Les vins du Tour de France 2018. 18. etappe: Trie-sur-Baïse — Pau

Grid start ble ikke sær­lig spek­ta­ku­lært. Jeg synes ikke det er noe som det er noen grunn til å gjen­ta. Men kor­te og brat­te etap­per, gir action. Touren frem­står nå som gans­ke åpen. Hvis Chris Froo­me ikke mener det når han sier at det vil være flott om Geraint Tho­mas skul­le vin­ne touren, er han flink til å lyve. Chris Froo­me har selv vært i den situa­sjon at han måt­te hol­de til­ba­ke da han åpen­bart var den ster­kes­te, for at at kap­tei­nen, Brad­ley Wiggins, skul­le vin­ne. Om jeg hus­ker rett, var han den gangn gans­ke tyde­lig om at han men­te at man bur­de kjø­re for at den bes­te skal vin­ne. Kan­skje han ikke har glemt det­te.

Phi­lip­pe Gil­berts ska­de vis­te seg å være er alvor­lig enn først antatt. 60 km syk­kel­ritt er nep­pe anbe­falt behand­ling når man har brudd i kne­skå­len. Om jeg har for­stått det rett, kom Peter Sagan fra sin velt med bare over­fla­dis­ke ska­der. Det vil­le vært for dumt om han had­de måt­tet bry­te nå, som han i prak­sis har vun­net den grøn­ne trøy­en.

I dag er det flatt og det vil­le nor­malt ha lig­get an til en masse­spurt. Men det er ikke man­ge spur­te­re igjen til å kjem­pe om sie­ren på den­ne etap­pen. Og det spørs hvem som har noe igjen å spur­te med etter fjel­le­ne. Arnaud Dema­re kom seg nok en gang i mål ale­ne, med et par minut­ters mar­gin til tids­fris­ten. Noen har anty­det at han tap­te mis­ten­ke­lig lite tid til Nai­ro Quin­ta­na opp det sis­te fjel­let, og at han nep­pe kan ha kom­met opp bare med egen hjelp. Men jeg vet ikke noe. Men han var ikke sist den­ne gan­gen. Michael Hep­burn kom i må sist, drøyt to minut­ter etter Arnaud Dema­re. Juli­an Alap­hi­lip­pe har nå gått for­bi Arnaud Dema­re i kon­kur­ran­sen om den grøn­ne trøy­en.

Nå kan vi ende­lig fin­ne litt vin. Vi skal inn i det gans­ke mer­ker­li­ge vin­om­rå­det Béarn, som jeg ald­ri har blitt helt klok på. Bèarn er egent­lig mer kjent for saus (Béar­nai­se) enn for vin. AOP Béarn omfat­ter tre uli­ke områ­der. Det ene er sam­men­fal­len­de med de to geo­gra­fisk iden­tis­ke AOP Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, den and­re er sam­men­fal­len­de med Jurançon. Den sis­te delen er bare AOP Béarn, som også inklu­de­rer områ­det Béarn-Bel­locq.

Pache­renc-du-vic-bilh omfat­ter kun hvit­vin, laget av dru­ene l’arrufiac, petit man­seng, gros man­seng og petit cour­bu, hvil­ket er en del av de sam­me dru­ene som i Jurançon. Områ­det er kli­ma­tisk påvir­ket både av Atlan­ter­ha­vet, som gir kjø­lig og fuk­tig luft, og av føn­vind fra Pyre­ne­ene. Det lages både en tørr og en søt. Pache­renc-du-vic-bilh.

Madi­ran dek­ker akku­rat det sam­me områ­det. Det er bare his­to­rie, tra­di­sjon og politkk som gjør at de har uli­ke navn, og at det ikke er f.eks. en rød og en hvit Madi­ran. Hoved­dru­en i rødvi­nen Madi­ran er Tan­nant. Det betyr noe slik som tan­nin-aktig. Og det er den. Det er en tan­nin­rik drue som gir kraf­ti­ge og gans­ke skar­pe viner. Tra­di­sjo­nelt er det­te en vin som bør lag­res en stund. Men også i Madi­ran har en del pro­du­sen­ter begynt å lage viner som skal utvik­le seg ras­ke­re. Så det er i dag to sko­ler av Madi­ran-pro­du­sen­ter. Man bør der­for spør­re seg litt for når man kjø­per vin her­fra.

Jurançon er områ­det mel­lom Pau og Pyre­ne­ene. Pau er en av de byene Touren oftest er inn­om, og så vel­dig mye vin er det ikke å fin­ne her. Jurançon har vi vært inn­om man­ge gan­ger, og vi kom­mer sik­kert til­ba­ke til den et sene­re år. Så jeg sier ikke noe mer om den nå.

Det tred­je omår­det, som bare er AOP Béarn har jeg ikke klart å fin­ne ut stort om, og jeg har hel­ler ikke smakt vin der­fra. Min for­stå­el­se er at AOP Béarn kan bru­kes for “feil vin”. I Jurançon kan det bare pro­du­se­res hvit­vin. Hvis det pro­du­se­res rødvin, kan de klas­si­fi­se­res som AOP Béarn. Man kan også lage hvit­vin under den­ne klas­si­fi­ka­sjo­nen. Klas­si­fi­ka­sjo­nen Pache­renc-du-vic-bilh omfat­ter bare hvit­vin, og Madi­ran bare rødvin. Rosé­vin pro­du­sert i det­te områ­det klas­si­fi­se­res som AOP Béarn.

Vi kan avslut­te dagen med litt ster­ke saker: Armag­nac. Armag­nac er drue­brenne­vin, en bran­dy. Armag­nac er en bran­dy laget i et nær­me­re angitt områ­de i Frank­ri­ke, som ryt­ter­ne i dag skal gjen­nom, akku­rat som cog­nac er en bran­dy laget i Cog­nac. De lager bran­dy man­ge ste­der, men de kan ikke kal­le sin bran­dy for cog­nac eller armag­nac.

Armag­nac er den elds­te for­men for fransk bran­dy. Den har vært pro­du­sert siden 1300-tal­let. Pro­duk­sjon av bran­dy repre­sen­te­rer et møte mel­lom tre kul­tu­rer. Den romers­ke, som intro­du­ser­te vine­ne (som romer­ne, i lik­het med så mye annet, had­de lært av gre­ker­ne), ara­ber­ne som intro­du­ser­te destil­la­sjons­kuns­ten, og kel­t­er­ne som intro­du­ser­te tøn­ne­ne.

Pro­duk­sjons­om­rå­det i Armag­nac er delt inn i tre områ­der: Bas Armag­nac, Haut Armag­nac og Tena­ré­ze. Bare ca 1% pro­du­se­res i Haut Armag­nac, så det områ­det betyr ikke sær­lig mye i prak­sis.

Armag­nac star­ter som en gans­ke kje­de­lig hvit­vin. Man bru­ker dru­er som gir rela­tivt lite alko­hol og mye syre. Ti for­skjel­li­ge dru­er er til­latt, men i prak­sis bru­kes bare de førs­te fire på den­ne lis­ten.

  • Ugni Blanc 55%
  • Baco (aka Baco 22A) 35%
  • Fol­le Blan­che 5%
  • Colom­bard 5%
  • Plant de Grais­se
  • Mes­li­er St François
  • Clair­et­te de Gascog­ne
  • Jurançon blanc
  • Mauzac Blanc
  • Mauzac Rosé

Vinen blir så destil­lert. I Armag­nac bru­kes van­lig­vis i en Alam­bic Armag­na­ca­is. Dis­se er ofte gans­ke små, noen gan­ger mobi­le.

Appa­ra­tet er laget av kob­ber. Det er en kon­ti­nu­er­lig destil­la­sjons­pro­sess. Vin fyl­les opp i vin­be­hol­de­ren på top­pen. Vinen bru­kes til å kjø­le ned destil­la­tet. Når den­ne kom­mer inn i kolon­nen (for­da­mings­kam­me­ret), er den alle­re­de varm. Den­ne vinen ledes over for­da­mings­pla­ter, som gjør at en del av alko­ho­len for­dam­per umid­del­bart, og ikke kom­mer ned i koke­ka­ret. Ved den­ne pro­ses­sen kom­mer vin og damp i kon­takt med hver­and­re. Dam­pen ledes så over til kjøle­kam­me­ret, hvor destil­la­tet kon­den­se­res og sam­les opp som Armag­nac.

Armag­nac destil­le­res en gang, til en styr­ke på mel­lom 52 og 72,4%. Man destil­le­rer til høy alko­hol­styr­ke for fines­se i armag­nac som ikke er ment å skul­le lag­res len­ge, og for Blan­che Armag­nac (armag­nac som ikke er lag­ret). Man destil­le­rer til lave­re alko­hol­styr­ke for å ta vare på frukt og rik­het i armag­nac som er ment å skul­le lag­res.

I 2005 ble regu­le­rin­gen end­ret, slik at det ble til­latt å pro­du­se­re Blan­che de armag­nac, en armag­nac som ikke er lag­ret. Den­ne har jeg ikke smakt, men gene­relt fore­trek­ker jeg lag­ret brenne­vin, i alle fall brenne­vin som drik­kes bart og ikke i blan­de­de drin­ker. Ellers er kra­ve­ne til (fat)lagring for de uli­ke kva­li­tets­be­teg­nel­ser:

  • VS: 1 year
  • VSOP: 4 years
  • NAPOLEON: 6 years
  • XO: 6 years
  • 20 years  20 years

Det pro­du­se­res også vin­ta­ge armag­nac (årgang). Det­te skal være fra en inn­høs­ting fra det året som er angitt, og den skal være lag­ret i mini­mum 10 år. Den engels­ke vin­hand­le­ren Ber­ry Bros and Rudd har et utvalg av Armag­nac i årgan­ger fra 1893 til de yngs­te som kan sel­ges.  Tid­li­ge­re had­de de et eget tax free utsalg på Lon­don Heatrhow. Utval­get var ikke så stort. Men kan kun­ne bestil­le fra hele deres lager, og pluk­ke det opp når man skul­le fly hjem. Jeg plei­de å bestil­le et par flas­ker (á 0,5l) i årgang 1955, det året jeg er født, når jeg skul­le hjem fra Lon­don. Jeg sam­let dis­se til min 50-års­dag, som begyn­ner å bli noen år siden. Jeg trod­de jeg had­de fem flas­ker. Men da jeg hen­tet dem fram, vis­te det seg at jeg had­de syv. Det er sli­ke slag livet gir. Gjes­te­ne var hel­ler ikks så drikk­fel­di­ge, så  jeg har fort­satt noen flas­ker igjen. Dess­ver­re har de ikke len­ger det utsal­get, og  min årgang er dess­uten utsolgt.

Jeg synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac. Mer inter­es­sant betyr ikke nød­ven­dig­vis bed­re, men nett­opp mer inter­es­sant. Armag­nac får man i stor grad fra enkelt­pro­du­sen­ter og i spe­si­fik­ke årgan­ger, mens cog­nac er, i lik­het med champag­ne, et mer stan­dar­di­sert pro­dukt. En Mar­tell VSOP skal sma­ke som en Mar­tell VSOP, uan­sett hvil­ket år den er pro­du­sert. Så man blan­der uli­ke pro­duk­ter, for å få sin stil. Jeg synes pro­duk­ter med preg av ste­det den er laget, er mer inter­es­san­te.

En gang for gans­ke len­ge siden, det må ha vært på slut­ten av 1980- eller på 1990-tal­let had­de jeg en inter­es­sant opp­le­vel­se med armag­nac. Vi var på en res­tau­rant i Oslo, så vidt jeg hus­ker var det på Fein­schmecker, hvor de had­de et stort utvalg av uli­ke armag­na­cer. De had­de i alle fall to armag­na­cer fra sam­me pro­du­sent i uli­ke årgan­ger, jeg tror det var 1963 og 1971 (jeg hus­ker dess­ver­re ikke hvil­ken pro­du­sent det var). Til vår over­ras­kel­se var 1971-årgan­gen bety­de­lig dyre­re enn 1963-årgan­gen. Det var bare en måte å fin­ne ut om det­te had­de noe for seg. Vi måt­te ha en av hver årgang. 1971-årgan­gen var rund og avba­lan­sert, mens 1963-årgan­gen had­de dår­li­ge­re balan­se og fort­satt en litt råere smak. Jeg var over­ras­ket over at ulik­he­ter i årgan­ger i det som er en gans­ke enkel vin had­de over­levd destil­la­sjons­pro­ses­sen, og fort­satt var så mar­ker­te etter man­ge års lag­ring. Men det var de alt­så.

Nå fin­nes det også stan­dar­di­sert merke­vare av armag­nac, og det har begynt å kom­me cog­nac fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter i enkelt­år­gan­ger. Men hoved­bil­det er like­vel et annet.

Armag­nac har ofte en litt råere, jeg er fris­tet til å si mer mas­ku­lin smak enn cog­nac, noe som anta­ge­lig­vis kan til­skri­ves at armag­nac destil­le­res en gang, mens cog­nac van­lig­vis destil­le­res to gan­ger.

I mor­gen blir det en annen vin­fat­tig dag, så spar gjer­ne litt av dagens drik­ke til i mor­gen.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email