel, Mark Caven­dish og Mark Rens­haw klar­te ikke å kom­me til mål innen­for tids­gren­sen, og er ute av rit­tet. Rik Zabel fikk  åpen­bart beskjed fra laget om at Mar­cel Kit­tel var for­tapt uan­sett, så kom deg til mål selv innen­for tids­gren­sen, så vi ikke mis­ter deg også. Han klar­te å kre­ke seg over mål med et sekunds mar­gin.

Dagens etap­pe er like bru­tal. Den star­ter rik­tig­nok med noen mode­ra­te utfor­kjø­rin­ger, før klat­rin­gen begyn­ner. De har Col de Madelei­ne (HC), Lancets de Mon­t­ver­ni­er (2 cat) som en slags mel­lom­klat­ring, før det er Col de la Croix de Fer (HC), før de avslut­ter opp Alpe d’Huez (HC). Etap­pen er len­ger enn gårs­da­gens etap­pe, hvil­ket betyr at tids­gren­sen også vil bli len­ger. Men det er ikke noen “hvile­strek­nin­ger” mel­lom fjel­le­ne. Spur­te­re som tok seg ut i går, kan få mer pro­ble­mer i dag. De spur­ter­ne som “over­le­ver” dagens etap­pe, får en ny sjan­se til å vise seg fram i mor­gen.

Med så mye fjell, og kna­pt noen del av etap­pen lave­re enn 500 moh, blir det vans­ke­lig å fin­ne vin i dag også. Jeg  vil der­for ta tak i noe annet langs dagens etap­pe.

Når ryt­ter­ne har kom­met ned den førs­te utfor­kjø­rin­gen fra start, og skal star­te på klat­rin­gen opp til Col de la Madelei­ne, pas­se­rer de Mou­ti­eres. De pas­se­rer da et par kilo­me­ter fra et sted som heter Salins les Ther­mes. Det­te nav­net for­tel­ler oss to ting. Salins sier at her er det salt, og Ther­mes sier oss at her er det var­me kil­der. Alpe­ne er fjell som ska­pes i kol­li­sjons­so­nen mel­lom den afri­kans­ke og den euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten. Også rent geo­lo­gisk sky­ver Afri­ka Ita­lia foran seg i sitt press mot Euro­pa, som gir opp­hav til vul­ka­ner og jord­skjelv i Ita­lia. Og til Alpe­ne som rei­ser seg. Så vidt jeg vet er Alpe­ne fjell som fort­satt vokser neden­fra, men erro­sjon gjør at det like­vel ikke blir høy­ere enn det er.

I vest kol­li­de­rer Alpe­ne med Mas­sif Cen­tral, som er eld­re fjell, som igjen kol­li­de­rer med Pyre­ne­ene i syd-vest. Det­te gir akti­ve områ­der med blant annet var­me kil­der, både i Alpe­ne og i Pyre­ne­ene. Steds­navn som Bains, Ther­mes osv, for­tel­ler om sli­ke kil­der. Det hen­der også at det er gans­ke kraf­ti­ge jord­skjelv i Savoie, om enn ikke like hyp­pi­ge og like kraf­ti­ge som i Ita­lia. Nok om det. I Salins les Ther­mes har man pro­du­sert salt. Vi fin­ner også and­re ste­der med Salins i nav­net i områ­det.

Vi er nær gren­sen til Ita­lia. Her­fra, via Pra­log­nan-la-Vanoi­se går det en gam­mel salt­rute gjen­nom det som nå er La Vanoi­se nasjo­nal­park, den elds­te nasjo­nal­par­ken i Frank­ri­ke, til Ita­lia. Salt er vik­tig for å kon­ser­ve­re mat­va­rer, og i pro­duk­sjon av ost. Mel­lom 1200-tal­let og and­re halv­del av 1800-tal­let gikk det kon­voi­er med mull­dyr som frak­tet salt til Pie­mon­te i Ita­lia. Det Frank­ri­ke og Ita­lia vi kjen­ner i dag, har ikke all­tid vært slik. Det har slett ikke all­tid vært kla­re gren­ser i dis­se uvei­som­me fjell­om­rå­de­ne. Men det får vi la lig­ge den­ne gan­gen.

I nasjo­nal­par­ken La Vanoi­se lever blant annet ulv og gau­pe. Kon­flik­ter mel­lom land­bruk og rov­dyr er ikke noe sær­norsk feno­men. Giro d’Italia har i de sene­re år hatt en ulv, Lupo Wolf­ie som mas­kott. Da 19. etap­pe i Giro d’Italia i 2016 gikk inn i Frank­ri­ke i det­te grense­om­rå­det, pro­te­ster­te frans­ke bøn­der. De sa at de så på Lupo Wolf­ie som en pro­vo­ka­sjon, og at han ikke var vel­kom­men i Frank­ri­ke.

Det and­re ste­det jeg vil nev­ne er Saint Jean-de-Mau­rien­ne, hvor vi fin­ner dagens mel­lom­sprint før ryt­ter­ne skal ta fatt på klat­rin­gen opp til Col de la Croix de Fer. Her fin­ner vi kniv­pro­du­sen­ten Opinel,  som har pro­du­sert kni­ver siden 1890, da Joseph Opinel kon­stru­er­te den iko­nis­ke fol­de­kni­ven med tre­skaft.Sis­te del av etap­pen er i depar­te­men­tet Isé­re. Med litt vel­vil­je kan vi fin­ne litt vin her­fra, i alle fall om vi skul­le være i områ­det, klas­si­fi­sert som IGP Isé­re. For­flyt­ter vi oss til dalen litt nord-vest for dagens etap­pe fin­ner vi under­om­rå­det IGP Coteaux du Gré­sivau­dan, i skrå­nin­ge­ne i Char­tereuse­mas­si­vet. Her får dru­ene mye sol, og det er et varmt mikro­kli­ma. Det pro­du­se­res mest hvit­vin, men også rødvin og rosé­vin.

Det dyr­kes noen tra­di­sjo­nel­le dru­er i områ­det, som man i alle fall ikke fin­ner man­ge and­re ste­der. L’Etraire de la Dui  er en rød/svart drue fra Isé­re, som gir en tan­nin­rik, fruk­tig og litt kryd­ret vin. Den skal pas­se godt til vilt, sier mine kil­der.

La Verdes­se er en hvit drue som kom­mer fra Isè­re. Den gir en alko­hol­rik vin med lys gul far­ge,

Le Per­san er en rød/svart drue som opp­rin­ne­lig kom­mer fra Saint-Jean-de-Mau­rien­ne, men dyr­kes nå i les coteaux du Gré­sivau­dan. Den gir en rela­tivt tan­nin­rik vin som sies å gå godt med rødt kjøtt, and og gås.

IGP er en klas­si­fi­se­ring på et lave­re nivå enn AOP. Det kan være utmer­ket vin. Det er man­ge eksemp­ler på at pro­du­sen­ter som eks­pe­ri­men­te­rer for å utvik­le inter­es­san­te viner, vel­ger en IGP-klas­si­fi­se­ring frem­for AOP, hvor kra­ve­ne er stren­ge­re, og der­med rom­met for eks­pe­ri­men­te­ring og pro­duk­tuv­kling tran­ge­re. Men det­te er et feno­men vi først og fremst fin­ner i områ­der hvor det også kan pro­du­se­res og pro­du­se­res AOP-klas­si­fi­ser­te viner. Når det, som i Isè­re kun fin­nes IGP-klas­si­fi­ser­te viner, tyder det på at man ikke pro­du­se­rer vin på det nivå­et som kre­ves for AOP-klas­si­fi­se­ring. Sann­syn­lig­vis er det også her enkelt­pro­du­sen­ter som sat­ser på kva­li­tet. Men viner fra den­ne type områ­der er vans­ke­lig å fin­ne uten­for områ­det. Vi er i kjen­te ski­om­rå­der, og det mes­te av vinen blir druk­ket av lokal­be­folk­nin­gen og turis­ter i områ­der.

I mor­gen skal vi ned i Rhô­ne­da­len. Der bør vi kun­ne fin­ne mer vin.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

 

 

Print Friendly, PDF & Email