Les vins du Tour de France 2018. 13. etappe: Bourg d’Oisans — Valence

At fem ryt­te­re skul­le spur­te om sei­e­ren på top­pen av Alpe d’Huez, etter en så hard etap­pe, det had­de jeg ikke ven­tet. Det er tyde­lig at Geraint Tho­mas er den bes­te spur­te­ren i den gjen­gen. Hvor stor fart han had­de på slut­ten, vet jeg ikke. Men på den 11. etap­pen aksel­le­rer­te han fra 31 til 41 km/t på top­pen, da han syk­let for­bi Mike Nie­ve. Jeg synes det er hardt nok å kom­me opp i 40 km/t på flat mark, uten å ha syk­let over har­de fjell først. Hvis Chris Froo­me skal vin­ne, kan Skys utford­ring bli hvor­dan han skal kun­ne ta to minut­ter på Geraint Tho­mas uten at det ser ut som skue­spill. Tom Dumo­lin vir­ker sterk. Men han har ikke et lag som er like sterkt som Sky. Han mang­ler for eksem­pel en Geraint Tho­mas til å hjel­pe seg.

Dagens etap­pe er en etap­pe hvor spur­ter­ne ende­lig vil kun­ne vise seg fram. Men det er nes­ten ingen igjen av dem. Etter at de fles­te spur­ter­ne har brutt eller hav­net uten­for tids­gren­sen, har Alex­an­der Kristoff ryk­ket opp på and­re plass i kon­kur­ran­sen om den grøn­ne trøy­en. Men han er håp­løst etter Peter Sagan. Sett med nors­ke øyne kan avslut­nings­etap­pen i Paris bli inter­esse­ant.

Når så man­ge spur­te­re er ute av kon­kur­ran­sen, kan rit­tet kom­me til å end­re karak­ter. Det er gjer­ne spurt­la­ge­ne som er inter­es­sert i å kjø­re inn brudd, for å få et spurt­opp­gjør. Hvis de ikke har noen som kan hev­de seg i en spurt, da har de ikke noe insi­ta­ment til å kjø­re inn brudd. Da blir det vik­ti­ge­re å få noen med i brud­de­ne. For de som kon­kur­re­rer om sam­men­lagt­sei­e­ren, spil­ler det liten rol­le hvem som vin­ner etap­pe­ne, så len­ge ikke noen “far­li­ge” ryt­te­re vin­ner tid. Om en ryt­ter som lig­ger en time etter i sam­men­dra­get skul­le sit­te i et brudd og vin­ne en etap­pe med fem minut­ters mar­gin til hoved­fel­tet, betyr det ingen ting for kon­kur­ran­sen om sam­men­lagt­sei­e­ren.

Vi begyn­ner ende­lig å nær­mes oss vin­dis­trik­ter igjen. Etap­pen star­ter i Bourg d’Oisans, ved foten av Alpe d’Huez, og ender i Valen­ce i Rhô­ne­da­len.

Vin­mes­sig er det van­lig å dele Rhjô­ne i to: Det syd­li­ge og det nord­li­ge Rhô­ne, eller Côtes du Rhô­ne Mér­i­dio­na­les og Côtes du Rhô­ne Sep­ten­trio­na­les som de sier i Frank­ri­ke. Valen­ce lig­ger i den syd­li­ge enden av det nord­li­ge Rhô­ne, som strek­ker seg fra Valen­ce til Vien­ne, med Côte Rôtie som det nord­ligs­te vin­om­rå­de. Mor­gen­da­gens etap­pe star­ter i den nord­li­ge enden av det syd­li­ge Rhô­ne. Så da blir det viner fra det nord­li­ge Rhô­ne i dag.

Rhô­ne­da­len er en rift­dal mel­lom Alpe­ne og Mas­sif Cen­tral. Geo­lo­gi­en på de to side­ne av elven er gans­ke ulik. Vi kan mer­ke oss at i det nod­li­ge Rhô­ne lig­ger nes­ten alle de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne på vest­si­den, eller høyre­bred­den, som fransk­menn plei­er å si. Det­te med høy­re- og venstre­bredd er ikke så vans­ke­lig når man blir vant til det. Man må bare vite hvil­ken vei ele­ven ren­ner, så er det side­ne når man ser elven med­strøms. Det­te inne­bæ­rer at de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne er i kan­ten av Mas­sif Cen­tral. Unn­ta­ket er Hermi­ta­ge og Cro­zes Hermi­ta­ge, som lig­ger i øst, på venstre­bred­den. Men her har elven fun­net et nytt løp litt vest for rif­ten. Geo­lo­gisk hører dis­se områ­de­ne til høyre­bred­den, selv om de lig­ger på den and­re siden av elven.

I Rhô­ne­da­len kan det blå­se kraf­tig, sær­lig om vin­te­ren, men også om som­mer­en. Det er den såkal­te Mistra­len, en fall­vind fra fjel­le­ne som blå­ser ned­over dalen. Jeg syk­let ruten ViaR­hô­na langs Rhô­nen for to år siden. Da jeg syk­let fra Valen­ce til Avig­non, fikk jeg kjen­ne noe av den­ne vin­den. Men jeg had­de den for det mes­te i ryg­gen, og noen gan­ger fra siden. Men inn til Mon­té­li­mar syk­let jeg nord­over, mot vin­den. Jeg had­de ikke kom­met så langt som jeg gjor­de den dagen, med slik mot­vind.

Ryt­ter­ne kom­me inn gjen­nom en side­dal, og vil nep­pe mer­ke mye til en even­tu­ell Mistral­vind før de nær­mer seg opp­lø­pet. Før vi for­sy­ner oss med vinen, vil jeg nev­ne hotel­let og res­tau­ran­ten Mai­son Pic i Valen­ce. I alle fall sist jeg sjek­ket, var det­te den enes­te tre­stjer­ners res­tau­ran­ten med kvin­ne­lig sjef. Det er dyr moro å spi­se på tre­sjer­ners res­tau­ran­ter. Men en mid­dag, med over­nat­ting her, ga en ufor­glem­me­lig opp­le­vel­se.

Vi kan star­te med vinen fra områ­det rundt Valen­ce, Saint-Péray. Områ­det lig­ger i le for de kal­de vin­de­ne fra nord. De fles­te ten­ker på Rhô­ne som et utpre­get rødvins­om­rå­de. Men her pro­du­se­res hvit­vin, hvor­av ca 70% er mus­se­ren­de vin pro­du­sert på tra­di­sjo­nelt vis. På begyn­nel­sen av 1800-tal­let var mus­se­ren­de vin her­fra mer etter­trak­tet enn champag­ne. Men popu­læ­ri­te­ten har tapt seg. Vinen er laget med dru­ene rou­san­ne, mar­san­ne og ber­ge­ron. Napo­le­on skal ha sagt at han had­de sin førs­te erfa­ring med vin da han som ung kadett i Valen­ce drakk Saint-Péray,

Beve­ger vi oss litt nord­over, kom­mer vil til tvil­ling­by­ene Tour­non sur Rhô­ne på høyre­bred­den, og Tain Hermi­ta­ge på venstre­bred­den.

Om de er tvil­ling­byer, er de på ingen måte eneg­ge­de tvil­lin­ger. Tour­non sur Rhô­ne frem­står som den mest sjar­me­ren­de av de to byene, med sin gam­le bebyg­gel­se (men med en litt for stor par­ke­rings­plass mot elven). Men Tain Hermi­ta­ge har mer inter­es­sant å by på. Her fin­ner vi vin­om­rå­de­ne Hermi­ta­ge og Cro­ses Hermi­ta­ge.

