Frankrike, Sykkeltur, Vin

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 3. Bussang — Epinal. Starten på sykkelturen.

Leave a comment

Bena var ikke så ille som jeg hadde fryktet, og jeg sov gjennom natten uten å våkne med krampe. Men stive og støle, det var bena. Den ene leggen trengte litt masasje, litt tøyeing og måtte gås forsiktig i gang før jeg kunne gå normalt på den.

I Bussang spiller kirkeklokkene “Three Blind Mice”, eller en fallende dur-akkord i grunnstilling, som det også kan kalles, hvert kvarter, tilsynelatende gjennom hele natten. Det var det siste jeg hørte for jeg sovnet, og det første jeg hørte da jeg våknet. De virket nesten litt morgentrøtte. Tempoet virket litt tregere på morgenen. Men det var kanskje bare mine morgentrøtte ører.

Hotellet var greit nok, om enn litt nedslitt — som det meste i Bussang. Det drives av en hyggelig dame. Men jeg forstår meg ikke på folk som velger teppegulv på badet.

Og enda verre: På toalettet. Jeg trodde det var slikt man bare kunne finne i England.

Damen som driver hotellet selger også hjemmelaget syltetøy laget av bær fra hagen. Syltetøyet var godt. Det ble servert til frokost. Men er man på sykkeltur, legger man ikke ekstra vekt til bagasjen ved å kjøpe med seg slikt. Det så ut som om hun også selger noen skjønnhetsprodukter. De ble presentert som “naturlige”. Jeg har ikke noe imot naturlige produkter, men jeg er skeptisk til å markedsføre produkter på den måten med en undertekst om at alt som er naturlig er sunt og ufarlig. Jeg pleier ofte å kommentere slikt med at hvit og grønn fluesopp, tysbast, selsnepe og skorpionens gift også er helt naturlig. Olje er også et naturprodukt.

Jeg kan ikke stort om skjønnhetsprodukter. Men hvis såpen på badet på hotellet på noen måte skulle være representativ, er jeg skeptisk. Det må ha vært en slags homeopatisk såpe: Mye vann og nesten ingen virkestoffer.

I dag var starten på sykkeldelen av denne turen. Nå er planen å sykle en ukes tid, herfra til Koblenz. Hvis jeg tar toget før jeg kommer til Koblenz, er det fordi jeg har fått problemer av en eller annen art. Jeg måtte starte med å ta turen opp til kilden, et par kilometer ovenfor hotellet, og så sykle nedover derfra.

Men selv om det var bare en moderat stigning, var den hard nok for lite arbeidsvillige ben. Det var heldigvis ikke like hardt å komme opp ti Moselles kilde, som det var da jeg ville opp til Rhônens kilde, eller snarere den isbreen som den renner ut fra. Hvis jeg hadde tenkt meg om, hadde jeg selvsagt satt igjen bagasjen på hotellet. For jeg syklet forbi dette på veien nedover igjen. Det tar gjerne en time eller to før kroppen er ordentlig i gang på slike turer. Mens etappen fra Fellering til Bussang ble turens intervalløkt, og til dels styrkeøkt, satser jeg på at de kommende uken blir rolig langkjøring.

Moselle er ikke akkurat noen imponerende elv ved kilden.

Det er ikke alltid lett å fastslå hvor en elv begynner. For Moselle er det en kilde som sies å være selve kilden. Men man kan sikkert spørre hvor det vannet kommer fra. Rhônen starter fra en isbré i Sveits, Rhônegletcher. Rhinen, som starter bare ca 30 km fra Rhônen, starter som mange små bekker som til slutt renner sammen og blir en elv. Det er ikke lett å si hvilken av disse bekkene som er begynnelsen til Rhinen. To elver renner sammen til det som blir Donau, og byene ved starten av disse elvene har vært uenige om hvilken av disse som egentlig er begynnelsen på Donau. Her har tyske myndigheter måttet gå inn for å avgjøre konflikten. Den byen som kalte seg Donauquelle får ikke lenger lov til å bruke det navnet.

I går nevnte jeg, med en viss beklagelse, at jernbaneforbindelsen til Bussang er nedlag. Dette er den gamle jernbanestasjonen i Bussang, slik den ser ut i dag:

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Her gikk de gamle jernbanesporene.

Det var fin sykkelvei mellom Bussag og Remiront, i den gamle jernbanetraséen. Hvis man legger ned en jernbanestrekning, er det slik man skal gjøre. De blir utmerkede sykkelveier. De har ingen bratte stigninger, og som regel ganske gode trasevalg. Skal man være pirkete, så er det ikke sykkelvei. Det er det som i Frankrike kalles Voie Vert, som betyr grønn vei. Det er en turvei for både gående og syklende, men syklende dominerer. Vi kan også merke oss at veien er asfaltert.

Her er mange på sykkeltur. Det er sikkert mange som går på tur også, men de ser ikke ut til å velge disse veiene. I Norge forsøker noen å skape konflikt mellom “turfolk” og syklende, akkurat som folk som sykler ikke er på tur. NRK hadde nylig et ganske håpløst vinklet oppslag hvor de satte syklende og markaelskere opp mot hverandre, som om syklende ikke kan være turfolk og markaelskere, og markaelskere ikke kan sykle.

Franskmenn, eller i alle fall franske veimyndigheter, liker rundkjøringer. Det har man også laget der turveier møtes, skiltet med vikeplkt og det hele.

Også her velger noen å sykle på kjøreveien, fremfor på turveien.

Ja, det er kjørevei, ikke “bilvei”. Bilvei er bare noe som finnes inne i hodene til Jarle Aabø og hans sykkelhatende menighet, som mener at noen er viktigere enn andre og har krav på en større del av samfunnets fellesressurser om de har brukt mye penger på å anskaffe en motorisert blikkboks for å transportere seg selv. Det er kjørevei, eller bare vei, hvor bilkjøring er tillatt, akkurat som det er tillatt å sykle og å gå på veien. Kanskje gir den flate jernbanetopografien litt for lite utfordringer når man er på treningstur?

Når jeg ser skilt som dette, blir mine franskkunnskaper plutselig veldig dårlige. Å kreve at folk skal gå av sykkelen når man krysser en vei, i Norge eller Frankrike, i eller utenfor gangfelt, er tåpelig. Man kommer fortere over hvis man sykler. Man skal selvsagt se seg for og være oppmerksom, men det er ikke nødvendig å gå av sykkelen av den grunn.

Det gikk jevnt, men aldri bratt nedover. Men vind oppover dalen, altså motvind, kompenserte for fordelen ved å ha litt nedoverbakke. Vanligvis kommer slitne ben i gang etter en time eller to. Det for meg litt paradoksale, er at det ofte føles lettest etter 5-6 timer. Men ikke i dag. Bena var tunge, og kom aldri ordentlig i gang. Jeg stoppet for lunsj i Remiront, og tok blant annet en titt på jernbanestasjonen.

Kanskje har dette lokomotivet en gang trukket vogner opp til Bussang.

Omtrent her endte sykkelveien, og opp hit kan man reise med tog. Hvis man skal sykle langs Moselle, er den beste måten antagelig å ta tog til Remiront, og sykle herfra. Det er ca 35km , med rundt 200 meter stigning. Men det blir under 1% stigning, så det vil ikke være hard. Men man ender kanskje med å sykle samme vei opp og ned, noe som alltid er litt kjedelig.

Jeg hadde egentlig håpet at jeg skulle ha kommet litt lenger enn til Remiront før lunsj. Men slik ble det altså ikke. Jeg så på mulige mål for dagens etappe mens jeg spiste lunsj. De meste interessante stedene, Toul og Nancy, var for langt. Til tross for navnet, virket Charmes ikke veldig fristende. Det ville vært passende avstand. Men det er et lite sted, og overnattingstilbudet var mildt sagt begrenset. Epinal virket mer interessant, men jeg syntes det ble litt kort. Likevel endte jeg her, og det ble en etappe på ca 68 km. Jeg bestemte meg ikke før jeg var ca 5 km fra Epinal, Da buldret det i torden og det var regn i luften, og det ble mest fristende å ikke dra videre. Jeg var her ca kl. 16. Jeg liker egentlig å ankomme en gang mellom 17 og 18 hvis det ikke er noe speielt på stedet som jeg vil se. Da har jeg tid til å få tatt en dusj og orientert meg litt på stedet, før det er å tide å spise middag. På den annen side har slitne ben neppe vondt av en litt rolig dag.

Fra Remiront til Epinal var det i liten grad lagt til rette for sykling. Her går det fortsatt tog! Jeg møtte faktisk et TGV-tog som var på vei mot Remiront. Men jeg har ikke sjekket ruteforbindelsene her. Uansett er det ikke ordentlg TGV hit. Det er enkeltspor og planoverganger, det er det aldri på TGV-linjer. Men slike togsett kan kjøre på vanlig skinnegang også.

Det ble derfor mest sykling på vei med biltrafikk. Men jeg likte at det var skiltet at det var vei med mange syklister. Bilister trenger å bli minnet om dette, ofte.

Det går en motorvei parallelt med denne veien, så bilistene kan velge den. De har ingen grunn til å klage over at syklistene legger beslag på den veien som ikke er motorvei, selv om en del bilister synes å tro at de eier slike veier også.

Jeg syntes steinformasjonene langs denne veien viret interessante. Men jeg kan for lite om geologi til å si noe om hva det er, skjønt det aner meg at det er kalkstein.

Underveis fra Bussang til Epinal har Moselle vokst seg stor nok til at den med rette kan kalles en elv.

En hegre (tror jeg det var) så ut til å like seg i elven.

Går man rundt med et kamera, møter man ofte folk som gjerne vil bli tatt bilde av.

Det er typisk for hvordan bilen har fått dominere byutvikling at man inne i den gamle bebyggelsen setter opp en kasse som dette. Parkeringshus er alltid stygge.

