Les vins du Tour de France 2018. 13. etappe: Bourg d’Oisans — Valence

At fem ryttere skulle spurte om seieren på toppen av Alpe d’Huez, etter en så hard etappe, det hadde jeg ikke ventet. Det er tydelig at Geraint Thomas er den beste spurteren i den gjengen. Hvor stor fart han hadde på slutten, vet jeg ikke. Men på den 11. etappen aksellererte han fra 31 til 41 km/t på toppen, da han syklet forbi Mike Nieve. Jeg synes det er hardt nok å komme opp i 40 km/t på flat mark, uten å ha syklet over harde fjell først. Hvis Chris Froome skal vinne, kan Skys utfordring bli hvordan han skal kunne ta to minutter på Geraint Thomas uten at det ser ut som skuespill. Tom Dumolin virker sterk. Men han har ikke et lag som er like sterkt som Sky. Han mangler for eksempel en Geraint Thomas til å hjelpe seg.

Dagens etappe er en etappe hvor spurterne endelig vil kunne vise seg fram. Men det er nesten ingen igjen av dem. Etter at de fleste spurterne har brutt eller havnet utenfor tidsgrensen, har Alexander Kristoff rykket opp på andre plass i konkurransen om den grønne trøyen. Men han er håpløst etter Peter Sagan. Sett med norske øyne kan avslutningsetappen i Paris bli interesseant.

Når så mange spurtere er ute av konkurransen, kan rittet komme til å endre karakter. Det er gjerne spurtlagene som er interessert i å kjøre inn brudd, for å få et spurtoppgjør. Hvis de ikke har noen som kan hevde seg i en spurt, da har de ikke noe insitament til å kjøre inn brudd. Da blir det viktigere å få noen med i bruddene. For de som konkurrerer om sammenlagtseieren, spiller det liten rolle hvem som vinner etappene, så lenge ikke noen “farlige” ryttere vinner tid. Om en rytter som ligger en time etter i sammendraget skulle sitte i et brudd og vinne en etappe med fem minutters margin til hovedfeltet, betyr det ingen ting for konkurransen om sammenlagtseieren.

Vi begynner endelig å nærmes oss vindistrikter igjen. Etappen starter i Bourg d’Oisans, ved foten av Alpe d’Huez, og ender i Valence i Rhônedalen.

Vinmessig er det vanlig å dele Rhjône i to: Det sydlige og det nordlige Rhône, eller Côtes du Rhône Méridionales og Côtes du Rhône Septentrionales som de sier i Frankrike. Valence ligger i den sydlige enden av det nordlige Rhône, som strekker seg fra Valence til Vienne, med Côte Rôtie som det nordligste vinområde. Morgendagens etappe starter i den nordlige enden av det sydlige Rhône. Så da blir det viner fra det nordlige Rhône i dag.

Rhônedalen er en riftdal mellom Alpene og Massif Central. Geologien på de to sidene av elven er ganske ulik. Vi kan merke oss at i det nodlige Rhône ligger nesten alle de interessante vinområdene på vestsiden, eller høyrebredden, som franskmenn pleier å si. Dette med høyre- og venstrebredd er ikke så vanskelig når man blir vant til det. Man må bare vite hvilken vei eleven renner, så er det sidene når man ser elven medstrøms. Dette innebærer at de mest interessante vinområdene er i kanten av Massif Central. Unntaket er Hermitage og Crozes Hermitage, som ligger i øst, på venstrebredden. Men her har elven funnet et nytt løp litt vest for riften. Geologisk hører disse områdene til høyrebredden, selv om de ligger på den andre siden av elven.

I Rhônedalen kan det blåse kraftig, særlig om vinteren, men også om sommeren. Det er den såkalte Mistralen, en fallvind fra fjellene som blåser nedover dalen. Jeg syklet ruten ViaRhôna langs Rhônen for to år siden. Da jeg syklet fra Valence til Avignon, fikk jeg kjenne noe av denne vinden. Men jeg hadde den for det meste i ryggen, og noen ganger fra siden. Men inn til Montélimar syklet jeg nordover, mot vinden. Jeg hadde ikke kommet så langt som jeg gjorde den dagen, med slik motvind.

Rytterne komme inn gjennom en sidedal, og vil neppe merke mye til en eventuell Mistralvind før de nærmer seg oppløpet. Før vi forsyner oss med vinen, vil jeg nevne hotellet og restauranten Maison Pic i Valence. I alle fall sist jeg sjekket, var dette den eneste trestjerners restauranten med kvinnelig sjef. Det er dyr moro å spise på tresjerners restauranter. Men en middag, med overnatting her, ga en uforglemmelig opplevelse.

