Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 3. Bussang — Epinal. Starten på sykkelturen.

Bena var ikke så ille som jeg had­de fryk­tet, og jeg sov gjen­nom nat­ten uten å våk­ne med kram­pe. Men sti­ve og stø­le, det var bena. Den ene leg­gen treng­te litt masa­sje, litt tøy­eing og måt­te gås for­sik­tig i gang før jeg kun­ne gå nor­malt på den.

I Bus­sang spil­ler kirke­klok­ke­ne “Three Blind Mice”, eller en fal­len­de dur-akkord i grunn­stil­ling, som det også kan kal­les, hvert kvar­ter, til­syne­la­ten­de gjen­nom hele nat­ten. Det var det sis­te jeg hør­te for jeg sov­net, og det førs­te jeg hør­te da jeg våk­net. De vir­ket nes­ten litt mor­gen­trøt­te. Tem­po­et vir­ket litt tre­ge­re på mor­ge­nen. Men det var kan­skje bare mine mor­gen­trøt­te ører.

Hotel­let var greit nok, om enn litt ned­slitt — som det mes­te i Bus­sang. Det dri­ves av en hyg­ge­lig dame. Men jeg for­står meg ikke på folk som vel­ger teppe­gulv på badet.

Og enda ver­re: På toa­let­tet. Jeg trod­de det var slikt man bare kun­ne fin­ne i Eng­land.

Damen som dri­ver hotel­let sel­ger også hjem­me­la­get syl­te­tøy laget av bær fra hagen. Syl­te­tøy­et var godt. Det ble ser­vert til fro­kost. Men er man på syk­kel­tur, leg­ger man ikke eks­tra vekt til baga­sjen ved å kjø­pe med seg slikt. Det så ut som om hun også sel­ger noen skjønn­hets­pro­duk­ter. De ble pre­sen­tert som “natur­li­ge”. Jeg har ikke noe imot natur­li­ge pro­duk­ter, men jeg er skep­tisk til å mar­keds­føre pro­duk­ter på den måten med en under­tekst om at alt som er natur­lig er sunt og ufar­lig. Jeg plei­er ofte å kom­men­te­re slikt med at hvit og grønn flue­sopp, tys­bast, sel­sne­pe og skor­pio­nens gift også er helt natur­lig. Olje er også et natur­pro­dukt.

Jeg kan ikke stort om skjønn­hets­pro­duk­ter. Men hvis såpen på badet på hotel­let på noen måte skul­le være repre­sen­ta­tiv, er jeg skep­tisk. Det må ha vært en slags home­opa­tisk såpe: Mye vann og nes­ten ingen virke­stof­fer.

I dag var star­ten på syk­kel­de­len av den­ne turen. Nå er pla­nen å syk­le en ukes tid, her­fra til Kob­lenz. Hvis jeg tar toget før jeg kom­mer til Kob­lenz, er det for­di jeg har fått pro­ble­mer av en eller annen art. Jeg måt­te star­te med å ta turen opp til kil­den, et par kilo­me­ter oven­for hotel­let, og så syk­le ned­over der­fra.

Men selv om det var bare en mode­rat stig­ning, var den hard nok for lite arbeids­vil­li­ge ben. Det var hel­dig­vis ikke like hardt å kom­me opp ti Mosel­les kil­de, som det var da jeg vil­le opp til Rhô­nens kil­de, eller sna­re­re den isbre­en som den ren­ner ut fra. Hvis jeg had­de tenkt meg om, had­de jeg selv­sagt satt igjen baga­sjen på hotel­let. For jeg syk­let for­bi det­te på vei­en ned­over igjen. Det tar gjer­ne en time eller to før krop­pen er ordent­lig i gang på sli­ke turer. Mens etap­pen fra Fel­le­ring til Bus­sang ble turens inter­valløkt, og til dels styrke­økt, sat­ser jeg på at de kom­men­de uken blir rolig lang­kjø­ring.

Mosel­le er ikke akku­rat noen impo­ne­ren­de elv ved kil­den.

Det er ikke all­tid lett å fast­slå hvor en elv begyn­ner. For Mosel­le er det en kil­de som sies å være selve kil­den. Men man kan sik­kert spør­re hvor det van­net kom­mer fra. Rhô­nen star­ter fra en isbré i Sveits, Rhôneg­let­ch­er. Rhi­nen, som star­ter bare ca 30 km fra Rhô­nen, star­ter som man­ge små bek­ker som til slutt ren­ner sam­men og blir en elv. Det er ikke lett å si hvil­ken av dis­se bek­ke­ne som er begyn­nel­sen til Rhi­nen. To elver ren­ner sam­men til det som blir Donau, og byene ved star­ten av dis­se elve­ne har vært ueni­ge om hvil­ken av dis­se som egent­lig er begyn­nel­sen på Donau. Her har tys­ke myn­dig­he­ter måt­tet gå inn for å avgjø­re kon­flik­ten. Den byen som kal­te seg Donau­quel­le får ikke len­ger lov til å bru­ke det nav­net.

