Dommerne identifiserer seg med bilister, til skade for folk som sykler. Farlig dom fra Borgarting lagmannsrett

Bor­gar­ting lag­manns­rett avsa nylig en dom, LB-2017–88450, som har fått man­ge syk­len­de til å rea­ge­re. Det er avsagt man­ge mer­ke­li­ge dom­mer i syk­len­des dis­fa­vør. Det er gans­ke tyde­lig at de fles­te dom­me­re, både fag­dom­me­re og lek­dom­me­re, er bilis­ter som ten­ker “det kun­ne ha vært meg”, og har sym­pa­ti med bilis­ten og ikke dis­se for­fer­de­li­ge syk­lis­te­ne. Ofte ser vi de vil­les­te dom­me­ne fra ting­ret­te­ne, med mer for­nuf­tig resul­tat etter at de har blitt behand­let på nytt i lag­manns­ret­ten. Men i den­ne saken fra Hol­men­kol­len var det en OK dom fra ting­ret­ten, som Bor­gar­ting lag­manns­rett omgjor­de med et for­fer­de­lig resul­tat.

En bilist kjør­te opp Hol­men­koll­vei­en, og sving­te til venst­re inn Konge­vei­en, like oven­for Hol­men­koll­bak­ken.

En per­son kom syk­len­de ned­over. Bilis­ten sving­te til venst­re foran sykis­ten, et sole­klart vike­plikts­brudd, og drep­te syk­lis­ten. I ting­ret­ten ble bilis­ten dømt for “uakt­somt å ha for­voldt en annens død”, ble fra­tatt fører­kor­tet for tre år, og måt­te beta­le 125.000 i oppre­sining til hver av avdø­des sam­bo­er og mindre­åri­ge dat­ter. Et helt rime­lig resul­tat i saken.

Nå har lag­manns­ret­ten fri­fun­net bilis­ten. Han blir ikke straf­fet, slip­per å beta­le opp­reis­ning og får behol­de fører­kor­tet. Dom­men er avsagt under dis­sens 4–3, slik at fler­tal­let kon­klu­der­te med at bilis­ten bur­de døm­mes. Men for at han skal døm­mes kre­ves det minst et fler­tall på 5–2. Det er greit å over­se syk­len­de i tra­fik­ken, og dre­pe dem med bil, sier Bor­gar­ting lag­manns­rett.

Man­ge syk­lis­ter rea­ge­rer med ret­te, og opp­le­ver at den­ne dom­men gjør dem retts­løse. Og det er en for­fer­de­lig dom mot de etter­lat­te etter en som bare syk­let lov­lig og nor­malt, og ble drept av en bilist som brøt vike­plik­ten. En bilist kan visst helt uten kon­se­kven­ser bry­te vike­plik­ten og dre­pe en syk­list. Dom­mer­ne synes sik­kert sik­kert det trist og leit. Men det er ikke noe som pådrar ansvar for eller fører til and­re rak­s­jo­ner mot bilis­ten. Det er ikke den førs­te dom­men hvor dom­sto­le­ne i akt­som­hets­vur­de­rin­gen tar par­ti mot syk­lis­ten. Jeg kom­mer til­ba­ke til noen sli­ke neden­for.

Iføl­ge dom­men var det 117–120 meter sikt opp­over vei­en fra der kol­li­sjo­nen skjed­de. Farts­g­re­sen på ste­det er 50 km/t, og syk­lis­tens GPS vis­te at han had­de holdt ca 50 km/t. 50 km/t er litt i under­kant av 15 m/sek, hvil­ket til­si­er at syk­lis­ten har vært syn­lig for bilis­ten i ca 8 sekun­der før kol­li­sjo­nen.

Mindre­tal­let, som var avgjø­ren­de, vur­der­te det bl.a. slik;

Mindre­tal­let – lag­dom­mer Inger Wiig og med­dom­mer­ne Niko­la Seku­lic og Ben­te Johanne Ald­rin – er kom­met til at til­tal­te må fri­fin­nes. Mindre­tal­let viser til at til­tal­te stop­pet et kort øye­blikk før han sving­te til venst­re, og at han holdt lav has­tig­het. Etter mindre­tal­lets opp­fat­ning var det ikke lett å se B da han kom kjø­ren­de ned­over Hol­men­koll­vei­en i høy fart under tre­ning. Mindre­tal­let viser til for­kla­rin­gen fra vit­net G om at han så syk­lis­ten i et par sekun­der da han kom kjø­ren­de i «full guf­fe», og at G da tenk­te «nå smel­ler det»”

At bilis­ten holdt lav has­tig­het er en usak­lig avspo­ring, og en dår­lig unn­skyld­ning som er totalt irrel­el­v­ant. Bilis­ten had­de stop­pet, og skul­le ha stått stil­le til syk­lis­ten had­de pas­sert. Han så seg ikke godt nok for, og star­tet selv om det kom en syk­list i mot. Som det er så alt­for van­lig blant de som ikke liker folk som syk­ler, hol­der de seg til vitne­for­kla­rin­ger om uspe­si­fi­sert farts­an­gi­vel­se som “full guf­fe”. Det er en uak­sep­ta­bel angi­vel­se, så len­ge man i dom­men har føl­gen­de faktabeks­ri­vel­se:

De sis­te sekun­de­ne før ulyk­ken er det regist­rert has­tig­he­ter hoved­sa­ke­lig rundt 50 km/t. I føl­ge appa­ra­tet had­de B slut­tet å tråk­ke noe før ulyk­ken. Regist­re­rin­ge­ne av ret­nin­gen på GPS-måle­ren til­si­er at B kjør­te rett frem i minst seks sekun­der og der­et­ter sving­te mot høy­re umid­del­bart før kol­li­sjo­nen fant sted. Det fore­lig­ger feil­kil­der ved GPS-målin­ger. Når regist­re­rin­ger hvert sekund over noe tid ses i sam­men­heng, gir de etter lag­manns­ret­tens opp­fat­ning like­vel vei­led­ning når det gjel­der has­tig­he­ten på syk­ke­len de sis­te sekun­de­ne før ulyk­ken.”

Antyd­nin­ger om at syk­lis­ten kom i stor fart, gjer­ne basert på helt upå­li­te­li­ge vitne­for­kla­rin­ger, er en klas­sisk meto­de for poli­ti­et, media og tyde­lig­vis også for dom­sto­le­ne, for å sky­ve ansva­ret fra den skyl­di­ge bilis­ten over på den uskyl­di­ge syk­lis­ten.

Syk­lis­ten har holdt en has­tig­het omtrent på farts­gren­sen. Det er den sam­me farts­gren­se for syk­lis­ter som for bilis­ter. Det er vans­ke­lig å se noe annen for­kla­ring enn at bilis­ten ikke så seg godt nok for før han sving­te. Tra­fikk­bil­det var iføl­ge dom­men over­sikt­lig, og en annen bilist som kom fra Konge­vei­en og skul­le kjø­re ut i Hol­men­kolle­vei­en sier:

Han had­de sett syk­lis­ten som kom ned­over. Da han had­de god tid, valg­te han å ven­te til syk­lis­ten had­de pas­sert. F for­klar­te vide­re at to syk­lis­ter kom ned­over mens han sto i krys­set. Da den førs­te syk­lis­ten pas­ser­te F, var syk­list nr. 2 ca. 100 meter bak – ved enden av det ret­te strek­ket.”

Etter det jeg kan for­stå, had­de den­ne bilis­ten som sto i inner­svin­gen uten­for Hol­men­koll­vei­en dår­li­ge­re sikt enn han om kol­li­der­te med syk­lis­ten, som var på vei opp­over og føl­ge­lig sto i ytter­svin­gen. Til­tal­te sa at han ikke så syk­lis­ten før kol­li­sjo­nen inn­traff.

Det er ikke mulig å fin­ne noen annen for­kla­ring enn at bilis­ten ikke har sett seg godt nok for, før han sving­te til venst­re. Tra­fikk­bil­det var over­sikt­lig, sik­ten var god og syk­lis­ten bør etter fakta­be­skri­vel­sen ha vært syn­lig i ca åtte sekun­der før kol­li­sjo­nen. Den som ser seg for så godt som han skal, vil se syk­lis­ten i en slik situa­sjon. Det er åpen­bart i alle fall uakt­somt å svin­ge til venst­re etter å ha sett seg så dår­lig for.

Mindre­tal­let, som alt­så var avgjø­ren­de for resul­ta­tet, dri­ver klas­sisk offer­kland­ring:

B (syk­lis­ten) var mørk­kledd, og det er sann­syn­lig at han satt for­over­bøyd mot buk­ke­sty­ret. I en slik situa­sjon var han ikke lett å opp­da­ge på avstand da han kjør­te i ret­ning mot der til­tal­te satt i bilen. Situa­sjo­nen er helt anner­le­des enn f.eks. der en per­son er i ferd med å krys­se vei­en foran en bil. Mindre­tal­let kan ikke ute­luk­ke at til­tal­te over­så B som føl­ge av feil­for­delt opp­merk­som­het eller kort­va­rig uopp­merk­som­het. Etter at til­tal­te star­tet svin­gen inn mot Konge­vei­en, had­de han grunn til å ha opp­merk­som­he­ten ret­tet i kjøre­ret­nin­gen.”

Det­te er sam­me type reson­ne­ment som man i gam­le dager noen gan­ger kun­ne møte i vold­tekts­sa­ker: “Hun had­de kor­te skjørt og opp­tåd­te utford­ren­de”.

Mindre­tal­let fort­set­ter:

Ved akt­som­hets­vur­de­rin­gen leg­ger mindre­tal­let vekt på at til­tal­te ikke var kjent på ste­det, og at fare­mo­men­te­ne på strek­nin­gen bur­de ha ført til at veg­myn­dig­he­te­ne had­de fast­satt lave­re farts­gren­se eller gjen­nom­ført and­re til­tak ved det aktu­el­le krys­set. Mindre­tal­let mener vide­re at B bur­de ha redu­sert far­ten da han nær­met seg krys­set. Etter mindre­tal­lets opp­fat­ning bærer ulyk­ken preg av å skyl­des et sam­men­fall av uhel­di­ge omsten­dig­he­ter og er på den­ne bak­grunn kom­met til at til­tal­te bør fri­fin­nes for samt­li­ge pos­ter i til­ta­len.”

