Les vins du Tour de France 2018. 3. etappe: Cholet – Cholet (lagtempo)

Så ble det som ventet et spuroppgør, og Peter Sagan var der igjen, og kunne inkassere nok bonussekunder og poeng til å få både gul og grønn trøye. Gårsdagens vinner, Farnando Gariria, gikk med i et kræsj, men det var innenfor tre kilometer fra mål, så han tapte ikke tid, bare plassering og egentuelt poeng. Alexander Kristoff kom i mål som nr 5, etter å ha blitt nr 4i i går. Det er slett ikke dårlig. Men særlig på etappene i et ritt som dette, gjelder at “the winner takes it all”. Han ligger nå på tredjeplass i poengkonkurransen, men det er 51 poeng opp til Peter Sagan.

Sylvan Chavanel fikk premien for mest aggressive rytter. Dette er egentlig en trøstegevinst for den som har arbeidet hardt og prøvd mye, uten egentlig å få til særlig mye. Men Sylvan Chavanel sykler nå sin Tour de France nr 19, som etter det jeg forstår er ny rekord.

Tredje etappe er 35,5 km lagtempo. Jeg liker lagtempo. Under Tour de France 2009 hadde jeg gleden av å følge lagtempoetappen i Montpellier fra TV2s produksjonsenhet og studio i Montpellier, og jeg hadde Dag Otto Lauritzen som en personlig ekspertkommentator der vi så på TV-bildene. Jeg lærte mye om lagtempo den gangen. Jeg synes det er en fascinerende øvelse. Noen lag trener lagtempo, og er samkjørte. Andre gjør det ikke, og resultatet blir deretter. Noen vil vinne, andre vil tape tid på denne etappen.

Vi er fortsatt i det samme området, og vi har allerede tappet den vinen som er å finne her. Vi beveger oss derfor litt lenger inn i landet, til nabodistriktet Anjou.

En drue som yter sitt beste her, er den hvite chenin blanc. I et ganske lite område vest for Angers, Savennieres (med to underområder, Coulee de Serrant og La Roche aux Moines) produseres noe av den beste tørre chenin blanc vinen verden har å by på.

Chenin blanc kan også gi en meget god søt vin. Den er blant de beste søte, hvite viner, om enn ikke like kjent som Sauternes. De beste kommer fra området Coteaux de Layon særlig fra de små underområdene  Quarts de Chaume og Bonnezeaux. De har en floral karakter, ofte med hint av tropisk frukt.

Hvis vi velger en tørr chenin blanc til forretten og en søt chenin blanc til desserten, kan vi velge en rødvin laget av Cabernet Franc-based med  Anjou Villages appelasjon. Det er en rødvin med en lett krydret karakter.  De beste kommer fra områdene rundt Brissac.

Så kan vi igjen hente fram en vinen jeg drakk en del av da jeg var ung: Rosévinen Cabernet d’Anjou. Det lages to typer rosévin i Anjou: Rosé d’Anjou og Cabernet d’Anjou. Rosé d’Anjou lages i hovedsak av druen grolleau noir. Cabernet d’Anjou lages av cabernet franc. Dette er halvtørre roséviner. Jeg prøvesmakte noen sist Tour de France var i dette området. Det var ikke noe veldig gledelig gjensyn med ungdommen. Jeg foretrekker tørr rosévin, så disse vinene ga ikke mersmak.

Jeg har skrevet noen ganger at jeg ikke pretenderer å være noen ekspert når jeg skriver disse blogginnleggene. Det er mer en ivitasjon til å bli med på min læringsprosess. Loire er et av de områdene jeg har “oppdaget” mens jeg har holdt på med dette. Loire er så mye mer enn Sancerre, Muscadet og ungdommens Cabernet d’Anjou. Jeg har mye igjen å lære om dette spennende og mangfoldige området.

