Bena var ikke så ille som jeg hadde fryktet, og jeg sov gjennom natten uten å våkne med krampe. Men stive og støle, det var bena. Den ene leggen trengte litt masasje, litt tøyeing og måtte gås forsiktig i gang før jeg kunne gå normalt på den.

I Bussang spiller kirkeklokkene “Three Blind Mice”, eller en fallende dur-akkord i grunnstilling, som det også kan kalles, hvert kvarter, tilsynelatende gjennom hele natten. Det var det siste jeg hørte for jeg sovnet, og det første jeg hørte da jeg våknet. De virket nesten litt morgentrøtte. Tempoet virket litt tregere på morgenen. Men det var kanskje bare mine morgentrøtte ører.

Hotellet var greit nok, om enn litt nedslitt — som det meste i Bussang. Det drives av en hyggelig dame. Men jeg forstår meg ikke på folk som velger teppegulv på badet. Continue reading Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 3. Bussang — Epinal. Starten på sykkelturen. →