Les vins du Tour de France 2018. 19. etappe: Lourdes — Laruns

Så lyk­tes det ende­lig for Arnaud Dema­re. André Grei­pel har truk­ket til­ba­ke og unn­skyldt sine utta­lel­ser om han måt­te ha hengt på en bil opp det sis­te fjel­let i går. Så gjen­står det å se om sei­e­ren gir en eks­tra inspi­ra­sjon, eller om han blir men­talt utla­det nå som han ende­lig har lyk­tes, før dagend har­de fjell­e­tap­pe. Kam­pen mot tids­gren­sen er ikke over før han er gjen­nom den etap­pen også.

Så er det klart for årets sis­te sto­re fjell­e­tap­pe, med Pyre­neer­klas­si­ke­re som Col de Tour­malet og Col d’Aubisque. For sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne og klat­rer­ne var nok gårs­da­gens fla­te etap­pe en slags resti­tu­sjons­etap­pe. Tom Dumou­lin har ikke noe valg: Han må angri­pe, hvis han har noe å angri­pe med. And­re, f.eks. Chris Froo­me, må kjem­pe for å kom­me på podi­et, noen for en plass blant topp 10, osv. Christ Froo­me lig­ger nå på tred­je plass, og fra ham er det 4.02 ned til Dan Mar­tin på 9. plass. 10. plas­sen hol­des av Jakob Fugl­sang, som ikke har noen betryg­gen­de ledel­se til Ale­jan­dro Val­ver­de og Ilnur Zaka­rin på de nes­te plas­se­ne. Det bør bli action på den­ne etap­pen.

Siden det­te er fjell­fi­na­len, tar jeg med pro­fi­len for den­ne etap­pen.

Det er nok en fjell­e­tap­pe hvor vi ikke vil fin­ne noe vin, i alle fall ikke inter­es­sant vin.

Etap­pen star­ter i Lour­des, byen som gjer­ne kal­les den katols­ke kir­kes Dis­ney­land. 11. febru­ar 1858 for­tal­te den da 14 år gam­le bonde­jen­ta Ber­na­det­te Sou­bi­rous at hun had­de sett en dame i grot­ten Massa­beil­le, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­det­te had­de etter det­te en rek­ke sli­ke syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble nep­pe mind­re av at hun var en fat­tig­jen­te med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag had­de hun nok ikke unn­gått psy­kia­tri­en. Den katols­ke kir­ke aner­kjen­ten hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn had­de sagt at man skul­le drik­ke og vas­ke seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I føl­ge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt fris­ke. Det­te såkal­te unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lour­des.

Nå er det stor tra­fikk, om det er mest rik­tig å kal­le det turist­tra­fikk eller pile­grimstra­fikk, er ikke godt å si. Noe tror kan­skje på den hel­bre­den­de virk­nin­gen av van­net fra kil­den i Lour­des, and­re klam­rer seg til det­te som et sis­te håp når alt annet er for­søkt.

I kø for å drik­ke og fyl­le opp flas­ker med vann fra kil­den

Over grot­ten er det byg­get en stor kate­dral. Det er et ned­re nivå i plan med (og i for­len­gel­sen av?) grot­ten, og en mer van­lig kata­dral over den­ne. Langs kan­ten er det man­ge kraner/ drikke­fon­te­ner hvor man kan drik­ke og fyl­le opp sine kan­ner med van­net. Det er også bade­an­legg for de som vil ha mer vann. Det er syke­hus og and­re anlegg, uten at jeg vet hvor sterkt dis­se er knyt­tet til Ber­na­det­tes kil­de.

Lour­des har 15.000 inn­byg­ge­re. Men hvert år kom­mer det 5 mil­lio­ner pile­gri­mer og and­re besø­ken­de til byen. Lour­des er den byen i Frank­ri­ke som har størst hotell­ka­pa­si­tet, nest etter Paris. Går man i sen­trum er det hotell på hotell på hotell, samt sou­ve­nir­bu­tik­ker. De fles­te hotel­le­ne er gans­ke enk­le. En- og to-stjer­nes hotel­ler domi­ne­rer. Pile­gri­mer er åpen­bart ikke så vel­dig krav­sto­re når det gjel­der hotell­stan­dard. Det sam­me kan nok sies om res­tau­rant­stan­dar­den på ste­det.

For en ikke spe­si­elt tro­en­de per­son var Lour­des et under­lig skue. Selv fikk jeg asso­sia­sjo­ner til gam­le bri­tis­ke bade­byer som had­de sine bes­te dager før det ble bil­lig å fly til land hvor det er varmt i van­net. Slik sett kan Lour­des min­ne om en del and­re ste­der i Pyre­ne­ene. Men det er langt stør­re akti­vi­tet og mer liv her. Det er mye folk og sou­ve­nir­bu­tik­ker over alt. Noen kun­ne ha navn som “Av Guds nåde” eller “Jesu’ hel­li­ge hjer­te”.

Reli­giø­se sou­vi­ne­rer var selv­føl­ge­lig helt domi­ne­ren­de. Man kun­ne få sta­tu­er av Ber­na­det­te, men også vann­flas­ker og kan­ner i uli­ke stør­rel­ser som man kun­ne fyl­le med vann fra den hel­li­ge kil­den.