At til­tal­te ikke var kjent på ste­det til­si­er at han bør være eks­tra akt­som, ikke at man slak­ker av på akt­som­hets­kra­vet, slik mindre­tal­let her har gjort. Man må reg­ne med at det kan kom­me syk­lis­ter, og når møten­de tra­fikk kom­mer ned­over, må man reg­ne med at de kom­mer i real­tivt stor fart. Jeg syk­ler en del i det områ­det. Jeg er ikke noen dris­tig utfor­kjø­rer på syk­kel, men jeg lig­ger nok i områ­det 40–50 km/t på det aktu­el­le ste­det.

Farts­gren­sen er som den er, og det er vans­ke­lig å se noen grunn til lave­re farts­gren­se akku­rat her. Hva slags and­re til­tak som veg­myn­dig­he­te­ne bur­de ha gjen­nom­ført, sier de ikke noe om, og det er åpen­bart irre­le­vant for skylds­spørs­må­let. Det er bare bort­for­kla­rin­ger fra dom­mer­ne for å kun­ne fri­kjen­ne den bilis­ten de iden­ti­fi­se­rer seg med. En bilist skal svin­ge, og vi får gå ut fra at han har gitt tegn til å svin­ge, uten at det sies noe om det­te i dom­men. Bilis­ten stop­per, så syk­lis­ten har klar bane som han skal ha. Mener mindre­tal­let ta syk­lis­ten bur­de ha basert seg på at bilis­ten vil­le begyn­ne å kjø­re igjen, etter å ha stop­pet, og at han der­for skul­le ha redu­sert far­ten?

Et gene­relt over­le­vel­ses­råd for folk som syk­ler i Nor­ge, er: Stol ald­ri på nors­ke bilis­ter. Men man kan ikke base­re ansvars­vur­de­rin­ge­ne ved kol­li­sjo­ner, på at den som syk­ler ikke bur­de ha stolt på at bilis­ten vil­le over­hol­de sin vike­plikt.

Det refe­re­res i dom­men til straffe­lo­vens for­ar­bei­der, hvor det blant annet vises til Høy­este­retts dom i Rt 2000 s. 1785. Her ble en fri­fin­nen­de dom fra lag­manns­ret­ten opp­he­vet, og jeg mer­ker meg føl­gen­de utta­lel­se:

Situa­sjo­nen kan såle­des være at den tra­fikk som utløs­te vike­plik­ten, kom­mer inn i tra­fikk­bil­det på en så eks­tra­or­di­nær eller upå­reg­ne­lig måte at til­tal­te ikke kan bebrei­des for ikke å ha over­holdt vike­plik­ten. Men det­te er ikke til­fel­let i vår sak. Jeg til­føy­er at det­te ikke er til hin­der for at omsten­dig­he­te­ne rundt syk­lis­tens kjø­ring kan til­leg­ges vekt ved straff­ut­må­lin­gen.”

I vår sak må det være åpen­bart at den tra­fikk som utløs­te vike­plik­ten, alt­så syk­lis­ten, ikke kom inn i tra­fikk­bil­det på en eks­tra­or­di­nær måte. Han syk­let nor­malt i kjøre­fel­tet. Jeg kan ikke se at det er noe ved syk­lis­tens kjø­ring som bør til­leg­ges vekt i den­ne saken.

I en tid­li­ge­re sak fra Bor­gar­ting lag­manns­rett, LB-2010–30395, ble bilis­ten dømt for uakt­somt drap, etter å ha svingt til venst­re foran møten­de syk­list. Det var den­ne saken som førs­te gang fikk meg til å rea­ge­re på at poli­ti­et og media vil­le sky­ve ansva­ret over på syk­lis­ten, ved å hev­de at han holdt høy has­tig­het, i et til­fel­le der syk­lis­ten holdt ca 30 km/t på en vei hvor farts­gren­sen er 50 km/t.

As akt­som­het må vur­de­res på tids­punk­tet han bestem­te seg for å krys­se midt­lin­jen og kjø­re over i mot­gå­en­de kjøre­felt. Situa­sjo­nen påkal­te sær­lig akt­på­gi­ven­het fra hans side. Han had­de vike­plikt for tra­fikk fra høy­re og had­de ingen grunn til å kon­sen­tre­re opp­merk­som­he­ten and­re ste­der enn i den­ne ret­nin­gen. Det var ingen på ben­sin­sta­sjo­nen eller i nær­he­ten av inn­kjør­se­len som bur­de ha påkalt As opp­merk­som­het.

Fler­tal­let fin­ner det åpen­bart at As årvå­ken­het har svik­tet mar­kert, når han ikke god tid i for­kant opp­da­get at F kom syk­len­de. A had­de som nevnt fri sikt på 141 meter og ikke noe – ver­ken sol­lys eller annet som for eksem­pel skyg­ger – som hind­ret han i å se F kom­me syk­len­de. F var også meget godt syn­lig i sine ster­ke far­ger. Det må etter fler­tal­lets vur­de­ring leg­ges til grunn at A sving­te brått inn foran F som had­de liten mulig­het til å vike unna. Det er intet grunn­lag for å bebrei­de F for hans syk­ling, her­under årvå­ken­het. Han holdt en fart som var godt innen­for det for­svar­li­ge ut fra for­hol­de­ne på ste­det. Han var også en erfa­ren syk­list.”

Det er vans­ke­lig å se noen annen for­skjell mel­lom den­ne saken og saken fra Hol­men­kol­len enn far­gen på syk­lis­tens klær. Det er vil være helt uak­sep­ta­belt om valgt av far­ge på klær­ne skal anses for med­virk­ning fra ska­de­lid­te av en slik at bilis­ten fri­fin­nes full­sten­dig.

Det er en stygg dom, med et helt uak­sep­ta­belt resul­tat. Den sen­der et helt feil og far­lig sig­nal. Noe av det som oftest fører til kol­li­sjo­ner som fører til at syk­len­de blir drept eller alvor­lig ska­det er bilis­ter som ikke over­hol­der vike­plikt over­for syk­len­de. (Det er feil å kal­le det “ulyk­ke” når det skyl­des vike­plikts­brudd.) Bilis­ter må inn­se at sykeln­de er en nor­mal del av tra­fik­ken. Vike­plikt gjel­der også over­for syk­len­de. De må være opp­merk­som på sykeln­de, og se etter dem i situa­sjo­ner som kan ska­pe fare, som den aktu­el­le saken fra Holme­kol­len. Bilis­ter som dre­per eller ska­der and­re ved å bry­te vike­plik­ten i sli­ke situa­sjo­ner, skal ikke slip­pe unna uten ansvar.

Jeg arbei­der van­lig­vis ikke med straffe­rett og straffe­pro­sess. Skyld­spørs­må­let er i utgangs­punk­tet ende­lig avgjort av lag­manns­ret­ten. Men man kan, så vidt jeg vet, anke over retts­an­ven­del­sen, her­under om det har vært lagt en rik­tig aks­tom­hets­norm til grunn. Jeg håper at saken blir anket, og at Høy­este­rett kom­mer til et bed­re resul­tat.

Gulating lagmannsrett: Strengere aktsomhetsnorm for syklende enn for bilister.

Jeg star­ter med Gula­ting lag­manns­retts dom LG-2011–108380. En syk­list kjør­te på en fot­gjen­ger på en gang- og syk­kel­vei, som siden døde av ska­de­ne. Det var en dår­lig utfor­met gang- og syk­kel­vei, som det er man­ge av i Nor­ge. Avdøde kom ut gjen­nom en åpning en en hekk, og rett ut i gang- og syk­kel­vei­en. For­hol­de­ne på ste­det er beks­re­vet slik:

På høy­re side av gang- og syk­kel­vei­en er der en tett­vokst vin­ter­grønn hekk som på det­te tids­punkt var omkring 1,7 meter høy. På mot­satt side av fot­gjen­ger­fel­tet er det en åpning i hek­ken for fot­gjen­ge­re m.m. Mur­kan­ten langs hek­ken går i en bue inn i den­ne fot­gjen­ger­pas­sa­sjen. I åpnin­gen er det vide­re to metall­bøy­ler som hind­rer at fot­gjen­ge­re ufor­va­rent kom­mer ut i gang- og syk­kel­sti­en.”

Det er dess­ver­re man­ge eksemp­ler på hull i gje­der, hek­ker osv hvor man kan kom­me inn på en gang- og syk­kel­vei på en måte som gjør at det ikke er mulig for syk­len­de å se at det kom­mer noen ut i vei­en. Det­te er et eksem­pel på Trond­heims­vei­en, hvor det er laget et hull i gjer­det som gjør at fot­gjen­ge­re kan kom­me usett inn på en gang- og syk­kel­vei.

Jeg har syk­let her gans­ke ofte, og har så langt ikke blitt usatt for and­re farer her, enn at jeg møt­te en uni­for­mert politi­bil som kom kjø­ren­de rundt svin­gen opp­over, midt i gang- og syk­kel­vei­en.

Til­ba­ke til dom­men fra Stav­an­ger. I den­ne dom­men er det ingen bemerk­nin­ger om at veg­myn­dig­he­te­ne bur­de ha gjort noe for gjø­re det sik­re­re. Men det gjaldt jo ikke bilis­ter, og da er det som kjent ikke så far­lig at det er far­lig. Syk­lis­ten holdt en fart på 25–30 km/t. Han så ned i anslags­vis 2–4 sekun­der, og opp­da­get ikke fot­gjen­ge­ren som had­de kom­met ut gjen­nom hek­ken.