I går nevn­te jeg, med en viss bekla­gel­se, at jern­bane­for­bin­del­sen til Bus­sang er ned­lag. Det­te er den gam­le jern­bane­sta­sjo­nen i Bus­sang, slik den ser ut i dag:

Men ald­ri så galt at det ikke er godt for noe. Her gikk de gam­le jern­bane­spo­re­ne.

Det var fin syk­kel­vei mel­lom Bus­sag og Remiront, i den gam­le jern­bane­trasé­en. Hvis man leg­ger ned en jern­bane­strek­ning, er det slik man skal gjø­re. De blir utmer­ke­de syk­kel­vei­er. De har ingen brat­te stig­nin­ger, og som regel gans­ke gode trase­valg. Skal man være pir­ke­te, så er det ikke syk­kel­vei. Det er det som i Frank­ri­ke kal­les Voie Vert, som betyr grønn vei. Det er en tur­vei for både gåen­de og syk­len­de, men syk­len­de domi­ne­rer. Vi kan også mer­ke oss at vei­en er asfal­tert.

Her er man­ge på syk­kel­tur. Det er sik­kert man­ge som går på tur også, men de ser ikke ut til å vel­ge dis­se vei­ene. I Nor­ge for­sø­ker noen å ska­pe kon­flikt mel­lom “tur­folk” og syk­len­de, akku­rat som folk som syk­ler ikke er på tur. NRK had­de nylig et gans­ke håp­løst vink­let opp­slag hvor de sat­te syk­len­de og mar­ka­els­ke­re opp mot hver­and­re, som om syk­len­de ikke kan være tur­folk og mar­ka­els­ke­re, og mar­ka­els­ke­re ikke kan syk­le.

Fransk­menn, eller i alle fall frans­ke vei­myn­dig­he­ter, liker rund­kjø­rin­ger. Det har man også laget der tur­vei­er møtes, skil­tet med vike­plkt og det hele.

Også her vel­ger noen å syk­le på kjøre­vei­en, frem­for på tur­vei­en.

Ja, det er kjøre­vei, ikke “bil­vei”. Bil­vei er bare noe som fin­nes inne i hode­ne til Jar­le Aabø og hans syk­kel­ha­ten­de menig­het, som mener at noen er vik­ti­ge­re enn and­re og har krav på en stør­re del av sam­fun­nets fel­les­res­sur­ser om de har brukt mye pen­ger på å anskaf­fe en moto­ri­sert blikk­boks for å trans­por­te­re seg selv. Det er kjøre­vei, eller bare vei, hvor bil­kjø­ring er til­latt, akku­rat som det er til­latt å syk­le og å gå på vei­en. Kan­skje gir den fla­te jern­bane­to­po­gra­fi­en litt for lite utford­rin­ger når man er på tre­nings­tur?

Når jeg ser skilt som det­te, blir mine fransk­kunn­ska­per plut­se­lig vel­dig dår­li­ge. Å kre­ve at folk skal gå av syk­ke­len når man krys­ser en vei, i Nor­ge eller Frank­ri­ke, i eller uten­for gang­felt, er tåpe­lig. Man kom­mer for­te­re over hvis man syk­ler. Man skal selv­sagt se seg for og være opp­merk­som, men det er ikke nød­ven­dig å gå av syk­ke­len av den grunn.

Det gikk jevnt, men ald­ri bratt ned­over. Men vind opp­over dalen, alt­så mot­vind, kom­pen­ser­te for for­de­len ved å ha litt ned­over­bak­ke. Van­lig­vis kom­mer slit­ne ben i gang etter en time eller to. Det for meg litt para­dok­sa­le, er at det ofte føles let­test etter 5–6 timer. Men ikke i dag. Bena var tun­ge, og kom ald­ri ordent­lig i gang. Jeg stop­pet for lunsj i Remiront, og tok blant annet en titt på jern­bane­sta­sjo­nen.

Kan­skje har det­te loko­mo­ti­vet en gang truk­ket vog­ner opp til Bus­sang.

Omtrent her end­te syk­kel­vei­en, og opp hit kan man rei­se med tog. Hvis man skal syk­le langs Mosel­le, er den bes­te måten anta­ge­lig å ta tog til Remiront, og syk­le her­fra. Det er ca 35km , med rundt 200 meter stig­ning. Men det blir under 1% stig­ning, så det vil ikke være hard. Men man ender kan­skje med å syk­le sam­me vei opp og ned, noe som all­tid er litt kje­de­lig.

Jeg had­de egent­lig håpet at jeg skul­le ha kom­met litt len­ger enn til Remiront før lunsj. Men slik ble det alt­så ikke. Jeg så på muli­ge mål for dagens etap­pe mens jeg spis­te lunsj. De mes­te inter­es­san­te ste­de­ne, Toul og Nancy, var for langt. Til tross for nav­net, vir­ket Char­mes ikke vel­dig fris­ten­de. Det vil­le vært pas­sen­de avstand. Men det er et lite sted, og over­nat­tings­til­bu­det var mildt sagt begren­set. Epi­nal vir­ket mer inter­es­sant, men jeg syn­tes det ble litt kort. Like­vel end­te jeg her, og det ble en etap­pe på ca 68 km. Jeg bestem­te meg ikke før jeg var ca 5 km fra Epi­nal, Da buld­ret det i tor­den og det var regn i luf­ten, og det ble mest fris­ten­de å ikke dra vide­re. Jeg var her ca kl. 16. Jeg liker egent­lig å ankom­me en gang mel­lom 17 og 18 hvis det ikke er noe spei­elt på ste­det som jeg vil se. Da har jeg tid til å få tatt en dusj og ori­en­tert meg litt på ste­det, før det er å tide å spi­se mid­dag. På den annen side har slit­ne ben nep­pe vondt av en litt rolig dag.

Fra Remiront til Epi­nal var det i liten grad lagt til ret­te for syk­ling. Her går det fort­satt tog! Jeg møt­te fak­tisk et TGV-tog som var på vei mot Remiront. Men jeg har ikke sjek­ket rute­for­bin­del­se­ne her. Uan­sett er det ikke ordent­lg TGV hit. Det er enkelt­spor og plan­over­gan­ger, det er det ald­ri på TGV-lin­jer. Men sli­ke tog­sett kan kjø­re på van­lig skinne­gang også.

Det ble der­for mest syk­ling på vei med bil­tra­fikk. Men jeg lik­te at det var skil­tet at det var vei med man­ge syk­lis­ter. Bilis­ter tren­ger å bli min­net om det­te, ofte.

Det går en motor­vei paral­lelt med den­ne vei­en, så bilis­te­ne kan vel­ge den. De har ingen grunn til å kla­ge over at syk­lis­te­ne leg­ger beslag på den vei­en som ikke er motor­vei, selv om en del bilis­ter synes å tro at de eier sli­ke vei­er også.

Jeg syn­tes stein­for­ma­sjo­ne­ne langs den­ne vei­en viret inter­es­san­te. Men jeg kan for lite om geo­lo­gi til å si noe om hva det er, skjønt det aner meg at det er kalk­stein.

Under­veis fra Bus­sang til Epi­nal har Mosel­le vokst seg stor nok til at den med ret­te kan kal­les en elv.

En heg­re (tror jeg det var) så ut til å like seg i elven.

Går man rundt med et kame­ra, møter man ofte folk som gjer­ne vil bli tatt bil­de av.

Det er typisk for hvor­dan bilen har fått domi­ne­re byut­vik­ling at man inne i den gam­le bebyg­gel­sen set­ter opp en kas­se som det­te. Par­ke­rings­hus er all­tid styg­ge.

På en høy­de over Epi­nal lig­ger en gam­mel borg. Det var selv­føl­ge­lig plas­sert en cache der, som jeg gjer­ne vill fin­ne. Det var en bratt vei og man­ge trap­per opp dit. Men så lan­ge man slip­per å ha med seg en syk­kel med ferie­ba­ga­sje, gjør det ikke noe om det er litt bratt.

Etter en god mid­dag, var det på tide å rus­le til­ba­ke til hotel­let for å gjø­re seg klar til nes­te dag.

I mor­gen, eller det blir vel i dag, tar jeg sik­te på å syk­le til Toul, som vil bli en tur på ca 85 km. Toul er et av de gans­ke få vin­om­rå­de­ne i Lor­rai­ne. Pro­duk­sjo­nen er liten, og det er ikke så lett å få tak i den vinen. Jeg har bare smakt den en gang, av alle ste­der på bok­mes­sen i Frank­furt. Jeg håper det blir mulig­het til å gjø­re seg litt mer kjent med den­ne vinen i Toul. Dess­uten må jeg vel spi­se en Quiche Lor­rai­ne til lunsj, siden jeg er i Lor­rai­ne.

Jeg skal ikke tret­te dere sær­lig mye mer med geocaching. Jeg had­de ikke cache i Vos­ges. Men hit skul­le jeg jo uan­sett, for det er her selve syk­kel­tu­ren star­ter. Før start var mitt cachekart for Frank­ri­ke å region­nivå, slik:

På depar­te­ments­nivå var det slik:

Nå ser de slik ut:

Og slik på depar­te­ments­nivå:

I geocaching­re­sul­ta­ter har den­ne som­mer­en vært gans­ke god. Jeg har fått cacher i tre nye land, Russ­land, Est­land og Lat­via, fun­net cache i de pro­vin­se­ne jeg mang­let i Dan­mark og Neder­land, fått man­ge nye regio­ner og depar­te­men­ter i Frank­ri­ke.

Jeg kom­mer til å lete etter noen cacher langs hele turen. Det gjør jeg all­tid. Men man må gjø­re et stra­te­gisk valg: Er man å cache­tur med syk­kel, eller er man på syk­kel­tur? Jeg har man­ge gan­ger vært på cache­tur med syk­kel. Men det tar tid å lete etter cacher, log­ge dem og set­te dem til­ba­ke på plass, så frem­drif­ten bli dår­lig vis man er på cache­tur. Der­for blir det bare noen få om dagen, og da enk­le cacher. Cacher er gra­dert både etter hvor vans­ke­li­ge de er å fin­ne, og hvor vans­ke­li­ge de er å få tak i. Jeg sat­ser ikke på cacher hvor jeg må reg­ne med å lete len­ge på en tur som den­ne. Ei hel­ler på cacher som er let­te å se, men som hen­ger 20 meter oppe i et tre. Slik tre­klat­rings­cacher kre­ver dess­uten utstyr som jeg ikke har, og uan­sett ikke vil­le ha tatt med på syk­kel­tur. Sli­ke cacher egner seg uan­sett ikke for folk med høyde­skrekk.

Men jeg har ikke noen fle­re cache­mål for den­ne turen. Helt sant er det­te ikke. Sist jeg var i Ham­burg, var jeg ikke klar over at Ham­burg er en egen del­stat. Jeg kom dit sent om kvel­den, og fort­sat­te mor­ge­nen etter — og fant ikke noen cache på den turen før jeg had­de for­latt Ham­burg. Jeg mang­ler en cache i Ham­burg, men det er ikke på grunn av det­te jeg vil dra dit. Så det rik­ti­ge er å si at et å fin­ne geocacher er ikke sty­ren­de for res­ten av turen, bort­sett fra når det gjel­der stopp under­veis.

Jeg håper på å kun­ne være i alle  fall en hel dag i Ham­burg, alt­så to over­nat­tin­ger. Hvor mye tid jeg får, avhen­ger av hvor lang tid jeg bru­ker på å syk­le til Kob­lenz.

Jeg har bil­lett til båten hjem fra Kiel søn­dag 12. august, som set­ter et slutt­punkt for den­ne turen. I utg­sangs­punk­tet har jeg satt av fem dager til tog, to dager for å kom­me til star­ten, en dag fra Kob­lenz til Bre­men, en dag fra Bre­men til Ham­burg og en dag fra Ham­burg til Kiel. Kiel er ikke noen inter­es­sant by, så jeg plan­leg­ger å ta tog fra Ham­burg til Kiel om mor­ge­nen den 12. august. Skal den­ne pla­nen hol­de, må jeg kom­me til Ham­burg senest 11. august, og til Bre­men senest fre­dag 10. august. Det vil pas­se meg godt å kom­me til Kob­lenz ikke sene­re enn tors­dag 9. august, slik at jeg kan over­nat­te der og ta toget til Bre­men nes­te mor­gen.

Selve syk­kel­tu­ren star­tet ons­dag 1. august. Det gir meg ni dager til å syk­le langs Moselle/Mosel, om jeg skal hol­de den pla­nen som er skis­sert oven­for. Turen er ikke på mer enn drøyt 500 km, og som all­tid når man syler med­strøms langs elver, er det mer ned enn opp. Det bør være god tid. Jeg tror at også en uke, som inne­bæ­rer å syk­le ca 70 km per dag, vil være vel­dig god tid. I alle fall om ikke Goog­le skul­le lede meg inn i lan­ge hiner­løy­per. Fem dager bør være til­strek­ke­lig, men jeg øns­ker ikke å stres­se. Hver dag som jeg bru­ker mind­re enn ni dager, gir det en dag som jeg vil til­brin­ge i Bre­men eller Ham­burg. Beg­ge er byer hvor jeg godt kan ten­ke meg å til­brin­ge minst én dag, hvil­ket vil si å over­nat­te to net­ter. Det er sik­kert verdt å bru­ke mer tid i hver av de to byene, om tiden skul­le til­la­te det.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier — Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email