Les vins du Tour de France 2018. 12. etappe: Bourg-Saint-Maurice Les Arcs — Alpe d’Huez

Resultatlisten etter gårsdagens etappe er omtrent slik jeg hadde ventet å se den etter tirsdagens etappe, med sammenlagtfavorittene innenfor en ikke altfor stor tidsforskjell. Sky viste styrke ved at Geraint Thomas kunne vinne etappen og vinne gul trøye, samtidig som Chris Froome ser ut til å ha full kontroll. Men det må ha vært utrolig surt for Mikel Nieve å bli passert noen få hundre meter før mål, etter å ha ledet slik han gjorde.

Marcel Kittel, Mark Cavendish og Mark Renshaw klarte ikke å komme til mål innenfor tidsgrensen, og er ute av rittet. Rik Zabel fikk  åpenbart beskjed fra laget om at Marcel Kittel var fortapt uansett, så kom deg til mål selv innenfor tidsgrensen, så vi ikke mister deg også. Han klarte å kreke seg over mål med et sekunds margin.

Dagens etappe er like brutal. Den starter riktignok med noen moderate utforkjøringer, før klatringen begynner. De har Col de Madeleine (HC), Lancets de Montvernier (2 cat) som en slags mellomklatring, før det er Col de la Croix de Fer (HC), før de avslutter opp Alpe d’Huez (HC). Etappen er lenger enn gårsdagens etappe, hvilket betyr at tidsgrensen også vil bli lenger. Men det er ikke noen “hvilestrekninger” mellom fjellene. Spurtere som tok seg ut i går, kan få mer problemer i dag. De spurterne som “overlever” dagens etappe, får en ny sjanse til å vise seg fram i morgen.

Med så mye fjell, og knapt noen del av etappen lavere enn 500 moh, blir det vanskelig å finne vin i dag også. Jeg  vil derfor ta tak i noe annet langs dagens etappe.

Når rytterne har kommet ned den første utforkjøringen fra start, og skal starte på klatringen opp til Col de la Madeleine, passerer de Moutieres. De passerer da et par kilometer fra et sted som heter Salins les Thermes. Dette navnet forteller oss to ting. Salins sier at her er det salt, og Thermes sier oss at her er det varme kilder. Alpene er fjell som skapes i kollisjonssonen mellom den afrikanske og den europeiske kontinentalplaten. Også rent geologisk skyver Afrika Italia foran seg i sitt press mot Europa, som gir opphav til vulkaner og jordskjelv i Italia. Og til Alpene som reiser seg. Så vidt jeg vet er Alpene fjell som fortsatt vokser nedenfra, men errosjon gjør at det likevel ikke blir høyere enn det er.

I vest kolliderer Alpene med Massif Central, som er eldre fjell, som igjen kolliderer med Pyreneene i syd-vest. Dette gir aktive områder med blant annet varme kilder, både i Alpene og i Pyreneene. Stedsnavn som Bains, Thermes osv, forteller om slike kilder. Det hender også at det er ganske kraftige jordskjelv i Savoie, om enn ikke like hyppige og like kraftige som i Italia. Nok om det. I Salins les Thermes har man produsert salt. Vi finner også andre steder med Salins i navnet i området.

Vi er nær grensen til Italia. Herfra, via Pralognan-la-Vanoise går det en gammel saltrute gjennom det som nå er La Vanoise nasjonalpark, den eldste nasjonalparken i Frankrike, til Italia. Salt er viktig for å konservere matvarer, og i produksjon av ost. Mellom 1200-tallet og andre halvdel av 1800-tallet gikk det konvoier med mulldyr som fraktet salt til Piemonte i Italia. Det Frankrike og Italia vi kjenner i dag, har ikke alltid vært slik. Det har slett ikke alltid vært klare grenser i disse uveisomme fjellområdene. Men det får vi la ligge denne gangen.

I nasjonalparken La Vanoise lever blant annet ulv og gaupe. Konflikter mellom landbruk og rovdyr er ikke noe særnorsk fenomen. Giro d’Italia har i de senere år hatt en ulv, Lupo Wolfie som maskott. Da 19. etappe i Giro d’Italia i 2016 gikk inn i Frankrike i dette grenseområdet, protesterte franske bønder. De sa at de så på Lupo Wolfie som en provokasjon, og at han ikke var velkommen i Frankrike.

Det andre stedet jeg vil nevne er Saint Jean-de-Maurienne, hvor vi finner dagens mellomsprint før rytterne skal ta fatt på klatringen opp til Col de la Croix de Fer. Her finner vi knivprodusenten Opinel,  som har produsert kniver siden 1890, da Joseph Opinel konstruerte den ikoniske foldekniven med treskaft.Siste del av etappen er i departementet Isére. Med litt velvilje kan vi finne litt vin herfra, i alle fall om vi skulle være i området, klassifisert som IGP Isére. Forflytter vi oss til dalen litt nord-vest for dagens etappe finner vi underområdet IGP Coteaux du Grésivaudan, i skråningene i Chartereusemassivet. Her får druene mye sol, og det er et varmt mikroklima. Det produseres mest hvitvin, men også rødvin og rosévin.

Det dyrkes noen tradisjonelle druer i området, som man i alle fall ikke finner mange andre steder. L’Etraire de la Dui  er en rød/svart drue fra Isére, som gir en tanninrik, fruktig og litt krydret vin. Den skal passe godt til vilt, sier mine kilder.

La Verdesse er en hvit drue som kommer fra Isère. Den gir en alkoholrik vin med lys gul farge,

Le Persan er en rød/svart drue som opprinnelig kommer fra Saint-Jean-de-Maurienne, men dyrkes nå i les coteaux du Grésivaudan. Den gir en relativt tanninrik vin som sies å gå godt med rødt kjøtt, and og gås.

IGP er en klassifisering på et lavere nivå enn AOP. Det kan være utmerket vin. Det er mange eksempler på at produsenter som eksperimenterer for å utvikle interessante viner, velger en IGP-klassifisering fremfor AOP, hvor kravene er strengere, og dermed rommet for eksperimentering og produktuvkling trangere. Men dette er et fenomen vi først og fremst finner i områder hvor det også kan produseres og produseres AOP-klassifiserte viner. Når det, som i Isère kun finnes IGP-klassifiserte viner, tyder det på at man ikke produserer vin på det nivået som kreves for AOP-klassifisering. Sannsynligvis er det også her enkeltprodusenter som satser på kvalitet. Men viner fra denne type områder er vanskelig å finne utenfor området. Vi er i kjente skiområder, og det meste av vinen blir drukket av lokalbefolkningen og turister i områder.

I morgen skal vi ned i Rhônedalen. Der bør vi kunne finne mer vin.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia