Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 2. På vei til Mosels kilde. Besançon — Bussang

Jeg had­de gans­ke god tid. I alle fall trod­de jeg det. Det var utsjekk på hotel­let kl 12, så etter fro­kost bruk­te jeg noen timer på å se mer av Besançon, før jeg dro til­ba­ke til hotel­let for å sjek­ke ut og hen­te baga­sjen.

Besançon er også en by jeg gjer­ne kom­mer til­ba­ke til. Den har mer å by på enn man får med seg i løpet av noen for­mid­dags­ti­mer. Ast­ro­no­mi­en er ikke helt på min side for tiden. Først for­svant måne­for­mør­kel­sen bak en sky, og det er bare å smø­re seg med tål­mo­dig­het og ven­te 105 år til nes­te gang. Og i Besançon var det astrno­mis­ke uret skjult bak pre­senin­ger, åpen­bart under oppus­sing.

Det man er opp­tatt av, gjør at man noen gan­ger får et litt skrudd syn på ver­den. Jeg har man­ge gan­ger gre­pet meg selv i å ten­ke at “her bur­de noen ha plas­sert en geocache”, når jeg kom­mer til et inter­es­sant sted. Da jeg var på vei opp til Citadel­let i Besançon, tenk­te jeg at det­te kun­ne være en gans­ke hef­tig avslut­ning på en etap­pe i Tour de Fran­ce. Det var en tempo­etap­pe til Besançon i 2012, men jeg tror ikke den gikk opp til Citadel­let. Det er i alle fall stig­nin­ger opp mot 13–14%  Mine Stra­va­data sier over 20%, men man skal ikke sto­le på dis­se hvis det ikke er et len­ger seg­ment. Jeg må inn­røm­me at jeg par­ker­te syk­ke­len et styk­ke fra top­pen, og gikk opp.

Jeg skrev om syk­kel­tun­ne­len i Lyon i går. Men det er også en i Besançon. Jeg vil også ta med at Besançon er den enes­te byen jeg har vært hvor Euro­ve­lo syk­kel­ru­ten er teg­net inn på det gra­tisk­ar­tet man får på hotel­let, i det­te til­fel­le Euro­ve­lo 6, som går fra Atlan­ter­ha­vet til Svarte­ha­vet.

I Besançon er det en syk­kel­tun­nel som går paral­lelt med en båt­tun­nel, som igjen er en del av Canal du Rhô­ne au Rhi­ne. Elver og kana­ler har vært og er fort­satt vik­ti­ge trans­port­årer i Euro­pa. Noen gan­ger har man laget kana­ler som for­bin­der elver, som den­ne kana­len. And­re gan­ger har man laget kan­la­er langs elver for å lage en far­bar vei for­bi fos­ser og stryk, og and­re far­li­ge far­vann. Her kan vi bru­ke den hjem­li­ge Tele­marks­ka­na­len som eksem­pel. Noen kana­ler er laget som snar­vei­er mel­lom hav, som spa­rer en for lan­ge omvei­er og kan­skje også far­li­ge far­vann. Canal du Midi, som for­bin­der Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet er en slik kanal. I gam­le dager bruk­te man gjer­ne lek­te­re som ble truk­ket av hes­ter på land. Der­for er det van­lig­vis vei­er langs kana­ler, ofte på beg­ge sider. Man­ge av dis­se vei­ene langs kana­ler er nå gjort om til syk­kel­vei­er. De er fine å syk­le, i den for­stand at det ikke er bit­ra­fikk, og ikke noen kraf­ti­ge stig­nin­ger. Men de kan bli litt kje­de­li­ge i leng­den.

Jeg antar at det er en slik vei langs kana­len som nå er gjort om til syk­kel­vei i tun­ne­len i Besançon. Men jeg vet ikke, for jeg har ikke under­søkt det­te nær­me­re.

Jeg ble et par gan­ger ram­met av litt man­gel­full plan­leg­ging i dag. Opp­rin­ne­lig var min plan å ta toget fra Besançon til Vesoul, for å fin­ne en cache i et nytt depar­te­ment, Haut Saô­ne. Men da jeg under­søk­te det­te litt nær­me­re, vis­te det seg å være buss, og ikke tog fra Besançon til Vesoul. Jeg liker å rei­se med tog, men jeg er ikke noe glad i å rei­se med buss. Det er ikke slik at jeg abso­lutt ikke vil rei­se med buss, det bare fris­ter ikke. Jeg vet at man­ge har et annet for­hold til bus­ser enn hva jeg har, og det må de gjer­ne ha. Jeg liker ikke bus­ser noe bed­re av den grunn. Dess­uten vet man ald­ri om dis­se bus­se­ne tar med syk­ler, hvis man ikke er i Sveits, hvor bus­se­ne tar med syk­ler. Der­for ble det drop­pet. Men da jeg under­søk­te tog­ru­ten og kar­tet litt grun­di­ge­re, og opp­da­get at den sis­te sta­sjo­nen før Bel­fort, Héri­court, fak­tisk lig­ger i Haut Saô­ne. Og jeg kon­sta­ter­te at der er noen cacher der, uten at jeg under­søk­te det så nøye. Da jeg gikk av toget, opp­da­get jeg at det er en cache på sdta­sjo­nen. Jeg fant den­ne gans­ke raskt. Jeg jek­ket Goog­le maps, og kon­sta­ter­te at det ikke var mer enn ca 12 km til Bel­fort. Da var det like greit å set­te seg på syk­ke­len, som å ven­te 25 minut­ter på nes­te tog.

Jeg had­de for­be­redt meg på at jeg skul­le syk­le sis­te etap­pen den dagen, men ikke at jeg også skul­le syk­le den­ne. Jeg had­de tatt på meg en syk­kel­buk­se. Det er mye mer styr å skul­le sif­te buk­se enn skjorte/tøye. Men jeg had­de på en bom­mulskjor­te. Vi har fått høre man­ge gan­ger at bom­ull ikke er egnet som tre­nings­tøy. Det hol­der på funk­tig­het, og tans­por­te­rer ikke svet­ten vekk, slik tek­nisk tøy gjør. Og bom­ull blir, i mot­set­ning til ull, kaldt når det er vått. Men på en varm dag som det­te syn­tes jeg det var en for­del. Min etter­hvert gjen­nom­svet­te skjor­te, had­de en beha­ge­lig, kjø­len­de effekt.

Jeg had­de god tid til toget i Bel­fort, og benyt­tet vente­ti­den til å spi­se en sen og enkel lunsj, og til å fin­ne et par geocacher, Én cache var en del av pla­nen, for å få det­te depar­te­men­tet, Men jeg tok med meg en til. Her opp­da­get jeg plan­leg­gings­svikt num­mer to, for den dagen. Jeg had­de sjek­ket tog­ti­der fra Bel­fort til Fel­le­ring, den næres­te sta­sjo­nen til Bus­sang (den gam­le sta­sjo­nen i Bus­sang og jern­ba­nen som gikk dit er dess­ver­re nedagt.) Jeg stus­set litt over at tog­tu­ren tok så lang tid, men under­søk­te ikke nær­me­re. Da jeg stakk inn­om sta­sjo­nen for å dob­belt­sjek­ke, opp­da­get jeg at det toget jeg skul­le med kl. 16.06 gikk til Mul­hose, og det var på alle måter feil. Det vil­le være feil om toget til Mul­house skul­le gå via Fel­le­ring, og det vil­le være like feil om toget til Fel­le­ring skul­le gå via Mul­house Det vis­te seg at jeg måt­te ta toget til Mul­house og byt­te til et annet tog der.

Jeg kon­sul­ter­te Goog­le maps, som kom opp med en rute på 36 km syk­ling til Bus­sang. Men når man er inn­stilt på å ta toget, er det ikke lett å end­re pla­ne­ne. Jeg klar­te ikke å omstil­le meg men­talt til å skul­le syk­le 36 km med 1200 høyde­me­te­re i 35 gra­ders var­me. Så jeg holdt meg til pla­nen og tok toget, som kan­skje ikke var et sær­lig lurt valg.

Toget fra Mul­house til Fel­le­ring var et skik­ke­lig som­le­tog. Når toget stop­per 15 gan­ger i løpet av en kna­pp times tog­tur, for­står man hvor­for det bru­ker nes­ten en time på den turen. Da jeg gikk av toget i Fel­le­ring, stakk jeg inn­om en café og fikk fylt opp vann­flas­ke­ne mine, før jeg begyn­te å syk­le.

Det star­tet fint, med en fin vei mer­ket som en syk­kel­rute.

Med tiden tok asfal­ten slutt. Det var greit nok. Det er ikke noe pro­blem å syk­le på grus­vei.

Det begyn­te også å gå gans­ke kraf­tig opp­over, noe jeg også var for­be­redt på. Jeg viss­te at jeg skul­le opp ca 500 høyde­me­ter.

Jeg er vokst opp med en far som var vel­dig glad i å se på kart. Når han plan­la en tur, plei­de han å fin­ne kor­tes­te vei. Jeg lær­te tid­lig at kor­tes­te vei slett ikke all­tid er den bes­te vei­en, og hel­ler ikke all­tid den ras­kes­te. Når man vel­ger kor­tes­te vei, nes­ten for enhver pris, har det fått beteg­nel­sen “Far­far-navi­ge­ring” hos oss.

Goog­le kan også til tider dri­ve “Far­far-navi­ge­ring”. Da Goog­le vil­le ha meg opp her, ble jeg skep­tisk.

Og ver­re skul­le det bli. Det var til dels dår­lig sti. Den var bred nok, men under­la­get var dår­lig. Det var stig­nin­ger på mel­lom 15 og 30%, om man skal tro Stra­va. Det var selv­følg­leig helt uak­tu­elt å syk­le. Det var mer enn tungt nok å tril­le en syk­kel med ferie­ba­ga­sje opp dis­se brat­te sti­ene.

Den gang da Alsa­ce og Lor­rai­ne var en del av Tysk­land, var det­te grense­om­rå­det mel­lom Tysk­land og Frank­ri­ke. Den gang ar Col de Bus­sang gren­sen mel­lom Tysk­land og Frank­ri­ke. Jeg begyn­te å lure på om Goog­le had­de sendt meg ut på gam­le smug­ler­ru­ter.

Jeg tar med en liten grense­his­to­rie blant annet ikke så langt her­fra. Etter en ter­ror­hand­ling, jeg har glemt hvil­ken, i 1987, inn­før­te Frank­ri­ke visum­plikt for alle land uten­for EU, med unn­tak av Sveits, med øye­blik­ke­lig virk­ning. Jeg skul­le kort tid etter til Stras­bourg, så det var bare å rus­le ned på kon­su­lat­av­de­lin­gen til den frans­ke ambas­sa­den, og ven­te i kø for å få visum. Den grei­es­te måten å kom­me til Stras­bourg den gan­gen, var å fly til Frank­furt, og kjø­re leie­bil fra Frank­furt til Stras­bourg. Om jeg skal være ærlig, tror jeg ikke at jeg under­søk­te om jeg kun­ne ta toget den gan­gen. Da vi kom til gren­sen var ingen inter­es­sert i oss og å sjek­ke om vi had­de visum. Jeg tenk­te at når vi tross alt kom­mer med en tysk­re­gist­rert bil fra Tysk­land inn i Frank­ri­ke, var det kan­skje ikke så vik­tig å under­sø­ke oss. Som­mer­en etter, 1988, var vi på ferie med bil i Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Lux­em­burg og Frank­ri­ke. Da vi kjør­te inn i Frank­rie med vår norsk­re­gist­rer­te bil, tenk­te jeg at må de i alle fall sjek­ke de visu­me­ne jeg had­de stått i kø for. Men ingen tok notis av oss da hel­ler.

Under­veis gikk det opp for meg at det i alle fall er en side ved Goog­le navi­ge­rin­gen jeg ikke liker. Når Goog­le maps er i navi­ge­rings­mo­dus, viser Goog­le den vei­en Goog­le mener du skal ta i blått, and­re vei­er er hvi­te. Det er greit når alt er ordent­li­ge gater og vei­er. Om det­te også er brat­te sti­er, eller fak­tisk vei­er, kan man ikke lese ut av kar­tet.

Det var man­ge “luft­spei­lin­ger”. Fla­ter det litt ut der oppe? Kom­mer det ikke en vei der? Jeg gjor­de myt­te­ri, og valg­te vei­er etter ana­log navi­ge­ring, dog basert på Goog­le Maps, frem­for å fort­set­te på de sti­ene Goog­le vil­le ha meg til å fort­set­te på. Jeg kom i alle fall fram på den måte også.

Til slutt kom jeg end­lig til en vei, til og med med asfalt. Den gikk ned­over. Det føl­tes litt menings­løst å klat­re så mye, bare for å syk­le ned­over til den vei­en som går over Col de Bus­sang. Det tok tid å få bena i gang. Straks jeg sat­te meg på syk­ke­len, fikk jeg tenden­ser til kram­pe i det ene låret. Men det ga seg hel­di­vis, og jeg kun­ne stort sett tril­le ned til Bus­sang.

Goog­le sa at turen skul­le ta 1 time og 9 minuttetr. Jeg bruk­te drøyt to timer. Det had­de sik­kert gått for­te­re opp­over sti­ene uten baga­sje, men man skal være en sprek og syk­tig sti­syk­list for å syk­le opp her, og da uten bagase. Jeg lur­te noen gan­ger på om det ikke hadd vært bed­re å syk­le de 36 kilo­met­re­ne fra Bel­fort. Men jeg vet jo ikke hva slags vei­er og sti­er Goog­le vil­le ha ledet meg inn på om jeg had­de valgt den ruten.

Bus­sang er et dødt og kje­de­ig sted. Vi er vel ikke man­ge som er så sære at vi gjer­ne vil dit hvor en elv star­ter, og begyn­ne turen der. Det er mye ned­lag­te og steng­te hotel­ler, også i det som er den vik­tigs­te ferie­ti­den i Fran­ri­ke og eller på kon­ti­nen­tet. Det begyn­te å ane meg hvor­for til­bu­det av hotel­ler var gans­ke begren­set.

Selv om Bus­sang nok lig­ger i et områ­de med vin­ter­sports­te­der. På mitt hotel­le har de slut­tet å dri­ve res­tau­rant, det er bare Bed & Bre­ak­fast. Det er greit nok, men når det kna­pt fin­nes and­re res­tu­r­an­ter i områ­det. Det enes­te ste­det som var åpent inne i selve lands­byen, var en café/bar. Jeg spur­te om de had­de noe å spi­se. Men de had­de bare chips og popcorn. På et hotell som lig­ger uten­for det egent­lig Bus­sang, er det res­tau­rant. Jeg rakk dit omtrent da kjøk­ke­net skul­le sten­ge. Men de sa at de kun­ne ser­ve­re meg en biff med pom­mes fri­tes og grøn­sa­ker, og jeg så ingen grunn til å si nei til det. Det var visst­nok også res­tau­rant på en cam­ping­plass som også lig­ger et godt styk­ke uten­for Bus­sang. Hotel­let lig­ger langs en av inn­farts­vei­ene. Da jeg skul­le gå hjem, var det blitt mørkt, og det var gans­ke ube­ha­ge­lig å gå langs vei­en.

Jeg har med meg en slags refleks­vest. Men den har jeg i til­fel­le jeg må syk­le etter at det har blitt mørkt. Jeg plei­er ikke å ta med den når jeg bare skal fin­ne et sted å spi­se mid­dag.

I mor­gen må jeg ta turen opp til kil­den, og så star­ter selve syk­kel­tu­ren.

Jeg mer­ker godt at noen musk­ler som jeg van­lig­vis ikke bru­ker så mye, i alle fall ikke på sam­me måte som i dag, har fått kjørt seg gans­ke grun­dig. Jeg våk­ner noen gan­ger om nat­ten med kram­pe i en eller annen mus­kel. Det er vel et tegn på at jeg begyn­ner å bli gam­mel. Jeg har for­søkt å tøye ut, men en del musk­ler er fort­satt ikke gode. Jeg er redd det­te ikke blir en helt god natt.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier — Kiel

Sykkelturer

 

 

Print Friendly, PDF & Email