Vi kan starte med vinen fra området rundt Valence, Saint-Péray. Området ligger i le for de kalde vindene fra nord. De fleste tenker på Rhône som et utpreget rødvinsområde. Men her produseres hvitvin, hvorav ca 70% er musserende vin produsert på tradisjonelt vis. På begynnelsen av 1800-tallet var musserende vin herfra mer ettertraktet enn champagne. Men populæriteten har tapt seg. Vinen er laget med druene rousanne, marsanne og bergeron. Napoleon skal ha sagt at han hadde sin første erfaring med vin da han som ung kadett i Valence drakk Saint-Péray,

Beveger vi oss litt nordover, kommer vil til tvillingbyene Tournon sur Rhône på høyrebredden, og Tain Hermitage på venstrebredden.

Om de er tvillingbyer, er de på ingen måte eneggede tvillinger. Tournon sur Rhône fremstår som den mest sjarmerende av de to byene, med sin gamle bebyggelse (men med en litt for stor parkeringsplass mot elven). Men Tain Hermitage har mer interessant å by på. Her finner vi vinområdene Hermitage og Croses Hermitage.

Hermitage er en av Frankrikes store viner. Det er en maskulin, tanninrik vin som tåler å lagres, og som bør lagres. Syrah er den dominerende druen, en drue som kommer fra det nordlige Rhône. Men det har vært tradisjon for, og tillatt å blande noen hvite druer i rødvinen. Det gjøres i stadig mindre grad. Crozes Hermitage er den rimeligere lillebroren til Hermitage.

Jeg liker også hvitvinene fra Rhône, som typisk er laget av rousanne og marsanne, som gir en aromatisk, litt krydret hvitvin. Hvit Hermitage er en utmerket vin.

I tillegg til disse vinområdene, er Tain Hermitage stedet hvor man produserer Valrhona sjokolade, en av de beste kvalitetssjokolader som er å få. Jeg hadde en gang gleden av å være på et fire dagers sjokoladekurs hos Valrhona. Noe av det jeg merket meg da vi fikk en omvisning i produksjonen, var at når andre sjokoladefabrikker moderniserte, kjøpte Valrhona det gamle produksjonsutstyret. De hevdet at de ikke fikk like god kvalitet med moderne, automatisert produksjonsutstyr, som med gammeldags, mer manuell produksjon med dyktige fagfolk.

Vi fikk også utmerket vinsmaking. Jeg hadde inntrykk av at når det var Valrhona som bestlte vinsmaking for noen av sine kursdeltakere, da serverte vinprodusentene bedre viner enn de ville gjøre på en typisk turistsmaking.

På den andre siden av elven, rundt Tournon sur Rhône, finner vi områdene Cornas og Saint-Joseph. Cornas er en rødvin som skal lages av 100% syrah, og er også en utmerket vin. Saint Joseph modner raskere, og det sies at man drikker Saint Joseph mens man venter på at Cornas skal bli moden.

Rhôneviner er utmerket til vilt, som er smaksrikt, men magert kjøtt. Vi pleier å ha rype til middag andre juledag. Til den pleier jeg å servere enten Cornas, eller Côte-Rôtie, fra et stykke lenger nord. Begge har godt av å bli lagret noen år før de drikkes.

Nord for Saint Joseph kommer vi til Condrieu, som er et rent hvitvinsområde. Her produseres hvitvin av druen Viognier. Den beste vinen laget av Viogier kommer herfra, noe som også reflekteres i prisen. Det gir en aromatisk hvitvin, som jeg liker. Den kan bli litt for dominerende i møte med fisk og skalldyr, så det er en hvitvin jeg heller serverer til kylling og annet lyst kjøtt. Frankrikes minste appelasjon, Chateau Grillet, ligger innenfor Condrieu. Det er en appellasjon som bare omfatter en vingård.

Når vi har kommet så langt mot nord, får vi også ta med Côte-Rôtie, en utmerket rødvin, som jeg som nevnt gjerne serverer til rype og annet smaksrikt vilt.

De beste Rhônevinene kommer fra det nordlige Rhône. De er også de dyreste vinene. Det finnes utmerket, og ofte rimeligere viner fra det sydlige Rhône. Noen av disse kommer vi tilbake til i morgen.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia