Les vins du Tour de France 2018. 21. etappe: Houilles — Paris Champs-Élysées

Så er det hele avgjort. Geraint Tho­mas er årets vin­ner av Tour de Fran­ce, Tom Dumou­lin er nr 2 og Chris Froo­me nr 3. Jeg har inn­trykk av at alle, også Geraint Tho­mas’ arges­te kon­kur­ren­ter, vir­ke­lig unner ham den sei­e­ren — selv om noen and­re gjer­ne skul­le ha vun­net selv. BBC Wales har fei­ret med å ikle den wali­sis­ke dra­gen en gul trøye.

Kam­pen om den grøn­ne poeng­trøy­en og klatre­trøy­en var avgjort for len­ge siden. Det sam­me var kam­pen om den hvi­te ung­doms­trøy­en. Nå må Peter Sagan, Juli­an Alap­hi­lip­pe og Pier­re Roger Latour bare full­fø­re avslut­nings­etap­pen. Etap­pen er, som den har pleid å være i de sene­re år, gans­ke kort, “bare” 116 km, og flat. Det blir nok som van­lig para­de­ring inn til Champs Ellysé­es, med foto­gra­fe­ring, litt skå­ling, osv. Så star­ter rit­tet på ordent­lig når de kom­mer i til run­den i Paris, som etter all sann­syn­lig­het kom­mer til å bli et opp­gjør mel­lom de spur­ter­ne som har klart å full­fø­re årets utga­ve av Touren. Vi kan håpe på Alex­an­der Kristoff eller Edvald Boa­sson Hagen. Men jeg har en følel­se av at Peter Sagan tar den­ne også. Et av spen­nings­mo­men­te­ne er om Syl­vain Cha­va­n­el kom­mer til å gå i brudd på sin sis­te Tour de Fran­ce etap­pe. Jeg synes de and­re ryt­ter­ne bør la ham få lov til å gå i et TV-brudd, for å tak­ke av en vete­ran som avslut­ter sin 18, og sis­te Tour de Fran­ce.

Etap­pen tar oss gjen­nom byde­len Saint Ger­main en-Laye, byde­len hvor kom­po­nis­ten Clau­de Debus­sy ble født 22. august 1862. Clau­de Debus­sy vis­te tid­lig sitt sto­re musi­kals­ke talent, og ble tatt opp på musikkon­ser­va­to­ri­et i Paris som tiåring. Kon­ser­va­ti­ve pro­fes­so­rer var kri­tis­ke til hans utra­di­sjo­nel­le kom­po­si­sjo­ner. Men han vant like­vel Frank­ri­kes mest pre­sti­sje­fyl­te musikk­pris for unge kom­po­nis­ter, Prix de Rome, som inne­bar et sti­pend for vide­re stu­di­er i Roma, som 22-åring med kan­ta­ten L’enfant pro­digue.

Clau­de Debus­sy er en av de vik­tigs­te kom­po­nis­te­ne fra inn­gan­gen til det 20. århund­re. Han for­lot den van­li­ge tona­li­te­ten. Hans har­mo­ni­er er ikke funk­sjo­nel­le i den for­stand at de dri­ver musik­ken frem­over, men mer “farge­leg­ging” med klan­ger. Det hev­des at få kom­po­nis­ter har blitt så mye pla­giert som Debus­sy, og at alle som kom­po­ne­rer film­mu­sikk står i stor gjeld til ham. Musik­ken hans blir gjer­ne kalt impre­sjo­nis­tisk, en beteg­nel­se han selv skarpt avvis­te.

Debus­sy var kri­tisk til Richard Wag­ner, som had­de man­ge til­hen­ge­re blant de som vil­le være moder­ne. Debus­sy sa at Wag­ner var en vak­ker sol­ned­gang som man­ge mis­opp­fat­tet som en sol­opp­gang. Debus­sy var gene­relt kri­tisk til alt tysk, noe som ikke er sær­lig over­ras­ken­de for en som var født åtte år før den fransk-prøy­sis­ke kri­gen, med blant annet en lang belei­ring av Paris.

Kunst­ne­re som bry­ter med kon­ven­sjo­ne­ne blir ikke all­tid godt mot­tatt i sin sam­tid, hel­ler ikke blant and­re kunst­ne­re. En av de and­re sto­re fra det 20. århund­re, Igor Stra­vinskij, stu­der­te en peri­ode med Niko­lai Rim­skij Korsa­k­ov. Da Stra­vinskij kom til å nev­ne Debus­sy, svar­te Rim­skij Korsa­k­ov omtrent det­te: “Ikke hør på det, du kan ende opp med å like det.” Stra­vinskij end­te opp med å like det.

Her er en av Clau­de Debus­sys vik­ti­ge kom­po­si­sjo­ner: “Pré­lu­de à l’après-midi d’un fau­ne”, med Ber­li­ner­fil­har­mo­ni­ker­ne, diri­gert av Simon Ratt­le.

Det pro­du­se­res noe vin i og i nær­om­rå­de­ne rundt Paris. Jeg har vært inn­om dem noen gan­ger før. Men skal vi fin­ne det som må reg­nes som lokal­vi­nen i Paris, må vi dra ca 50 km øst­over fra Paris. Len­ger behø­ver ikke rei­se, før vi kom­mer til de nær­mes­te vin­mar­ke­ne i Champag­ne. Det er hel­ler ingen vin som pas­ser bed­re for å mar­ke­re avslut­nin­gen av et ritt som Tour de Fran­ce.

Champag­ne er en mus­se­ren­de vin som er laget av dru­er dyr­ket innen­for nær­me­re avgren­se­de områ­det i Champag­ne, pro­du­sert etter de reg­ler som gjel­der for champag­ne, i Champag­ne. Det lages mye utmer­ket mus­se­ren­de vin, men det er ikke champag­ne. Når sant skal sies, har jeg til nå ikke smakt mus­se­ren­de vin pro­du­sert and­re ste­der, som kan måle seg med en god champag­ne.

Det mes­te av det som sel­ges av champag­ne, pro­du­se­res av sto­re champagne­hus. Dis­se dyr­ker til dels dru­er selv, men kjø­per en stor del av sine dru­er fra uav­hen­gi­ge drue­pro­du­sen­ter. Den­ne champag­nen er merke­vare, som skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chan­don Brut Impè­ri­al skal sma­ke som en Moët & Chan­don Brut Impè­ri­al i år som for tre år siden. De lages gjer­ne av dru­er fra fle­re pro­du­sen­ter, dyr­ket i uli­ke områ­der og ofte av ulik årgang — som vi skal kom­me til­ba­ke til.

Noen pro­du­sen­ter dyr­ker sine egne dru­er. Noen pro­du­se­rer kun fra egne dru­er, and­re sup­ple­rer med dru­er fra and­re. I de sene­re år har vi sett en trend hvor drue­dyr­ker­ne pro­du­se­rer sin egen champag­ne. Jeg synes det er en spen­nen­de utvik­ling, men det gjør det vans­ke­li­ge­re å hol­de over­sik­ten. Det er man­ge små pro­du­sen­ter, hvor­av noen utmer­ke­de. Deres champag­ne er ofte rime­li­ge­re enn champag­nen fra de sto­re champagne­hu­se­ne. Guy Charle­mag­ne, som har blitt vel­dig popu­lær i Nor­ge, er et eksem­pel på en slik champag­ne fra et lite champagne­hus som dyr­ker sine egne dru­er.

Champag­ne lages av tre typer dru­er: Char­don­nay, pinot noir og pinot meuni­er. Av his­to­ris­ke grun­ner er en del and­re dru­er til­latt, men de betyr ingen ting i prak­sis. De to vik­tigs­te byene i Champag­ne er Reims og Eper­nay. Vin­om­rå­de­ne i Champag­ne er loka­li­sert slik:

By DalGobboM¿!i? — Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=5264890

Det er fire vik­ti­ge dyr­kings­om­rå­der for dru­er i Champag­ne. Val­lée de la Mar­ne lig­ger nær­mest Paris. Her dyr­kes i hoved­sak Pinot Meuni­er, som reg­nes som den minst edle av champag­ned­ru­ene. Det er ofte kjø­lig langs elven, og den­ne dru­en tåler kjø­lig kli­ma bed­re enn de and­re Champag­ned­ru­ene. I Mon­tag­ne de Reims, mel­lom Reims og Eper­nay, dyr­kes i hoved­sak Pinot Noir. Côte de blanc er det bes­te dyr­kings­om­rå­det for Char­don­nay.  Aube og Côte de Bär, len­ger syd, ble len­ge sett litt ned på av pro­du­sen­ter i Reims og Eper­nay. De vil­le stort sett ikke inn­røm­me at de kjøp­te dru­er her­fra. Men de gjor­de det.

I de sene­re år har det blitt pro­du­sert mye inter­es­sant champag­ne i Aube. Noen mener at noe av den bes­te champag­nen nå kom­mer her­fra. Det er et områ­de som lig­ger nær­me­re Bur­gund enn byene Reims og Eper­nay, og kul­tu­ren er påvir­ket fra Bur­gund. Man er blant annet mye mer opp­tatt av ter­roir, at vinen skal ha preg fra hvor den er dyr­ket, enn man tra­di­sjo­nelt har vært i Champag­ne.

Men siden vi er i Paris, og ikke i Champag­ne, hol­der vi oss til de delen av Champag­ne som er nær­mest Paris, alt­så områ­de­ne rundt Reims og Eper­nay. Alt­så dis­se områ­de­ne:

Champag­ne lages først som en stil­le vin. Den lig­ger sur lie, på gjær­res­te­ne. Den skal lig­ge slik i minst 15 måne­der, men den lag­res ofte len­ger. Vinen tar smak av gjær­res­te­ne, noe som gir champag­ne en viss aro­ma av gjær­bakst, man plei­er ofte å si brioche. Det lyder ikke like fint om man sier at den har litt gjær­smak. Vinen til­set­tes så drue­most, og gjæ­rer en gang til på flas­ken. Man drei­er flas­ke­ne sak­te, slik at de til slutt står på hodet og alt gjær med mer sam­les i hal­sen. Det­te fry­ses, flas­ken åpnes og prop­pen sky­tes ut. Flas­ken blir så etter­fylt og kor­ket.

De fles­te champag­ner er en blan­ding, en cuvée satt sam­men av fle­re viner, ofte av ulik årgang. Det­te er en pro­sess som kre­ver mye erfa­ring. Vine­ne blan­des før andre­gangs gjæ­ring, så man må kun­ne for­ut­se hvor­dan slutt­re­sul­ta­tet blir.

Nes­ten all champag­ne lages som hvit vin. Far­gen sit­ter i drue­skal­let. Hvis det­te siles fra før gjæ­rin­gen, får man en hvit­vin. De fles­te rosé champag­ner lages som en hvit champag­ne, som så til­set­tes litt rødvin. Jeg fore­trek­ker min champag­ne hvit.

En champag­ne laget av bare hvi­te dru­er, i prak­sis char­don­nay, kal­les blanc de blancs, alt­så hvit av hvi­te. Det gir en frisk champag­ne. Det har vært en varm som­mer, og vær­mel­din­gen for Paris søn­dag etter­mid­dag er fort­satt varmt vær. Da vil en blanc de blancs være mitt valg. Hvis jeg vir­ke­lig skul­le pluk­ke en vir­ke­lig god blanc de blancs, vil­le det være Tait­tin­ger Com­tes de Champag­ne Blanc de Blancs. Den er å få i tax-free butik­ken på Gar­der­moen til “bare” 1299. På Vin­mono­po­let kos­ter den 1750. Nei, jeg plei­er ikke å kjø­pe så dyr champag­ne. Men jeg smak­te den da vi besøk­te Tait­tin­ger. Det er vir­ke­lig en av de bed­re champag­ner jeg har smakt. Jeg har vært fris­tet noen gan­ger når jeg har kom­met hjem til Gar­der­moen. Men til nå har jeg klart å mot­stå den fris­tel­sen.

En hvit champag­ne laget av bare røde/svarte dru­er, kal­les blanc de noirs. Den vil som regel være laget på Pinot Noir, men kan også være laget av Pinot Meunieur, eller en blan­ding av de to. En slik champag­ne er gjer­ne en god champag­ne til mat. Da vi var i Champag­ne for et drøyt år siden, drakk vi en utmer­ket blanc de noirs fra koope­ra­ti­vet Mail­ly, som lig­ger i Mon­tag­ne de Reims. Det pro­du­se­rer vin bare fra grand cru vin­mar­ker områ­det det koope­ra­ti­vet lig­ger. Det er en utmer­ket blanc de noirs til en OK pris.

Jeg har holdt meg til champag­ne av god kva­li­tet, men stort sett ikke til topp-champag­ne­ne. Det pro­du­se­res også mye champag­ne av hel­ler mid­del­må­dig kva­li­tet. Man­ge koope­ra­ti­ver leve­rer “bil­lig” champag­ne til super­mar­ked­kje­der som sel­ger den under eget navn. Vin­mono­po­let har stort sett ikke slik champag­ne. Det er “ekte” champag­ne, men da kan en cre­mant eller en anne mus­se­ren­de vin være å fore­trek­ke.

Nå kom­mer en man­dag med abs­ti­nen­ser. Hva skal vi gjø­re når Tour det Fran­ce er over? Selv star­ter jeg på del to av min bike­rail-tur, hvor jeg skal rei­se hjem med tog og syk­kel. Jeg skal rei­se med tog til der Moselle/Mosel star­ter, og skal der­et­ter syk­le langs Moselle/Mosel til Kob­lenz, og ta toget til Bre­men, Ham­burg og Kiel, og så ta båten hjem fra Kiel. Jeg skal nok få tiden til å gå.

Nes­te år er det ikke noe fot­ball-VM eller annet som for­styr­rer ryt­men for Tour de Fran­ce, så da star­ter Touren til mer nor­mal tid: 1. juli. Star­ten i 2019 er i Brus­sel, og det mar­ke­rer også at det er 50 år siden den bel­gis­ke syk­kel­le­gen­den Eddy Merckx for førs­te gang kun­ne ifø­re seg den gule trøy­en i Tour de Fran­ce.

Touren star­ter med en 192 km lang etap­pe som går fra Brus­sel til Charl­roi, og til­ba­ke til Brus­sel. Der­et­ter er det en 28 km lag­tem­po som star­ter ved Palais Royal, og ender ved Atomi­um.

Hvor­dan fort­set­tel­sen vil være, er ikke offent­lig­gjort. Det får vi vite i okto­ber. Men jeg vil bli over­ras­ket om det ikke blir en etap­pe eller to inn i Nord-Frank­ri­ke. Det betyr at det vil bli noen dager med bel­gisk og der­et­ter fransk øl, før vi kan fin­ne noe vin. Jeg håper det også blir en etap­pe eller to i “mitt” områ­de, Lan­gue­doc.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email