På en høyde over Epinal ligger en gammel borg. Det var selvfølgelig plassert en cache der, som jeg gjerne vill finne. Det var en bratt vei og mange trapper opp dit. Men så lenge man slipper å ha med seg en sykkel med feriebagasje, gjør det ikke noe om det er litt bratt.

Etter en god middag, var det på tide å rusle tilbake til hotellet for å gjøre seg klar til neste dag.

I morgen, eller det blir vel i dag, tar jeg sikte på å sykle til Toul, som vil bli en tur på ca 85 km. Toul er et av de ganske få vinområdene i Lorraine. Produksjonen er liten, og det er ikke så lett å få tak i den vinen. Jeg har bare smakt den en gang, av alle steder på bokmessen i Frankfurt. Jeg håper det blir mulighet til å gjøre seg litt mer kjent med denne vinen i Toul. Dessuten må jeg vel spise en Quiche Lorraine til lunsj, siden jeg er i Lorraine.

Jeg skal ikke trette dere særlig mye mer med geocaching. Jeg hadde ikke cache i Vosges. Men hit skulle jeg jo uansett, for det er her selve sykkelturen starter. Før start var mitt cachekart for Frankrike å regionnivå, slik:

På departementsnivå var det slik:

Nå ser de slik ut:

Og slik på departementsnivå:

I geocachingresultater har denne sommeren vært ganske god. Jeg har fått cacher i tre nye land, Russland, Estland og Latvia, funnet cache i de provinsene jeg manglet i Danmark og Nederland, fått mange nye regioner og departementer i Frankrike.

Jeg kommer til å lete etter noen cacher langs hele turen. Det gjør jeg alltid. Men man må gjøre et strategisk valg: Er man å cachetur med sykkel, eller er man på sykkeltur? Jeg har mange ganger vært på cachetur med sykkel. Men det tar tid å lete etter cacher, logge dem og sette dem tilbake på plass, så fremdriften bli dårlig vis man er på cachetur. Derfor blir det bare noen få om dagen, og da enkle cacher. Cacher er gradert både etter hvor vanskelige de er å finne, og hvor vanskelige de er å få tak i. Jeg satser ikke på cacher hvor jeg må regne med å lete lenge på en tur som denne. Ei heller på cacher som er lette å se, men som henger 20 meter oppe i et tre. Slik treklatringscacher krever dessuten utstyr som jeg ikke har, og uansett ikke ville ha tatt med på sykkeltur. Slike cacher egner seg uansett ikke for folk med høydeskrekk.

Men jeg har ikke noen flere cachemål for denne turen. Helt sant er dette ikke. Sist jeg var i Hamburg, var jeg ikke klar over at Hamburg er en egen delstat. Jeg kom dit sent om kvelden, og fortsatte morgenen etter — og fant ikke noen cache på den turen før jeg hadde forlatt Hamburg. Jeg mangler en cache i Hamburg, men det er ikke på grunn av dette jeg vil dra dit. Så det riktige er å si at et å finne geocacher er ikke styrende for resten av turen, bortsett fra når det gjelder stopp underveis.

Jeg håper på å kunne være i alle  fall en hel dag i Hamburg, altså to overnattinger. Hvor mye tid jeg får, avhenger av hvor lang tid jeg bruker på å sykle til Koblenz.

Jeg har billett til båten hjem fra Kiel søndag 12. august, som setter et sluttpunkt for denne turen. I utgsangspunktet har jeg satt av fem dager til tog, to dager for å komme til starten, en dag fra Koblenz til Bremen, en dag fra Bremen til Hamburg og en dag fra Hamburg til Kiel. Kiel er ikke noen interessant by, så jeg planlegger å ta tog fra Hamburg til Kiel om morgenen den 12. august. Skal denne planen holde, må jeg komme til Hamburg senest 11. august, og til Bremen senest fredag 10. august. Det vil passe meg godt å komme til Koblenz ikke senere enn torsdag 9. august, slik at jeg kan overnatte der og ta toget til Bremen neste morgen.

Selve sykkelturen startet onsdag 1. august. Det gir meg ni dager til å sykle langs Moselle/Mosel, om jeg skal holde den planen som er skissert ovenfor. Turen er ikke på mer enn drøyt 500 km, og som alltid når man syler medstrøms langs elver, er det mer ned enn opp. Det bør være god tid. Jeg tror at også en uke, som innebærer å sykle ca 70 km per dag, vil være veldig god tid. I alle fall om ikke Google skulle lede meg inn i lange hinerløyper. Fem dager bør være tilstrekkelig, men jeg ønsker ikke å stresse. Hver dag som jeg bruker mindre enn ni dager, gir det en dag som jeg vil tilbringe i Bremen eller Hamburg. Begge er byer hvor jeg godt kan tenke meg å tilbringe minst én dag, hvilket vil si å overnatte to netter. Det er sikkert verdt å bruke mer tid i hver av de to byene, om tiden skulle tillate det.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier -- Kiel (Sykling langs Mosel)

Sykkelturer