Legg til at det er et vakkert område med mange flotte slott som det er verdt å besøke.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Les vins du Tour de France 2018. 2. etappe: Mouilleron-Saint-Germain — La Roche-sur-Yon

Jeg fikk ikke med meg før start at de hadde droppet Passage du Gois. Fransk TV viste noen bilder av en oversvømt Passage de Gois. Men jeg oppfttet det som et av de mange perdigproduserte innslagene de viser så mange av i løpet av Touren, ikke at det var live sending — hvis det var det Hvis det ikke var fjære da starten skulle gå, hadde de gjort dårlig forarbeid. Kanskje var sarten flyttet på grunn av fotball-VM, og at de da ikke trapp med tidevannet. Jeg vet ikke. Jeg hadde sett fram til en passasjen, så jeg var skuffet.

Men om de ikke syklet denne trange og ofte glatte passasjen, med fall for Chris Froome og Richie Porte,  og en særdeles dårlig timet punktering for Nairo Quintana,

Fernando Gaviria vant første etappe i sitt første Tour de France.Ifølge de franske kommentatorene, har dette ikke skjedd før. Skal vi være prikete, må det ha skjedd i de aller første Tour de France. Fransk TV spurte ham om han tok sikte på grønn trøye. Han sa at han ville prøve. Men han regnet med at en med mer erfaring, f.eks. Peter Sagan vill vinne den. Man skal tross alt gjennom en del fjell. Peter Sagan viste også hvorfor han er kandidat til grønn trøye også i år. Om han ikke vinner, så er han alltid helt der opp og tar med seg poeng.

Andre etappe er også en flat etappe. Vi har beveget oss litt lenger inn i landet, men i et så flatt område kan vind fortsatt være en utfordring. Fortsatt sier værmeldingen bare lette vinder.

Dagens etappe kommer nesten inn i området for en av nedre Loirs klassikere: Muscadet. Muscadet er en hvitvin som lages av druen som egentlig heter Melon de Bourgogne, men som gjerne kalles Muscadet. Jeg er neppe den eneste som har forvekslet Muscadet og Muscat. Man kan forveksle navnet, men ikke smaken. Muscadet gir en frisk vin med markert syre, mens muscat gir en mer aromatisk vin. Muscat brukes ofte til å lage søte viner, men de finnes også tørr muscat-vin. Vi glemmer muscat nå. Continue reading Les vins du Tour de France 2018. 2. etappe: Mouilleron-Saint-Germain — La Roche-sur-Yon

Les vins du Tour de France 2018. 1. etappe Noirmoutier-en-l’Île — Fontenay le Comte

Første etappe starter på Noirmoutier-en-l’Île og rytterne skal krysse Passage du Gois før de kommer inn på fastlandet.

Første del av etappen går over Passage du Gois, en 4,5 km fastlandsforbindelse som er oversømt ved høyvann to ganger i døgnet. Her må man passe på klokken og tidevannet når man vil passere.

Vi får tro at de har studert tidevannstabellen godt før valg av starttidspunkt. Men selv om veien ikke er oversvømt, kan den være glatt. Den ble første gang brukt i Tour de France på andre etappe i 1999. Et fall på grunn av glatt veibane, førte til en splitt i feltet med seks minutters differanse.

Den ble brukt igjen på åpningsetappen i 2011. Det finnes også en annen forbindelse, så det er fastlandsforbindelse også når det er høyvann. Men den er ikke like interessant og spektakulær.

Etappen er helt flat, så vi må regne med et spurtoppgjør. Det er en liten fjerdekategori stigning mot slutte, etter 173 km, akkurat tilstrekkelig til at man kan dele ut klatretrøyen til den som kommer først over her. Hvem som kommer til å sitte med i et spurtoppgjør, kan være interessant. Vi får håpe vi unngår velt som gir så store tidsdifferenser som i 1999. Men etappen går for en stor del langs havet, hvilket kan bety vind. Men Yr melder fint vær og lite vind, så da bør ikke den heller skape veldig store utfordninger.

Når man kommer inn på fastlandet dreier etappen sydover mot Saint-Gilles-Croix-de-Vie før den dreier østover og inn i landet, dreier mot syd-øst og vi kommer da inn i området Fiefs-Vendéens-Mareuil.

Etappen ender i Fontenay le Comte. Vi er innom noen vinområder. Men vinmessig er dette en ganske myk og forsiktig start på årets tour. Vi er litt syd for utløpet av elven Loire. Vi er ikke så langt fra Cognac, men jeg synes ikke vi skal dra dit riktig ennå. Cognac passer ikke så godt som aperitif, og vi har ikke kommet så mye lenger enn til aperitiffen ennå.

Jeg synes det kan være misvisende å kalle Loire for én vinregion. De ulike områdene har ikke nødvendigvis mer til felles enn at de ligger langs den samme elven. Vi kan ta for oss noen andre “vinelver”. Bordeaux ligger ved utløpet av Garonne (og Dordogne). Langs Garonne finne vi også vinområdene Duras, Marmandais, Buzet, Côtes-du-Brulhois, Fronton, Lavilledieu og St-Sardos. Men vi gir ikke disse fellesbetegnelsen “Garonne-viner”.  Alsace ligger også ved Rhinen, men vi kaller ikke Alsace-vin for Rhinskvin. Bourgogne og Beaujoulais ligger begge langs Saône, og Saône renner sammen med Rhône slik at vi godt kan regne disse som én elv. Og holder vi oss til Rhône, så regnes vinene fra områdene der elven renner ut i Middelhavet som Provence- og Languedoc-viner, ikke som Rhône. Området Costieres-de-Nîmes blir noen steder omtalt som Rhône-vin, andre steder som hørende til Languedoc. Men for Loire omtales hele elvedalen til ett vinområde.

Jeg synes det er vanskelig, nærmest umulig å finne én Loire-stil. Vi er nå helt ute ved Atlanterhavskysten, og her er det selvfølgelig et kystklima. Lenger oppe langs elven, i Sancerre og Poully Fumé er det et innlandsklima. Forskjellene er store.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Les vins du Tour de France 2018.

Så er vi i gang igjen. I morgen kan vi la fotball være fotball, og følge med på Tour de France. Jeg er i Frankrike som jeg pleier å være på denne tiden. Ikke for å følge Tour de France sirkuset. Jeg pleier selvsagt å se det live når det er i vårt område, men det er de ikke i år. Det betyr at jeg ikke får oppleve hvordan det forsterkede TV2-teamet vil fungere. Men det må bare bli enda bedre når det nå er forsterket med Thor Hushovd. Men fransk TV er ikke dårlig i sin dekning de heller.

Slik er årets Tour:

Alle etappene går i Frankrike i år. Sett i et vinperspektiv, er det ikke en veldig interessant Tour. Touren starter rundt utløpet av Loire. Der kan vi finne noe vin, men ikke nok til tre etapper. Så vi må nok snike oss et stykke oppover Loire og ta med vin fra områdene der.

Derfra går det nordover mot Bretagne, som ikke er kjent for noen vinproduksjon. Det fortsetter videre nordover i retning Roubaix. Her kan det bli interessant sykling, men ikke noe interessant vin.

Herfra forflytter sirkuset seg sørover mot Alpene. I fjellene er det ikke noe vin å finne, men kanskje kan vi finne no vin i dalene her. Når rytterne krysser Rhônen på etappene 13 og 14, skal vi klare å finne noe vin. Vi skal også finne noe før de igjen går inn i fjellene i Pyreneene.  Vi kommer til å følge tradisjonen og avslutte med champagne i Paris. I tillegg til å være en verdig vin til å feire slike avslutninger, er champagne faktisk Parisområdets vin.

Tour de France byr på bedre kart i år enn hva de har gjort tidligere i år. Jeg synes fortsatt det er dumt at kartene publiseres så sent, men i år kan vi i alle fall si at de kom sent, men godt. De har laget ett stort kart hvor alle etappene er lagt inn, hvor vi kan zoome inn og ut, og zoome inn på detaljnivå. De kartene jeg har gjengitt er ikke like detaljerte. Men ved å klikke på dem, kommer du til TfFs kart.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.

Jeg har kommet til dag 16, og er nå fremme i La Grande Motte. Eller jeg kom til dag 16 i går. Først en kort oppsummering av de dagene jeg ikke har skrevet om.

Dag 14 tok jeg toget fra Caen til Tours i Loire. På toget merket jeg meg at oversetteren av den, opprinneig tyske boken som på norsk heter “Sjarmen med tarmen”, ikke har klart å finne noe tilsvarende tittel med rim, på fransk. Den tyske originaltitteen er “Darm mit Charme”.  Jeg forstår heller ikke hvorfor de på fransk skal gjøre det til den diskrete sjarmen.

Da jeg kom til Tours, relativt tidlig til meg å være, rundt kl. 15, tenkte jeg å sykle en tur i området. Mens jeg spiste en, typisk meg, sen lunsj, oppdaget jeg at det ikke var veldig langt til Saumur, som er i et annet departement og en annen region. Dette ble for fristende for geocacheren. Jeg tok toget til Saumur, med en plan om å sykle tilbake til Tours. Men akkurat i det jeg gikk av toget i Saumur, begynte det å plaskregne og tordne. Jeg tok på meg regntøy, syklet for å finne den geocachen jeg hadde sett meg ut (og fant den), og syklet rett tilbake til stasjonen, og tok første toget tilbake i retning Tours. Toget sto faktisk på stasjonen da jeg kom dit, så det ble en kort visitt. Da vi var kommet et stykke på veien tilbake, hadde været klarnet opp, og jeg gikk av toget i Langeais, og syklet for å finne noen slott og noen geocacher. Continue reading Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Hvis jeg hadde vært overtroisk, hadde jeg sagt at ting måtte gå galt på den 13. dagen.

Da jeg skulle pakke bagen, oppdaget jeg at jeg manglet et sett sykkeltøy. Jeg måtte ha glemt det på hotellet i Rouen. Jeg hadde hengt dem til tørk på kleshengere inne i klesskapet. Jeg hadde latt døren stå åpen, så det skulle bli litt luftsirkulasjon. Men slikt må henges så man ser det. Jeg ringte hotellet, og fikk bekreftet at de hadde funnt dem. De tilbød seg å sende dem, men jeg trengte dem nå. Dermed var utgangspunktet for dagen lagt: Jeg måtte komme meg tilbake til Rouen. Den nærmeste stasonen er i Trouville-sur-Mer, ca 15 km fra Honfleur. Første toget skulle gå litt over 10.

Jeg gikk ut for å ta noen bilder av Honfleur i morgensol, og spise frokost. Ulempen med slike leilighetshoteller er at de ikke serverer frokost. De baserer seg på at fok ordner seg selv, og det gjør nok de fleste. Det var ikke mange cafeer som var åpne kl 07.30 en søndag morgen, heller ikke de som reklamerte med at de serverer frokost. Det var et Best Western hotell som administrerte nøkler mm til det leilighetshotellet hvor jeg bodde. Så jeg stakk innom der, og spurte om det var mulig å spise frokost hos dem. Det var det. Jeg betalte 13€ for frokosten.

Continue reading Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag hadde jeg bestemt meg for å dra til Honfleur. Mange av byene langs den franske kanakysten ble sterkt skadet under andre verdenskrig. Noen byer, som Le Havre, ble bombet helt flate og er helt gjenoppbyggt etter krigen. Jeg hadde engentlig planlagt å dra innom Le Havre. På den annen side hadde jeg verken planlagt å besøke verken Amiens eller Rouen på denne turen. Men man må kunen improvisere litt, når temaet er gitt. Honfleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangspunktet auttentisk by, skjønt som med så mange turistbyer, blekner autentisiteten noe.

Til frokost tenkte jeg å få en oversikt over hoteller i Honfleur. Det er åpenbart populært å reise dit i helgene. Når man er på en tur som denne, har man ikke noe forhold til hva slags ukedag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klarte bare å finne ett ledig hotellrom i Honfleur, også denne gang et leilighetshotell, men bare en ettroms leilighet denne gangen. Jeg bestilte selvagt den med en gang. Det var mye ledig fra søndag til mandag og videre i følgende uken. Men det hjalp ikke meg når det var lørdagen det passet å dra dit.

Etter frokost til jeg til Fnac i Rouen og kjøpet en brakett for å feste mobiltelefonen til sykkelen. I det smme senteret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men denne gangen som den burde være.

Continue reading Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur