Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 9. Cochem — Koblenz. Slutten på sykkelturen.

Alt har en ende, og den­ne syk­kel­tu­ren ender her, i Kob­lenz. Her­fra skal jeg først ta toget til Bre­men, en tog­tur på ca fire timer. Jeg har bestilt over­nat­ting for to net­ter i Bre­men, slik at jeg får hele tors­da­gen der. Der­et­ter tar jeg toget til Ham­burg, som bare tar ca en time, og jeg bar bestilt over­nat­ting for to net­ter er også, slik at jeg også får hele lør­da­gen i Ham­burg. Søn­dag mor­gen tar jeg toget til Kiel, og båten til Oslo. Det var syk­kel­tu­ren jeg øns­ket å skri­ve om, så det kom­mer ikke til å bli noen dag­lig rap­por­te­ring om hva jeg måt­te fin­ne på å gjø­re i Bre­men eller Ham­burg. Jeg kom­mer nok til å bru­ke syk­ke­len for å ta meg rundt i Bre­men og Ham­burg. Men det blir bare gans­ke kor­te, lokal­tu­rer uten baga­sje. Men kan­skje skri­ver jeg en opp­sum­me­ring til slutt.

Goog­le had­de bereg­net 49,3 km fra uspe­si­fi­sert Cochem til uspe­si­fi­sert Kob­lenz, Det ble 51,6 km fra hotell til hotell. Det er innen­for aksep­ta­bel feil­mar­gin.

Dagens syk­kel­tur var gans­ke kje­de­lig, så det var bra den tross alt ikke var len­ger enn den var. For det mes­te gikk den i syk­kel­felt, eller det som her er defi­nert som syk­kel­vei i beg­ge ret­nin­ger, langs tra­fik­kert vei. Det kan være greit nok å syk­le på, men ikke noe hyg­ge­lig tur­vei sam­men­lig­net med de jeg har syk­let på tid­li­ge­re. Syk­kel­felt er mer for å hind­re at syk­lis­ter kom­mer i vei­en for bilis­te­ne, enn for å ska­pe gode syk­kel­for­hold.

Det er syk­kel­rute på beg­ge sider av elven. Jeg valg­te venstre­bred­den. Det var gans­ke til­fel­dig. Den byde­len i Cochem hvor hotel­let mitt var, lig­ger på venstre­bred­den. Da jeg kom til en bro hvor jeg even­tu­elt kun­ne krys­se over til høyre­bred­den, så jeg ikke noe poeng i å gjø­re et. Men jeg vet alt­så ingen ting om hvor­dan det er å syk­le på høyre­bred­den.

Et sted var syk­kel­vei­en stengt pga vei­ar­beid, og vi  ble ledet inn på en omkjø­rings­rute. Så len­ge omkjø­rings­ru­ten for syk­len­de ser omtrent slik ut, dog etter en liten kneik opp til vei­en, er det greit nok.

Men det skul­le kom­me mer, brat­te­re og leng­re mot­bak­ke litt len­ger borte. Det er når man skal opp sli­ke bak­ker, at man gri­per seg selv i å ten­ke at jo, det er litt juks med elsyk­kel.

Jeg lur­te på om det kan være her Mira­cu­lix og hans like­sin­ne­de møtes for å ta et glass, byt­te til seg noen ingre­di­en­ser og kan­sje utveks­le noen opp­skrif­ter.

Jeg har noen gan­ger kla­get over dår­lig mobil­dek­ning på lands­byg­den i Frank­ri­ke. Den er ikke all­tid så god i Tysk­land hel­ler, og langt fra så god som vi er vant til hjem­me­fra. Det er ikke noe stort pro­blem. Når Goog­le har fun­net en rute, er den ikke avhen­gig av nett, det ser i alle fall ikke slik ut, for å føl­ge den. Men hvis jeg ikke føl­ger den ruten Goog­le fore­slår, da kan det noen gan­ger gå lang tid før Goog­le kla­rer å fin­ne en alter­na­tiv rute. Da har man ikke kon­takt med net­tet. Så len­ge jeg una­sett bare føl­ger syk­kel­vei­en langs ele­ven, er det ikke noe pro­lem.

Len­ger oppe langs Mosel har sted­navn vek­ket vin­as­so­sia­sjo­ner. Her duk­ker plut­se­lig norsk his­to­rie opp. Jeg vet ikke om det var akku­rat her­fra Erik av Pom­mern kom. Det vil si: Jeg viss­te det ikke da jeg opp­da­get skil­tet. Nå vet jeg at han ikke kom her­fra. Her måt­te jeg fris­ke opp hukom­mel­sen litt, og opp­da­get at han egent­lig het Bogislav Vra­tislavs­son, og var født i Polen. Men han var sønn av  her­tug Vra­tis­lav VII av Pom­mern. Han var dansk, norsk og svensk kon­ge under Kal­mar­unio­nen, men len­ge var det i prak­sis dron­ning Mar­gre­te I som styr­te. Da hun døde, var­te det ikke så vel­dg len­ge før det hele var gått i opp­løs­ning. Det­te ste­det har ikke noe med dis­se hen­del­se­ne å gjø­re, selv om nav­net ga meg asso­si­sjon er til dem

Også i Tysk­land fin­ner vi de som vi har så alt­for mye av i Nor­ge: Sys­tem­skif­ter. Plut­se­lig må man flyt­te seg fra den ene siden av vei­en til den and­re. Det med­fø­rer all­tid en viss risi­ko, og bør der­for unn­gås.

Nå har jeg kom­met omtrent inn til Kob­lenz, og Mosel har ruk­ket å vokse seg gans­ke stor,

Men det er slutt for den også, her i Kob­lenz. Her ren­ner den sam­men med Rhi­nen. Her­fra og vide­re heter det bare Rhi­nen. Selv om Mosel fort­satt er med, og alt van­net fra Mosel ren­ner vide­re i elven, har den helt mis­tet sin iden­ti­tet.

Vi er i del­sta­ten Rhi­en­land-Pfaltz, og jeg nevn­te i går at hele fjell­om­rå­det som vi er inne i, kal­les Rhin­mas­si­vet. Nå som noen har blitt så nasjo­na­lis­tis­ke og skal vok­te det “nors­ke” mot “ska­de­lig” påvirk­ning uten­fra, er det grunn til å min­ne om det­te. Man­ge ten­ker på vår folke­mu­sikk som noe erke­norsk, hvil­ket den ikke er. Rein­len­der? Kan det han noe med reins­dyr å gjø­re? Nei, det er Rhein­land, eller Rhin­lan­det, her hvor jeg er nå. Folk trod­de at musik­ken og dan­sen kom her­fra, der­for kal­te de den rein­len­der. Men de tok feil. Svens­ke­ne trod­de den kom­mer fra Skot­land, og kal­ler den Schot­tis. Også i man­ge and­re lan­de fin­nes den med navn som tyder på skotsk opp­rin­nel­se. Men det er også feil. Den kom­mer fra Böh­men, en del av dagens Tsjek­kia. Pols, som svens­ke­ne kal­ler polska, det er nep­pe noen tvil om hvor den kom­mer fra. Kul­tu­ren utvik­les gjen­nom blant annet påvirk­ning uten­fra og import fra and­re kul­tu­rer. Ren­kul­tur og inavl fører van­lig­vis ikke til noe bra.

I går tok jeg med et bil­de av en lade­sta­sjon for elsyk­ler langs syk­kel­vei­en. Men også her, som i mang and­re land, leg­ges det til ret­te for eil­bi­ler. Man har bare ikke sub­si­di­ert Elon Musk i det sam­me omfang som Nor­ge har gjort.

Man har inn­sett at målet må være å få bil­tra­fik­ken ned. Da må man sat­se på kol­lek­tiv­løs­nin­ger og syk­kel, gjer­ne i kom­bi­na­sjon. Det å sta­se på at folk skal kjø­re like mye som før, bare de byt­ter motor, er et blind­spor. Jeg så for­øv­rig elbus­ser i Paris len­ger før man begyn­te å skry­te at man skul­le anskaf­fe elbus­ser i Nor­ge.

Men en vei som det­te gjen­nom sen­trum, det er ikke noe man ven­ter å fin­ne i en moder­ne by i 2018. Hvis man vil øns­ke å dele byen inn i klart adskil­te byde­ler med nes­ten uover­sti­ge­li­ge bar­rie­rer mel­lom, da lager man sli­ke vei­er.

På den annen side. De har i alle fall for­stått at når det er sykkelfelt/sykkelvei og for­tau, så har man gange­felt og syk­kel­felt ved siden av hver­and­re over krys­set. Man dri­ver ikke med slikt tull som i Nor­ge, og sam­ler alt i gang­felt straks man skal krys­se en annen vei. Det er et av Sta­tens veg­ve­sens til­tak for å hind­re at folk syk­ler.

Det er varmt. Jeg har noen gan­ger sagt at syk­ling har en viss ned­kjø­len­de effekt, som gjør at det fak­tisk ikke føles så ille som man skul­le tro, å syk­le i var­men. Men jeg reg­ner med at det like­vel er mer kre­ven­de, slik at jeg skyl­der på var­men når det går litt trått. Da jeg var kom­me fram til Kob­lenz, had­de sjek­ket inn på hotel­let, fått tatt en dusj og skul­le ut for å spi­se en sen lunsj, ble jeg min­net om det­te. Da kjen­te jeg hvor varmt det var, og hvor­dan solen stek­te.

Noe av det jeg all­tid rea­ge­rer på når jeg er i Tysk­land, er tobakks­re­kla­men. Jeg trod­de det var for­bud mot tobakks­re­kla­me i hele EU, men åpen­bart ikke i Tysk­land. Men tobakks­fab­ri­kan­te­ne må i det mins­te opp­ly­se om at de dre­per sine kun­der.

 

De sel­ger også siga­ret­ter fra auto­ma­ter på gaten. Om det er en alders­gren­se for kjøp av siga­ret­ter, er de i alle fall ikke mulig å hånd­heve den når siga­ret­ter sel­ges på den­ne måten.

Jeg har stør­re sans for gum­mi­auto­ma­ter. Nei, jeg ten­ker da ikke på kon­dom­auto­ma­ter, selv om de også kan være nyt­ti­ge nok. Men på auto­ma­ter for salg av syk­kel­slan­ger. Det kan være nyt­tig om man har vært uhel­dig på en syk­kel­tur.

Jeg fant et vas­ke­ri gans­ke nær hotel­let, og sør­get for å få vas­ket klær­ne mine. Man har med en begren­set gar­de­ro­be på syk­kel­tur. Jeg plei­er å vas­ke klær­ne for hånd når jeg har brukt dem. Syk­kel­tøy er så gjen­nom­svett etter en dagsetap­pe at det må vas­kes med en gang. Men jeg kan nok bru­ke en skjor­te to, kans­ke tre kvel­der etter dagens syk­kel­tur, før den anses moden for vask. Uan­sett er det greit å få vas­ket klær­ne ordent­lig en gang i blant. Så jeg leter gjer­ne opp et vas­ke­ri, ved hjelp av Goog­le, når jeg har tid, eller even­tu­elt har lagt inn en hvile­dag, eller det bare har blitt sånn at det er høyst påkre­vet med en kles­vask. Jeg la mer­ke til en av kom­men­ta­re­ne på vas­ke­ri­ets nett­side, hvor en per­son etter­lys­te beta­ling med kort. Jeg er ikke på noen måte uenig. Men når du ikke kan reg­ne med å kun­ne beta­le med kort på en res­tau­rant, da kan du i alle fall ikke reg­ne med at de har kort­auto­mat på et “mynt­vas­ke­ri”.