Så vidt jeg vet har den­ne hek­ken blitt fjer­net etter påkjør­se­len.

Syk­lis­ten viss­te ikke noe om åpnin­gen i hek­ken, som fot­gjen­ge­ren kom ut gjen­nom. Men det ble ikke her lagt vekt på at syk­lis­ten ikke var kjent med det­te. Sli­ke for­mil­den­de omsten­dig­he­ter er visst for­be­hold bilis­ter som ikke ser seg for.

I dom­men fjer­ner lag­manns­ret­ten i rea­li­te­ten gang- og syk­kel­vei­er fra tra­fikk­reg­le­ne, når de skri­ver:

I for­hold til inn­hol­det i den objek­ti­ve akt­som­hets­norm, pekes det vide­re på at det i hen­hold til tra­fikk­reg­le­ne § 18 om syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt, må syk­ling ved pas­se­ring av gåen­de skje i god avstand og i til­nær­met gang­fart. For­sva­rer har frem­holdt at den­ne bestem­mel­se kun gjel­der for gang­veg, for­tau eller i gang­felt, og ikke på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er som det er tale om i den­ne sak. Umid­del­bart er det vans­ke­lig å se hvil­ke hen­syn som begrun­ner at fot­gjen­ge­re skal ha sva­ke­re vern på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er enn ved rene gang­vei­er. For avgjø­rel­sen i den­ne sak er det ikke påkrevd og uttryk­ke­lig ta stil­ling til rege­lens anven­del­ses­om­rå­det på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er. Det er til­strek­ke­lig å slå fast at rege­len under­byg­ger at syk­lis­ter plik­ter å ha opp­merk­som­he­ten ret­tet mot og ta til­bør­lig hen­syn til fot­gjen­ge­re.”

Reg­le­ne for gang- og syk­kel­vei­er er mildt sagt ukla­re. Det er uan­sett en ubru­ke­lig bas­tard som bør fjer­nes. Hvis reg­le­ne for gang­vei­er mm også skal gjel­de for gang- og syk­kel­vei­er, kan man like godt kal­le dem og skil­te dem som gang­vei­er. Skal det være noen rea­li­tet i at det er gang- og syk­kelvei­er, må man også kre­ve at gåen­de tar hen­syn til at de deler vei­en med syk­len­de. Det betyr bl.a. man må se seg for når man går ut i eller krys­ser en slik vei, som man gjør når man skal ut i eller krys­se en annen tra­fik­kert vei. Selv­sagt skal også syk­len­de ta hen­syn til at de deler vei­en meg gåen­de, men å kre­ve at man på en gang- og syk­kelvei skal pas­se­re gåen­de i til­nær­met gang­fart, da blir det menings­løst. Jeg hol­der ikke så lav fart når jeg pas­se­rer gåen­de på en gang- og syk­kel­vei.

I dom­men fra Gula­ting lag­manns­rett side­rer de fra en kom­men­tar til veg­tra­fikk­lo­ven, hvor det blant annet står:

Spørs­må­let er etter det­te om til­tal­te, ved å for­hol­de seg som beskre­vet, ikke har vært så akt­på­gi­ven­de og var­som som han i hen­hold til veg­tra­fikk­lo­ven § 3 er for­plik­tet til. I utgangs­punk­tet skal til­tal­tes hand­ling sam­men­lig­nes med en objek­tiv norm for for­svar­lig opp­tre­den. I Eng­strøm; Veg­tra­fikk­lo­ven og tra­fikk­reg­le­ne 4 utg. er det på side 62 uttalt om akt­som­hets­vur­de­rin­gen:

«Motor­vog­ner inne­bæ­rer et stort fare­po­ten­si­al. Gjen­nom sin fart, tyng­de og lett­beveg­lig­het vil en motor­vogn ha lett for å vol­de ska­de, og den ska­de som vol­des, vil lett kun­ne bli bety­de­lig. Det­te taler i ret­ning av at akt­som­hets­nor­men må være streng. På den annen side må akt­som­hets­nor­men ikke gjø­res uri­me­lig streng. Motor­vog­ner, og da sær­lig biler, er alle­manns­eie. For svært man­ge men­nes­ker er en motor­vogn også et nød­ven­dig trans­port­mid­del.

And­re tra­fi­kant­grup­per, f.eks gåen­de og syk­lis­ter, har på langt nær de sam­me fare- og skade­po­ten­si­al som motor­vog­ner. Det er reelt sett ikke så stor grunn til å ope­re­re med en streng akt­som­hets­norm for dis­se tra­fi­kan­ter. Slik er også gjel­den­de rett».”

Ret­ten kom til at syk­lis­tens opp­tre­den ikke bare var uakt­som, men at den var grovt uakt­som. Litt avhen­gig av for­hol­de­ne på ste­det, som jeg ikke kjen­ner vel­dig godt, er jeg med på at det kan være uakt­somt å hol­de 25–30 km/t på en gang- og syk­kel­vei. Men det er for strengt å si at det er grovt uakt­somt. Og det er åpen­bart at ret­ten her har anvendt en langt stren­ge­re akt­som­hets­norm over­for syklsi­ten, enn hva Bor­gar­ting lag­manns­rett gjor­de over­for bilis­ten i dom­men fra Hol­men­kol­len.

