Les vins du Tour de France 2018. 16. etappe: Carcassonne — Bagnères-de-Luchon

Etter en velfortjent hviledag er det nok mange som kunne tenke seg å sette seg på toget til Paris, fremfor å gå løs på enda fler harde fjelletapper.

Dagens etappe begynner relativt flatt, med bare to fjerdekategori stigninger i første halvdel, før mellomsprinten. Hvis vi ser på topografien, ser vi at Pyreneene og Montagne Noir, den sydvestlige utløperen av Massif Central, danner en trakt som er på sitt smaleste omtrent ved Carcassonne. Denne plasseringen gjorde at Carcassonne levde godt av å kreve toll på varer som ble fraktet denne veien, mellom Atlanterhavet og Middelhavet. Når atlanterhavsluften kommer inn i denne trakten, får den ofte opp farten. Så det kan bli sterke vinder her, som eventuelt vil bli motvind eller sidevind på i alle fall deler av dagens etappe. Når fuktig luft presses mot fjellene, presses den opp, og vi får Bergenseffekten, med fuktig luft som nedkjøles og slipper fuktigheten i form av regn. Jeg har ofte opplevd tåke og regn på den franske siden av Pyreneene.

Det blir i alle fall en god oppvarming, før det kommer en kat 2 og to kat 1 stigninger i andre halvdel. Sky her i en komfortabel situasjon. De har kunnet kontrollere de siste etappene i et rolig tempo, uten å bry seg om brudd, etappeseiere, osv. Nå kan de avvente angrep fra de andre lagene med sammenlagtambisjoner, som må angripe. Men hvem skal de angripe? Geraint Thomas eller Chris Froome?

Dagens etappe gjør en liten sving innom Spania. Den siste katetoriserte stigningen ligger omtrent på grensen mellom Spania og Frankrike, men fra fransk side av grensen.

Om jeg har forstått det rett, er det mulig å få maksimalt 280 poeng på de gjenværende seks etappene. Da har jeg lagt til grunn at det ikke deles ut poeng for noen mellomsprint på tempoetappen. Peter Sagan har en ledelse på 282 poeng foran Alexander Kristoff. Hvis Alexander Kristoff skulle vinne samltige gjenværende etapper, inkludert fjelletappene og tempoetappen, og alle mellomsprinten, og Peter Sagan ikke skulle ta noen flere poeng, vil Peter Sagan likevel vinne den grønne trøyen og han bare fullfører og kommer seg til Paris. Hvis Peter Sagan fullfører, er det ikke en gang teoretisk mulig for andre å vinne den grønne trøyen.

Jeg velger å dra litt syd for dagens etappe for å finne vin, til Limoux. Musserende vin er noe som etter all sannsynlighet ble til som følge av diverse uhell. Da vinen var tilsynelatende ferdig gjært om høsten, og ble den tappet på flasker. Men noen ganger hadde en kjølig høst gjort at gjæringen stanset før vinen var utgjæret. Når våren kom og det ble varmere, startet gjæringen igjen inne i flaskene. Verken flaskene eller korkene var laget for å tåle det trykket som ble skapt inne i flaskene. Korker spratt og flasker ekspolderte.  Mange steder gjør krav på å være det stedet hvor de begynte å lage musserende vin. Det er ikke mulig å avgjøre hvor man først lærte å temme denne ville vinen. Men Limoux er de som kan vise til den eldste dokumenterte produksjonen, fra 1543.

I Limoux hevder man at munken DOM Pergninon var i Limoux og lærte kunsten å lage musserende vin, før han reiste videre til Champagne. Men jeg har ikke sett noen dokumentasjon av den historien. Det er ikke slik de foreller historien i Champagne.

Den gammeldagse musserende vinen lages på en drue som heter mauzac. Vinen kalles Blanquette de Limoux. Hvis den er laget på gamlemåten, står det methode ancestrale. Når man lager musserende vin på tradisjonell måte, som i Champagne, lager man først en stille vin. Denne blir så tilsatt druemost, og tappet på flaske. Den har så en andregangs gjæring på flaske. Tradisjonen tro, kommer vi til å avslutte med champagne til finalen i Paris, så jeg kommer litt tilbake til dette da. Ved methode ancestrale er det ikke noen annen gangs gjæring. Vinen tappes på flaske før førstegangs gjæring er ferdig, og den gjærer ferdidg i flasken. Om jeg har forstått det rett, er det en ganske krevende prosess.

Jeg synes at en slik vin er mer interessant enn god. Man blir ikke kvitt gjærrestene i en slik prosess, slik man gjør ved bl.a. champagneproduksjon. Dessuten er dette med tørr vin, en nymotes greie. Før skulle vinen være søt, i alle fall ikke tørr og “sur”, slik vi vil ha den i dag. Den vinen av denne typen som jeg har smakt, er ikke tørr.

Gaillac er et område som også gjør krav på å være det første stedet hvor man laget musserende vin, men de har ingen like gammel dokumentasjon å vise til. Jeg var i Gaillac tidligere i år, og kjøpte en flaske musserende vis laget på denne måten, der caller de det methode Gaillac, av den samme druen som i Limoux, nemlig Mauzac. Vinhandleren forsikret meg om at det er en tørr, musserende vin. Men de la årets etapper utenom Gaillac, så den flasken skal få ligge til neste gang Tour de France går gjennom Gaillac. Touren er innom det området ganske ofte.

I Limoux lager man også mer moderne musserende vin. De har en Blanquette de Limoux, uten tillegget methode ancestrale, som er laget slik man i dag lager musserende vin, som er laget av minst 90% mauzac, og i tillegg chardonnay og chenin blanc. Og de har en Cremant de Limoux, som skal ha minst 60 mauzac.

I Limoux produseres også utmerket hvitvin, laget av chardonnay, chenin blanc og mauzac.

Etappen fortsetter så gjennom departementet Ariège på veien inn i fjellene. Jeg får alltid problemer med å finne vin når touren kommer hit, noe den gjør omtrent hvert år. Jeg har forsøkt mange ganger, men har ennå ikke klart å finne interessant vin fra Ariège. Jeg har lest om enkelte produsenter som skal lage god vin, men jeg har ikke klart å finne den vinen, heller ikke når jeg har vært i Ariège. VI nøyer oss derfor med musserende vin og hvitvin fra Limoux til denne etappen.

Morgendagens etappe blir tørr, så det er best å ta med litt vin til den også.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia