Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Foto på top­pen: Geir Anders Rybak­ken Ørs­lien.

Grunn­løse angrep på folk som syk­ler, basert på feil­ak­tig infor­ma­sjon og med uhold­ba­re fakta­på­stan­der, er en egen leser­brev­sjan­ger. Redak­tø­rer synes åpen­bart at det er godt stoff, siden de pub­li­se­rer det­te helt ukri­tisk. Folk må gjer­ne ha sine menin­ger om folk som syk­ler og har sin ful­le rett til å gi uttrykk for dem. Aviser skal pub­li­se­re uli­ke menin­ger. Men det er for man­ge alter­na­ti­ve fak­ta i syk­kel­het­ser­nes inn­legg. Man kan ha sine egne menin­ger, men ikke sine egne fak­ta. I alle fall bur­de debatt­re­dak­tø­re­ne ha lært seg til å være kritske til påstan­der om hvor far­li­ge syk­len­de er, om hvor­dan tra­fikk­reg­le­ne er og om hvor­dan syk­len­de bry­ter dem.

Adresse­avi­sen har anta­ge­lig­vis nor­ges­re­kord i ukri­tisk pub­li­se­ring av tøv om tra­fikk­reg­ler. Et aktivt med­lem i det ytre høy­re-par­ti­et Demo­kra­te­ne, og ivrig leser­brev­skri­bent med menin­ger om det mes­te, Ter­je Haugom, skrev et inn­legg med over­skrif­ten Det er ikke lov å syk­le to i bred­den i tra­fik­ken. Det­te er en ren fakta­på­stand, og ikke en menings­yt­ring, som Adresse­avi­sen helt ukri­tisk pub­li­ser­te. Det er det enes­te til­fel­let jeg kjen­ner til, hvor Sta­tens veg­ve­sen fant det nød­ven­dig å imøte­gå påstan­de­ne i et slikt inn­legg, med sva­ret Joda, du kan syk­le to i bred­den. I til­legg til at det­te var en pin­lig epi­so­de for Adresse­avi­sens debatt­re­dak­tør, så er det verdt å hus­ke på Sta­tens veg­ve­sens bekref­tel­se på at det er til­latt å syk­le to i bred­den. For det­te er en gjen­gan­ger i syk­kel­het­sen.

Men til­ba­ke til Oslo og Ing­unn Saks­haug. Hun har fått pub­li­sert det sam­me inn­leg­get både i Vårt Oslo og i Aften­pos­ten, og ble for det­te beløn­net med å bli inter­vju­et i Mor­gen­bla­det. Hun fikk også omta­le i ABC-nyhe­ter. Hun star­ter sine inn­legg med en vari­ant av fra­sen jeg er ikke rasist, men … her som “jeg er ikke imot syk­ler”. Så kom­mer alt om hvor­for hun er mot om ikke syk­ler, så i alle fall at folk syk­ler på dem i byen.

Ing­unn Saks­haug er dag­lig leder i Tum­la­re, et sel­skap som frak­ter turis­ter, ikke minst cruise­tu­ris­ter, med buss rundt i Oslo. Hun insis­te­rer på at hun utta­ler seg som pri­vat­per­son, og at hen­nes rol­le i Tum­la­re ikke har noen inn­virk­ning på hen­nes syn på folk som syk­ler. I alle fall har hen­nes rol­le som dag­lig leder i Tum­la­re betyd­ning for hen­nes syn på å leg­ge til ret­te for syk­len­de og fot­gjen­ge­re. Det kom­mer tyde­lig fram i et hørings­inn­spill til pla­ne­ne om bil­fritt byliv. Vi har ikke noe imot til­rette­leg­ging for gåen­de og syk­len­de, men det må ikke gå utover våre inter­es­ser, i det­te til­fel­let hen­nes turist­bus­ser, som len­ge bidro sterkt til å øde­leg­ge Frid­tjof Nan­sens plass.

For dis­se stak­kars turis­te­ne er jo ikke i stand til å gå. De må bus­ses til døren:

De sto­re volu­me­ne av turis­ter som kom­mer til Nor­ge, er godt voksne/eldre men­nes­ker, som har en begren­set beve­ge­lig­het. I sine respek­ti­ve hjem­land er de vant til å kun­ne beve­ge seg rundt med frem­komst­mid­ler som bil og offent­lig trans­port. De går ikke mye. Det­te gjel­der både for turis­ter som kom­mer til Nor­ge med fly og cruise­skip. Å for­ven­te at dis­se skal kun­ne gå på fot­sight­see­ing mel­lom Oslo S og Slot­tet, via Aker Bryg­ge, Råd­hu­set og Akers­hus fest­ning, eller set­te seg på en bysyk­kel og ta sam­me run­den, er et tyde­lig bevis på mang­len­de kunn­skap”

Reise­livs­bran­sjen må til­pas­se seg det 21. århund­ret. Mot­stan­den mot masse­tu­ris­me, ikke minst cruise­tu­ris­me, har blitt mer syn­lig og uttalt. Jon Hustad har gans­ke tref­fen­de kalt cruis­næ­rin­gen for “Para­sitt­næ­rin­ga”. Sta­dig fle­re byer får sto­re, bil­frie områ­der, ikke minst i sen­trums­om­rå­de­ne. Det begyn­ner å bli man­ge byer hvor det ikke er mulig å beve­ge seg inn i de områ­de­ne som turis­te­ne vil se, med bil eller buss. Byut­vi­king må først og fremst være for folk som bor i byen, ikke for turis­ter som ser den fra en buss en gang i livet. Det er ingen grunn til å øde­leg­ge byer for at turis­ter som ikke orker å gå noen hund­re meter, skal kun­ne bus­ses til alle sever­dig­he­ter. Ing­unn Saks­haug kan si hva hun vil, men det er vel­dig lett å for­stå hvor­for man­ge mener det ikke er tro­ver­dig at hen­nes syns­punk­ter ikke er påvir­ket av hen­nes nærings­in­ter­es­ser.

Det har aldri vært tryggere å være fotgjenger i Oslo enn nå.

Det har ald­ri vært så far­lig å beve­ge seg i Oslos gater til fots som nå” er over­skrif­ten på Ing­unn Saks­haugs inn­legg. En åpen­bar fakta­på­stand, som pub­li­se­res ukri­tisk. Det er helt feil. Fak­tum er at det ald­ri har vært så trygt å være fot­gjen­ger i Oslo som nå. I løpet av de sis­te ca 20 åre­ne har antal­let drep­te og skad­de fot­gjen­ge­re i Oslo­tra­fik­ken blitt omtrent halv­vert.

Hvis det had­de vært sant at det har blitt så mye far­li­ge­re å beve­ge seg til fots, da had­de vi hatt en økning i antal­let drep­te og skad­de fot­gjen­ge­re. Ing­unn Saks­haug leg­ger ansva­ret for den påståt­te øknin­gen på folk som syk­ler. Hvis det had­de vært sant, skul­le vi ha sett en økning av fot­gjen­ge­re som er drept eller ska­det etter å ha blitt påkjørt av folk som syk­ler. Det ser vi hel­ler ikke. Det er fort­satt slik at det er bilis­ter som dre­per og ska­der fot­gjen­ge­re i tra­fik­ken.

Ing­unn Saks­haug skri­ver:

syk­ke­len blitt det frem­komst­mid­de­let som for­år­sa­ker størst irri­ta­sjon og sin­ne blant byens bebo­ere”

Hel­ler ikke det er under­bygd, og er nep­pe basert på annet enn at det er det frem­komst­mid­de­let som for­år­sa­ker størst irri­ta­sjon hos Ing­unn Saks­haug. Det er nok også det frem­komst­mid­de­let som i størst grad het­ses i sosia­le medi­er, ikke minst av sin­te bilis­ter. Men gra­den av hets i sosia­le medi­er gir ikke noe inn­trykk av hva et fler­tall av folk mener. Det gjør hel­ler ikke det som dis­ku­te­res i kan­ti­nen på Ing­unn Saks­haugs arbeids­plass. Sta­dig fler syk­ler, og enda fler gir uttrykk for at de gjer­ne vil syk­le, men synes det vir­ker for risi­ka­belt å syk­le i byen.

Ing­unn Saks­haug påstår:

Syk­lis­ter har nå fått fri til­gang til å syk­le hvor de vil, hvor­dan de vil. Enveis­kjør­te gater, rødt lys, for­tau – spil­ler ingen rol­le. Er du på syk­kel, er det fritt frem.”

Hva slags erke­slud­der er det­te? Nei, det er ikke fritt fram å syk­le hvor man vil eller hvor­dan man vil. Det er ikke lov å syk­le eller kjø­re bil på rødt lys. Dog er det slik at røde og grøn­ne menn ikke gjel­der for syk­len­de. Så det er ikke for­budt å syk­le på “rød mann”.

Mor­gen­bla­det illust­re­rer sitt inter­vju med bil­der av fire syk­lis­ter som angi­ve­lig syk­let på rødt lys i 2015. Ikke noen av bil­de­ne viser at de fak­tisk syk­ler på rødt lys. Det er mye doku­men­ta­sjon som viser hvor­dan syk­len­de stop­per på rødt lys, og ven­ter på grønt før de krys­ser. Men det er åpen­bart ikke like “godt stoff”.

Når vi bedøm­mer syk­kel­kul­tur i Oslo, må vi ha i bak­ho­det at de som syk­let len­ge var de som syk­let til tross for elen­dig til­rette­leg­ging. Man syk­let med en viss døds­for­akt. Det var en syk­kel­fiendt­lig vei­ut­for­ming og det er fort­satt syk­kel­fiendt­li­ge tra­fikk­reg­ler — og fort­satt ofte syk­kel­fiendt­lig infra­struk­tur. Man måt­te ta seg til ret­te som best man kun­ne, og utnyt­te de mulig­he­te­ne som fan­tes. Det­te har pre­get, og pre­ger fort­satt hold­nin­gen hos noen syk­len­de. Reg­ler og regu­le­ring var til for å over­vin­nes, ikke for å føl­ges.

Mine inn­trykk fra tra­fik­ken er like rik­ti­ge som Ing­unn Saks­haugs eller Mor­gen­bla­dets. Bed­re til­rette­leg­ging gir en bed­re syk­kel­kul­tur. Ja, det er en del som syk­ler på rødt lys. Men det blir sta­dig fler som stop­per og ven­ter på at det blir grønt. Vi ser et sosi­alt press i lys­kryss: Når en grup­pe syk­len­de har stop­pet på rødt lys, er det litt vans­ke­lig å være den som bry­ter med det­te, syk­ler for­bi de som har stan­set og krys­ser på rødt. Det jeg sta­dig ofte­re opp­le­ver selv, og hører fra ivri­ge syk­lis­ter, gjer­ne de for­hat­te syk­lis­te­ne som syk­ler i syk­kel­klær, kalt “kon­domsyk­lis­ter” blant kon­dom­fe­ti­sjis­ter, er at man stan­ser for rødt lys. Så kom­mer det en på bysyk­kel, som syk­ler på rødt.

Biler kjø­rer etter skil­ting og tra­fikk­lys” påstår Ing­unn Saks­haug. Det tyder på at hun ikke kan ha beve­get seg så vel­dig mye ute i tra­fik­ken, eller at hun har dår­lig gang­syn. Ing­unn Saks­haug kan stil­le seg i Dron­ning Eufe­mias gate i rush­ti­den, da det ikke er til­latt for pri­vat­bi­is­ter å kjø­re der, og se hvor man­ge bilis­ter (ikke biler) som kjø­rer etter skil­tin­gen. Det er også man­ge doku­men­ter­te eksemp­ler på at bus­ser svin­ger til høy­re fra DEG ut Haa­kon Vs gate på rødt lys, og utset­ter syk­len­de som skal rett fram for stor fare. Det er også svært man­ge doku­men­ter­te ekemp­ler på at biis­ter kjø­rer mot enveisj­kjø­ring. Og vi har alle “skal bare” bilis­te­ne, som par­ke­rer i syk­kel­felt. Bare for å ta noen eksemp­ler. Det er like godt doku­men­tert som syk­len­des påståt­te regel­brudd. Men det er åpen­bart ikke like godt stoff for media, som når man kan angri­pe syk­len­de.

Man kan stil­le seg i ethvert lys­re­gu­lert kryss. Når lyset skif­ter til gult, er det nes­ten all­tid noen bilis­ter som gir gass og krys­ser i det lyset skif­ter til rødt, i ste­det for å stan­se som de skul­le ha gjort. Når jeg har kjørt bil har jeg også opp­levd at mens jeg har stan­set på rødt lys, kjø­rer en annen bilist for­bi og krys­ser på rødt. Det­te er far­lig rødlys­kjø­ring. Det var en slik rødlys­bi­list som kjør­te på og ska­det lang­renns­lø­pe­ren Kris­tin Stør­mer Steri­ra.