Vanvittig dom fra Nedre Telemark tingrett, som heldigvis ble omgjort etter anke

Den mest van­vit­ti­ge dom­men jeg har sett om påkjør­sel av syk­list, ble avsagt at Ned­re Tele­mark ting­rett i 2014. Saken er nær­me­re omtalt her. En bilist sving­te over et syk­kel­felt, for å svin­ge inn på en gang- og syk­kel­vei (hvor det selv­sagt ikke er lov å kjø­re med bil). Bilis­ten kjør­te på en syk­list i syk­kel­fel­tet. Ret­ten argu­men­ter­te med tøv som at syk­lis­ten kom i stor fart, ca 25 km/t på en vei med 40 km/t farts­gren­se. Og fri­kjen­te bilis­ten. Jeg fat­ter ikke hvor­dan det var mulig å kom­me fram til et slikt resul­tat.

Saken ble anket, og Agder lag­manns­rett kom hel­dig­vis til et for­nuf­tig resul­tat. Bilis­ten ble idømt straff, og syk­lis­ten ble til­kjent erstat­ning og opp­res­ning.

Vikepliktbrudd ved Risør

En dom som har lik­hets­trekk med saken fra Hol­men­kol­len, er Agder lag­manns­retts sak LA-2015–52529. Kol­li­sjo­nen ble frem­stilt på en sær­de­les skjev måte i Agder­pos­ten, hvor de på typisk vise for­søk­te å fri­kjen­ne bilis­ten som brøt vike­plik­ten, og sky­ve ansva­ret over på syk­lis­ten.

Bilis­ten kjør­te ut på en for­kjørs­vei, hvor farts­gren­sen var 70 km/t. Her var det ikke én syk­list, men en grup­pe syk­lis­ter som bilis­ten over­så, og kjør­te ut i vei­en etter først å ha stan­set. Og ved å stan­se sig­na­li­ser­te selv­sagt bilis­ten at hun vil­le over­hol­de vike­plik­ten, men så begyn­te hun plut­se­lig å kjø­re igjen. Med den føl­ge at en av de syk­len­de ble alvor­lig ska­det og en annen let­te­re sak­det. Bilis­ten ble dømt for uakt­som kjø­ring, men fri­fun­net for (straff­bar) uakt­som skade­vol­del­se. Hun ble også fri­kjent fra kra­vet om opp­reis­ning. For å bli dømt til å beta­le opp­reis­ning, kre­ves at man har opp­trådt grovt uakt­somt, noe jeg kom­mer til­ba­ke til neden­for.

Påkjørsel i “blindsonen”, frifinnende dom fra Borgarting lagmannsrett

Den sis­te dom­men jeg vil trek­ke fram, er Bor­gar­ting lag­manns­retts dom LB-2017–7747. Dom­men er nær­me­re omtalt her. En laste­bil­sjå­før kjør­te på og ska­det alvor­lig en syk­list som lå i laste­bi­lens såkal­te “blin­done”. Blind­sone er noe som fin­nes inne i hode­ne til laste­bilsj­fø­rer, laste­bil­ei­er­for­bun­det, Trygg Tra­fikk og Sta­tens veg­ve­sen. Det er en for­skjøn­nen­de omskri­ving av “uakt­som laste­bil­sjå­før”. Av saker som har vært grans­ket, har jeg ikke fun­net ett eksem­pel på at påkjørs­ler kan for­kla­res med noen blind­sone, bare med at laste­bil­sjå­fø­rer ikke har vært til­strek­ke­lig akt­som­me. Blind­sone blir en unn­skyld­ning for egen uakt­som­het. I den­ne saken, som jeg har omtalt nær­me­re her, ble laste­bil­sjå­fø­ren ansett for å ha opp­trådt uakt­somt, men ikke grovt uakt­somt, slik at den skad­de syk­lis­ten ikke ble til­kjent opp­reis­ning.

De sen­tra­le momen­ter i akt­som­hets­vur­de­rin­gen kan opp­sum­me­res slik:

Syk­lis­ten syk­let i syk­kel­felt, og pas­ser­te laste­bi­len som had­de stop­pet for rødt lys. Laste­bi­len var plas­sert del­vis i syk­kel­fel­tet. Laste­bil­sjå­fø­ren kjør­te på syk­lis­ten, som ble alvor­lig ska­det.

Late­bi­len var utstyrt med “blind­sone­speil”. Sjå­fø­ren for­klar­te at han ikke så i front­spei­let (blind­sone­spei­let foran) før han begyn­te å kjø­re. Et sen­tralt spørs­mål er der­for om til­tal­te vil­le ha sett for­nær­me­de hvis han had­de brukt spei­let.