Jeg var inn­om en Aldi butikk for å bunk­re drik­ke. Jeg had­de en følel­se av å tør­ke bort i var­men. Jeg kon­sta­ter­te at i den butik­ken, der kun­ne man beta­le med alle slags kort. Når det fun­ge­rer i dag­lig­vare­han­de­len, da kom­mer kan­skje ser­ve­rings­bran­sjen etter også?

Hvor varmt det var på dagen, vet jeg ikke. En skjerm på jern­bane­sta­sjo­nen vis­te tem­pe­ra­tu­rer fra 32 til 36 gra­der over hele Tysk­land. Da jeg rus­let hjem ca kl. 22.30, etter å ha spist mid­dag, vis­te et ter­mo­me­ter 32 gra­der Det var et svakt vind­drag i luf­ten, og det kjen­tes fak­tisk beha­ge­lig kjø­lig sam­men­lig­net med hvor­dan det had­de vært på dagen. Men de var varmt. Da jeg sat­te meg ned etter å ha gått trap­pen opp to eta­sjer på hotel­let, sil­te svet­ten.

Jeg spis­te mid­dag på en res­tau­rant som heter Ein­stein. Det kun­ne ikke være et helt dumt sted (de var det hel­ler ikke). De tok kort.

Jeg spis­te en car­pac­cio, og en fisk jeg ikke er helt sik­ker på hva var. Men den smak­te godt. Min tysk er ikke sær­lig god, og jeg har til tider pro­ble­mer med å lese meny­er på tysk. Sam­ti­dig er det noe med at jeg gjer­ne vil kla­re meg med den lil­le tys­ken jeg kan, akku­rat som jeg gjer­ne vil kla­re meg med min fransk i Frank­ri­ke. Det er et lite neder­lag om jeg må gå over til engelsk — selv om det blir en del sli­ke neder­lag også. Skjønt når dt gjel­der meny­er, synes jeg ofte det er let­te­re å lese dem på fransk enn på engelsk.

Men jeg stus­set litt på et punkt i meny­en:

En res­tau­rant som kal­ler seg Ein­stein bur­de være  stand til å reg­ne ut at fire glass á 0,2 l blir 0,8 l, og 4*4,80€ er 19,20€, alt­så mind­re en pri­sen for en flas­ke med 0,75 l. Men begyn­ner man å tul­le med Ein­stein, må man også pas­se på fot­no­te­ne For der står det at det i det­te til­fel­let er en fals­ke på en liter, alt­så fem glass á 0,2 l. Pri­sen på fem glass blir 24€, og da gir det mening.

Så er det mitt lil­le hang-up på arti­ge bil­skilt. I Tysk­land star­ter gjer­ne skil­te­ne med for­bok­sta­ve­ne i den byen, eller hva slags admi­ni­stra­tiv enhet det er. I Kob­lenz er de KO. Det åpner for man­ge inter­es­san­te vari­an­ter. I den­ne var­men syn­tes jeg den­ne pas­set godt:

Og da måt­te fort­set­tel­sen bli den­ne:

Har man først begynt å se etter dem, er det nes­ten umu­lig å stop­pe. Her er et lite utvalg:

Eller kan­skje enda mer kose­lig:

Ikke akku­rat noe man har mye bruk for i den­ne var­men, men like­vel:

Her er åpen­bart en “kone­bil”.

Om man skal ten­ke musikk eller vin her, er ikke godt å si. Kank­sje beg­ge deler?

Men det­te må bli musikk:

Når man har holdt på slik en stund, føler man seg litt

Stra­va har en funk­sjon som heter “Fit­ness & Fresh­ness”, som skal si noe om hvor god form man er i. De bereg­ner to tall, etter for fit­ness og et for fati­gue. Jeg fin­ner ikke noe norsk ord som helt kor­re­spon­de­rer med fati­gue, men det blir vel noe slikt som sli­ten­het eller utmat­tet­het. Hvor­dan de bereg­ner dis­se tal­le­ne, aner jeg ikke. Men jeg tror det i stor grad er basert på puls.

De bereg­ner et tall for form , som er dif­fe­ran­sen mel­lom fit­ness og fati­gue. I løpet av den­ne turen har tal­let for fit­ness økt gans­ke mye. Men tal­let for fati­gue har økt mye mer. Så i øye­blik­ket er for­men på minus­si­den, om vi skal tro Stra­va.

Da jeg syk­let ned­over i juni, had­de jeg en til­sva­ren­de utvik­ling. Men etter noen dager med ikke så man­ge og ikke så lan­ge syk­kel­tu­rer i Frank­ri­ke, en real­tivt rolig uke i Tallin, og et par gans­ke roli­ge uker til i Frank­ri­ke, sank fit­ness­in­dek­sen noe, men fati­gu­ein­dek­sen sank mye for­te­re. Så for­men var ikke så verst, før jeg øde­la den med den­ne sis­te syk­kel­tu­ren.

Når sant skal sies, så har det til tider vært litt tungt. Det går greit så len­ge det er gans­ke lett ter­reng. Men det skal ikke være mye mot­bak­ke før jeg mer­ker at kref­te­ne ikke er der, og jeg stiv­ner gans­ke fort. Jeg synes det har gått tyng­re i år, sær­lig på den­ne turen hjem­over, enn på tid­li­ge­re turer. Etap­pe­ne har også stort sett blitt kor­te­re. Det kan være for­di for­men i utgangs­punk­tet var dår­li­ge­re, det kan være for­di jeg er to år eld­re enn for to år siden, og det kan være var­men. Det har ikke vært godt over 30 gra­der hver dag og ste­ken­de sol på mine tid­li­ge­re turer. Kan­skje er det en kom­bi­na­sjon av alt det­te.

Noen roli­ge dager vil sik­kert gjø­re godt. Så får jeg prø­ve å hol­de fit­ness­ni­vå­et ved­li­ke når jeg kom­mer hjem, uten å bli så sli­ten at jeg form­mes­sig hav­ner på minus­si­den. Sam­ti­dig som jeg øns­ker noen roli­ge dager, ser jeg fram til å kun­ne hen­te fram lande­veisyk­ke­len og syk­le noen turer uten baga­sje.

Hotel­ler fin­ner på man­ge uli­ke løs­nin­ger for syk­kel­par­ke­ring. Noen har en egen gara­sje eller eget rom for syk­kel­par­ke­ring. And­re bru­ker et møte­rom eller et annet som som ikke er i bruk. På hotel­let mitt i Kob­lenz lig­ger det­te møte­rom­met innen­for fro­kost­sa­len, og jeg fikk beskjed om at jeg ikke kun­ne ta ut syk­ke­len mens det er fro­kost­ser­ve­ring, alt­så mel­lom 06.30 og 10.00. Sidej jeg var våken, om enn ikke helt klar 06.00, flyt­tet jeg syk­ke­len ut. Så kan jeg ta en dusj, spi­se fro­kost og ta førs­te muli­ge tog til Bre­men. De går omtrent hver time.

Jeg had­de satt de to vin­du­ene på rom­met på vidt gap, for å mest mulig luft. Da jeg våk­net var de en mer­ke­lig dunke­lyd. Det vis­te seg å være et vinud som sto og slo. Det had­de blåst opp gans­ke mye på mor­gen­kvis­ten. Det er fort­satt varmt, men over­sky­et. Og vær­mel­din­gen sier at det kan bli regn. Så det var kan­skje ikke dår­lig timing å avslut­te syk­kel­tu­ren akku­rat her og nå.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier — Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email