Den typis­ke rødlys­syk­list syk­ler fram til krys­set, ser at det er klart og syk­ler over selv om lyset er rødt. Det er ulov­lig, men ikke far­lig — i alle fall ikke for and­re. Joda, det fin­nes de som syk­ler på rødt på sam­me måte som bilis­ter kjø­rer på rødt, men det­te er ikke den typis­ke rødlys­syk­lin­gen.

Jeg syk­ler van­lig­vis ikke på rødt lys. Det er ikke for­di det er far­lig eller ulov­lig, men først og fremst for­di jeg ikke vil gi syk­kel­ha­ter­ne noen bil­li­ge poen­ger. I en del lys­kryss er det føle­re som skal rea­ge­re på tra­fikk, og som ikke regist­re­rer folk som syk­ler. Da har man val­get mel­lom å ven­te på at det kom­mer en bilist som skal i sam­me ret­ning, eller kon­ver­te­re til fot­gjen­ger, tryk­ke på fot­gjen­ger­kna­ppen og krys­se i gang­felt. Sli­ke ste­der syk­ler også jeg på rødt, hvis krys­set er klart. Når de som lager lys­re­gu­le­rin­gen ikke bryr seg om folk som syk­ler, hvor­for skal folk som syk­ler da bry se om lys­re­gu­le­rin­gen?

Ingunn Sakshaug angriper også elsyklistene:

Og det som gjør det enda far­li­ge­re er elsyk­le­ne, som kom­mer i stor fart og i til­legg er stør­re og tyng­re enn en van­lig tur- eller bysyk­kel.”

Joda, elsyk­le­ne er tyng­re enn van­li­ge syk­ler. En elsyk­kel vei­er gjer­ne runt 25 kg, anslags­vis 12 kg mer enn en van­lig syk­kel. Beve­gel­ses­ener­gi­en for en per­son med nor­mal­vekt på elsyk­kel, er som for en drøyt 10–12 kg over­vek­tig per­son på van­lig syk­kel. Eller en som har en sekk eller syk­kel­ves­ke som vei­er 10–12 kg. Sam­men­lig­ner vi med en bil som vei­er 1200 kg eller mer, er det­te ingen ting.

Syk­lis­ter beskyl­des ofte for å kom­me i stor fart, angitt som hundre­og­hælve­te, eller and­re høyst upre­si­se mål. De fles­te som syk­ler har ikke stor fart. Gjen­nom­snitts­far­ten blant folk som syk­ler i Oslo er 16,3 km/t. Elsyk­lis­ter syk­ler i gjen­nom­snitt 1,3 km/t for­te­re enn and­re syk­lis­ter på flat mark, og 3 km/t for­te­re i mot­bak­ke. På den så ofte utskjel­te “Tour de Finan­ce” ruten er gjen­nom­snitts­far­ten 22,3 km/t. I de fles­te gater syk­ler folk lang­som­mere enn 15 km/t. Hvor man­ge bilis­ter kjø­rer sak­te­re enn 20 km/t, annet enn når de har slått seg sam­men i sine mor­gen- og etter­mid­dags­ri­tua­ler hvor de kjø­rer i lang­som pro­se­sjon, ofte kalt kø.

Har du noen gang blitt påkjørt av en eltrans­port­syk­kel? Det er som å bli påkjørt av en bil!”

Skri­ver Ing­unn Saks­haug. En av de popu­læ­re eltrans­port­syk­le­ne, en slik som er vist på bil­det øverst, vei­er ca 33 kg. Det er langt igjen til vek­ten av en bil, Ing­unn Saks­haug. Beve­gel­ses­ener­gi­en en funk­sjon av vekt og has­tig­het, uten at jeg går inn på å for­kla­re bereg­nin­gen, så nei: Det er ikke som å bli påkjørt av en bil. Mitt inn­trykk, og det er bare inn­trykk uten ordent­lig fakta­grunn­lag, er at folk med trans­port­syk­ler gjen­nom­gå­en­de hol­der lave­re fart enn and­re som syk­ler, og langt lave­re fart enn vare­bi­ler. Jeg prø­ver å føl­ge med på kol­li­sjo­ner og påkjørs­ler som involve­rer syk­len­de. Jeg kan ikke hus­ke et enes­te til­fel­le hvor noen har blitt påkjørt av en eltrans­port­syk­list, i alle fall ikke noe som har blitt omtalt i media, uten at jeg kan garan­te­re at jeg har fått med meg alt.

