Les vins du Tour de France 2018. 3. etappe: Cholet — Cholet (lagtempo)

Så ble det som ven­tet et spur­opp­gør, og Peter Sagan var der igjen, og kun­ne inkas­se­re nok bonus­se­kun­der og poeng til å få både gul og grønn trøye. Gårs­da­gens vin­ner, Far­nan­do Gari­ria, gikk med i et kræsj, men det var innen­for tre kilo­me­ter fra mål, så han tap­te ikke tid, bare plas­se­ring og egen­tu­elt poeng. Alex­an­der Kristoff kom i mål som nr 5, etter å ha blitt nr 4i i går. Det er slett ikke dår­lig. Men sær­lig på etap­pe­ne i et ritt som det­te, gjel­der at “the win­ner takes it all”. Han lig­ger nå på tredje­plass i poeng­kon­kur­ran­sen, men det er 51 poeng opp til Peter Sagan.

Syl­van Cha­va­n­el fikk pre­mi­en for mest aggres­si­ve ryt­ter. Det­te er egent­lig en trøste­ge­vinst for den som har arbei­det hardt og prøvd mye, uten egent­lig å få til sær­lig mye. Men Syl­van Cha­va­n­el syk­ler nå sin Tour de Fran­ce nr 19, som etter det jeg for­står er ny rekord.

Tred­je etap­pe er 35,5 km lag­tem­po. Jeg liker lag­tem­po. Under Tour de Fran­ce 2009 had­de jeg gle­den av å føl­ge lag­tempo­etap­pen i Montpel­li­er fra TV2s pro­duk­sjons­en­het og stu­dio i Montpel­li­er, og jeg had­de Dag Otto Lau­rit­zen som en per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor der vi så på TV-bil­de­ne. Jeg lær­te mye om lag­tem­po den gan­gen. Jeg synes det er en fasci­ne­ren­de øvel­se. Noen lag tre­ner lag­tem­po, og er sam­kjør­te. And­re gjør det ikke, og resul­ta­tet blir der­et­ter. Noen vil vin­ne, and­re vil tape tid på den­ne etappen.

Vi er fort­satt i det sam­me områ­det, og vi har alle­re­de tap­pet den vinen som er å fin­ne her. Vi beve­ger oss der­for litt len­ger inn i lan­det, til nabo­dis­trik­tet Anjou.

En drue som yter sitt bes­te her, er den hvi­te che­nin blanc. I et gans­ke lite områ­de vest for Angers, Savenn­i­e­res (med to under­om­rå­der, Coulee de Ser­rant og La Roche aux Moi­nes) pro­du­se­res noe av den bes­te tør­re che­nin blanc vinen ver­den har å by på.

Che­nin blanc kan også gi en meget god søt vin. Den er blant de bes­te søte, hvi­te viner, om enn ikke like kjent som Sau­ter­nes. De bes­te kom­mer fra områ­det Coteaux de Lay­on sær­lig fra de små under­om­rå­de­ne  Quarts de Chau­me og Bon­ne­zeaux. De har en flo­ral karak­ter, ofte med hint av tro­pisk frukt.

Hvis vi vel­ger en tørr che­nin blanc til for­ret­ten og en søt che­nin blanc til des­ser­ten, kan vi vel­ge en rødvin laget av Caber­net Franc-based med  Anjou Vil­la­ges appe­la­sjon. Det er en rødvin med en lett kryd­ret karak­ter.  De bes­te kom­mer fra områ­de­ne rundt Bris­sac.

Så kan vi igjen hen­te fram en vinen jeg drakk en del av da jeg var ung: Rosé­vi­nen Caber­net d’An­jou. Det lages to typer rosé­vin i Anjou: Rosé d’An­jou og Caber­net d’An­jou. Rosé d’An­jou lages i hoved­sak av dru­en grolle­au noir. Caber­net d’An­jou lages av caber­net franc. Det­te er halv­tør­re rosé­vi­ner. Jeg prøve­smak­te noen sist Tour de Fran­ce var i det­te områ­det. Det var ikke noe vel­dig gle­de­lig gjen­syn med ung­dom­men. Jeg fore­trek­ker tørr rosé­vin, så dis­se vine­ne ga ikke mersmak.