Hermi­ta­ge er en av Frank­ri­kes sto­re viner. Det er en mas­ku­lin, tan­nin­rik vin som tåler å lag­res, og som bør lag­res. Syrah er den domi­ne­ren­de dru­en, en drue som kom­mer fra det nord­li­ge Rhô­ne. Men det har vært tra­di­sjon for, og til­latt å blan­de noen hvi­te dru­er i rødvi­nen. Det gjø­res i sta­dig mind­re grad. Cro­zes Hermi­ta­ge er den rime­li­ge­re lille­bro­ren til Hermi­ta­ge.

Jeg liker også hvit­vi­ne­ne fra Rhô­ne, som typisk er laget av rou­san­ne og mar­san­ne, som gir en aro­ma­tisk, litt kryd­ret hvit­vin. Hvit Hermi­ta­ge er en utmer­ket vin.

I til­legg til dis­se vin­om­rå­de­ne, er Tain Hermi­ta­ge ste­det hvor man pro­du­se­rer Val­rho­na sjo­ko­la­de, en av de bes­te kva­li­tets­sjo­ko­la­der som er å få. Jeg had­de en gang gle­den av å være på et fire dagers sjo­ko­lade­kurs hos Val­rho­na. Noe av det jeg mer­ket meg da vi fikk en omvis­ning i pro­duk­sjo­nen, var at når and­re sjo­ko­lade­fab­rik­ker moder­ni­ser­te, kjøp­te Val­rho­na det gam­le pro­duk­sjons­ut­sty­ret. De hev­det at de ikke fikk like god kva­li­tet med moder­ne, auto­ma­ti­sert pro­duk­sjons­ut­styr, som med gam­mel­dags, mer manu­ell pro­duk­sjon med dyk­ti­ge fag­folk.

Vi fikk også utmer­ket vin­sma­king. Jeg had­de inn­trykk av at når det var Val­rho­na som best­lte vin­sma­king for noen av sine kurs­del­ta­ke­re, da ser­ver­te vin­pro­du­sen­te­ne bed­re viner enn de vil­le gjø­re på en typisk turist­sma­king.

På den and­re siden av elven, rundt Tour­non sur Rhô­ne, fin­ner vi områ­de­ne Cor­nas og Saint-Joseph. Cor­nas er en rødvin som skal lages av 100% syrah, og er også en utmer­ket vin. Saint Joseph mod­ner ras­ke­re, og det sies at man drik­ker Saint Joseph mens man ven­ter på at Cor­nas skal bli moden.

Rhô­ne­vi­ner er utmer­ket til vilt, som er smaks­rikt, men magert kjøtt. Vi plei­er å ha rype til mid­dag and­re jule­dag. Til den plei­er jeg å ser­ve­re enten Cor­nas, eller Côte-Rôtie, fra et styk­ke len­ger nord. Beg­ge har godt av å bli lag­ret noen år før de drik­kes.

Nord for Saint Joseph kom­mer vi til Cond­rieu, som er et rent hvit­vins­om­rå­de. Her pro­du­se­res hvit­vin av dru­en Vio­g­ni­er. Den bes­te vinen laget av Vio­gi­er kom­mer her­fra, noe som også reflek­te­res i pri­sen. Det gir en aro­ma­tisk hvit­vin, som jeg liker. Den kan bli litt for domi­ne­ren­de i møte med fisk og skall­dyr, så det er en hvit­vin jeg hel­ler ser­ve­rer til kyl­ling og annet lyst kjøtt. Frank­ri­kes mins­te appe­la­sjon, Cha­teau Gril­let, lig­ger innen­for Cond­rieu. Det er en appel­la­sjon som bare omfat­ter en vin­gård.

Når vi har kom­met så langt mot nord, får vi også ta med Côte-Rôtie, en utmer­ket rødvin, som jeg som nevnt gjer­ne ser­ve­rer til rype og annet smaks­rikt vilt.

De bes­te Rhô­ne­vi­ne­ne kom­mer fra det nord­li­ge Rhô­ne. De er også de dyres­te vine­ne. Det fin­nes utmer­ket, og ofte rime­li­ge­re viner fra det syd­li­ge Rhô­ne. Noen av dis­se kom­mer vi til­ba­ke til i mor­gen.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email