Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 1. Montpellier — Besançon, geocaching med lokaltog

Da har jeg startet hjemturen. Denne gangen tar jeg toget så nær starten på Mosel, eller Moselle som den heter i Frankrike, som jeg kan komme med tog. Der starter sykkelturen langs Moselle/Mosel til Koblenz, for så å fortsette med tog til Bremen, Hamburg og Kiel, og båt hjem fra Kiel.

Det var en altfor tidlig start på dagen, i alle fall for B-mennesker som meg. Når man skal rekke toget 07.45, og det tar en del tid å kjøre til stasjonen, blir det for tidlig. Men jeg kan hvis jeg vil og må, og rakk toget. Det var ikke andre TGV til Lyon som tok med sykler den dagen.

Jeg ble sittende sammen med to eldre, tyske damer på sykkeltur. Skjønt eldre og eldre, de var nok ikke så veldig mye eldre enn meg. De hadde syklet langs Atlanterhavskysten og deler av Canal du Midi, og var nå på vei hjem. De hadde vært med toget fra Toulouse, og fortalte at de hadde kranglet litt med konduktøren om syklene. Konduktøren hadde ment at man ikke kunne ha med skler på TGV. Men som mag, så hadde de reservert plass til syklene, og hadde fått plass i vognen. De lurte på om konduktøren hadde blitt skremt, for han kom ikke tilbake, i alle fall kom det ingen mens jeg var med toget.

Man kan ta med sykkel på noen TGV, men ikke alle. Skjønt, pakker man sykkelen i en bag, kan man ta den med som bagasje. På de TGV-togene hvor jeg har hatt med sykkel, har man ikke hatt noe plasseffektivt system for plassering av sykler.

Jeg sa at systemet med kroker, hvor man henger opp syklene etter forhjulet, ga plass til flere sykler. Men mine to tyske damer bekreftet det jeg hadde fått inntrykk av tidligere: De klarte, etter eget utsagn, ikke å løfte syklene opp og henge dem på disse krokene. På slike tog får noen være gentlemen og gi en hjelpende hånd når det trengs. Dette bildet er fra et slikt tog nær Calais.

Som jeg skrev før, har jeg også planer om å få et grønt skifte også i denne delen av Frankrike, ved å finne cacher i de departementer og regioner hvor jeg ikke har funnet noen cacher tidligere. Jeg har derfor tatt en ganske kronglete rute med tog for å komme til Besançon, hvor jeg er når.

Jeg startet som nevnt med TGV fra Montpellier til Lyon. For å få reservasjon til sykkelen og meg, måtte jeg stikke innom stasjonen i Montpellier. Det var ikke mulig å få gjort det på nettet, i alle fall har ikke jeg funnet ut hvordan man kan gjøre det.

I Lyon måtte jeg forflytte meg fra en stasjon til en annen, og jeg tok selvfølgelig med et par cacher i Lyon, selv om jeg har funnet cacher der før.Jeg har vært i Lyon et par ganger før, men det har alltid bare vært som stopp på vegen. Jeg har ikke besøkt byen på ordentlig måte. Det er en by jeg må reise tilbake til en gang.

Jeg prøvde også gang- og sykkeltunnelen. Her har man vist at det er mulig hvis man vil, å lage en god sykkelforbidndelse i en tunnel som går parallelt med tunnelen for biler.

Man deler tunnelen med noen busser, som kjører i et eget felt. Men jeg lurer på om det er trolleybusser, da det er strømskinne i taket. Jeg så uansett ikke noen da jeg syklet gjennom her. Men når det er Satans Bilvegvesen som står for utbyggingen, da vil man ikke, og da er selvsagt ingen ting mulig.

Herfra var det TER tog til Villefranche-su-Saone, en togtur på drøyt 20 minutter, hvor jeg gikk av for å finne en cache i departementet Rhône.

Sist jeg var her, var jeg ikke klar over at at Lyon er et eget departement, så jeg trodde jeg hadde fått med meg departementet Rhône da jeg fant cahce i Lyon. Men nå er det på plass. Det var bare et kort stopp, en liten runde i byen for å finne en cache, og deretter tilbake til stasjonen — akkurat tidsnok til å se at det toget jeg gjerne skulle ha tatt, kjørte fra stasjonen. Så ble det ca 45 ekstra å vente. Det ble en kjedelig lunsj på stasjonen, mens jeg ventet.

Jeg merket meg et hotel, jeg vet ikke om det var navn på en kjede, som het “Hotel Ici & La”, som blir “Hotell her og der”, som jeg syntes var et ganske morsomt hotellnavn.

Herfra var det en ny togtur på drøyt 20 minutter, til Maçon, som ligger i departementet Saône-et-Loire, hvor jeg også manglet cache. Dette departementet og jeg var ikke helt venner den dagen. Det ble bare cacher med mange DNFer fra folk som hadde lett etter dem tidligere (Did Not Find), som tyder på at den er borte. Ved de andre var det fult av muggler. De som kan sin Harry Potter forstår hva det vil si. Når hintet sier at cachen er under en benk, så kan man ikke begynne å lete under benken når det sitter flere folk på den.  En av de cachene jeg hadde sett meg ut, var utilgjengelig på grunn av arbeider på en av broene, som gjorde at det aktuelle området var avsperret. Jeg måtte dra videre med uforrettet sak.

Når man gjør et cachestopp i en by, og ikke finner noen cacher, da synes man selvsagt at det er en dum by. Helt uavhengig av det, så var det ikke noe veldig spesielt med Maçon. Den ligner på andre byer som ligger langs elver. Men det er den sydlige enden av vinområdene i Burgund, noe som uansett gjør den til en by det er verdt å besøke.

Jeg la inn et ikke planlagt stopp i Chalon-sur-Saône i et forsøk på å finne noen cacher der. De er i det samme departementet. Men jeg fant ikke noen der heller. Eller for å si det på en annen måte: Jeg ville ikke stå over et tog til for å fortsette letingen.

Da jeg tok toget videre til Dijon, var det som hele området sa til meg at du ikke kan besøke dette området med korte stopp bare for å finne en cache. Her passerte vi bl.a. Meurasult, Baune, Nuit-Saint -George, Gevery-Cambertin, osv. Alle navn som inviterer til å stoppe for et glass vin eller tre. Man skal smake seg langsomt gjennom dette ormådet. Det får bli en annen gang, men det er på listen over det jeg har lyst til å gjøre. Så jeg kommer nok tilbake. Og er her først her, plukker jeg nok med meg noen cacher også.

Jeg møtte en islending som syklet rundt i Burgund for å smake på viner. Han anbfalte på det varmeste å ta en slik tur, dog ikke på de aller varmeste dagene. Å sykle rundt i 33 grader eller så, kan noen ganger være en litt blandet fornøyelse.

I Dijon fant jeg en cache på selve jernbanestasjonen, så det ble bare en kort stopp. For kort, men lang nok til at jeg kunne se at dette er en by jeg gjerne kommer tilbake til, med bedre tid. På denne stasjonen hadde de det som man finner på ganske mange jernbanestasjoner, blant annet i Frankrike: Sikker sykkelparkering og sykkelutleie. Bysykler kan være bra. Men noen ganger er det bedre å leie en sykkel for hele dagen.

NSB har lansert planer om å plassere en flåte av elbiler på Oslo S. I Norge satser man på bil, og Oslo har ambisjoner om å bli verdens elbilhovedstad. Det er en konkurranse det er lett å vinne, for ingen andre byer har slike ambisjoner. I de fleste byer har man forstått at biltrafikken må reduseres, det holdet ikke bare å bytte motor. Det er vanskelig å se poenget med at folk som kommer med tog til Norges største kollektivknutepunkt skal sette seg i bil og kjøre i et av de mer kaotiske trafikkområdene i Oslo. Men som Øystein Sunde sier i sin hyllest til Widerøe og Twin Otter, i sangen “Liten og grønn”: “NSB står fast i gamle spor”.