Jeg har skre­vet noen gan­ger at jeg ikke pre­ten­de­rer å være noen eks­pert når jeg skri­ver dis­se blogg­inn­leg­ge­ne. Det er mer en ivi­ta­sjon til å bli med på min lærings­pro­sess. Loire er et av de områ­de­ne jeg har “opp­da­get” mens jeg har holdt på med det­te. Loire er så mye mer enn San­cer­re, Mus­ca­det og ung­dom­mens Caber­net d’An­jou. Jeg har mye igjen å lære om det­te spen­nen­de og mang­fol­di­ge området.

Legg til at det er et vak­kert områ­de med man­ge flot­te slott som det er verdt å besøke.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2018. 2. etappe: Mouilleron-Saint-Germain — La Roche-sur-Yon

Jeg fikk ikke med meg før start at de had­de drop­pet Pas­sa­ge du Gois. Fransk TV vis­te noen bil­der av en over­svømt Pas­sa­ge de Gois. Men jeg oppft­tet det som et av de man­ge per­dig­pro­du­ser­te inn­sla­ge­ne de viser så man­ge av i løpet av Touren, ikke at det var live sen­ding — hvis det var det Hvis det ikke var fjæ­re da star­ten skul­le gå, had­de de gjort dår­lig for­ar­beid. Kan­skje var sar­ten flyt­tet på grunn av fot­ball-VM, og at de da ikke trapp med tide­van­net. Jeg vet ikke. Jeg had­de sett fram til en pas­sa­sjen, så jeg var skuffet.

Men om de ikke syk­let den­ne tran­ge og ofte glat­te pas­sa­sjen, med fall for Chris Froo­me og Richie Por­te,  og en sær­de­les dår­lig timet punk­te­ring for Nai­ro Quintana,

Fer­nan­do Gavi­ria vant førs­te etap­pe i sitt førs­te Tour de France.Ifølge de frans­ke kom­men­ta­to­re­ne, har det­te ikke skjedd før. Skal vi være pri­ke­te, må det ha skjedd i de aller førs­te Tour de Fran­ce. Fransk TV spur­te ham om han tok sik­te på grønn trøye. Han sa at han vil­le prø­ve. Men han reg­net med at en med mer erfa­ring, f.eks. Peter Sagan vill vin­ne den. Man skal tross alt gjen­nom en del fjell. Peter Sagan vis­te også hvor­for han er kan­di­dat til grønn trøye også i år. Om han ikke vin­ner, så er han all­tid helt der opp og tar med seg poeng.

And­re etap­pe er også en flat etap­pe. Vi har beve­get oss litt len­ger inn i lan­det, men i et så flatt områ­de kan vind fort­satt være en utford­ring. Fort­satt sier vær­mel­din­gen bare let­te vinder.

Dagens etap­pe kom­mer nes­ten inn i områ­det for en av ned­re Loirs klas­si­ke­re: Mus­ca­det. Mus­ca­det er en hvit­vin som lages av dru­en som egent­lig heter Melon de Bourgog­ne, men som gjer­ne kal­les Mus­ca­det. Jeg er nep­pe den enes­te som har for­veks­let Mus­ca­det og Mus­cat. Man kan for­veks­le nav­net, men ikke sma­ken. Mus­ca­det gir en frisk vin med mar­kert syre, mens mus­cat gir en mer aro­ma­tisk vin. Mus­cat bru­kes ofte til å lage søte viner, men de fin­nes også tørr mus­cat-vin. Vi glem­mer mus­cat nå. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 2. etap­pe: Mouil­le­ron-Saint-Ger­main — La Roche-sur-Yon

Les vins du Tour de France 2018. 1. etappe Noirmoutier-en-l’Île — Fontenay le Comte

Førs­te etap­pe star­ter på Noir­mou­ti­er-en-l’έle og ryt­ter­ne skal krys­se Pas­sa­ge du Gois før de kom­mer inn på fastlandet.

Førs­te del av etap­pen går over Pas­sa­ge du Gois, en 4,5 km fast­lands­for­bin­del­se som er over­sømt ved høy­vann to gan­ger i døg­net. Her må man pas­se på klok­ken og tide­van­net når man vil passere.