Pile­gri­mer tar gjer­ne med seg vann hjem for å gi til slek­nin­ger og ven­ner som ikke kan ta turen selv. Men fly­sel­ska­pe­nes reg­ler for hvor mye væs­ke man kan ta med ombord gjel­der også for hel­lig vann, så det er ikke len­ger like lett å frak­te det med seg. Selv nøy­de vi oss med å kjø­pe et par bok­ser pep­per­mynte­suk­ker­tøy laget med vann fra den­ne kil­den. Jeg har ikke noen sær­lig tro på at pep­per­mynte­suk­ker­tøy laget med hel­lig vann ha noen annen virk­ning enn annet pep­per­mynte­suk­ker­tøy. Jeg har noen gan­ger prøvd å spi­se dem når jeg har vært for­kjø­let, uten at det har hjul­pet noe. Men det var en artig sou­ve­nir.

Byen er inter­na­sjo­nal. Over alt ser man skilt som for­tel­ler at man snak­ker engelsk, tysk, neder­landsk, alsacisk, spansk, ita­li­ensk, osv. Sann­syn­lig­vis er det folk fra det lan­det som dri­ver butik­ken. I alle fall støt­te vi på folk i butik­ker som gjer­ne snak­ket ita­li­ensk, men som snak­ket et hel­ler dår­lig fransk.

Pile­grims­rei­ser ser ut til å være big busi­ness. Man­ge flyr inn til fly­plas­sen Aéro­port de Tar­bes-Lour­des-Pyré­né­es. 70% av passe­sje­re­ne som bru­ker den­ne fly­plas­sen er pile­gri­mer til Lour­des. Det går fem TGV (høy­has­tig­hets­tog) direk­te fra Paris hver dag. Buss­last på buss­last med pile­gri­mer kom­mer til byen, og man­ge kom­mer selv­føl­ge­lig med bil.

Folk i kø for å bade i vann fra Ber­na­det­tes kil­de

For egen del må jeg med­gi at det vir­ker et sted mel­lom absurd og gro­tesk når man kom­mer tril­len­de med folk i rulle­sto­ler, eller endog i syke­sen­ger for at de skal kun­ne drik­ke av eller bade i van­net fra kil­den. Men for den som har prøvd alt kan det vel ikke ska­de å prø­ve det­te også. Den katols­ke kir­ke har offi­si­elt aner­kjent 67 mira­ku­lø­se hel­bre­del­ser som ikke til­skri­ves annet enn vann­ets hel­bre­den­de virk­ning, om man skal tro Wiki­pe­dia.

Selv valg­te jeg å hol­de en viss avstand til ste­dets vik­tigs­te attrak­sjo­ner som grot­ten, kil­den og de man­ge drikke­fon­te­ner hvor man kan få vann fra kil­den. Jeg er som nevnt ikke en spe­si­elt tro­en­de per­son. Men jeg har respekt for and­res tro og and­re reli­gion. Jeg skal ha god grunn for å kren­ke noe som er hel­lig for and­re. Egen nys­gjer­ring­het er ikke en slik god grunn. Pile­gri­mer kom­mer sik­kert i alle vari­an­ter, fra de som stik­ker inn­om når de like­vel er på dis­se kan­ter, til de for hvem besø­ket har meget stor per­son­lig og ånde­lig betyd­ning. Uan­sett hva jeg måt­te mene om tro­en på kil­dens og vann­ets virk­ning, så vil jeg ikke gå i vei­en for og for­styr­re de for hvem det­te er vik­tig.

Hvis man er et ovetro­isk, katolsk syk­kel­lag, kan man kan­skje bru­ke vann fra den­ne kil­den til å blan­de ut sports­drik­ke­ne som ryt­ter­ne får under etap­pen.

Den reli­giø­se, over­tro­is­ke og sær­de­les kvinne­kjæ­re, ita­li­ens­ke syk­lis­ten Ange­lo Lamoros­se, også kalt Gigi, i tegne­se­ri­en Le Tour de Fran­ce, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kom­men­ta­tor  Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flas­ke med vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot den kjen­te Tour de Frace-til­skue­ren El Diab­lo. Dess­ver­re kom det ikke så man­ge utga­ver av den­ne tegne­se­ri­en. Det fin­nes en annen Tour de Fran­ce tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de Fran­ce bed­re.

Lour­des er et mer­ke­lig feno­men, og slikt sett et inter­esse­ant sted å beøs­ke. Men det er et sted som kan krys­ses av på lis­ten “Been the­re, done that”, når man først har vært der.

Man høs­ter en del blå­bær (myrtil­le) i fjell­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, også i Pyre­ne­ene. Blå­bær er rikt på anti­ok­si­dan­ter og kan ha god effekt på krang­le­te mager. Beg­ge deler kan være nyt­tig for slit­ne syk­lis­ter. Men Blå­bær­li­kør eller Crè­me Myrtil­le, er nep­pe det syk­li­se­ne bør vel­ge Vi som ikke skal syk­le kan prø­ve en Kir laget på Crè­me Myrtil­le og Jurançon sec, alter­na­tivt en tørr Pache­renc-du-vic-bilh. Det bør bli godt.

Iføl­ge en venn som jeg sto­ler på når det gjel­der slikt, lager de en utmer­ket skin­ke i fjel­le­ne innen­for Lour­des. Men jeg har ikke noen pre pre­sis angi­vel­se av hvil­ken skin­ke det er, og har ikke smakt den selv.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email