Syk­kel­fel­ter er laget eller under utar­bei­del­se, noe det bru­kes enor­me penge­sum­mer på. Men syk­lis­te­ne syk­ler frem­de­les på for­tau­et rett ved siden av, og ikke på syk­kel­fel­tet.”

Far­lig og usak­lig gener­li­se­ring, det­te, Syk­kel­felt er bil­lig moro. Så det bru­kes ikke “eno­me penge­sum­mer” på det. Men ofte fore­tar man en total opp­gra­de­ring av gaten før det leg­ges til ret­te for syk­ling, med mye som ikke ha noe med syk­kel­felt å gjø­re. Det fre­stil­les gjer­ne som om det er syk­kel­vei eller syk­kel­felt som kos­ter så mye. I Ulle­våls­vei­en ble par­ke­rings­lom­me­ne, som bare bidrar til å gjø­re syk­kel­felt far­lig og ubru­ke­lig, belas­tet syk­kel­bud­sjet­tet. Slik har man sør­get for at det ser dyrt ut, og at man har fått vel­dig lite syk­kel­til­rette­leg­ging for pen­ge­ne.  Ing­unn Saks­haug. Hun skri­ver vide­re:

Tid­li­ge­re var det slik at når du var på syk­ke­len, var du å reg­ne som kjø­ren­de. Nå er det ikke slik len­ger.”

Feil igjen, Ing­unn Saks­haug. Syk­len­de er kjø­ren­de, unn­tatt når man går av syk­ke­len og tril­ler syk­ke­len. Da er man gåen­de. De reg­le­ne som gjel­der for kjø­ren­de, gjel­der også for syk­len­de. Dog reg­nes ikke syk­ler, hel­ler ikke elsyk­ler, som motor­kjøre­tøy. Så reg­ler som gjel­der fører av motor­kjøre­tøy gjel­der ikke for syk­len­de, f.eks. pro­mille­gren­sen (men fort­satt for­bu­det mot å kjø­re i alko­hol­på­vir­ket til­stand, det er bare 0,2 gren­sen som ikke gjel­der), for­bu­det mot å bru­ke hånd­holdt mobil, m.m. Men syk­len­de har noen til­la­tel­ser som ikke gjel­der for and­re kjø­ren­de, som å kun­ne syk­le på for­tau og gang­vei, over gang­felt, på vei­ens skul­der m.m.

Jeg har all­tid ment det var en feil å til­la­te syk­ling på for­tau­et. Det var en typisk poli­ti­ker­løs­ning. I ste­det for å løse pro­ble­met med dår­lig infra­struk­tur skjøv man det over på and­re: Fot­gjen­ger­ne. Syk­len­de som føl­te seg utryg­ge i kjøre­fel­tet, søk­te til­flukt på for­tau­et. Poli­ti­ker­ne slapp å ta tak i pro­be­met, og bilis­te­ne kun­ne jage syk­len­de opp på for­tau­et. Det var en feil. Men det lar seg ikke rever­se­re på annen måte enn ved å lage så god infra­struk­tur at alle fore­trek­ker den frem­for for­tau­et. Men man­ge syk­len­de har ven­net seg til å syk­le på for­tau­et, og det vil ta tid å få dem ned der­fra. Det var opp­legg for kon­flikt, og poli­ti­ker­ne fikk det de ba om.

Det­te er det­te davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd Peter N Myh­re (FrP) gjor­de da han uttal­te til Aften­pos­ten 29. sep­tem­ber 2004, med over­skrif­ten “Ikke fle­re syk­kel­felt i sen­trum”:

[Innen­for Ring 1] går sam­ferd­sels­by­råd Peter N. Myh­re inn for at syk­lis­te­ne skal kjø­re på for­tau­et eller i vei­ba­nen, ikke i eget syk­kel­felt. — Stra­te­gi­en er at vi ikke skal lage så man­ge syk­kel­fel­ter i sen­trum. Vi sat­ser på blan­det tra­fikk, og mer­ker ikke opp for­di det er såpass lite plass. Man får bare fin­ne seg til ret­te som best man kan.”

Der det fin­nes syk­kel­felt er det for­tatt noen som fore­trek­ker å syk­le på for­tau­et. En del av syk­kel­fel­te­ne er fort­satt så sma­le, at man­ge opp­le­ver det som utrygt å syk­le der, ofte med god grunn. I den sterkt tra­fik­ker­te Kirke­vei­en er det fort­satt syk­kel­felt som er under en meter bre­de, og jeg for­står godt at folk hel­ler vel­ger for­tau­et. Man skal være en uredd syk­list for å leg­ge seg  det sma­le syk­kel­fel­tet innen­for bus­sen.

Hvis “syk­kel­in­fra­struk­tur” ikke blir brukt, så betyr det en ting: Den er for dår­lig, noe som har vært og fort­satt ofte er til­fel­let i Oslo. Hvor­dan synes du det er å syk­le på de 1,5 m bre­de syk­kel­fel­te­ne i Dron­ning Eufe­mias gt, Ing­unn Saks­haug? Der syk­kel­fel­te­ne har ordent­lig bred­de, blir de fore­truk­ket og brukt av syk­len­de. Noen har nok ven­net seg til å syk­le på for­tau­et, og kvi­er seg for å for­la­te det. Men det vil end­re seg over tid. Det som skal til, er bed­re infra­struk­tur. Ikke peke­fing­re og påbud.

Over alt i bybil­det, hvor skilt­jun­ge­len nå har vokst seg stor, ser vi skil­te­ne «Unn­tatt syk­kel.» Byrå­det har med det­te gitt syk­lis­te­ne carte blan­che når det gjel­der hvor de kan beve­ge seg.”

skri­ver ing­unn Saks­haug, og utdy­per det­te slik i inter­vju­et med Mor­gen­bla­det:

I en enveis­kjørt gate har man vært vant til å se etter biler fra en bestemt ret­ning, og har sett seg om til den siden, men nå kan det plut­se­lig kom­me en syk­list en annen vei. Det er jo ikke nød­ven­dig­vis slik at man har opp­da­get at gaten nå har fått et «unn­tatt sykkel»-skilt.”

I de fles­te euro­pe­is­ke byer er hoved­re­ge­len at gater ikke er enveis­kjør­te for syk­len­de. Her må vi være pre­si­se i ter­mi­no­lo­gi­en. Man syk­ler ikke mot enveis­kjø­ring når gaten ikke er enveis­kjørt for syk­len­de. Det fun­ge­rer utme­ket, og man har selv­føl­ge­lig hatt grun­di­ge vur­de­rin­ger av resul­ta­te­ne etter at man inn­før­te for­søk med å til­la­te syk­ling i beg­ge ret­nin­ger i ellers enveis­kjør­te gater.

Nor­ge er en sin­ke på det­te, som på så man­ge and­re områ­der når det gjel­der å leg­ge til ret­te for syk­ling. Så len­ge poli­ti­et had­de skilt­myn­dig­het i Oslo, sabo­ter­te de det­te så godt de kun­ne. Poli­ti­et vil­le hel­ler base­re sine besl­u­nin­ger på egne for­dom­mer og hva de fryk­tet kun­ne skje, frem­for erfa­ring og kunn­skap fra and­re land. Det kom­mer sak­te, alt­for sak­te her også. Hoved­re­ge­len bør være at det all­tid er til­latt å syk­le i beg­ge ret­nin­ger i ellers enveis­kjør­te gater i tett­bygd strøk, med mind­re sær­li­ge grun­ner taler for å ikke til­la­te et. Under­skil­tet “Unn­tatt syk­kel” bør byt­tes ut med “Gjel­der også syk­kel” der det måt­te være aktu­elt.

Det tar all­tid tid å ven­ne seg til end­rin­ger. Fot­gjen­ge­re i Nor­ge må ven­ne seg til at man all­tid må seg seg om til beg­ge sider før man krys­ser en vei. Man må også ven­ne seg til at man skal se seg for før man krys­ser en syk­kel­vei, og at man ver­ken skal gå eller stå i en syk­kel­vei. Man­ge må gene­relt ven­ne seg til å løf­te blik­ket og se opp fra mobil­te­le­fo­nen før de krys­ser noe som helst.

Vi får ofte høre om at syk­kel­kul­tu­ren er så mye bed­re i byer som Køben­havn og Amster­dam. Jeg har både syk­let og gått gans­ke mye i de byene. Ofte kom­mer nord­menn hjem fra de byene og kla­ger over at det er livs­far­lig å være fot­gjen­ger i de byene. Det er ikke min erfa­ring. Jeg reg­ner med at de har opp­trådt seg som dum­me tur­sis­ter, og opp­ført seg som de gjø­re hjem­me: Gå ut i syk­kel­vei uten å se seg for, bli stå­en­de i sykelfelt/vei mens de ven­ter på at det blir klart å krys­se kjøre­felt, osv. Slikt tole­re­res ikke i byer hvor man er vant til og for­ven­ter at fot­gjen­ge­re og and­re tra­fikkan­ter respek­te­rer syk­len­de.

Ing­unn Saks­haug etter­ly­ser en hold­nings­kam­pan­je. Hold­nings­kam­pan­jer er noe poli­ti­ke­re gjer­ne tyr til når de vil vise handle­kraft uten at de må gjø­re noe. Jeg har liten tro på sli­ke hold­nings­kam­pan­jer. Men skal man bru­ke pen­ger på hold­nings­kam­pan­jer, må det bru­kes mot det som vir­ke­lig fører til påkjørs­ler og kol­li­sjo­ner med død og per­son­ska­de. Den må ret­tes mot de som ugjør en fare, nem­lig bilis­te­ne:

  • Se all­tid om det er en syk­list til høy­re før du svin­ger til høy­re. Husk at du har vike­plikt for syk­len­de som skal rett fram.
  • Se all­tid etter om et er en syk­list til høy­re før du svin­ger ut av en rund­kjø­ring.
  • Se etter syk­len­de som skal rett fram når du skal svin­ge til venst­re. Syk­len­de kom­mer ofte for­te­re enn man­ge tror, og du har vike­plikt syk­len­de akku­rat som for moto­ri­sert tra­fikk.
  • Vike­plikt­reg­le­ne gjel­der også over­for syk­len­de.
  • Se at det er til­strek­ke­lig plass før du kjø­rer for­bi en syk­list.
  • Hold all­tid til­strek­ke­lig avstand når du kjø­rer for­bi en syk­list. Du skal skif­te kjøre­felt, slik du gjør når du kjø­rer for­bi en bil.
  • I til­legg kan det være sær­lig kam­pan­jer ret­tet mot laste­bil­sjå­fø­rer om sær­lig akt­som­het om den såkal­te blind­so­nen, og ved ryg­ging.

Ing­unn Saks­haug kan uan­sett star­te med en hold­nings­kam­pan­je blant egne sjå­fø­rer, slik at vi slip­per å se situa­sjo­ner som den­ne.

Ing­unn Saks­haug har kla­get på at hun har fått kri­tikk i sosia­le medi­er. Stik­ker man hodet fram i offent­lig­he­ten, må man også reg­ne med og tåle kri­tikk. Hun må også fin­ne seg i, og bur­de ha reg­net med at det ble satt spørs­måls­tegn ved i hvil­ken grad hen­nes nærings­in­ter­es­ser påvir­ket hen­nes syns­punk­ter.

Dess­ver­re er det slik at man også må reg­ne med per­son­an­grep i sosia­le medi­er. Slik bur­de det ikke være, men man må dess­ver­re reg­ne med det også.

Så kan vi håpe på at medie­ne inn­ser at Ing­unn Saks­haug har fått mer spalte­plass enn hun for­tje­ner, i alle fall når det gjel­der angrep på folk som syk­ler. Mens Ing­unn Saks­haug fikk stor spalte­plass i Aften­pos­ten, fikk jeg beskjed om at mitt svar måt­te skjæ­res ned til mind­re enn 1.100 tegn. Da er det ikke mye man kan ta tak i. På den annen side kun­ne Ing­unn Saks­haugs inn­legg ha vært kor­tet ned til omtrent det­te, kor­ri­gert for den mest alvor­li­ge fakta­fei­l­ein:

Det har ald­ri vært tryg­ge­re å være fot­gjen­ger i Oslo. Men Ing­unn Saks­haug blir skremt av alle som syk­ler, og synes de er irri­te­ren­de.”

Sær­lig mer sub­stans er det ikke i det hun skri­ver.

Et litt mer naivt og opti­mis­tisk håp, er at medie­ne skal fakta­sjek­ke påstan­der om syk­ling.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email