Vi får tro at de har stu­dert tide­vanns­ta­bel­len godt før valg av start­tids­punkt. Men selv om vei­en ikke er over­svømt, kan den være glatt. Den ble førs­te gang brukt i Tour de Fran­ce på and­re etap­pe i 1999. Et fall på grunn av glatt vei­bane, før­te til en splitt i fel­tet med seks minut­ters differanse.

Den ble brukt igjen på åpnings­etap­pen i 2011. Det fin­nes også en annen for­bin­del­se, så det er fast­lands­for­bin­del­se også når det er høy­vann. Men den er ikke like inter­es­sant og spektakulær.

Etap­pen er helt flat, så vi må reg­ne med et spurt­opp­gjør. Det er en liten fjer­de­ka­te­go­ri stig­ning mot slut­te, etter 173 km, akku­rat til­strek­ke­lig til at man kan dele ut klatre­trøy­en til den som kom­mer først over her. Hvem som kom­mer til å sit­te med i et spurt­opp­gjør, kan være inter­es­sant. Vi får håpe vi unn­går velt som gir så sto­re tids­dif­fe­ren­ser som i 1999. Men etap­pen går for en stor del langs havet, hvil­ket kan bety vind. Men Yr mel­der fint vær og lite vind, så da bør ikke den hel­ler ska­pe vel­dig sto­re utfordninger.

Når man kom­mer inn på fast­lan­det drei­er etap­pen syd­over mot Saint-Gil­les-Croix-de-Vie før den drei­er øst­over og inn i lan­det, drei­er mot syd-øst og vi kom­mer da inn i områ­det Fiefs-Ven­dé­ens-Mare­uil.

Etap­pen ender i Fon­te­nay le Com­te. Vi er inn­om noen vin­om­rå­der. Men vin­mes­sig er det­te en gans­ke myk og for­sik­tig start på årets tour. Vi er litt syd for utlø­pet av elven Loire. Vi er ikke så langt fra Cog­nac, men jeg synes ikke vi skal dra dit rik­tig ennå. Cog­nac pas­ser ikke så godt som ape­ri­tif, og vi har ikke kom­met så mye len­ger enn til ape­ri­tif­fen ennå.

Jeg synes det kan være mis­vi­sen­de å kal­le Loire for én vin­re­gion. De uli­ke områ­de­ne har ikke nød­ven­dig­vis mer til fel­les enn at de lig­ger langs den sam­me elven. Vi kan ta for oss noen and­re “vinel­ver”. Bor­deaux lig­ger ved utlø­pet av Garon­ne (og Dor­dog­ne). Langs Garon­ne fin­ne vi også vin­om­rå­de­ne Duras, Mar­man­da­is, Buzet, Côtes-du-Brul­hois, Fron­ton, Laville­dieu og St-Sar­dos. Men vi gir ikke dis­se fel­les­be­teg­nel­sen “Garon­ne-viner”.  Alsa­ce lig­ger også ved Rhi­nen, men vi kal­ler ikke Alsa­ce-vin for Rhinsk­vin. Bourgog­ne og Beau­jou­lais lig­ger beg­ge langs Saô­ne, og Saô­ne ren­ner sam­men med Rhô­ne slik at vi godt kan reg­ne dis­se som én elv. Og hol­der vi oss til Rhô­ne, så reg­nes vine­ne fra områ­de­ne der elven ren­ner ut i Mid­del­ha­vet som Pro­ven­ce- og Lan­gue­doc-viner, ikke som Rhô­ne. Områ­det Cos­ti­eres-de-Nîmes blir noen ste­der omtalt som Rhô­ne-vin, and­re ste­der som høren­de til Lan­gue­doc. Men for Loire omta­les hele elve­da­len til ett vinområde.

Jeg synes det er vans­ke­lig, nær­mest umu­lig å fin­ne én Loire-stil. Vi er nå helt ute ved Atlan­ter­havs­kys­ten, og her er det selv­føl­ge­lig et kyst­kli­ma. Len­ger oppe langs elven, i San­cer­re og Poully Fumé er det et inn­lands­kli­ma. For­skjel­le­ne er store.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2018.

Så er vi i gang igjen. I mor­gen kan vi la fot­ball være fot­ball, og føl­ge med på Tour de Fran­ce. Jeg er i Frank­ri­ke som jeg plei­er å være på den­ne tiden. Ikke for å føl­ge Tour de Fran­ce sir­ku­set. Jeg plei­er selv­sagt å se det live når det er i vårt områ­de, men det er de ikke i år. Det betyr at jeg ikke får opp­le­ve hvor­dan det for­ster­ke­de TV2-team­et vil fun­ge­re. Men det må bare bli enda bed­re når det nå er for­ster­ket med Thor Hus­hovd. Men fransk TV er ikke dår­lig i sin dek­ning de heller.

Slik er årets Tour:

Alle etap­pe­ne går i Frank­ri­ke i år. Sett i et vin­per­spek­tiv, er det ikke en vel­dig inter­es­sant Tour. Touren star­ter rundt utlø­pet av Loire. Der kan vi fin­ne noe vin, men ikke nok til tre etap­per. Så vi må nok sni­ke oss et styk­ke opp­over Loire og ta med vin fra områ­de­ne der.

Der­fra går det nord­over mot Bre­tag­ne, som ikke er kjent for noen vin­pro­duk­sjon. Det fort­set­ter vide­re nord­over i ret­ning Rou­baix. Her kan det bli inter­es­sant syk­ling, men ikke noe inter­es­sant vin.

Her­fra for­flyt­ter sir­ku­set seg sør­over mot Alpe­ne. I fjel­le­ne er det ikke noe vin å fin­ne, men kan­skje kan vi fin­ne no vin i dale­ne her. Når ryt­ter­ne krys­ser Rhô­nen på etap­pe­ne 13 og 14, skal vi kla­re å fin­ne noe vin. Vi skal også fin­ne noe før de igjen går inn i fjel­le­ne i Pyre­ne­ene.  Vi kom­mer til å føl­ge tra­di­sjo­nen og avslut­te med champag­ne i Paris. I til­legg til å være en ver­dig vin til å fei­re sli­ke avslut­nin­ger, er champag­ne fak­tisk Paris­om­rå­dets vin.

Tour de Fran­ce byr på bed­re kart i år enn hva de har gjort tid­li­ge­re i år. Jeg synes fort­satt det er dumt at kar­te­ne pub­li­se­res så sent, men i år kan vi i alle fall si at de kom sent, men godt. De har laget ett stort kart hvor alle etap­pe­ne er lagt inn, hvor vi kan zoo­me inn og ut, og zoo­me inn på detalj­nivå. De kar­te­ne jeg har gjen­gitt er ikke like detal­jer­te. Men ved å klik­ke på dem, kom­mer du til TfFs kart.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.

Jeg har kom­met til dag 16, og er nå frem­me i La Gran­de Mot­te. Eller jeg kom til dag 16 i går. Først en kort opp­sum­me­ring av de dage­ne jeg ikke har skre­vet om.

Dag 14 tok jeg toget fra Caen til Tours i Loire. På toget mer­ket jeg meg at over­set­te­ren av den, opp­rinneig tys­ke boken som på norsk heter “Sjar­men med tar­men”, ikke har klart å fin­ne noe til­sva­ren­de tit­tel med rim, på fransk. Den tys­ke ori­gi­nal­titte­en er “Darm mit Char­me”.  Jeg for­står hel­ler ikke hvor­for de på fransk skal gjø­re det til den dis­kre­te sjar­men.

Da jeg kom til Tours, rela­tivt tid­lig til meg å være, rundt kl. 15, tenk­te jeg å syk­le en tur i områ­det. Mens jeg spis­te en, typisk meg, sen lunsj, opp­da­get jeg at det ikke var vel­dig langt til Sau­mur, som er i et annet depar­te­ment og en annen region. Det­te ble for fris­ten­de for geocache­ren. Jeg tok toget til Sau­mur, med en plan om å syk­le til­ba­ke til Tours. Men akku­rat i det jeg gikk av toget i Sau­mur, begyn­te det å plask­reg­ne og tord­ne. Jeg tok på meg regn­tøy, syk­let for å fin­ne den geocachen jeg had­de sett meg ut (og fant den), og syk­let rett til­ba­ke til sta­sjo­nen, og tok førs­te toget til­ba­ke i ret­ning Tours. Toget sto fak­tisk på sta­sjo­nen da jeg kom dit, så det ble en kort visitt. Da vi var kom­met et styk­ke på vei­en til­ba­ke, had­de været klar­net opp, og jeg gikk av toget i Lange­ais, og syk­let for å fin­ne noen slott og noen geocacher. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Opp­sum­me­ring.