Lag­manns­ret­ten fin­ner at det­te spørs­må­let må besva­res bekref­ten­de. Det har vært anty­det at for­nær­me­de kan ha vært i en blind­sone foran laste­bi­len helt til venst­re, som front­spei­let ikke dek­ker. Den­ne mulig­he­ten ser imid­ler­tid lag­manns­ret­ten helt bort fra. En per­son på syk­kel i en slik posi­sjon vil­le iall­fall vært del­vis syn­lig gjen­nom front­ru­ten eller i front­spei­let, ”

Ret­ten fin­ner såle­des bevist at til­tal­te vil­le ha sett for­nær­me­de i front­spei­let hvis han had­de brukt det­te, og at påkjør­se­len i så fall vil­le vært unn­gått. Ret­ten ser det vide­re slik at det var uakt­somt av til­tal­te ikke å sjek­ke front­spei­let før han begyn­te å kjø­re da lyset ble grønt. Etter ret­tens syn er førs­te prio­ri­tet for en bil­fø­rer å for­vis­se seg om at det er klart i bilens kjøre­ret­ning før han begyn­ner å kjø­re. Front­speil har vært obli­ga­to­risk i tyng­re laste­bi­ler siden janu­ar 2007. Spei­let skal være et hjelpe­mid­del for å kon­trol­le­re blind­so­nen foran bilen, og da må det bru­kes. Etter bevis­før­se­len synes det å være uenig­het i fag­mil­jø­et om hen­sikts­mes­sig­he­ten av det­te spei­let, og til­tal­te uttal­te til en politi­tje­neste­mann på ulyk­kes­ste­det (vit­net Nord­våg) at «de fles­te laste­bi­ler har sli­ke speil, men det er ingen som bru­ker dem». Det­te end­rer ikke ret­tens vur­de­ring. Det er grunn­leg­gen­de at fører av sto­re og tun­ge kjøre­tøy så langt det er mulig har kon­troll på kjø­re­tøy­ets blind­so­ner, og da må føre­ren bru­ke de hjelpe­mid­ler han har til rådig­het. Unn­la­tel­se av å gjø­re det­te vil etter ret­tens syn lett utgjø­re straff­bar uakt­som­het.”

Det var med and­re ord et klart eksem­pel på at “blin­dos­nen” bare var uakt­som­het fra sjå­fø­rens side. Laste­bil­sjå­fø­ren bør vite bed­re enn noen and­re om den såkal­te “blin­do­nen”, og hva slags fare laste­bi­len utgjør for and­re. Han had­de pas­sert syk­lis­ten på vei inn mot krysst. Laste­bi­len var utstyrt med sik­ker­hets­ut­styr som skul­le bidra til å hind­re sli­ke påkjørs­ler, men sjå­fø­ren valg­te ikke å bru­ke det, og kjør­te uten å for­sik­re seg om at det var klart. Hvis det­te ikke er grovt uakt­somt, hva er da grovt uakt­somt? Akt­som­hets­kra­vet som er anvendt her er i alle fall mile­vidt fra det akt­som­hets­kra­vet Gula­ting lag­manns­rett baser­te seg på da de kom til at en syk­list som had­de sett ned i noen sekun­der, had­de opp­trådt grovt uakt­somt.

Generelt om oppreisning

I norsk erstat­nings­rett får man som hoved­re­gel erstat­tet øko­no­misk tap. Man kan få erstat­tet tapt inn­tekt, medi­sis­ke utgif­ter, utgif­ter til f.eks. å til­rette­leg­ge bolig for å kun­ne leve med funk­sjons­hem­ming, tap av for­sør­ger, osv. Opp­reis­ning er en form for erstat­ning som i noen grad skal kom­pen­se­re for ikke-øko­no­misk ska­de, som redu­sert livs­kva­li­tet ved å måt­te leve med en varig ska­de, måt­te leve uten far, ekte­fel­le eller sam­bo­er, osv.

Etter ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–5 kan ska­de­lid­te eller etter­lat­te til­kjen­nes opp­reis­ning hvis skade­vol­der har opp­trådt for­sett­lig eller grovt uakt­somt. Det­te kan kan­skje være et greit utgangs­punkt gene­relt, men det blir etter min vur­de­ring feil at sam­me regel også skal gjel­de ved tra­fikk­ska­der. I saker hvor skade­vol­der har opp­trådt på en måte som er straff­bar, er det å føye spott til ska­de å nek­te ska­de­lid­te eller etter­lat­te oppre­sining. Det bør ikke være stren­ge­re akt­som­hets­krav for å til­kjen­ne opp­reis­ning enn for å idøm­me straff for den skade­vol­den­de hand­ling.

Eks­tra galt blir det når ret­ten leg­ger til grunn en så streng ansvar­norm som de har gjort i noen av de nevn­te saker. Men hvis man kan ileg­ge syk­lis­ter ansvar, er visst ikke akt­som­hets­nor­men like streng som for bilis­ter.

Politiets rolle

Poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig etat, og tar gans­ke kon­se­kvent bilis­tens par­ti mot syk­lis­ten. Vi kan star­te med hvor­dan poli­ti­et har for vane å omta­le påkjørs­ler: Selv ved åpen­ba­re vike­plikts­brudd eller and­re åpen­ba­re ulov­lig­he­ter fra bilis­ten, sier poli­ti­et gjer­ne “Syk­list mot bil”, “Syk­list kjør­te på bil” eller noe til­sva­ren­de. Det er ald­ri noen fører i de bile­ne som poli­ti­et omta­ler. På den­ne måten fjer­ner poli­ti­et bilis­ten fra hen­del­sen, og gir der­med inn­trykk av at bilis­ten helt ufor­skyldt og uten noe ansvar hav­net i situa­sjo­nen. Det er en for­kas­te­lig språk­bruk, som media dess­ver­re plei­er å gjen­gi gans­ke ukri­tisk. Når jour­na­lis­ter bru­ker språ­ket ukri­tisk på den­ne måten, ten­ker jeg ofte på Jens Bjør­ne­boes angi­vel­se av for­skjel­len mel­lom for­fat­te­re og jour­na­lis­ter: “For­fat­te­re leve­ra av å kun­ne skri­ve, jour­na­lis­ter lever av ikke å kun­ne skri­ve”.

Det er vel­dig man­ge saker som viser poli­ti­ets opp­tre­den i sli­ke saker. Jeg nøy­er meg med å nev­ne den ver­ste, som jeg har omtalt nær­me­re her:

En syk­list syk­let i syk­kel­fel­tet på en for­kjørs­vei. En bilist ryg­get fra en pri­vat utkjør­sel ut i for­kjørs­vei­en, og kol­li­der­te med syk­lis­ten. Det­te var trip­pelt vike­plikts­brudd fra bilis­ten: Den som ryk­ker har all­tid vike­plikt, og skjer­pet akt­som­hets­plikt. Man har all­tid vike­plikt når man kom­mer fra pri­vat ukjør­sel inn på offent­lig vei. Og den vei­en bilis­ten ryg­get inn på, var for­kjørs­vei. Like­vel pres­ter­te poli­ti­ets poe­ra­sjons­le­der, Åste Tanem, å hev­de at bilis­ten ikke kun­ne las­tes noe mer syk­lis­ten. I bille­teks­ten i opp­sla­get til Asker og Bærum bud­stik­ke, sto det:

«Langs Sand­viks­vei­en er det man­ge utkjørs­ler. Poli­ti­et kon­klu­de­rer med at både bilis­ten og syk­lis­ten bur­de vært mer opp­merk­som­me.»

Så den som syk­ler på en for­kjør­vei hvor det er man­ge utkjørs­ler, skal være eks­tra opp­merk­som på bilis­ter som bry­ter vike­plik­ten, og kan las­tes like mye som bilis­te­ne som bry­ter vike­plik­ten der­som det blir kol­li­sjon med en bilist som grovt bry­ter vike­plik­ten? De er utro­lig at man kan ha ope­ra­sjons­le­de­re i poli­ti­et som enten er så kunn­skaps­løse eller har så van­vit­ti­ge tolk­nin­ger at tra­fikk­reg­le­ne som den­ne Åste Tanem i den­ne saken.

Jeg min­ner om over­le­vel­ses­re­ge­len: Stol ald­ri på nors­ke bilis­ter. Men at poli­ti­et sky­ver ansva­ret over på syk­lis­ten, for­di ved­kom­men­de har vært så ufor­sik­tig å syk­le på en for­kjørs­vei som om det er en for­skjør­vei, det er helt uak­sep­ta­bel.

Tenk dere føl­gen­de sce­na­rio: En bilist kom­mer kjø­ren­de på en for­kjørs­vei. En annen bilist ryg­ger fra sin pri­va­te utkjør­sel ut i for­kjørs­vei­en. Hvor høye odds vil­le det ha gitt om poli­ti­et skul­le ha sagt at bilis­ten på for­kjørs­vei­en kun­ne las­tes like mye som bilis­ten som ryg­get ut i for­kjørs­vei­en? Slikt sier poli­ti­et bare for­di de tar par­ti for bilis­ten, mot syk­lis­ten — på helt usak­lig grunn­lag.

Det er dom­sto­le­ne, og ikke poli­ti­et som døm­mer. Men når poli­ti­et i utgangs­punk­tet fri­kjen­ner bilis­ten og ikke opp­ret­ter sak, blir bilis­ten i prak­sis fri­kjent for gro­ve brudd på blant annet vike­plikt. I saker som fører til at en syk­list blir drept eller alvor­lig ska­det, kan poli­ti­et for skams skyld ikke la være å opp­ret­te sak. Og hel­dig­vis er ikke dom­sto­le­ne like ille som poli­ti­et, selv om saken fra Hol­men­kol­len viser at de kan være mer enn ille nok. Men i alle saker hvor det bare blir mate­ri­el­le ska­der, even­tu­elt bare mind­re per­son­ska­der, slip­per bilis­te­ne unna uten noen reak­sjon og med fører­kor­tet i behold, for­di poli­ti­et iden­ti­fi­se­rer seg med bilis­te­ne og fri­kjen­ner dem på ste­det.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email