Neste stopp var Dole, som ligger i departementet iJura. Jeg gikk av toget, fant en cache i nærheten av jernbanestasjonen, og tok neste tog videre. Det fremsto ikke som noe veldig interessant sted. Jeg så en jernbanestasjon, en café og en parkeringsplass.

Dette er ikke blant mine fremtidige reisemål. Dagens siste togtur gikk til Besançon. Førsteinntrykket er positivt. Det er en fin, gammel by, med et av de flotteste festningsverkene konstruert av den franske festningsarkitekten Vauban. Her har de også en gang- og sykkeltunnel parallelt mee en biltunnel Den må også testes.

Foreløpig har jeg ikke rukket mer enn å finne hotellet, rusle en tur i byen og spise middag. Jeg har ganske god tid i morgen, så da må jeg se nærmere på byen.

Apropos hoteller, så bor jeg på Ibis, som jeg ofte pleier å gjøre. Det er ganske enkle og relatvt rimelige hoteller. Men de er ordetlige og gir stort sett brukbar valuta for pengene. Men finner sikkert hyggeligere og rimeligere hoteller enn slik kjedehoteller. Det er ingen tilfeldighet at ordene kjede og kjedelig har samme rot. Men det krever mye mer research og planlegging. Merkevarens fordel er at folk stort sett vet hva de får.

På dette hotellet var det en praktisk liten detalj: En kube med fire vanlige stikkontakter og to USB-kontakter. De har tydeligvis også oppdaget at det nesten alltid er for få stikkontakter på hoteller.

Vi er i Jura, selv om vi er i departementet Doubs. Geografi og administrativ innedeling går ikke alltid helt sammen, noe vi for tiden ser mange eksempler på i den ganske merkelige regionreformen som regjeringen ønsker å presse gjennom i Norge. Jeg prøver selvfølgelig å få med meg noen av de regionale spesialiteter når jeg reiser rundt på denne måten. På vestsiden av Jura kommer vi til Bresse, området hvor man produserer verdens  beste kylling. Så det ble en rett med Bressekylling, i en saus laget av Jura-spesialiteten Vin Jaune, “gul vin”. Jeg er ikke særlig begiestret for vin jaune. Men sausen og kyllingen var god, selv om det ikke akkurat var en topprestaurant jeg spiste på.

Jeg startet med et glass Crémant du Jura, altså en musserende vin fra Jura. De hadde bare rosé i glass, så jeg tok det. De som har fulgt mine (dessverre stort sett virtuelle) vinereiser rundt Tour de France, vil ha oppdaget at jeg bare er sånn måtelig begeistrert for rosé-utgavene av musserende vin. Men denne hadde en fruktighet med smak av røde bær, som man ofte ikke finner i musserende rosé. En Crémant du Jura skal være laget av minst 50% Poulsard, Trousseau og/eller Pinot Noir, altså røde/svarte druer. Jeg må finne ut om også denne lages som en hvit vin som tilsettes rødvin, eller om den faktisk lages som en rosé. Den klare aromaen av røde bær, kan tyde på det siste. Men jeg vet ikke. Damen som serverte på den restauranten ga ikke inntrykk av å kunne veldig mye om vin, så jeg så ikke noen grunn til å spørre henne om produksjonsprosesser mm.

Jeg har ikke planer om å reise veldig langt i dag. Det er tre togturer, hver på ca en halvtime, som tar meg til Fellering, og deretter en sykkeltur på rundt 15 km (med en del motbakke) til det Bussang, Moselle starter. Så jeg skal ta meg tid til å se litt mer på Besançon før jeg drar videre. Jeg satser på å beholde rommet til litt før kl. 12, og sykle en runde i byen uten bagasje før jeg henter bagasjen og sjekker ut.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier -- Kiel (Sykling langs Mosel)

Sykkelturer