Så lyktes det endelig for Arnaud Demare. André Greipel har trukket tilbake og unnskyldt sine uttalelser om han måtte ha hengt på en bil opp det siste fjellet i går. Så gjenstår det å se om seieren gir en ekstra inspirasjon, eller om han blir mentalt utladet nå som han endelig har lyktes, før dagend harde fjelletappe. Kampen mot tidsgrensen er ikke over før han er gjennom den etappen også.
Så er det klart for årets siste store fjelletappe, med Pyreneerklassikere som Col de Tourmalet og Col d’Aubisque. For sammenlagtkandidatene og klatrerne var nok gårsdagens flate etappe en slags restitusjonsetappe. Tom Dumoulin har ikke noe valg: Han må angripe, hvis han har noe å angripe med. Andre, f.eks. Chris Froome, må kjempe for å komme på podiet, noen for en plass blant topp 10, osv. Christ Froome ligger nå på tredje plass, og fra ham er det 4.02 ned til Dan Martin på 9. plass. 10. plassen holdes av Jakob Fuglsang, som ikke har noen betryggende ledelse til Alejandro Valverde og Ilnur Zakarin på de neste plassene. Det bør bli action på denne etappen.
Siden dette er fjellfinalen, tar jeg med profilen for denne etappen.
Det er nok en fjelletappe hvor vi ikke vil finne noe vin, i alle fall ikke interessant vin.
Etappen starter i Lourdes, byen som gjerne kalles den katolske kirkes Disneyland. 11. februar 1858 fortalte den da 14 år gamle bondejenta Bernadette Soubirous at hun hadde sett en dame i grotten Massabeille, en drøy kilometer fra byen Lourdes. Bernadette hadde etter dette en rekke slike syner. Selvfølgelig var omverden først særdeles skeptisk, og skepsisen ble neppe mindre av at hun var en fattigjente med en alkoholisert far og som selv ikke fremsto som spesielt oppvakt. Men hun unngikk å bli sperret inne på et sinnsykeasyl — i dag hadde hun nok ikke unngått psykiatrien. Den katolske kirke anerkjenten hennes syner i 1862.
Damen i Bernadettes syn hadde sagt at man skulle drikke og vaske seg i vannet fra kilden i grotten. I følge legenden skal også folk som har drukket av vannet i kilden ha blitt friske. Dette såkalte underet i Lourdes er grunnlaget for dagens pilegrimsindustri i Lourdes.
Nå er det stor trafikk, om det er mest riktig å kalle det turisttrafikk eller pilegrimstrafikk, er ikke godt å si. Noe tror kanskje på den helbredende virkningen av vannet fra kilden i Lourdes, andre klamrer seg til dette som et siste håp når alt annet er forsøkt.
Over grotten er det bygget en stor katedral. Det er et nedre nivå i plan med (og i forlengelsen av?) grotten, og en mer vanlig katadral over denne. Langs kanten er det mange kraner/ drikkefontener hvor man kan drikke og fylle opp sine kanner med vannet. Det er også badeanlegg for de som vil ha mer vann. Det er sykehus og andre anlegg, uten at jeg vet hvor sterkt disse er knyttet til Bernadettes kilde.
Lourdes har 15.000 innbyggere. Men hvert år kommer det 5 millioner pilegrimer og andre besøkende til byen. Lourdes er den byen i Frankrike som har størst hotellkapasitet, nest etter Paris. Går man i sentrum er det hotell på hotell på hotell, samt souvenirbutikker. De fleste hotellene er ganske enkle. En- og to-stjernes hoteller dominerer. Pilegrimer er åpenbart ikke så veldig kravstore når det gjelder hotellstandard. Det samme kan nok sies om restaurantstandarden på stedet.
For en ikke spesielt troende person var Lourdes et underlig skue. Selv fikk jeg assosiasjoner til gamle britiske badebyer som hadde sine beste dager før det ble billig å fly til land hvor det er varmt i vannet. Slik sett kan Lourdes minne om en del andre steder i Pyreneene. Men det er langt større aktivitet og mer liv her. Det er mye folk og souvenirbutikker over alt. Noen kunne ha navn som “Av Guds nåde” eller “Jesu’ hellige hjerte”.
Religiøse souvinerer var selvfølgelig helt dominerende. Man kunne få statuer av Bernadette, men også vannflasker og kanner i ulike størrelser som man kunne fylle med vann fra den hellige kilden.
Pilegrimer tar gjerne med seg vann hjem for å gi til slekninger og venner som ikke kan ta turen selv. Men flyselskapenes regler for hvor mye væske man kan ta med ombord gjelder også for hellig vann, så det er ikke lenger like lett å frakte det med seg. Selv nøyde vi oss med å kjøpe et par bokser peppermyntesukkertøy laget med vann fra denne kilden. Jeg har ikke noen særlig tro på at peppermyntesukkertøy laget med hellig vann ha noen annen virkning enn annet peppermyntesukkertøy. Jeg har noen ganger prøvd å spise dem når jeg har vært forkjølet, uten at det har hjulpet noe. Men det var en artig souvenir.