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Hvis jeg had­de vært over­tro­isk, had­de jeg sagt at ting måt­te gå galt på den 13. dagen.

Da jeg skul­le pak­ke bagen, opp­da­get jeg at jeg mang­let et sett syk­kel­tøy. Jeg måt­te ha glemt det på hotel­let i Rou­en. Jeg had­de hengt dem til tørk på kles­hen­ge­re inne i kles­ska­pet. Jeg had­de latt døren stå åpen, så det skul­le bli litt luft­sir­ku­la­sjon. Men slikt må hen­ges så man ser det. Jeg ring­te hotel­let, og fikk bekref­tet at de had­de funnt dem. De til­bød seg å sen­de dem, men jeg treng­te dem nå. Der­med var utgangs­punk­tet for dagen lagt: Jeg måt­te kom­me meg til­ba­ke til Rou­en. Den nær­mes­te sta­so­nen er i Trou­vil­le-sur-Mer, ca 15 km fra Hon­fleur. Førs­te toget skul­le gå litt over 10.

Jeg gikk ut for å ta noen bil­der av Hon­fleur i mor­gen­sol, og spi­se fro­kost. Ulem­pen med sli­ke lei­lig­hets­ho­tel­ler er at de ikke ser­ve­rer fro­kost. De base­rer seg på at fok ord­ner seg selv, og det gjør nok de fles­te. Det var ikke man­ge cafe­er som var åpne kl 07.30 en søn­dag mor­gen, hel­ler ikke de som rekla­mer­te med at de ser­ve­rer fro­kost. Det var et Best Western hotell som admi­ni­strer­te nøk­ler mm til det lei­lig­hets­ho­tel­let hvor jeg bod­de. Så jeg stakk inn­om der, og spur­te om det var mulig å spi­se fro­kost hos dem. Det var det. Jeg betal­te 13€ for frokosten.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 13: Rote­tur, Hon­fleur — Caen

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag had­de jeg bestemt meg for å dra til Hon­fleur. Man­ge av byene langs den frans­ke kana­kys­ten ble sterkt ska­det under and­re ver­dens­krig. Noen byer, som Le Hav­re, ble bom­bet helt fla­te og er helt gjen­opp­byggt etter kri­gen. Jeg had­de engent­lig plan­lagt å dra inn­om Le Hav­re. På den annen side had­de jeg ver­ken plan­lagt å besø­ke ver­ken Ami­ens eller Rou­en på den­ne turen. Men man må kunen impro­vi­se­re litt, når tema­et er gitt. Hon­fleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangs­punk­tet aut­ten­tisk by, skjønt som med så man­ge turist­byer, blek­ner auten­ti­si­te­ten noe.

Til fro­kost tenk­te jeg å få en over­sikt over hotel­ler i Hon­fleur. Det er åpen­bart popu­lært å rei­se dit i hel­ge­ne. Når man er på en tur som den­ne, har man ikke noe for­hold til hva slags uke­dag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klar­te bare å fin­ne ett ledig hotell­rom i Hon­fleur, også den­ne gang et lei­lig­hets­ho­tell, men bare en ett­roms lei­lig­het den­ne gan­gen. Jeg bestil­te selv­agt den med en gang. Det var mye ledig fra søn­dag til man­dag og vide­re i føl­gen­de uken. Men det hjalp ikke meg når det var lør­da­gen det pas­set å dra dit.

Etter fro­kost til jeg til Fnac i Rou­en og kjø­pet en bra­kett for å fes­te mobil­te­le­fo­nen til syk­ke­len. I det smme sen­te­ret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men den­ne gan­gen som den bur­de være.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 12: Rou­en — Hon­fleur