Sykkeldelen av turen skulle nå være slutt. Men det ble ikke helt slik. Jeg sluttet sist ved at hotellet i Koblenz hadde tatt i bruk et rom innenfor frokostsalen til sykkelparkering, og jeg derfor ikke kunne ta sykkelen ut mens det var frokost, fra 06.30 til 10.00. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta et tog til Bremen kl 09.13, og ville ikke bli forhindret i å gjøre det fordi jeg ikke kunne få ut sykkelen. Jeg var våken litt før 06.00, tok på meg litt klær, gikk ned i resepsjonen, fikk ut sykkelen og låste den til et stativ utenfor. Så kunne jeg gå tilbake til rommet og ta en dusj. Det var litt uvant å vende tilbake til vanlige rutiner med å ta en dusj om morgenen. Når jeg har syklet, har jeg ventet med å dusje til etter sykkelturen.
Jeg spiste frokost, pakket sammen og var klar til å dra tidsnok til å rekke toget 08.13. Jeg fikk da en påminnelse om at man IC (og ICE) tog i Tyskland skal reservere plass for sykkelen. Jeg tror ikke det koster noe. Konduktøren spurte om jeg hadde reservert, hvilket jeg ikke hadde. Han så på en tavle som viste hvilke plasser som var reservert, og konstaterte at det var noen som ikke var reservert. Han pekte på en plass, og sa jeg kunne ta den. Jeg var heldig, sa han. For det pleide å være fullt om sommeren. Men hvis jeg hadde reservert, så hadde jeg nok uansett ikke reservert på toget 08.13. Da ville det ha blitt et senere tog.
Da jeg reiste på Interrail på 1970-tallet, var tyske tog nærmest symbolet på presisjon. De kom og gikk til den tiden de skulle. Jeg husker enn en tysker som den gang, for godt og vel 40 år siden, nærmest vantro utbrøt: “Wir haben ein verspätung!”. Toget forlot stasjonen 2-3 minutter etter rutetiden. Vi kom av gårde sånn omtrent til tiden, kanskje noe etter. Men på veien mot Bremen ble toget stadig mer forsinket, uvisst av hvilken grunn, og vi ankom Bremen ca 50 minutter etter rutetid. Jeg skulle ikke rekke noe spesielt, så det var ikke et problem for meg.
Bremen har en fin gamleby. Den er ikke så stor, så man behøver ikke bruke så veldig mye tid der.
Byen har også en fin gammel havn — som nå stort sett er restauranter. Jeg ruslet rundt i gamlebyen og fant et sted å spise i den gamle havnen.
Som jeg har skrevet noen ganger, vil jeg gjerne ha med meg geocacher som jeg synes er interessante. Webcamcacher er interessante. Det er en i den gamle havnen, som jeg fant første kvelden. Men det er også en til, i Delmenhorst, 12-13 km fra Bremen. Det er grei sykkelavstand, så jeg tok en formiddagstur dit. Når jeg først hadde lagt ut på tur, kunne jeg ta med noen andre cacher når jeg først var i det området, så det ble noen omveier.
Jeg hadde også oppdaget at Vitensenteret ved Universitetet i Bremen, Universum hadde en spesialutstilling, “Bike It”, om sykkelens utvikling. Den måtte jeg selvsagt se. Universitetet ligger, om universiteter gjerne gjør nå for tiden, et stykke utenfor sentrum, og i motsatt retning at der jeg hadde vært på cachejakt. Det ble i alt ca 50 km på sykkel den dagen.
Det var åpenbart en del blindgater før man kom fram til det grunnleggende sykkeldesignet som har holdt seg. Man behøvde ikke lese plakaten for å forstå at det røde monsteret her er designet ved en USAnsk bilfabrikk. Den er i glassfiberarmert plast. Det ble åpenbart ikke noen suksess som rammemateriale, noe som er lett å forstå. Det er et materiale mer kjent for fleksibilitet enn stivhet. Er de noe man ikke skal ha i sykkelrammer, er det fleksibilitet.
Før man fikk luftfylte gummihjul, var det mange forsøk på å lage hjul som fjærer.
Jeg syntes disse tallene var interessante: Hvor mye energi bruker man per personkilometer når man sykler, går, reiser kollektivt eller kjører bil? Sykkel er den klart mest energieffektive transportformen.
Man kunne også prøve en vindtunnel. Men det var bare slik at man kunne kjenne vindtrykket hvis man sykler i hastigheter opp til 70 km/t. Det har jeg tross alt prøvd i virkeligheten.
Det er viktig at man tidlig lærer å låse sykkelen godt. På utstillingen kunne vi forresten også se hvor kort tid en dreven sykkeltyv trengte på å klippe/kutte låser. Det tok fra 11 til 46 sekunder. Men jeg syntes uansett at denne sykkelen var litt søt.
Jeg liker slike vitensentere. Det er kanskje ikke veldig overraskende at en professor synes det, men likevel. Her kan man lære mye interessant på spennende måter. Det var mange barn som åpenbart syntes det var morsomt å få vektstangprinsippet anskueliggjort på denne måten, ved at de kunne løfte en bil.
Neste dag skulle jeg ta toget til Hamburg. Jeg tog det med ro. Jeg skulle ikke rekke noe spesielt, og det er ikke viktig å komme fram før man kan regne med at hotellet har fått klargjort et rom. Det går minst et tog i timen, så jeg syklet til jernbanestasjonen da jeg syntes det var på tide å dra. Det skulle gå et tog til Hamburg ganske kort tid etter at jeg kom til stasjonen, så jeg dro til spor 10, hvor det toget skulle gå fra.
Det sto et tog ved perrongen, men det sto ikke noe om at det skulle til Hamburg. Jeg spurte, og fikk vite at linjen mellom Buchholtz in der Nordheide og Harburg var stengt. Hvis det ble sagt noe om hvorfor linjen var stengt, så fikk ikke jeg med meg det. Så toget gikk ikke lenger enn til Buchholz. Men det skulle nå i alle fall i riktig retning, så jeg ble med toget. På toget opplyste de at det ville være et ekstratog fra Buchholz til Hamburg, eller var det Harburg kl. 14.20. Jeg fikk det ikke til å stemme helt, for hvis ekstratoget skulle kunne kjøre, hvorfor skulle ikke det toget vi var på, kunne fortsette til Hamburg? Men de gjentok dette flere ganger. Min tysk er ikke veldig god, for å si det forsiktig. Jeg var likevel ganske sikker på at jeg oppfattet det riktig.
Da vi kom til Buchholz var det, ikke overraskende, kaos.
At de skulle gå et tog til Harburg eller Hamburg, det var fake news ifølge en av de som sto på stasjonen for å informere — selv om hun ikke valgte akkurat de ordene. Det var det så altfor velkjente konseptet for de av oss som bruker NSB en del ganger: Buss for tog. Og de bussene tok selvfølgelig ikke med sykler. Og det var laaaaang kø til bussene, og generelt kaos.
Damen jeg snakket med sa at jeg kunne ta et tog til Hannover, som skulle gå om ikke så lenge, og så ta toget fra Hannover til Hamburg. Jeg sjekket min togapp. Toget til Hannover ville bruke ca to timer, og jeg regnet med at det ville ta noe tilsvarend fra Hannover til Hamburg, uten at jeg så noen grunn til å sjekke det. Det var ca 35 km fra Buchholz til Hamburg. Det vil si et sted mellom 1,5 og 2 timer å sykle for slike som meg. Valget var enkelt. Det ble ikke noe buss for tog for meg, det ble heller sykkel for tog.
Jeg var kledd for å reise med tog, ikke for å sykle. Hvis jeg skulle sykle 35 km til Hamburg, ville jeg skifte til sykkelklær, av minst to grunner. Det er for det første bedre å sykle i sykkelklær enn “vanlige klær” — hva nå det måtte være når man er på sykeltur. For det andre ville jeg ikke svette ut de klærne jeg hadde tenkt å gå i resten av dagen. For de som ikke vet slikt: Man har aldri underbukse under en sykkelshort. Skal man skifte til sykkelshorts, må man ta av alt. Og det gjør man, eller i alle fall ikke jeg, midt en mengde av folk som lurer på hvordan de skal komme seg videre dit de egentlig skulle.
Jeg forsøkte å finne et toalett. Men det eneste jeg fant var inne på en cafe på stasjonen. Også de hadde fått langt flere gjester enn de vanligvis pleid å ha, og køen til toalettet var lang. Den køen gadd jeg ikke stå i. Det måtte være et sted langs veien, når jeg bare kom meg ut av denne lille byen, hvor jeg kunne finne en busk eller noe annet jeg kunne gjemme meg bak mens jeg skiftet til sykkeltøy. Jeg fant en liten sidevei inn i en skog. Den var i alle fall tilstrekkelig skjult fra hovedveien, og jeg fikk satse på at det ikke kom noen på denne sideveien akkurat da.
Temperaturen har sunket betraktelig de siste dagene. Nå var det ganske behagelig temperatur for å sykle.
Jeg syklet fra Bremen til Hambrug for tre år siden, en etappe på ca 130 km. .Da jeg begynte å nærme meg Hamburg, hadde jeg en følelse at her har jeg syklet før. Men forsteder, havneområder og gamle industriområder har det med å ligne på hverandre. Så jeg ville ikke ha insistert på at jeg hadde syklet samme veien. Men da jeg kom til denne broen, da visste jeg at den hadde jeg syklet over før.
Jeg husket også denne fra sist jeg syklet her, en særdeles kronglete undergang under en jernbane.
Men enten hadde man laget en bedre vei, eller Google hadde funnet en bedre rute enn jeg syklet sist. For denne så jeg heldigvis ikke noe til denne gangen.
Jeg syklet den gamle tunnelen under Elben. For meg er det en gåte hvorfor de tillater biler i denne tunnelen.
Heldigvis er heiskapasiteten begrenset, så det kan uansett ikke bli mange biler. Men det er andre tunneler som bilistene kan bruke. Da jeg var kommet ut av tunnelen, oppdaget jeg at telefonen min var i ferd med å gå helt tom for strøm. Ikke bare den, men også batteriet den var koblet til. Jeg visst at de ikke var fulladet da jeg dro fra Bremen. Men jeg skulle jo bare ta toget til Hamburg. Hotellet er ikke langt fra hovedstasjonen, så det burde ikke være noe problem.
Når man bruker den for å navigere i en by hvor man ikke er særlig godt kjent, er det litt kjedelig når telefonen slukner. Det var også der jeg hadde navnet og adressen til hotellet. (OK, jeg kunne nok ha funnet eposten med bookingbekreftelsen på PCen min.) Jeg kom meg til området hvor hotellet mitt skulle ligge, men ikke helt fram. Jeg rotet litt rundt før jeg endelig fant hotellet.
Min plan var egentlig å ta en ettermiddagstur på sykkel for å finne noen geocacher utenfor sentrum, og så holde meg i sentrum i morgen.Jeg har vært i Hambrug noen ganger før, men det har stort sett vært korte opphold: Ankomme den ene dagen, videre den neste. Når jeg kommer til en by hvor jeg ikke er særlig godt kjent, liker jeg å få en overskit over og inntrykk av byen. Jeg synes det er mye viktigere enn å besøke alle byens “attraksjoner”. En runde for å finne geocacher i utvalgte områder, er en utmerket måte å gjøre seg kjent i byen. I alle fall så lenge man går eller sykler fra cache til cache.
Hvis toget hadde gått til Hamburg som det skulle, ville jeg ha vært fremme før jeg kom i gang med sykkelturen. Når jeg nå kom fram en god del senere enn jeg hadde regnet med, og dessuten fikk en ikke planlagt sykkeltur på ca 35 km, droppet jeg det Vi får se i morgen.
Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier -- Kiel (Sykling langs Mosel)
- Dag 1. Montpellier -- Besançon, geocaching med lokaltog
- Dag 3. Bussang — Epinal. Starten på sykkelturen.
- Dag 4. Epinal — Toul.
- Dag 5. Toul — Metz
- Dag 6. Metz til Trier. Det grenseløse Europa og litt Marx
- Dag 7. Trier — Bernkastel
- Dag 8. Bernkastel — Cochem
- Dag 9. Cochem — Koblenz. Slutten på sykkelturen.