Byen er internasjonal. Over alt ser man skilt som forteller at man snakker engelsk, tysk, nederlandsk, alsacisk, spansk, italiensk, osv. Sannsynligvis er det folk fra det landet som driver butikken. I alle fall støtte vi på folk i butikker som gjerne snakket italiensk, men som snakket et heller dårlig fransk.
Pilegrimsreiser ser ut til å være big business. Mange flyr inn til flyplassen Aéroport de Tarbes-Lourdes-Pyrénées. 70% av passesjerene som bruker denne flyplassen er pilegrimer til Lourdes. Det går fem TGV (høyhastighetstog) direkte fra Paris hver dag. Busslast på busslast med pilegrimer kommer til byen, og mange kommer selvfølgelig med bil.
For egen del må jeg medgi at det virker et sted mellom absurd og grotesk når man kommer trillende med folk i rullestoler, eller endog i sykesenger for at de skal kunne drikke av eller bade i vannet fra kilden. Men for den som har prøvd alt kan det vel ikke skade å prøve dette også. Den katolske kirke har offisielt anerkjent 67 mirakuløse helbredelser som ikke tilskrives annet enn vannets helbredende virkning, om man skal tro Wikipedia.
Selv valgte jeg å holde en viss avstand til stedets viktigste attraksjoner som grotten, kilden og de mange drikkefontener hvor man kan få vann fra kilden. Jeg er som nevnt ikke en spesielt troende person. Men jeg har respekt for andres tro og andre religion. Jeg skal ha god grunn for å krenke noe som er hellig for andre. Egen nysgjerringhet er ikke en slik god grunn. Pilegrimer kommer sikkert i alle varianter, fra de som stikker innom når de likevel er på disse kanter, til de for hvem besøket har meget stor personlig og åndelig betydning. Uansett hva jeg måtte mene om troen på kildens og vannets virkning, så vil jeg ikke gå i veien for og forstyrre de for hvem dette er viktig.
Hvis man er et ovetroisk, katolsk sykkellag, kan man kanskje bruke vann fra denne kilden til å blande ut sportsdrikkene som rytterne får under etappen.
Den religiøse, overtroiske og særdeles kvinnekjære, italienske syklisten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, i tegneserien Le Tour de France, laget av bl.a. av sykkellegenden og nå TV-kommentator Laurent Jalabert, sikret seg en flaske med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dessverre kom det ikke så mange utgaver av denne tegneserien. Det finnes en annen Tour de France tegneserie, Velomaniacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.
Lourdes er et merkelig fenomen, og slikt sett et interesseant sted å beøske. Men det er et sted som kan krysses av på listen “Been there, done that”, når man først har vært der.
Man høster en del blåbær (myrtille) i fjellområdene i Frankrike, også i Pyreneene. Blåbær er rikt på antioksidanter og kan ha god effekt på kranglete mager. Begge deler kan være nyttig for slitne syklister. Men Blåbærlikør eller Crème Myrtille, er neppe det syklisene bør velge Vi som ikke skal sykle kan prøve en Kir laget på Crème Myrtille og Jurançon sec, alternativt en tørr Pacherenc-du-vic-bilh. Det bør bli godt.
Ifølge en venn som jeg stoler på når det gjelder slikt, lager de en utmerket skinke i fjellene innenfor Lourdes. Men jeg har ikke noen pre presis angivelse av hvilken skinke det er, og har ikke smakt den selv.
Tour de France 2018
- Innledning
- 1. etappe Noirmoutier-en-l’Île — Fontenay le Comte
- 2. etappe: Mouilleron-Saint-Germain — La Roche-sur-Yon
- 3. etappe: Cholet — Cholet (lagtempo)
- 4. etappe: La Baule — Sarzeau
- 5. etappe: Lorient — Quimper
- 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan
- 7. etappe: Fougères — Chartres
- 8. etappe: Dreux — Amiens Métropole
- 9. etappe: Arras Citadelle — Roubaix
- 10. etappe: Annecy — Le Grand-Bornand
- 11. etappe: Albertville — La Rosière Espace San Bernardo
- 12. etappe: Bourg-Saint-Maurice Les Arcs — Alpe d’Huez
- 13. etappe: Bourg d’Oisans — Valence
- 14. etappe: Saint-Paul-Trois-Châteaux — Mende
- 15. etappe: Millau — Carcassonne
- 16. etappe: Carcassonne — Bagnères-de-Luchon
- 17. etappe: Bagnères-de-Luchon — Saint-Lary-Soulan
- 18. etappe: Trie-sur-Baïse — Pau
- 19. etappe: Lourdes — Laruns
- 20. etappe: Saint-Pée-sur-Nivelle — Espelette (Tempo)
- 21. etappe: Houilles — Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011