Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 1. Montpellier — Besançon, geocaching med lokaltog

Da har jeg star­tet hjem­tu­ren. Den­ne gan­gen tar jeg toget så nær star­ten på Mosel, eller Mosel­le som den heter i Frank­ri­ke, som jeg kan kom­me med tog. Der star­ter syk­kel­tu­ren langs Moselle/Mosel til Kob­lenz, for så å fort­set­te med tog til Bre­men, Ham­burg og Kiel, og båt hjem fra Kiel.

Det var en alt­for tid­lig start på dagen, i alle fall for B-men­nes­ker som meg. Når man skal rek­ke toget 07.45, og det tar en del tid å kjø­re til sta­sjo­nen, blir det for tid­lig. Men jeg kan hvis jeg vil og må, og rakk toget. Det var ikke and­re TGV til Lyon som tok med syk­ler den dagen.

Jeg ble sit­ten­de sam­men med to eld­re, tys­ke damer på syk­kel­tur. Skjønt eld­re og eld­re, de var nok ikke så vel­dig mye eld­re enn meg. De had­de syk­let langs Atlan­ter­havs­kys­ten og deler av Canal du Midi, og var nå på vei hjem. De had­de vært med toget fra Tou­lou­se, og for­tal­te at de had­de krang­let litt med kon­duk­tø­ren om syk­le­ne. Kon­duk­tø­ren had­de ment at man ikke kun­ne ha med skler på TGV. Men som mag, så had­de de reser­vert plass til syk­le­ne, og had­de fått plass i vog­nen. De lur­te på om kon­duk­tø­ren had­de blitt skremt, for han kom ikke til­ba­ke, i alle fall kom det ingen mens jeg var med toget.

Man kan ta med syk­kel på noen TGV, men ikke alle. Skjønt, pak­ker man syk­ke­len i en bag, kan man ta den med som baga­sje. På de TGV-toge­ne hvor jeg har hatt med syk­kel, har man ikke hatt noe plass­ef­fek­tivt sys­tem for plas­se­ring av syk­ler.

Jeg sa at sys­te­met med kro­ker, hvor man hen­ger opp syk­le­ne etter for­hju­let, ga plass til fle­re syk­ler. Men mine to tys­ke damer bekref­tet det jeg had­de fått inn­trykk av tid­li­ge­re: De klar­te, etter eget utsagn, ikke å løf­te syk­le­ne opp og hen­ge dem på dis­se kro­ke­ne. På sli­ke tog får noen være gent­le­men og gi en hjel­pen­de hånd når det trengs. Det­te bil­det er fra et slikt tog nær Calais.

Som jeg skrev før, har jeg også pla­ner om å få et grønt skif­te også i den­ne delen av Frank­ri­ke, ved å fin­ne cacher i de depar­te­men­ter og regio­ner hvor jeg ikke har fun­net noen cacher tid­li­ge­re. Jeg har der­for tatt en gans­ke krong­le­te rute med tog for å kom­me til Besançon, hvor jeg er når.

Jeg star­tet som nevnt med TGV fra Montpel­li­er til Lyon. For å få reser­va­sjon til syk­ke­len og meg, måt­te jeg stik­ke inn­om sta­sjo­nen i Montpel­li­er. Det var ikke mulig å få gjort det på net­tet, i alle fall har ikke jeg fun­net ut hvor­dan man kan gjø­re det.

I Lyon måt­te jeg for­flyt­te meg fra en sta­sjon til en annen, og jeg tok selv­føl­ge­lig med et par cacher i Lyon, selv om jeg har fun­net cacher der før.Jeg har vært i Lyon et par gan­ger før, men det har all­tid bare vært som stopp på vegen. Jeg har ikke besøkt byen på ordent­lig måte. Det er en by jeg må rei­se til­ba­ke til en gang.

Jeg prøv­de også gang- og syk­kel­tun­ne­len. Her har man vist at det er mulig hvis man vil, å lage en god syk­kel­for­bidn­del­se i en tun­nel som går paral­lelt med tun­ne­len for biler.

Man deler tun­ne­len med noen bus­ser, som kjø­rer i et eget felt. Men jeg lurer på om det er trol­ley­bus­ser, da det er strøm­skin­ne i taket. Jeg så uan­sett ikke noen da jeg syk­let gjen­nom her. Men når det er Satans Bil­veg­ve­sen som står for utbyg­gin­gen, da vil man ikke, og da er selv­sagt ingen ting mulig.

Her­fra var det TER tog til Ville­fran­che-su-Saone, en tog­tur på drøyt 20 minut­ter, hvor jeg gikk av for å fin­ne en cache i depar­te­men­tet Rhô­ne.

Sist jeg var her, var jeg ikke klar over at at Lyon er et eget depar­te­ment, så jeg trod­de jeg had­de fått med meg depar­te­men­tet Rhô­ne da jeg fant cahce i Lyon. Men nå er det på plass. Det var bare et kort stopp, en liten run­de i byen for å fin­ne en cache, og der­et­ter til­ba­ke til sta­sjo­nen — akku­rat tids­nok til å se at det toget jeg gjer­ne skul­le ha tatt, kjør­te fra sta­sjo­nen. Så ble det ca 45 eks­tra å ven­te. Det ble en kje­de­lig lunsj på sta­sjo­nen, mens jeg ven­tet.

Jeg mer­ket meg et hotel, jeg vet ikke om det var navn på en kje­de, som het “Hotel Ici & La”, som blir “Hotell her og der”, som jeg syn­tes var et gans­ke mor­somt hotell­navn.

Her­fra var det en ny tog­tur på drøyt 20 minut­ter, til Maçon, som lig­ger i depar­te­men­tet Saô­ne-et-Loire, hvor jeg også mang­let cache. Det­te depar­te­men­tet og jeg var ikke helt ven­ner den dagen. Det ble bare cacher med man­ge DNFer fra folk som had­de lett etter dem tid­li­ge­re (Did Not Find), som tyder på at den er borte. Ved de and­re var det fult av mugg­ler. De som kan sin Har­ry Pot­ter for­står hva det vil si. Når hin­tet sier at cachen er under en benk, så kan man ikke begyn­ne å lete under ben­ken når det sit­ter fle­re folk på den.  En av de cache­ne jeg had­de sett meg ut, var util­gjen­ge­lig på grunn av arbei­der på en av bro­ene, som gjor­de at det aktu­el­le områ­det var avsper­ret. Jeg måt­te dra vide­re med ufor­ret­tet sak.

Når man gjør et cachestopp i en by, og ikke fin­ner noen cacher, da synes man selv­sagt at det er en dum by. Helt uav­hen­gig av det, så var det ikke noe vel­dig spe­si­elt med Maçon. Den lig­ner på and­re byer som lig­ger langs elver. Men det er den syd­li­ge enden av vin­om­rå­de­ne i Bur­gund, noe som uan­sett gjør den til en by det er verdt å besø­ke.

Jeg la inn et ikke plan­lagt stopp i Cha­lon-sur-Saô­ne i et for­søk på å fin­ne noen cacher der. De er i det sam­me depar­te­men­tet. Men jeg fant ikke noen der hel­ler. Eller for å si det på en annen måte: Jeg vil­le ikke stå over et tog til for å fort­set­te letin­gen.

Da jeg tok toget vide­re til Dijon, var det som hele områ­det sa til meg at du ikke kan besø­ke det­te områ­det med kor­te stopp bare for å fin­ne en cache. Her pas­ser­te vi bl.a. Meura­sult, Bau­ne, Nuit-Saint -Geor­ge, Geve­ry-Cam­ber­tin, osv. Alle navn som invi­te­rer til å stop­pe for et glass vin eller tre. Man skal sma­ke seg lang­somt gjen­nom det­te ormå­det. Det får bli en annen gang, men det er på lis­ten over det jeg har lyst til å gjø­re. Så jeg kom­mer nok til­ba­ke. Og er her først her, pluk­ker jeg nok med meg noen cacher også.

Jeg møt­te en islen­ding som syk­let rundt i Bur­gund for å sma­ke på viner. Han anb­fal­te på det var­mes­te å ta en slik tur, dog ikke på de aller var­mes­te dage­ne. Å syk­le rundt i 33 gra­der eller så, kan noen gan­ger være en litt blan­det for­nøy­el­se.

I Dijon fant jeg en cache på selve jern­bane­sta­sjo­nen, så det ble bare en kort stopp. For kort, men lang nok til at jeg kun­ne se at det­te er en by jeg gjer­ne kom­mer til­ba­ke til, med bed­re tid. På den­ne sta­sjo­nen had­de de det som man fin­ner på gans­ke man­ge jern­bane­sta­sjo­ner, blant annet i Frank­ri­ke: Sik­ker syk­kel­par­ke­ring og syk­kel­ut­leie. Bysyk­ler kan være bra. Men noen gan­ger er det bed­re å leie en syk­kel for hele dagen.

NSB har lan­sert pla­ner om å plas­se­re en flå­te av elbi­ler på Oslo S. I Nor­ge sat­ser man på bil, og Oslo har ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en kon­kur­ran­se det er lett å vin­ne, for ingen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. I de fles­te byer har man for­stått at bil­tra­fik­ken må redu­se­res, det hol­det ikke bare å byt­te motor. Det er vans­ke­lig å se poen­get med at folk som kom­mer med tog til Nor­ges størs­te kol­lek­tiv­knute­punkt skal set­te seg i bil og kjø­re i et av de mer kao­tis­ke tra­fikk­om­rå­de­ne i Oslo. Men som Øystein Sun­de sier i sin hyl­lest til Wide­røe og Twin Otter, i san­gen “Liten og grønn”: “NSB står fast i gam­le spor”.

Nes­te stopp var Dole, som lig­ger i depar­te­men­tet iJura. Jeg gikk av toget, fant en cache i nær­he­ten av jern­bane­sta­sjo­nen, og tok nes­te tog vide­re. Det frem­sto ikke som noe vel­dig inter­es­sant sted. Jeg så en jern­bane­sta­sjon, en café og en par­ke­rings­plass.

Det­te er ikke blant mine frem­ti­di­ge reise­mål. Dagens sis­te tog­tur gikk til Besançon. Første­inn­tryk­ket er posi­tivt. Det er en fin, gam­mel by, med et av de flot­tes­te fest­nings­ver­ke­ne kon­stru­ert av den frans­ke fest­nings­ar­ki­tek­ten Vau­ban. Her har de også en gang- og syk­kel­tun­nel paral­lelt mee en bil­tun­nel Den må også tes­tes.

Fore­lø­pig har jeg ikke ruk­ket mer enn å fin­ne hotel­let, rus­le en tur i byen og spi­se mid­dag. Jeg har gans­ke god tid i mor­gen, så da må jeg se nær­me­re på byen.

Apro­pos hotel­ler, så bor jeg på Ibis, som jeg ofte plei­er å gjø­re. Det er gans­ke enk­le og relat­vt rime­li­ge hotel­ler. Men de er ordet­li­ge og gir stort sett bruk­bar valu­ta for pen­ge­ne. Men fin­ner sik­kert hyg­ge­li­ge­re og rime­li­ge­re hotel­ler enn slik kje­de­ho­tel­ler. Det er ingen til­fel­dig­het at orde­ne kje­de og kje­de­lig har sam­me rot. Men det kre­ver mye mer rese­arch og plan­leg­ging. Merke­va­rens for­del er at folk stort sett vet hva de får.

På det­te hotel­let var det en prak­tisk liten detalj: En kube med fire van­li­ge stikkon­tak­ter og to USB-kon­tak­ter. De har tyde­lig­vis også opp­da­get at det nes­ten all­tid er for få stikkon­tak­ter på hotel­ler.

Vi er i Jura, selv om vi er i depar­te­men­tet Doubs. Geo­gra­fi og admi­ni­stra­tiv inne­de­ling går ikke all­tid helt sam­men, noe vi for tiden ser man­ge eksemp­ler på i den gans­ke mer­ke­li­ge region­re­for­men som regje­rin­gen øns­ker å pres­se gjen­nom i Nor­ge. Jeg prø­ver selv­føl­ge­lig å få med meg noen av de regio­na­le spe­sia­li­te­ter når jeg rei­ser rundt på den­ne måten. På vest­si­den av Jura kom­mer vi til Bres­se, områ­det hvor man pro­du­se­rer ver­dens  bes­te kyl­ling. Så det ble en rett med Bresse­kyl­ling, i en saus laget av Jura-spe­sia­li­te­ten Vin Jau­ne, “gul vin”. Jeg er ikke sær­lig begiest­ret for vin jau­ne. Men sau­sen og kyl­lin­gen var god, selv om det ikke akku­rat var en topp­res­tau­rant jeg spis­te på.

Jeg star­tet med et glass Cré­mant du Jura, alt­så en mus­se­ren­de vin fra Jura. De had­de bare rosé i glass, så jeg tok det. De som har fulgt mine (dess­ver­re stort sett vir­tu­el­le) vine­rei­ser rundt Tour de Fran­ce, vil ha opp­da­get at jeg bare er sånn måte­lig begeist­rert for rosé-utga­ve­ne av mus­se­ren­de vin. Men den­ne had­de en fruk­tig­het med smak av røde bær, som man ofte ikke fin­ner i mus­se­ren­de rosé. En Cré­mant du Jura skal være laget av minst 50% Poul­sard, Trousseau og/eller Pinot Noir, alt­så røde/svarte dru­er. Jeg må fin­ne ut om også den­ne lages som en hvit vin som til­set­tes rødvin, eller om den fak­tisk lages som en rosé. Den kla­re aro­ma­en av røde bær, kan tyde på det sis­te. Men jeg vet ikke. Damen som ser­ver­te på den res­tau­ran­ten ga ikke inn­trykk av å kun­ne vel­dig mye om vin, så jeg så ikke noen grunn til å spør­re hen­ne om pro­duk­sjons­pro­ses­ser mm.

Jeg har ikke pla­ner om å rei­se vel­dig langt i dag. Det er tre tog­tu­rer, hver på ca en halv­time, som tar meg til Fel­le­ring, og der­et­ter en syk­kel­tur på rundt 15 km (med en del mot­bak­ke) til det Bus­sang, Mosel­le star­ter. Så jeg skal ta meg tid til å se litt mer på Besançon før jeg drar vide­re. Jeg sat­ser på å behol­de rom­met til litt før kl. 12, og syk­le en run­de i byen uten baga­sje før jeg hen­ter baga­sjen og sjek­ker ut.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier — Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email